]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / tags / nuug / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21 <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 18th January 2015
29 </div>
30 <div class="body">
31 <p>For to dager siden la jeg ut
32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
33 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
34 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
35 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
36 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
37 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
38 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
39 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
40 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
41 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
42 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
43 vil være nyttig å dele statistikken inngående og utgående dokumenter,
44 samt interne notater.</p>
45
46 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
47 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
48 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
49 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
50 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
51 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
52 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
53 sin.</p>
54
55 <table border="1">
56 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
57 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
58 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
59 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
60 </tr>
61 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
62 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
63 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
64 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
65 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
66 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
67 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
68 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
69 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
70 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
71 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
72 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
73 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
74 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
75 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
76 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet</td></tr>
77 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
78 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
79 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
80 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
81 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
82 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
83 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
84 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
85 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
86 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
87 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
88 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
89 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
90 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
91 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
92 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
93 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
94 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
95 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
96 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
97 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
98 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
99 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
100 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
101 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
102 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
103 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
104 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
105 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
106 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
107 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
108 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
109 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
110 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
111 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
112 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
113 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
114 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
115 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
116 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
117 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
118 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
119 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
120 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
121 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
122 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
123 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
124 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
125 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
126 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
127 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
128 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
129 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
130 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
131 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
132 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
133 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
134 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
135 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
136 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
137 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
138 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
139 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
140 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
141 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet</td></tr>
142 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
143 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
144 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
145 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
146 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
147 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
148 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
149 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
150 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
151 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
152 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
153 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
154 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
155 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
156 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
157 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
158 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
159 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
160 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
161 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
162 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket</td></tr>
163 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
164 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
165 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
166 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
167 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
168 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
169 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo</td></tr>
170 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
171 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
172 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
173 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
174 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
175 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
176 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
177 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
178 </table>
179
180 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
181 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
182 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
183 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
184 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
185 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
186 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
187
188 </div>
189 <div class="tags">
190
191
192 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
193
194
195 </div>
196 </div>
197 <div class="padding"></div>
198
199 <div class="entry">
200 <div class="title">
201 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
202 </div>
203 <div class="date">
204 16th January 2015
205 </div>
206 <div class="body">
207 <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
208 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
209 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
210 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
211 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
212 oppdatert.</p>
213
214 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
215 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
216 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
217 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
218 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
219 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
220 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
221
222 <table border="1">
223 <tr> <th>prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
224 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
225 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
226 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
227 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
228 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
229 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
230 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
231 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
232 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
233 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
234 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
235 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
236 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
237 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
238 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
239 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
240 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
241 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
242 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
243 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
244 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
245 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
246 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
247 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
248 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
249 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
250 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
251 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
252 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
253 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
254 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
255 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
256 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
257 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
258 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
259 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
260 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
261 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
262 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
263 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
264 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
265 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
266 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
267 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
268 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
269 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
270 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
271 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
272 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
273 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
274 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
275 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
276 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
277 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
278 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
279 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
280 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
281 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
282 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
283 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
284 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
285 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
286 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
287 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
288 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
289 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
290 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
291 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
292 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
293 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
294 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
295 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
296 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
297 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
298 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
299 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
300 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
301 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
302 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
303 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
304 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
305 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
306 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
307 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
308 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
309 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
310 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
311 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
312 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
313 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
314 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
315 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
316 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
317 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
318 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
319 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
320 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
321 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
322 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
323 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
324 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
325 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
326 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
327 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
328 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
329 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
330 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
331 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
332 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
333 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
334 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
335 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
336 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
337 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
338 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
339 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
340 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
341 </table>
342
343 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
344 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
345 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
346 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
347 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
348 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
349 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
350
351 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
353 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
354 notater.</p>
355
356 </div>
357 <div class="tags">
358
359
360 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
361
362
363 </div>
364 </div>
365 <div class="padding"></div>
366
367 <div class="entry">
368 <div class="title">
369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
370 </div>
371 <div class="date">
372 7th January 2015
373 </div>
374 <div class="body">
375 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
377 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
378 og ba skolen og Microsoft om
379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
380 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
381 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
382 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
383 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
384 presentere her.</p>
385
386 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
387 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
388
389 <p><blockquote>
390 <p>Oslo kommune
391 <br>Utdanningsetaten
392 <br>Ruseløkka skole</p>
393
394 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
395
396 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
397
398 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
399 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
400 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
401 lese mer på;
402 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
403
404 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
405 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
406 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
407 at ditt barn blir filmet.</p>
408
409 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
410 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
411
412 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
413
414 <p>Med vennlig hilsen</p>
415
416 <p>Merete Hansen
417 <br>Rektor</p>
418
419 <p>Jon Hesle
420 <br>undervisningsinspektør</p>
421
422 <hr>
423 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
424 fra ”Hour of Code”</strong></p>
425
426 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
427 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
428 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
429 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
430
431 <ol>
432
433 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
434 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
435 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
436 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
437
438 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
439 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
440 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
441 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
442 vederlag for slik bruk.</li>
443
444 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
445 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
446 løpet av elevens deltagelse.</li>
447
448 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
449 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
450 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
451 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
452 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
453 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
454
455 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
456 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
457 foresatt.</li>
458
459 </ol>
460
461 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
462 <br>Dato: ________________________</p>
463
464 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
465
466 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
467 år)</strong></p>
468
469 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
470 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
471 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
472
473 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
474 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
475 </blockquote></p>
476
477
478
479 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
480
481
482
483 <p><blockquote>
484 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
485 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
486
487 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
488 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
489 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
490 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
491
492 <ol>
493
494 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
495 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
496 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
497 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
498
499 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
500 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
501 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
502 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
503 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
504 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
505 undervisning av elever.</li>
506
507 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
508 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
509 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
510 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
511 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
512 bloggen].</li>
513
514 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
515 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
516 foresatt.</li>
517
518 </ol>
519
520 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
521 <br>Dato: ________________________</p>
522
523 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
524
525 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
526 år)</strong></p>
527
528 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
529 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
530 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
531
532 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
533 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
534 </blockquote></p>
535
536 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
537 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
538 Heldigvis!</p>
539
540 </div>
541 <div class="tags">
542
543
544 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
545
546
547 </div>
548 </div>
549 <div class="padding"></div>
550
551 <div class="entry">
552 <div class="title">
553 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
554 </div>
555 <div class="date">
556 3rd January 2015
557 </div>
558 <div class="body">
559 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
560 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
561
562 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
563
564 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
565 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
566 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
567 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
568 for liten oppmerksomhet.</p>
569
570 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
571 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
572 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
573 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
574 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
575 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
576 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
577 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
578 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
579 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
580 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
581 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
582 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
583 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
584 befolkningen.</p>
585
586 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
587 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
588 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
589 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
590 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
591 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
592 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
593 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
594 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
595 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>. I
596 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
597 ledet både CIA og NSA,
598 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
599 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
600 forteller
601 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
602 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
603 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
604
605 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
606 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
607 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
608 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
609 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
610 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
611 utstyr.</p>
612
613 <p>Vennlig hilsen
614 <br>Petter Reinholdtsen
615 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
616
617 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
618 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
619 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
620 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
621
622 <!--
623
624 Publisert som
625 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
626 Klassekampen 2014-12-31 side 39
627
628 -->
629
630 </div>
631 <div class="tags">
632
633
634 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
635
636
637 </div>
638 </div>
639 <div class="padding"></div>
640
641 <div class="entry">
642 <div class="title">
643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
644 </div>
645 <div class="date">
646 30th December 2014
647 </div>
648 <div class="body">
649 <p>I am very happy that we in the
650 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
651 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
652 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
653 upgrade the code base for the Norwegian version of
654 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>. This
655 was the first major update since 2011. The refurbished
656 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
657 seem to hold up the pressure. The
658 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
659 release and announcement</a> went out this morning.</p>
660
661 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
662 report problems with public infrastructure to the responsible
663 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
664 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
665 reports in public.</p>
666
667 </div>
668 <div class="tags">
669
670
671 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
672
673
674 </div>
675 </div>
676 <div class="padding"></div>
677
678 <div class="entry">
679 <div class="title">
680 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
681 </div>
682 <div class="date">
683 18th December 2014
684 </div>
685 <div class="body">
686 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
687 hemmelighetene sine?</p>
688
689 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
690 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
691 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
692 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a>
693 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
694 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
695 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
696 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
697 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
698 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
699 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
700 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
701 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
702 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
703 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
704 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
705 grunnleggende personverntrening.</p>
706
707 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
708 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
709 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
710
711 <p><blockquote>
712 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
713 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
714 løpet av elevens deltagelse.»
