Generated.

[homepage.git] / blog / archive / 2019 / 06 / 06.rss

<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries from June 2019</title>
                <description>Entries from June 2019</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
                <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
NUUG)&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
behov.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra
papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og
skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser
der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
begynner å ta inn over seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
kontakter i veggene og kjører alle på høyre side. Det er i en slik
sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
reduseres.  Tenk at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom så gir det
veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det små
monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
arkivkjerne:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, &#39;nabovarsel&#39;)
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
tittelen til journalposten inneholder ordet &#39;nabovarsel&#39;. Alle
leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
dette.  Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det
være gjeldende for alle. Dette er egentlig en nye måte å søke i
arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
forvaltning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Standardisering er viktig fordi det &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; sikre
samvirke.  Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer
at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og
klar.  En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å
kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger
spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker
samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før
spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet
forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til
Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst
offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å
redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det
veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har
sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse
oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i
spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte!
Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
uavhengig sjekk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten.
Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
fellesfunksjonalitet.&lt;/p.

&lt;p&gt;Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men nikita er ikke
noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
om administrativ oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
&lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no&lt;/a&gt; og
logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
besøke
&lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no/browse.html&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no/browse.html&lt;/a&gt;
og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
her er det samme som for brukergrensesnittet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
Tjenestegrensesnittet består av flere &quot;pakker&quot;, der noen er
grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120&quot;&gt;planlagt
fjernet&lt;/a&gt; i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
nettleser på
&lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&quot;&gt;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&lt;/a&gt;),
og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
påmelding og arkiv på
&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&lt;/a&gt;)
der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
github,
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html</guid>
                <pubDate>Wed, 19 Jun 2019 08:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Some years ago, in 2016, I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experience_and_updated_recipe_for_using_the_Signal_app_without_a_mobile_phone.html&quot;&gt;wrote
for the first time about&lt;/a&gt; the Ring peer to peer messaging system.
It would provide messaging without any central server coordinating the
system and without requiring all users to register a phone number or
own a mobile phone.  Back then, I could not get it to work, and put it
aside until it had seen more development.  A few days ago I decided to
give it another try, and am happy to report that this time I am able
to not only send and receive messages, but also place audio and video
calls.  But only if UDP is not blocked into your network.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The Ring system changed name earlier this year to
&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Jami_(software)&quot;&gt;Jami&lt;/a&gt;.  I
tried doing web search for &#39;ring&#39; when I discovered it for the first
time, and can only applaud this change as it is impossible to find
something called Ring among the noise of other uses of that word.  Now
you can search for &#39;jami&#39; and this client and
&lt;a href=&quot;https://jami.net/&quot;&gt;the Jami system&lt;/a&gt; is the first hit at
least on duckduckgo.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jami will by default encrypt messages as well as audio and video
calls, and try to send them directly between the communicating parties
if possible.  If this proves impossible (for example if both ends are
behind NAT), it will use a central SIP TURN server maintained by the
Jami project.  Jami can also be a normal SIP client.  If the SIP
server is unencrypted, the audio and video calls will also be
unencrypted.  This is as far as I know the only case where Jami will
do anything without encryption.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jami is available for several platforms: Linux, Windows, MacOSX,
Android, iOS, and Android TV.  It is included in Debian already.  Jami
also work for those using F-Droid without any Google connections,
while Signal do not.
&lt;a href=&quot;https://git.jami.net/savoirfairelinux/ring-project/wikis/technical/Protocol&quot;&gt;The
protocol&lt;/a&gt; is described in the Ring project wiki.  The system uses a
distributed hash table (DHT) system (similar to BitTorrent) running
over UDP.  On one of the networks I use, I discovered Jami failed to
work.  I tracked this down to the fact that incoming UDP packages
going to ports 1-49999 were blocked, and the DHT would pick a random
port and end up in the low range most of the time.  After talking to
the developers, I solved this by enabling the dhtproxy in the
settings, thus using TCP to talk to a central DHT proxy instead of

peering directly with others.  I&#39;ve been told the developers are
working on allowing DHT to use TCP to avoid this problem.  I also ran
into a problem when trying to talk to the version of Ring included in
Debian Stable (Stretch).  Apparently the protocol changed between
beta2 and the current version, making these clients incompatible.
Hopefully the protocol will not be made incompatible in the
future.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It is worth noting that while looking at Jami and its features, I
came across another communication platform I have not tested yet.  The
&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Tox_(protocol)&quot;&gt;Tox protocol&lt;/a&gt;
and &lt;a href=&quot;https://tox.chat/&quot;&gt;family of Tox clients&lt;/a&gt;.  It might
become the topic of a future blog post.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>More sales number for my Free Culture paper editions (2019-edition)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/More_sales_number_for_my_Free_Culture_paper_editions__2019_edition_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/More_sales_number_for_my_Free_Culture_paper_editions__2019_edition_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Jun 2019 16:05:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The first book I published,
&lt;a href=&quot;http://www.free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture by Lawrence
Lessig&lt;/a&gt;, is still selling a few copies.  Not a lot, but enough to
have contributed slightly over $500 to the &lt;a
href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative Commons Corporation&lt;/a&gt;
so far.  All the profit is sent there. Most books are still sold via
Amazon (83 copies), with Ingram second (49) and Lulu (12) and Machette (7) as
minor channels.  Bying directly from Lulu bring the largest cut to
Creative Commons.  The English Edition sold 80 copies so far, the
French 59 copies, and Norwegian only 8 copies.  Nothing impressive,
but nice to see the work we put down is still being appreciated.  The
ebook edition is available for free from
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;0&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot; valign=&quot;bottom&quot;&gt;Title / language&lt;/th&gt;
&lt;th colspan=&quot;7&quot;&gt;Quantity&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;th&gt;2016 jan-jun&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;2016 jul-dec&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;2017 jan-jun&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;2017 jul-dec&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;2018 jan-jun&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;2018 jul-dec&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;2019 jan-may&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
  &lt;td&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html&quot;&gt;Culture Libre / French&lt;/a&gt;&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;3&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;6&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;19&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;11&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;7&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;6&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;7&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
  &lt;td&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html&quot;&gt;Fri kultur / Norwegian&lt;/a&gt;&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;7&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;1&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;0&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;0&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;0&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;0&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;0&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
  &lt;td&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22440520.html&quot;&gt;Free Culture / English&lt;/a&gt;&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;14&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;27&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;16&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;9&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;3&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;7&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;3&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
  &lt;td&gt;Total&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;24&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;34&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;35&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;20&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;10&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;13&lt;/td&gt;
  &lt;td align=&quot;right&quot;&gt;10&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;It is fun to see the French edition being more popular than the
English one.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you would like to translate and publish the book in your native
language, I would be happy to help make it happen.  Please get in
touch.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Official MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
                <pubDate>Tue, 4 Jun 2019 09:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Just 15 days ago,
&lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html&quot;&gt;I
mentioned&lt;/a&gt; my submission to IANA to register an official MIME type
for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
notified that
&lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi&quot;&gt;the
MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot;&lt;/a&gt; is registered for this format.  In
addition to this registration, my
&lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi&quot;&gt;file(1)
patch for a pattern matching rule for SOSI files&lt;/a&gt; has been accepted
into the official source of that program (pending a new release), and
I&#39;ve been told by the team behind
&lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM&lt;/a&gt; that
the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
they plan to release this summer around July.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am very happy to see all of this fall into place, for use by
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; implementations.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>The space rover coquine, or how I ended up on the dark side of the moon</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_space_rover_coquine__or_how_I_ended_up_on_the_dark_side_of_the_moon.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_space_rover_coquine__or_how_I_ended_up_on_the_dark_side_of_the_moon.html</guid>
                <pubDate>Sun, 2 Jun 2019 23:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A while back a college and friend from Debian and the Skolelinux /
Debian Edu project approached me, asking if I knew someone that might
be interested in helping out with a technology project he was running
as a teacher at &lt;a href=&quot;https://www.ecolefrancodanoise.dk/&quot;&gt;L&#39;école
franco-danoise&lt;/a&gt; - the Danish-French school and kindergarden.  The
kids were building robots, rovers.  The story behind it is to build a
rover for use
&lt;a href=&quot;http://blog.ecolefrancodanoise.dk/first-week-on-the-dark-side&quot;&gt;on
the dark side of the moon&lt;/a&gt;, and remote control it.  As travel cost
was a bit high for the final destination, and they wanted to test the
concept first, he was looking for volunteers to host a rover for the
kids to control in a foreign country.  I ended up volunteering as a
host, and last week the rover arrived.  It took a while to arrive
after &lt;a href=&quot;http://blog.ecolefrancodanoise.dk/model-moms&quot;&gt;it was
built and shipped&lt;/a&gt;, because of customs confusion.  Luckily we were
able fix it quickly with help from my colleges at work.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This is what it looked like when the rover arrived.  Note the cute
eyes looking up on me from the wrapping&lt;/p&gt;

&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-06-02-robot-dark-side-of-moon-esken-med-det-rare-i.jpeg&quot; width=&quot;32%&quot; style=&quot;clear:left&quot;/&gt;
&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-06-02-robot-dark-side-of-moon-den-ser-meg.jpeg&quot; width=&quot;32%&quot; style=&quot;clear:left&quot;/&gt;
&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-06-02-robot-dark-side-of-moon-en-skrue-loes.jpeg&quot; width=&quot;32%&quot; style=&quot;clear:left&quot;/&gt;

&lt;p style=&quot;text-align:left&quot;&gt;Once the robot arrived, we needed to track
down batteries and figure out how to build custom firmware for it with
the appropriate wifi settings.  I asked a friend if I could get two
18650 batteries from his pile of Tesla batteries (he had them from the
wrack of a crashed Tesla), so now the rover is running on Tesla
batteries.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Building
&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/ecolefrancodanoise/arduino-efd/&quot;&gt;the rover
firmware&lt;/a&gt; proved a bit harder, as the code did not work out of the
box with the Arduino IDE package in Debian Buster.  I suspect this is
due to a unsolved
&lt;a href=&quot;https://github.com/arduino/Arduino/pull/2703&quot;&gt; license problem
with arduino&lt;/a&gt; blocking Debian from upgrading to the latest version.
In the end we gave up debugging why the IDE failed to find the
required libraries, and ended up using the Arduino Makefile from the
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/arduino-mk&quot;&gt;arduino-mk Debian
package&lt;/a&gt; instead.  Unfortunately the camera library is missing from
the Arduino environment in Debian, so we disabled the camera support
for the first firmware build, to get something up and running.  With
this reduced firmware, the robot could be controlled via the
controller server, driving around and measuring distance using its
internal acoustic sensor.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Next, With some help from my friend in Denmark, which checked in the
camera library into the gitlab repository for me to use, we were able
to build a new and more complete version of the firmware, and the
robot is now up and running.  This is what the &quot;commander&quot; web page
look like after taking a measurement and a snapshot:&lt;/p&gt;

&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-06-02-robot-dark-side-of-moon-commander.png&quot; width=&quot;40%&quot; border=&quot;1&quot; align=&quot;center&quot;/&gt;

&lt;p&gt;If you want to learn more about this project, you can check out the
&lt;a href=&quot;https://hackaday.io/project/164082-the-dark-side-challenge&quot;&gt;The
Dark Side Challenge&lt;/a&gt; Hackaday web pages.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>