715 </blockquote></p>
716
717 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
718 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
719 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
720 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
721 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
722 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
723
724 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
725 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
726 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
727 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
728 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
729 flere signerer på den.</p>
730
731 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
732 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
733 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
734 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
735 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
736 på livet som bidragsyter her.</p>
737
738 </div>
739 <div class="tags">
740
741
742 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
743
744
745 </div>
746 </div>
747 <div class="padding"></div>
748
749 <div class="entry">
750 <div class="title">
751 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
752 </div>
753 <div class="date">
754 23rd October 2014
755 </div>
756 <div class="body">
757 <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
758 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
759 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
760 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
761 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
762 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
763 regular video equipment for NUUG, with a
764 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
765 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
766 live.</p>
767
768 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
769 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
770 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
771 public</a> on the MakerConNordic account. The videos have the license
772 NUUG always use on our recordings, which is
773 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
774 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Many great
775 talks available. Check it out! :)</p>
776
777 </div>
778 <div class="tags">
779
780
781 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
782
783
784 </div>
785 </div>
786 <div class="padding"></div>
787
788 <div class="entry">
789 <div class="title">
790 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
791 </div>
792 <div class="date">
793 16th March 2014
794 </div>
795 <div class="body">
796 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
797 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
798 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
799 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
800 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
801 og
802 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
803 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
804 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
805 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
806 informasjonen på nytt. <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
807 mySociety</a> har laget tjenesten
808 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
809 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
810 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
811 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
812 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
813 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
814 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
815 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
816 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
817 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
818 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
819 oversettelsen.</p>
820
821 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
822 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
823<a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
824 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
825 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
826 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
827 sette opp tjenesten) på maskinen
828 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
829 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
830 Når tjenesten lanseres vil den hete
831 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
832 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
833 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
834
835 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
836 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
837 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
838 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
839
840 </div>
841 <div class="tags">
842
843
844 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
845
846
847 </div>
848 </div>
849 <div class="padding"></div>
850
851 <div class="entry">
852 <div class="title">
853 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
854 </div>
855 <div class="date">
856 10th December 2013
857 </div>
858 <div class="body">
859 <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
860 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
861 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
862 alle</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
863 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
864 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
865 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
866
867 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
868 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
869 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
870 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
871 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
872 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
873 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
874 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
875 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
876 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
877
878 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
879 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
880 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
881 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
882 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
883 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
884 (at) nuug.no</a> og stikk innom
885 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
886 #dugnadsnett.no</a>. Så langt er det planlagt over 40
887 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
888 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
889 likevel.</p>
890
891 </div>
892 <div class="tags">
893
894
895 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
896
897
898 </div>
899 </div>
900 <div class="padding"></div>
901
902 <div class="entry">
903 <div class="title">
904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
905 </div>
906 <div class="date">
907 30th November 2013
908 </div>
909 <div class="body">
910 <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
911 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
912 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
913 experiment with interesting network technology, the
914 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
915 might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned,
916 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
917 wireless community network. The work is inspired by
918 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
919 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
920 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
921 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
922 held a workshop to try to get people started on setting up their own
923 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
924 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
925 (at) nuug.no</a> and IRC channel
926 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
927 coordinate the work. See also the NUUG blog post
928 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
929 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
930
931 </div>
932 <div class="tags">
933
934
935 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
936
937
938 </div>
939 </div>
940 <div class="padding"></div>
941
942 <div class="entry">
943 <div class="title">
944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
945 </div>
946 <div class="date">
947 22nd November 2013
948 </div>
949 <div class="body">
950 <p>I fjor sommer lagde jeg en
951 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
952 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
953 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
954 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
955 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
956 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
957 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
958 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
959 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
960 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
961 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
962 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
963 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
964 prioritert med det første. </p>
965
966 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
967 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
968 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
969 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
970 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
971 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
972 "query in SQL":</p>
973
974 <p><pre>
975 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
976 publishdate as pubDate from 'swdata'
977 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
978 order by seq desc limit 20
979 </pre></p>
980
981 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
982 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
983 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
984 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
985 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
986 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
987 oftere enn en gang hver dag.</p>
988
989 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
990 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
991 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
992 søkeordet
993 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
994 programvare</a>"
995 og søkeordet
996 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
997 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
998 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
999 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1000 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1001
1002 </div>
1003 <div class="tags">
1004
1005
1006 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1007
1008
1009 </div>
1010 </div>
1011 <div class="padding"></div>
1012
1013 <div class="entry">
1014 <div class="title">
1015 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1016 </div>
1017 <div class="date">
1018 13th November 2013
1019 </div>
1020 <div class="body">
1021 <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1022 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1023 plans to join forces and create a wireless community network in
1024 Oslo</a>. The workshop to help people get started will take place
1025 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1026 people joining forces to make this happen. We have
1027 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1028 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1029 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
1030 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
1031 15 days, please join us on the IRC channel
1032 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1033 right away. :)</p>
1034
1035 </div>
1036 <div class="tags">
1037
1038
1039 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1040
1041
1042 </div>
1043 </div>
1044 <div class="padding"></div>
1045
1046 <div class="entry">
1047 <div class="title">
1048 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1049 </div>
1050 <div class="date">
1051 10th November 2013
1052 </div>
1053 <div class="body">
1054 <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1055 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1056 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
1057 MR3040 as a mesh node using
1058 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1059
1060 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1061 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1062 and downloaded
1063 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1064 recommended firmware image</a>
1065 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1066 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
1067 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
1068 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1069 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1070
1071 <p>I started off by reading the instructions from
1072 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1073 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1074 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1075 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1076 batman-adv on OpenWrt</a>. A small snag was the fact that the
1077 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1078 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
1079 dependency crc16 was not already loaded. I
1080 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1081 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
1082 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1083 seem to work when booting from scratch.</p>
1084
1085 <p>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
1086 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1087 box on my local network and log into it for configuration updates.
1088 The following files were changed and look like this after modifying
1089 them:</p>
1090
1091 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1092
1093 <pre>
1094
1095 config interface 'loopback'
1096 option ifname 'lo'
1097 option proto 'static'
1098 option ipaddr '127.0.0.1'
1099 option netmask '255.0.0.0'
1100
1101 config globals 'globals'
1102 option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1103
1104 config interface 'lan'
1105 option ifname 'eth0'
1106 option type 'bridge'
1107 option proto 'dhcp'
1108 option ipaddr '192.168.1.1'
1109 option netmask '255.255.255.0'
1110 option hostname 'tl-mr3040'
1111 option ip6assign '60'
1112
1113 config interface 'mesh'
1114 option ifname 'adhoc0'
1115 option mtu '1528'
1116 option proto 'batadv'
1117 option mesh 'bat0'
1118 </pre>
1119
1120 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1121 <pre>
1122
1123 config wifi-device 'radio0'
1124 option type 'mac80211'
1125 option channel '11'
1126 option hwmode '11ng'
1127 option path 'platform/ar933x_wmac'
1128 option htmode 'HT20'
1129 list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1130 list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1131 list ht_capab 'RX-STBC1'
1132 list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1133 option disabled '0'
1134
1135 config wifi-iface 'wmesh'
1136 option device 'radio0'
1137 option ifname 'adhoc0'
1138 option network 'mesh'
1139 option encryption 'none'
1140 option mode 'adhoc'
1141 option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1142 option ssid 'meshfx@hackeriet'
1143 </pre>
1144 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1145 <pre>
1146
1147 config 'mesh' 'bat0'
1148 option interfaces 'adhoc0'
1149 option 'aggregated_ogms'
1150 option 'ap_isolation'
1151 option 'bonding'
1152 option 'fragmentation'
1153 option 'gw_bandwidth'
1154 option 'gw_mode'
1155 option 'gw_sel_class'
1156 option 'log_level'
1157 option 'orig_interval'
1158 option 'vis_mode'
1159 option 'bridge_loop_avoidance'
1160 option 'distributed_arp_table'
1161 option 'network_coding'
1162 option 'hop_penalty'
1163
1164 # yet another batX instance
1165 # config 'mesh' 'bat5'
1166 # option 'interfaces' 'second_mesh'
1167 </pre>
1168
1169 <p>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
1170 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1171 still wrapped up in plastic.</p>
1172
1173 </div>
1174 <div class="tags">
1175
1176
1177 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1178
1179
1180 </div>
1181 </div>
1182 <div class="padding"></div>
1183
1184 <div class="entry">
1185 <div class="title">
1186 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1187 </div>
1188 <div class="date">
1189 21st October 2013
1190 </div>
1191 <div class="body">
1192 <p>The last few days I have been experimenting with
1193 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1194 batman-adv mesh technology</a>. I want to gain some experience to see
1195 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1196 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1197 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer 2
1198 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1199 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1200
1201 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1202 around, but I've been unable to get them working with batman-adv. So
1203 instead, I started playing with a
1204 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1205 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1206 node which function as a switch port, where everything connected to
1207 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1208 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1209 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1210 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1211 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1212 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1213 phone and message each other for free. The reason is that Android
1214 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1215 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1216 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1217 every client on the local network.</p>
1218
1219 <p>To get this working, I've created a debian package
1220 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1221 and a script
1222 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1223 to create the Raspberry Pi boot image. I'm using Debian Jessie (and
1224 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1225 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1226 image to get it booting, but I'll ignore that for now. Also, as
1227 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1228 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1229 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1230 support.</p>
1231
1232 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1233 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1234
1235 <p><pre>
1236 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1237 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1238 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1239 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1240 %
1241 </pre></p>
1242
1243 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1244 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1245 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1246 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1248 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1249
1250 <p>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1251 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1252 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1253
1254 <p><table>
1255
1256 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1257 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1258 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1259 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1260 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1261 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1262
1263 </table></p>
1264
1265 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1266 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1267 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1268 play-node I use to develop the image building script. And some times
1269 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1270 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1271 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1272
1273 </div>
1274 <div class="tags">
1275
1276
1277 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1278
1279
1280 </div>
1281 </div>
1282 <div class="padding"></div>
1283
1284 <div class="entry">
1285 <div class="title">
1286 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1287 </div>
1288 <div class="date">
1289 19th October 2013
1290 </div>
1291 <div class="body">
1292 <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1293 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1294 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1295 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1296 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1297 you got a Spykee robot, you might want to check out
1298 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1299 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1300
1301 </div>
1302 <div class="tags">
1303
1304
1305 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1306
1307
1308 </div>
1309 </div>
1310 <div class="padding"></div>
1311
1312 <div class="entry">
1313 <div class="title">
1314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1315 </div>
1316 <div class="date">
1317 11th October 2013
1318 </div>
1319 <div class="body">
1320 <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1321 networks that can be used to connect computers across small and large
1322 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1323 can be used to create home made radio networks, and there are several
1324 successful examples like
1325 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1326 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1327 (see
1328 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1329 for a large list</a>) around the globe. To give you an idea how it
1330 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1331 can be seen from their
1332 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1333 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1334 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1335 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1336 and that is the main topic of this blog post.</p>
1337
1338 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1339 to do it as part of my involvement with the <a
1340 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
1341 my recent involvement in
1342 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
1343 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1344 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1345 when possible, given that most communication between people are
1346 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1347 communication patterns). It also allow people to communicate without
1348 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1349 private communication of citizens, which have become more and more
1350 important over the years.</p>
1351
1352 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1353 working on community mesh networks, over at the hack space
1354 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania. They seem to
1355 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1356 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1357 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
1358 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1359 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>. Unfortunately the wiki
1360 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1361 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1362 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1363 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1364 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1365 speakers about this talk (from
1366 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
1367
1368 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1369
1370 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1371 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1372 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1373 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1374 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1375 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1376 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1377 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
1378 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1379 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1380 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1381 that project (from
1382 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
1383
1384 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1385
1386 <p>According to the wikipedia page on
1387 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1388 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
1389 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1390 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1391 based community mesh networks.</p>
1392
1393 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1394 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1395 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1396 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1397 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1398 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1399 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1400 introduction</a> is available from the Open Mesh project. These are
1401 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
1402
1403 <p><table>
1404 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
1405 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
1406 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
1407 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
1408 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
1409 </table></p>
1410
1411 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1412 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1413 VillageTelco about
1414 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1415 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
1416 for details.) When these settings are activated and you have some
1417 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1418 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1419 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
1420
1421 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1422 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1423 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1424 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
1425
1426 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1427 us on IRC, either channel
1428 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
1429 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
1430 irc.freenode.net.</p>
1431
1432 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1433 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1434 and Innovation called
1435 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1436 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
1437 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1438 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1439 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1440 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1441 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1442 be interested in a cooperation?</p>
1443
1444 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
1445 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1446 by the Serval project developers</a> that they no longer use
1447 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1448 mesh system.</p>
1449
1450 </div>
1451 <div class="tags">
1452
1453
1454 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1455
1456
1457 </div>
1458 </div>
1459 <div class="padding"></div>
1460
1461 <div class="entry">
1462 <div class="title">
1463 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
1464 </div>
1465 <div class="date">
1466 9th July 2013
1467 </div>
1468 <div class="body">
1469 <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1470 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1471 party in Oslo. It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
1472 member assosiation NUUG</a> and
1473 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
1474 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
1475 Bitraf</a>.</p>
1476
1477 <p>It starts 10:00 and continue until late evening. Everyone is
1478 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1479 hand limited space, and only room for 30 people. Please put your name
1480 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
1481 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
1482
1483 </div>
1484 <div class="tags">
1485
1486
1487 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1488
1489
1490 </div>
1491 </div>
1492 <div class="padding"></div>
1493
1494 <div class="entry">
1495 <div class="title">
1496 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1497 </div>
1498 <div class="date">
1499 1st May 2013
1500 </div>
1501 <div class="body">
1502 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1503 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1504 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1505 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1506 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1507
1508 <blockquote>
1509
1510 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1511
1512 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1513
1514 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1515
1516 <p><em>Idéen</em>
1517
1518 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1519 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1520 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1521 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1522
1523 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1524 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1525 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1526 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1527 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1528 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1529 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1530 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1531 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1532 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1533 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1534 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1535 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1536 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1537
1538 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1539 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1540 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1541
1542 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1543
1544 <ul>
1545 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1546 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1547 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1548 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1549 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1550 </ul>
1551
1552 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1553
1554 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1555 av tannlege.</p>
1556
1557 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1558 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1559
1560 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1561 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1562 kriterium.</p>
1563
1564 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1565 brukere</em></p>
1566
1567 <ul>
1568 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1569 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1570 </ul>
1571
1572 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1573
1574 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1575 samfunnsutfordringer</em></p>
1576
1577 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1578
1579 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1580
1581 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1582 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1583 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1584 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1585 hjemme eller jobb.</p>
1586
1587 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1588
1589 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1590
1591 <ul>
1592
1593 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1594 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1595 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1596
1597 <li>Kartdata,
1598 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1599 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1600
1601 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1602 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1603 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1604
1605 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1606 (data om statens satser for biltransport)</li>
1607
1608 <li>Kollektivtrafikkkart,
1609 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1610
1611 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1612 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1613
1614 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1615 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1616 </ul>
1617
1618 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1619
1620 <ul>
1621 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1622 </ul>
1623
1624 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1625 <ul>
1626 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1627 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1628 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1629 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1630 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1631 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1632 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1633 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1634 </ul>
1635
1636 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1637 <ul>
1638 <li>Arbeid og velferd</li>
1639 <li>Forbruker</li>
1640 <li>Økonomi</li>
1641 </ul>
1642
1643 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1644
1645 <p>Hele landet</p>
1646
1647 </blockquote>
1648
1649 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1650 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1651 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1652 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1653 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1654 hjemmebanen.</p>
1655
1656 </div>
1657 <div class="tags">
1658
1659
1660 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1661
1662
1663 </div>
1664 </div>
1665 <div class="padding"></div>
1666
1667 <div class="entry">
1668 <div class="title">
1669 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1670 </div>
1671 <div class="date">
1672 13th March 2013
1673 </div>
1674 <div class="body">
1675 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1676 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1677 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1678 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1679 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1680 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1681 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1682 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1683 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1684 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1685 med Erik</a>.</p>
1686
1687 <p><blockquote>
1688 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1689
1690 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1691 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1692 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1693 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1694 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1695 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1696 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1697 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1698 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1699
1700 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1701 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1702 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1703 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1704 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1705 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1706 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1707 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1708 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1709 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1710 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1711 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1712 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1713 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1714 avviklingen av deres innslag.</p>
1715
1716 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1717 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1718 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1719 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1720 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1721 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1722 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1723 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1724 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1725 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1726 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1727 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1728 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1729 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1730 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1731 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1732 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1733 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1734 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1735
1736 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1737 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1738 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1739 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1740
1741 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1742 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1743 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1744 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1745
1746 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1747 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1748 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1749 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1750 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1751 og
1752 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1753 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1754 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1755
1756 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1757 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1758 dagsaktuelt innhold.</p>
1759
1760 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1761 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1762 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1763 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1764 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1765 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1766 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1767
1768 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1769 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1770 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1771 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1772 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1773 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1774 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1775 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1776 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1777 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1778 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1779 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1780
1781 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1782 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1783 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1784 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1785
1786 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1787 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1788 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1789
1790 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1791 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1792 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1793 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1794 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1795 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1796 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1797
1798 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1799 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1800 utviklere er i kopifeltet).</p>
1801
1802 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1803 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1804 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1805 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1806 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1807 søknad/spons innen det.</p>
1808
1809 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1810 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1811 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1812
1813 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1814
1815 <p>Med vennlig hilsen
1816 <br>Styret i Frikanalen</p>
1817 </blockquote></p>
1818
1819 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1820 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1821 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1822 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1823 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1824 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1825 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1826 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1827
1828 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1829 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1830 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1831 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1832
1833 </div>
1834 <div class="tags">
1835
1836
1837 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1838
1839
1840 </div>
1841 </div>
1842 <div class="padding"></div>
1843
1844 <div class="entry">
1845 <div class="title">
1846 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1847 </div>
1848 <div class="date">
1849 3rd March 2013
1850 </div>
1851 <div class="body">
1852 <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1853 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1854 support using
1855 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1856 open standards</a>? Included a web based video stream as well? And
1857 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1858 few years now the Norwegian public access TV-channel
1859 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1860 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1861 using the GNU LGPL, and
1862 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1863
1864 <p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1865 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1866 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1867 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1868 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1869 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1870
1871 <p>There are several parts to this web based solution. I'll mention
1872 the three most important ones. The first part is the database of
1873 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1874 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1875 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1876 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>. The
1877 second part is the video playout, taking the schedule information from
1878 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1879 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1880 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>. Video
1881 signal distribution is handled using
1882 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>. The
1883 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1884 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1885 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1886 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1887 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1888 them up a bit more first.</p>
1889
1890 <p>The development is coordinated on the
1891 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1892 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1893 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1894 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1895 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1896 development.</p>
1897
1898 </div>
1899 <div class="tags">
1900
1901
1902 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1903
1904
1905 </div>
1906 </div>
1907 <div class="padding"></div>
1908
1909 <div class="entry">
1910 <div class="title">
1911 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1912 </div>
1913 <div class="date">
1914 11th February 2013
1915 </div>
1916 <div class="body">
1917 <p>For et halvt år siden
1918 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1919 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1920 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1921 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1922 Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1923 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
1924 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1925 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1926
1927 <p><table border="1">
1928 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1929 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1930 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1931 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1932 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1933 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1934 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1935 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1936 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1937 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1938 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1939 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1940 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1941 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1942 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1943 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1944 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1945 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1946 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1947 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1948 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1949 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1950 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1951 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1952 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1953 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1954 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1955 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1956 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1957 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1958 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1959 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1960 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1961 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1962 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1963 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1964 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1965 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1966 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1967 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1968 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1969 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1970 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1971 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1972 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1973 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1974 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1975 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1976 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1977 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1978 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1979 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1980 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1981 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1982 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1983 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1984 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1985 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1986 </table></p>
1987
1988 <p>Her er tilsvarende
1989 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1990 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1991
1992 <table border="1">
1993 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1994 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1995 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1996 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1997 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1998 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1999 </table></p>
2000
2001 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
2002 lenken for oppdaterte tall.</p>
2003
2004 </div>
2005 <div class="tags">
2006
2007
2008 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2009
2010
2011 </div>
2012 </div>
2013 <div class="padding"></div>
2014
2015 <div class="entry">
2016 <div class="title">
2017 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2018 </div>
2019 <div class="date">
2020 18th December 2012
2021 </div>
2022 <div class="body">
2023 <p>A few days ago I came across
2024 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2025 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2026 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
2027 interesting, as I am involved with several organizations where
2028 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2029 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
2030 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2031 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
2032 text files that can be stored in a version control system, and there
2033
2034 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2035 different implementations</a> able to read the format. An example
2036 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2037 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2038
2039 <blockquote><pre>
2040 2004-05-27 Book Store
2041 Expenses:Books $20.00
2042 Liabilities:Visa
2043 </pre></blockquote>
2044
2045 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2046 look for others using it. I found blog posts from
2047 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2048 Spang</a>,
2049 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2050 Keen</a>,
2051 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2052 Cantino</a> and
2053 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2054 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2055 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2056 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
2057 recommendations fitting my need.</p>
2058
2059 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2060 package is available in Debian Squeeze, while the
2061 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2062 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
2063 seemed the best choice to get started.</p>
2064
2065 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2066 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2067 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2068 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2069 play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
2070 am able to get a simple balance and accounting status for example
2071 using the "<tt>ledger balance</tt>" command. But I will have to
2072 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2073 for the organisations I am involved in.</p>
2074
2075 </div>
2076 <div class="tags">
2077
2078
2079 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2080
2081
2082 </div>
2083 </div>
2084 <div class="padding"></div>
2085
2086 <div class="entry">
2087 <div class="title">
2088 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2089 </div>
2090 <div class="date">
2091 5th November 2012
2092 </div>
2093 <div class="body">
2094 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2095
2096 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2097 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
2098 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2099 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2100 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2101 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2102 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2103 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2104 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2105 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2106 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2107 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2108 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2109 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2110 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2111
2112 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2113 brukere av FiksGataMi? Se
2114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2115 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2116
2117 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2118 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2119
2120 </div>
2121 <div class="tags">
2122
2123
2124 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2125
2126
2127 </div>
2128 </div>
2129 <div class="padding"></div>
2130
2131 <div class="entry">
2132 <div class="title">
2133 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2134 </div>
2135 <div class="date">
2136 2nd November 2012
2137 </div>
2138 <div class="body">
2139 <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2140 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2141 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2142 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
2143 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2144 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2145 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2146 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2147 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2148 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2149 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2150 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2151 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2152 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2153 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2154 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2155 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2156 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2157 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2158 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2159 kanalens begrensede midler.</p>
2160
2161 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2162 til Frikanalen. Mens det i
2163 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2164 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2165
2166 <blockquote>
2167
2168 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2169 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2170 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2171 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2172 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2173 i forbindelse med valg.
2174
2175 </blockquote>
2176
2177 <p>Så har kulturdepartementet
2178 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2179 all støtte for 2013</a>:</p>
2180
2181 <blockquote>
2182
2183 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2184 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2185
2186 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2187 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2188 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2189 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2190
2191 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2192 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2193 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2194 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2195
2196 </blockquote>
2197
2198 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2199 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2200 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2201 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2202
2203 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2204 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2205 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2206 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2207 annet om «åpne kanaler»:</p>
2208
2209 <blockquote>
2210
2211 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2212 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2213 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2214 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2215 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2216 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2217 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2218 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2219 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2220 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2221 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2222 </blockquote>
2223
2224 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2225 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2226 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2227 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2228 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2229 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2230
2231 </div>
2232 <div class="tags">
2233
2234
2235 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2236
2237
2238 </div>
2239 </div>
2240 <div class="padding"></div>
2241
2242 <div class="entry">
2243 <div class="title">
2244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2245 </div>
2246 <div class="date">
2247 26th October 2012
2248 </div>
2249 <div class="body">
2250 <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2251 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2252 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2253 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2254 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
2255 is an member organisation for us in Norway interested in free
2256 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2257 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2258 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2259 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2260 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2261 it every time.</p>
2262
2263 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2264 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2265 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2266 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2267 Takes Us Down</a>" (longer version also
2268 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2269 from his own site</a>), where he report what he found when he
2270 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2271 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2272 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2273 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2274 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2275
2276 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2277 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2278 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2279 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
2280 article: First the unplanned outage:
2281
2282 <blockquote><pre>
2283 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
2284 Severity: Critical (Unplanned)
2285 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
2286 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
2287 Duration: 40 minutes
2288 Scope: Exchange 2003
2289 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2290 a cluster failover.
2291
2292 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2293 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2294 Technician: [xxx]
2295 </pre></blockquote>
2296
2297 Next the planned outage:
2298
2299 <blockquote><pre>
2300 Subject: H Building Switch Upgrades
2301 Severity: Major (Planned)
2302 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
2303 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
2304 Duration: 10 hours
2305 Scope: H2 Transport
2306 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2307 stations. We will replace these with newer Catalyst
2308 4510s.
2309 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2310 this work. Afterward, they will have gigabit
2311 connectivity.
2312 Technician: [xxx]
2313 </pre></blockquote>
2314
2315 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2316 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2317 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2318 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2319 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2320 format listed above). There are also other issues with the format
2321 that could be improved, read the article for the details.</p>
2322
2323 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2324 good idea that I would like to get it implemented here at the
2325 university too. We do register
2326 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2327 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2328 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2329 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2330 for other sites to consider too?</p>
2331
2332 </div>
2333 <div class="tags">
2334
2335
2336 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2337
2338
2339 </div>
2340 </div>
2341 <div class="padding"></div>
2342
2343 <div class="entry">
2344 <div class="title">
2345 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2346 </div>
2347 <div class="date">
2348 10th October 2012
2349 </div>
2350 <div class="body">
2351 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2352 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2353 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2354 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2355 har endret seg siden da.</p>
2356
2357 <p>Alle kan delta.
2358 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2359 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2360
2361 </div>
2362 <div class="tags">
2363
2364
2365 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2366
2367
2368 </div>
2369 </div>
2370 <div class="padding"></div>
2371
2372 <div class="entry">
2373 <div class="title">
2374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2375 </div>
2376 <div class="date">
2377 1st October 2012
2378 </div>
2379 <div class="body">
2380 <p>Som jeg
2381 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2382 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2383 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2384 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2385 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2386
2387 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2388 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2389 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2390 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2391 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2392 dag.</p>
2393
2394 </div>
2395 <div class="tags">
2396
2397
2398 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2399
2400
2401 </div>
2402 </div>
2403 <div class="padding"></div>
2404
2405 <div class="entry">
2406 <div class="title">
2407 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2408 </div>
2409 <div class="date">
2410 11th September 2012
2411 </div>
2412 <div class="body">
2413 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2414 ute på høring, og
2415 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2416 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2417 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2418 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2419 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2420 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2421 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2422 kan ha valg over Internet.</p>
2423
2424 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2425 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2426 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2427 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2428 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2429 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2430
2431 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2432 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2433 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2434
2435 <blockquote>
2436 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2437 stemmegivning</strong></p>
2438
2439 <p>Petter Reinholdtsen
2440 <br>Leder i foreningen NUUG
2441 <br>2006-09-30</p>
2442
2443 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2444 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2445 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2446 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2447 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2448
2449 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2450 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2451 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2452 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2453 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2454
2455 <ul>
2456
2457 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2458 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2459 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2460 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2461 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2462 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2463 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2464 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2465
2466 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2467 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2468 gang.</li>
2469
2470 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2471 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2472 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2473 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2474 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2475 måte.</li>
2476
2477 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2478 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2479
2480 </ul>
2481
2482 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2483 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2484
2485 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2486 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2487 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2488 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2489 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2490 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2491 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2492 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2493 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2494 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2495 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2496 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2497 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2498 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2499 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2500 kontrolleres på nytt.</p>
2501
2502 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2503 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2504 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2505 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2506 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2507 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2508 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2509 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2510 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2511 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2512 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2513 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2514 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2515 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2516 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2517 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2518 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2519 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2520 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2521 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2522 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2523 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2524
2525 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2526
2527 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2528 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2529 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2530 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2531 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2532 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2533 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2534 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2535 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2536 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2537 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2538 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2539
2540 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2541 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2542 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2543 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2544 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2545
2546 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2547
2548 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2549 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2550 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2551 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2552 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2553 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2554 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2555 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2556 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2557 USA.</p>
2558
2559 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2560 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2561 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2562 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2563 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2564 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2565 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2566 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2567 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2568 problemene.</p>
2569
2570 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2571
2572 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2573 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2574 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2575 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2576 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2577 fri programvare.</p>
2578
2579 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2580 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2581 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2582 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2583 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2584 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2585 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2586 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2587 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2588 et fri programvaresystem.</p>
2589
2590 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2591 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2592 bør vurderes nøye.</p>
2593
2594 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2595 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2596 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2597 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2598 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2599 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2600 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2601 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2602 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2603 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2604 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2605 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2606 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2607 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2608 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2609
2610 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2611 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2612 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2613 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2614 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2615 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2616
2617 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2618 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2619 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2620 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2621
2622 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2623 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2624 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2625 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2626 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2627 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2628 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2629 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2630 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2631 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2632 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2633 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2634 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2635 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2636
2637 <p><strong>Referanser</strong></p>
2638
2639 <ul>
2640
2641 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2642 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2643 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2644 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
2645
2646 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2647 fri programvare
2648 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
2649
2650 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2651 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
2652
2653 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2654 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
2655
2656 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2657 elektroniske valgsystemer må være
2658 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
2659
2660 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2661 elektronisk stemmegivingssystem
2662 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
2663
2664 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2665 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
2666
2667 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2668 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2669 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2670 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
2671
2672 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2673 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
2674
2675 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2676 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
2677 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
2678 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
2679
2680 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2681 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2682 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
2683
2684 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
2685 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
2686
2687 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
2688 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
2689
2690 </ul>
2691 </blockquote>
2692
2693 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2694 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2695 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2696 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2697 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2698 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2699
2700 </div>
2701 <div class="tags">
2702
2703
2704 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2705
2706
2707 </div>
2708 </div>
2709 <div class="padding"></div>
2710
2711 <div class="entry">
2712 <div class="title">
2713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2714 </div>
2715 <div class="date">
2716 25th July 2012
2717 </div>
2718 <div class="body">
2719 <p>DIFI har
2720 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2721 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2722 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2723 OOXML. I den anledning minnes jeg
2724 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2725 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2726 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2727 frie og åpne standarder.</p>
2728
2729 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2730 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2731 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2732 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2733 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2734 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2735 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2736 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2737
2738 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2739 kommentaren er oppdatert) i følge
2740 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2741 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2742 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2743 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2744 selv, men ser at
2745 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2746 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2747 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2748 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2749 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2750 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2751 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2752 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2753 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2754
2755 </div>
2756 <div class="tags">
2757
2758
2759 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2760
2761
2762 </div>
2763 </div>
2764 <div class="padding"></div>
2765
2766 <div class="entry">
2767 <div class="title">
2768 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2769 </div>
2770 <div class="date">
2771 21st July 2012
2772 </div>
2773 <div class="body">
2774 <p>I reported earlier that I am working on
2775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2776 norwegian version</a> of the book
2777 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2778 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2779 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
2780 PDF and EPUB version of this book are available from
2781 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2782
2783 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2784 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2785 completely translated. This completes 26 percent of the number of
2786 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2787 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
2788 bottom of the github project page. There is still room for more
2789 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
2790 you got time and are willing to help make this book make it to
2791 print. :)</p>
2792
2793 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2794 translations, if you want the book to be available in your
2795 language.</p>
2796
2797 </div>
2798 <div class="tags">
2799
2800
2801 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2802
2803
2804 </div>
2805 </div>
2806 <div class="padding"></div>
2807
2808 <div class="entry">
2809 <div class="title">
2810 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2811 </div>
2812 <div class="date">
2813 16th July 2012
2814 </div>
2815 <div class="body">
2816 <p>I am currently working on a
2817 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2818 to translate</a> the book
2819 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2820 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
2821 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2822 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2823 this to work well the docbook source document need to be properly
2824 tagged. The source files of this project is available from
2825 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2826
2827 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2828 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
2829 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2830 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2831 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
2832 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2833 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
2834 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2835 send pull requests with fixes. :)</p>
2836
2837 </div>
2838 <div class="tags">
2839
2840
2841 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2842
2843
2844 </div>
2845 </div>
2846 <div class="padding"></div>
2847
2848 <div class="entry">
2849 <div class="title">
2850 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2851 </div>
2852 <div class="date">
2853 15th July 2012
2854 </div>
2855 <div class="body">
2856 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2857 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2858 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
2859 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2860 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2861 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2862 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2863 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2864 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2865 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2866 oversettelse.</p>
2867
2868 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2869 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
2870 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2871 "fri bar"».</p>
2872
2873 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2874
2875 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2876 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2877 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2878 lille folder om temaet</a>.</p>
2879
2880 </div>
2881 <div class="tags">
2882
2883
2884 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2885
2886
2887 </div>
2888 </div>
2889 <div class="padding"></div>
2890
2891 <div class="entry">
2892 <div class="title">
2893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2894 </div>
2895 <div class="date">
2896 11th July 2012
2897 </div>
2898 <div class="body">
2899 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2900 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2901 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2902 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2903 representanter fikk en norsk utgave av boken
2904 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2905 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2906 prioritere utvikling i
2907 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2908 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2909 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2910 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2911 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2912 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2913 i debatten.</p>
2914
2915 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2916 trykking med en av de mange
2917 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2918 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2919 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2920 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2921 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2922 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2923 Newth</a> og
2924 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2925 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2926 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2927 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2928 trykketjenester til prosjektet.</p>
2929
2930 <p>Jeg har satt opp
2931 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2932 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2933 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2934 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2935 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2936 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2937 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2938 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2939 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2940 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2941 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2942 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2943 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2944 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2945 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2946 gjennomføre oversettelsen.</p>
2947
2948 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
2949 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2950 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2951 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2952 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2953 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2954 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2955 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2956 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2957 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2958
2959 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2960 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2961 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2962
2963 </div>
2964 <div class="tags">
2965
2966
2967 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2968
2969
2970 </div>
2971 </div>
2972 <div class="padding"></div>
2973
2974 <div class="entry">
2975 <div class="title">
2976 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2977 </div>
2978 <div class="date">
2979 5th July 2012
2980 </div>
2981 <div class="body">
2982 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2984 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2985 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2986 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2987 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2988 Postjournal</a>.
2989 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2990 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2991 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2992
2993 <table border="1">
2994 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2995 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2996 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2997 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2998 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2999 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3000 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3001 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3002 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3003 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3004 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3005 </table>
3006
3007 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3008 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3009 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
3010 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3011 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3012
3013 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3014
3015 <p><blockquote>
3016 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3017 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3018
3019 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3020 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3021 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3022 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3023
3024 <hr/>
3025
3026 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3027 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3028
3029 <p>Hei</p>
3030
3031 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3032 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3033 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3034 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3035 </blockquote></p>
3036
3037 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3038 <p><blockquote>
3039 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3040 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3041
3042 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3043 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3044 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3045 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3046 leveringfrekvens?</p>
3047
3048 <hr>
3049 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3050 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3051
3052 <p>Hei!</p>
3053
3054 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3055 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3056 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3057 leveringsfrekvens.</p>
3058 </blockquote></p>
3059
3060 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3061 <p><blockquote>
3062 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3063 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3064
3065 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3066 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3067 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
3068 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3069 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3070
3071 <hr/>
3072
3073 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3074 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3075
3076 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3077 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3078 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3079 gikk tapt.</p>
3080
3081 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3082
3083 <hr/>
3084 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3085 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3086
3087 <p>Hei!</p>
3088
3089 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3090 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3091 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
3092 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3093 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3094 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3095 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3096 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3097 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3098 plass de manglende journalene.</p>
3099
3100 </blockquote></p>
3101
3102
3103 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3104 <p><blockquote>
3105 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3106 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3107
3108 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3109 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3110 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3111 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3112 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3113
3114 <hr/>
3115
3116 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3117 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3118
3119 <p>Hei,</p>
3120
3121 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3122 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3123 </blockquote></p>
3124
3125 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3126 <p><blockquote>
3127 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3128 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3129
3130
3131 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3132 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3133 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3134 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
3135 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3136 leveringfrekvens?</p>
3137
3138 <hr>
3139
3140 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3141 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3142
3143 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3144
3145 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3146
3147 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3148 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3149 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3150
3151 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3152 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3153 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3154 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3155 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3156
3157 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3158 </blockquote></p>
3159
3160 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3161 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3162 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3163 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3164
3165 </div>
3166 <div class="tags">
3167
3168
3169 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3170
3171
3172 </div>
3173 </div>
3174 <div class="padding"></div>
3175
3176 <div class="entry">
3177 <div class="title">
3178 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3179 </div>
3180 <div class="date">
3181 4th July 2012
3182 </div>
3183 <div class="body">
3184 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3185 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3186 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3187
3188 <p><blockquote>
3189 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3190 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3191 <br>To: Petter Reinholdtsen
3192 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3193 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3194 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3195
3196 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3197 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3198 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3199
3200 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3201 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3202 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3203 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3204 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3205 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3206 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3207 konsesjonen.</p>
3208
3209 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3210 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3211 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3212 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3213
3214 <p>Mvh</p>
3215
3216 <p>Arve Lindboe</p>
3217
3218 <p>rådgiver,
3219 <br>Medietilsynet</p>
3220 </blockquote></p>
3221
3222 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3223 krypteringen av Frikanalen.</p>
3224
3225 </div>
3226 <div class="tags">
3227
3228
3229 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3230
3231
3232 </div>
3233 </div>
3234 <div class="padding"></div>
3235
3236 <div class="entry">
3237 <div class="title">
3238 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3239 </div>
3240 <div class="date">
3241 3rd July 2012
3242 </div>
3243 <div class="body">
3244 <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3245 project (Norwegian version of
3246 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3247 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3248 a problem with the municipalities using
3249 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
3250 problem report to the government, the email From: address is set to
3251 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3252 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
3253 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3254 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3255 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3256 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3257 send an automatic reply to report that the message has been received,
3258 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3259 the From: header.</p>
3260
3261 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3262 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3263 problem. We can not really change the envelope sender address, as
3264 this would make it impossible for us to discover when there are
3265 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
3266 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3267 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3268 behaviour.</p>
3269
3270 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3271 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3272 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3273 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3274 differently. Anyone know? Please let us know at
3275 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3276 (at) nuug.no</a>.</p>
3277
3278 </div>
3279 <div class="tags">
3280
3281
3282 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3283
3284
3285 </div>
3286 </div>
3287 <div class="padding"></div>
3288
3289 <div class="entry">
3290 <div class="title">
3291 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3292 </div>
3293 <div class="date">
3294 1st July 2012
3295 </div>
3296 <div class="body">
3297 <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3298 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3299 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3300 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3301 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3302 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3303 til å lansere en
3304 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3305 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3306 som er basert på Silverlight.</p>
3307
3308 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3309 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3310 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3311 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3312 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3313 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3314 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3315 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3316 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3317 langt.</p>
3318
3319 <p><blockquote>
3320
3321 <p>From: Petter Reinholdtsen
3322 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3323 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3324 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3325 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3326
3327 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3328 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3329 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3330 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3331 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3332 gratis.</p>
3333
3334 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3335
3336 <p><blockquote>
3337 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3338 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3339 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3340 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3341 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3342 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3343 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3344 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3345 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3346 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3347 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3348 vil gjelde fram til midten av 2010.
3349 </blockquote></p>
3350
3351 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
3352 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3353 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3354 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3355 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3356
3357 <p>--
3358 <br>Vennlig hilsen
3359 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3360 </blockquote></p>
3361
3362 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3363 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3364
3365 <p><blockquote>
3366 <p>From: post (at) rikstv.no
3367 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3368 <br>To: Petter Reinholdtsen
3369 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3370
3371 <p>Takk for din henvendelse</p>
3372
3373 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3374 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3375 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3376 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3377
3378 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3379 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3380 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3381 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3382
3383 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3384 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3385
3386 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3387
3388 <p>Ha en fin dag.</p>
3389
3390 <p>Med vennlig hilsen
3391 <br>Thomas Eikeland
3392 <br>RiksTV AS
3393 <br>Kundeservice
3394 <br>Telefonnummer: 09595
3395 <br>www.rikstv.no</p>
3396 </blockquote></p>
3397
3398 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3399 fulgte opp med en ny epost:</p>
3400
3401 <p><blockquote>
3402 <p>From: Petter Reinholdtsen
3403 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3404 <br>To: post (at) rikstv.no
3405 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3406
3407 <p>[Thomas Eikeland]
3408 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3409
3410 <p>Takk for svaret.</p>
3411
3412 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3413 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3414 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3415 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3416 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3417
3418 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3419 over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3420
3421 <ul>
3422
3423 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3424 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3425 kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3426
3427 </ul>
3428
3429 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3430 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3431 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3432 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3433 <br>&gt;
3434 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3435 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3436
3437 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3438 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3439 etter 2010.</p>
3440
3441 <p>--
3442 <br>Vennlig hilsen
3443 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3444 </blockquote></p>
3445
3446 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3447
3448 <p><blockquote>
3449 <p>From: Arthur Garnes
3450 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3451 <br>To: Petter Reinholdtsen
3452 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3453
3454 <p>Hei,</p>
3455
3456 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
3457 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3458
3459 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3460 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3461 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3462 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3463 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3464 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3465 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3466 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3467 kostnadene.</p>
3468
3469 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3470 kontakt.</p>
3471
3472 <p>Med vennlig hilsen
3473 <br>Arthur Garnes
3474 <br>Product Manager</p>
3475
3476 <p>Mobil: +47 98234224
3477 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3478 <br>RiksTV AS
3479 <br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3480 <br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3481
3482 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3483
3484 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3485 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3486 it contains is confidential and intended only for the right
3487 addressee.</p>
3488 </blockquote></p>
3489
3490 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3491 opp.</p>
3492
3493 </div>
3494 <div class="tags">
3495
3496
3497 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3498
3499
3500 </div>
3501 </div>
3502 <div class="padding"></div>
3503
3504 <div class="entry">
3505 <div class="title">
3506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3507 </div>
3508 <div class="date">
3509 29th June 2012
3510 </div>
3511 <div class="body">
3512 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3513 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3514 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3515 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3516 for hele teksten.</p>
3517
3518 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3519
3520 <p><blockquote>
3521 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3522
3523 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3524 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3525 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3526 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3527 hele offentlig sektor i
3528 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3529 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3530 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3531 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3532 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3533 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
3534
3535 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3536 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3537 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3538 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3539 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3540 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3541 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3542 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3543 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3544 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3545 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3546 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3547 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3548 best.</p>
3549
3550 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3551 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3552
3553 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3554 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3555 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3556 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3557 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3558 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3559 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3560 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3561 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3562 </blockquote></p>
3563
3564 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3565 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3566 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3567 høringsuttalelser til høringen.</p>
3568
3569 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3571 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
3572 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3573
3574
3575 </div>
3576 <div class="tags">
3577
3578
3579 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3580
3581
3582 </div>
3583 </div>
3584 <div class="padding"></div>
3585
3586 <div class="entry">
3587 <div class="title">
3588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3589 </div>
3590 <div class="date">
3591 27th June 2012
3592 </div>
3593 <div class="body">
3594 <p>Den norske
3595 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3596 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3597 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3598 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3599 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3600 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3601 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3602 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3603 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3604 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3605 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3606 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3607 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3608 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3609 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3610 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3611 forespørsel.</p>
3612
3613 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3614 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3615 bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3616 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3617 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3618 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3619 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3620 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3621 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3622 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3623 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3624 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3625 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3626 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3627 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3628 stor grad ikke skjer.</p>
3629
3630 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3631 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3632 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3633 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3634 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3635 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3636 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3637 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3638 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3639 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3640 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3641 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3642 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3643 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3644 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3645 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3646 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3647 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3648 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3649
3650 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3651 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3652 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3653 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3654 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3655 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3656 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3657 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3658
3659 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3660 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3661 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3662 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3663 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3664 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3665 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3666 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3667 trengs det programører. :)</p>
3668
3669 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3670 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3671 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3672 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3673 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3674
3675 </div>
3676 <div class="tags">
3677
3678
3679 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3680
3681
3682 </div>
3683 </div>
3684 <div class="padding"></div>
3685
3686 <div class="entry">
3687 <div class="title">
3688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3689 </div>
3690 <div class="date">
3691 15th June 2012
3692 </div>
3693 <div class="body">
3694 <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3695 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3696 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3697 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3698 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3699 lager en
3700 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3701 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3702 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3703 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3704 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3705 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3706 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3707 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3708
3709 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3710 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3711 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3712 Doffin</a> følgende:</p>
3713
3714 <p><blockquote>
3715
3716 <p>Opphavsrett mv</p>
3717
3718 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3719 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3720 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3721 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3722 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3723
3724 </blockquote></p>
3725
3726 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3727 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3728 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3729 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3730 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3731 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3732 informasjonen allerede er publisert.</p>
3733
3734 </div>
3735 <div class="tags">
3736
3737
3738 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3739
3740
3741 </div>
3742 </div>
3743 <div class="padding"></div>
3744
3745 <div class="entry">
3746 <div class="title">
3747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3748 </div>
3749 <div class="date">
3750 10th June 2012
3751 </div>
3752 <div class="body">
3753 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3754 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3755 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3756 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3757 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3758 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3759 etater.</p>
3760
3761 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3762 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3763 opp</a> ved hjelp av
3764 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3765 Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
3766 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3767
3768 <p><table border="1">
3769 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3770 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3771 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3772 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3773 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3774 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3775 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3776 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3777 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3778 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3779 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3780 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3781 </table></p>
3782
3783 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3784 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3785 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3786 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3787 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3788 beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3789 dag beregnet fra
3790 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3791 Scraperwiki-database</a>:</p>
3792
3793 <p><table border="1">
3794
3795 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3796 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3797 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3798 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3799 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3800 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3801 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3802 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3803 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3804 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3805 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3806 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3807 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3808 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3809 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3810
3811 </table></p>
3812
3813 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3814 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3815 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3816 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3817
3818 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3819 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3820 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3821 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3822
3823 </div>
3824 <div class="tags">
3825
3826
3827 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3828
3829
3830 </div>
3831 </div>
3832 <div class="padding"></div>
3833
3834 <div class="entry">
3835 <div class="title">
3836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3837 </div>
3838 <div class="date">
3839 6th June 2012
3840 </div>
3841 <div class="body">
3842 <p>A few days ago
3843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3844 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3845 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3846 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3847 by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
3848 code for HP, Dell and IBM
3849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3850 2009</a>, I got inspired and wrote
3851 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3852 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3853 support status and get a machine readable result back.</p>
3854
3855 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3856 output:
3857
3858 <blockquote><pre>
3859 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3860 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3861 %
3862 </pre></blockquote>
3863
3864 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3865 support for other vendors. The python source is available on
3866 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3867
3868 </div>
3869 <div class="tags">
3870
3871
3872 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3873
3874
3875 </div>
3876 </div>
3877 <div class="padding"></div>
3878
3879 <div class="entry">
3880 <div class="title">
3881 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3882 </div>
3883 <div class="date">
3884 1st June 2012
3885 </div>
3886 <div class="body">
3887 <p>A few years ago I wrote
3888 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3889 to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
3890 I have learned from colleges here at the
3891 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3892 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
3893 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3894 readable information about the support status. This perl code
3895 demonstrate how to do it:</p>
3896
3897 <p><pre>
3898 use strict;
3899 use warnings;
3900 use SOAP::Lite;
3901 use Data::Dumper;
3902 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3903 my $App = 'test';
3904 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3905 my ($deal, $latest, @dates);
3906 my $s = SOAP::Lite
3907 -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3908 -> on_action( sub { join '', @_ } )
3909 -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3910 ;
3911 my $a = $s->GetAssetInformation(
3912 SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3913 SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3914 SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3915 );
3916 print Dumper($a -> result) ;
3917 </pre></p>
3918
3919 <p>The output can look like this:</p>
3920
3921 <p><pre>
3922 $VAR1 = {
3923 'Asset' => {
3924 'Entitlements' => {
3925 'EntitlementData' => [
3926 {
3927 'EntitlementType' => 'Expired',
3928 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3929 'Provider' => '',
3930 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3931 'DaysLeft' => '0'
3932 },
3933 {
3934 'EntitlementType' => 'Expired',
3935 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3936 'Provider' => '',
3937 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3938 'DaysLeft' => '0'
3939 },
3940 {
3941 'EntitlementType' => 'Expired',
3942 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3943 'Provider' => '',
3944 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3945 'DaysLeft' => '0'
3946 }
3947 ]
3948 },
3949 'AssetHeaderData' => {
3950 'SystemModel' => 'GX620',
3951 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3952 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3953 'Buid' => '2323',
3954 'Region' => 'Europe',
3955 'SystemID' => 'PLX_GX620',
3956 'SystemType' => 'OptiPlex'
3957 }
3958 }
3959 };
3960 </pre></p>
3961
3962 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3963 service outside the
3964 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3965 documentation</a>, and according to
3966 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3967 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3968 scraping HTML pages. :)</p>
3969
3970 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
3971 you know of one, drop me an email. :)</p>
3972
3973 </div>
3974 <div class="tags">
3975
3976
3977 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3978
3979
3980 </div>
3981 </div>
3982 <div class="padding"></div>
3983
3984 <div class="entry">
3985 <div class="title">
3986 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3987 </div>
3988 <div class="date">
3989 26th May 2012
3990 </div>
3991 <div class="body">
3992 <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3993 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3994 government. I just sent him an email to let him know that his
3995 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3996 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3997
3998 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
3999 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4000 comment:</p>
4001
4002 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4003 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4004 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4005 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4006 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4007 </blockquote></p>
4008
4009 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
4010 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4011 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4012 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
4013 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4014 existing document need to be converted from one of the MS Office
4015 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4016 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4017 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
4018 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4019 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4020 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4021 of wasted effort.</p>
4022
4023 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4024 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4025 minutes converting to ODF. :)</p>
4026
4027 <p>See
4028 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4029 and
4030 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4031 for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
4032 </blockquote></p>
4033
4034 </div>
4035 <div class="tags">
4036
4037
4038 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4039
4040
4041 </div>
4042 </div>
4043 <div class="padding"></div>
4044
4045 <div class="entry">
4046 <div class="title">
4047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4048 </div>
4049 <div class="date">
4050 21st May 2012
4051 </div>
4052 <div class="body">
4053 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4054 standardkatalog v3.1 blitt
4055 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4056 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4057 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4058 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4059 er
4060 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4061 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4062 med sin blinde kone blant annet
4063 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4064 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4065
4066 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4067 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4068 grunnlag:</p>
4069
4070 <p><blockquote>
4071 <p>Bruk av fri programvare
4072
4073 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4074 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4075 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4076 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4077 universelt utformet."</p>
4078
4079 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4080 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4081 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4082 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4083 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4084 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4085
4086 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4087 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4088 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4089 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4090 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4091 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4092 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4093 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4094 programvareleverandør/produsent.</p>
4095
4096 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4097 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4098 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4099
4100 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4101 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4102 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4103 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4104 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4105 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4106 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4107
4108 </blockquote></p>
4109
4110 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4111 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4112 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4113 fungerer fint også for blinde.</p>
4114
4115 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4116 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4117 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4118 utmerket for blinde.</p>
4119
4120 </div>
4121 <div class="tags">
4122
4123
4124 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4125
4126
4127 </div>
4128 </div>
4129 <div class="padding"></div>
4130
4131 <div class="entry">
4132 <div class="title">
4133 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4134 </div>
4135 <div class="date">
4136 15th May 2012
4137 </div>
4138 <div class="body">
4139 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4140 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4141 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
4142 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4143 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4144 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4145 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4146 = uinteressant"</a>.</p>
4147
4148 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4149 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4150 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4151 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4152 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4153
4154 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4155 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4156 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4157 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4158 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4159 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4160 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4161 har i dag fokus på Linux.</p>
4162
4163 </div>
4164 <div class="tags">
4165
4166
4167 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4168
4169
4170 </div>
4171 </div>
4172 <div class="padding"></div>
4173
4174 <div class="entry">
4175 <div class="title">
4176 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4177 </div>
4178 <div class="date">
4179 27th April 2012
4180 </div>
4181 <div class="body">
4182 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4183 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4184 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4185 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4186 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4187 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4188 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4189 sider med innspill</a>.</p>
4190
4191 </div>
4192 <div class="tags">
4193
4194
4195 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4196
4197
4198 </div>
4199 </div>
4200 <div class="padding"></div>
4201
4202 <div class="entry">
4203 <div class="title">
4204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4205 </div>
4206 <div class="date">
4207 22nd April 2012
4208 </div>
4209 <div class="body">
4210 <p>I
4211 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4212 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4213 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4214 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4215 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4216 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4217
4218 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4219 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4220 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4221 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4222 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4223 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4224 git</a>.</p>
4225
4226 <p>
4227 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4228 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4229 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4230 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4231 til å ta en sniktitt.</p>
4232
4233 </div>
4234 <div class="tags">
4235
4236
4237 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4238
4239
4240 </div>
4241 </div>
4242 <div class="padding"></div>
4243
4244 <div class="entry">
4245 <div class="title">
4246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4247 </div>
4248 <div class="date">
4249 19th April 2012
4250 </div>
4251 <div class="body">
4252 <p>Here in Norway, the
4253 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4254 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4255 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4256 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4257 government. When the directory was created, the people behind it made
4258 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4259 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4260 to the government. Free software and non-free software could compete
4261 on the same level.</p>
4262
4263 <p>But recently, some standards with RAND
4264 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4265 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4266 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4267 standard specifications with RAND terms often block free software from
4268 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4269 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4270 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4271 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4272 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4273 definition, users of free software do not need to register their use.
4274 So counting users or units is not possible for free software projects.
4275 And given that people will use the software without handing any money
4276 to the author, it is not really economically possible for a free
4277 software author to pay a small amount of money to license the rights
4278 to implement a standard when the income available is zero. The result
4279 in these situations is that free software are locked out from
4280 implementing standards with RAND terms.</p>
4281
4282 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4283 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4284 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4285 software developers are working in a global market, it does not really
4286 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4287 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4288 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4289 attention to these issues in the future.</p>
4290
4291 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4292 from Simon Phipps
4293 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4294 Not So Reasonable?</a>).</p>
4295
4296 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4297 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4298 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4299 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4300 can only urge Norwegian users to do the same for
4301 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4302 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4303 It proposes to require video conferencing standards including
4304 specifications with RAND terms.</p>
4305
4306 </div>
4307 <div class="tags">
4308
4309
4310 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4311
4312
4313 </div>
4314 </div>
4315 <div class="padding"></div>
4316
4317 <div class="entry">
4318 <div class="title">
4319 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4320 </div>
4321 <div class="date">
4322 13th April 2012
4323 </div>
4324 <div class="body">
4325 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4326 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4327 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4328 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4329 programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
4330
4331 </div>
4332 <div class="tags">
4333
4334
4335 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4336
4337
4338 </div>
4339 </div>
4340 <div class="padding"></div>
4341
4342 <div class="entry">
4343 <div class="title">
4344 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4345 </div>
4346 <div class="date">
4347 13th March 2012
4348 </div>
4349 <div class="body">
4350 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4351 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4352 er tilgjengelige allerede og
4353 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4354 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
4355 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4356 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4357 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4358 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
4359 likevel.</p>
4360
4361 </div>
4362 <div class="tags">
4363
4364
4365 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4366
4367
4368 </div>
4369 </div>
4370 <div class="padding"></div>
4371
4372 <div class="entry">
4373 <div class="title">
4374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4375 </div>
4376 <div class="date">
4377 6th August 2011
4378 </div>
4379 <div class="body">
4380 <p>Via
4381 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4382 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4383 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4384 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4385 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4386 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4387 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4388 en befinner seg.</p>
4389
4390 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4391 NUUG en
4392 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4393 temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4394
4395 </div>
4396 <div class="tags">
4397
4398
4399 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4400
4401
4402 </div>
4403 </div>
4404 <div class="padding"></div>
4405
4406 <div class="entry">
4407 <div class="title">
4408 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
4409 </div>
4410 <div class="date">
4411 21st July 2011
4412 </div>
4413 <div class="body">
4414 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4415 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
4416 siden
4417 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4418 skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
4419 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
4420 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4421 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
4422
4423 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
4424 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4425 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4426 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
4427 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4428 datasettene kan brukes.</p>
4429
4430 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4431 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4432 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
4433 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4434 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
4435 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4436 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
4437 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4438 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4439 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4440 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
4441 men har ikke funnet tid til det.</p>
4442
4443 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4444 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4445 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4446 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4447 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
4448
4449 </div>
4450 <div class="tags">
4451
4452
4453 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4454
4455
4456 </div>
4457 </div>
4458 <div class="padding"></div>
4459
4460 <div class="entry">
4461 <div class="title">
4462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
4463 </div>
4464 <div class="date">
4465 20th May 2011
4466 </div>
4467 <div class="body">
4468 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4469 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
4470 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
4471 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4472 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4473 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4474 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
4475 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4476 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4477 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4478 med FiksGataMi.</p>
4479
4480 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4481 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4482 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
4483 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
4484 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4485 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4486 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4487 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
4488
4489 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4490 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
4491 skrapeprosjektet
4492 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
4493 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4494 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4495 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4496 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
4497 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4498 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
4499 relevant informasjon er
4500 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
4501 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4502 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4503 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4504 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
4505
4506 <p>Første
4507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
4508 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4509 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4510 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4511 forannevnte, eller den polske
4512 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
4513
4514 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4515 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4516 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4517 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4518 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
4519
4520 </div>
4521 <div class="tags">
4522
4523
4524 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4525
4526
4527 </div>
4528 </div>
4529 <div class="padding"></div>
4530
4531 <div class="entry">
4532 <div class="title">
4533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4534 </div>
4535 <div class="date">
4536 16th January 2011
4537 </div>
4538 <div class="body">
4539 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4540 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
4541 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4542 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4543 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4544 the Wikipedia article on
4545 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4546 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4547 different browsers there. The format supported by most browsers is
4548 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4549 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4550 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4551 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4552 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4553 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4554 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4555 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4556 Safari can install plugins to get it.</p>
4557
4558 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4559 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4560 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4561 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4562 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4563 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4564 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4565 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4566 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4567 from last week</a>.</p>
4568
4569 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4570 the least supported is simple. Implementing and using H.264
4571 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4572 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
4573 was without royalties and license terms, check out
4574 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4575 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4576
4577 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4578 available from
4579 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4580 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
4581 similar list for WebM nor H.264.</p>
4582
4583 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4584 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4585 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4586 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4587
4588 </div>
4589 <div class="tags">
4590
4591
4592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4593
4594
4595 </div>
4596 </div>
4597 <div class="padding"></div>
4598
4599 <div class="entry">
4600 <div class="title">
4601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
4602 </div>
4603 <div class="date">
4604 11th January 2011
4605 </div>
4606 <div class="body">
4607 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
4608 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
4609 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
4610 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4611 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
4612 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4613 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
4614 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
4615
4616 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
4617 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
4618 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4619 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4620 ansvarlig.</p>
4621
4622 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4623 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4624 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
4625
4626 <p><blockquote><pre>
4627 Fra: Petter Reinholdtsen
4628 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4629 Til: info (at) stortinget.no
4630 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4631
4632 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4633 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4634 Stortinget?
4635
4636 Vennlig hilsen,
4637 --
4638 Petter Reinholdtsen
4639 </pre></blockquote></p>
4640
4641 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
4642
4643 <p><blockquote><pre>
4644 From: Postmottak Informasjonshjornet
4645 To: Petter Reinholdtsen
4646 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4647 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4648
4649 Hei.
4650 Takk for henvendelsen.
4651
4652 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4653 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4654 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
4655 funksjon.
4656 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
4657
4658 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4659 har vært behandlet i Stortinget.
4660
4661 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4662 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4663 utskrift.
4664
4665 Med vennlig hilsen
4666 Elin B. Relander Tømte
4667 Stortingets Informasjonsseksjon
4668 tlf 23313596
4669
4670 www.stortinget.no
4671 www.tinget.no
4672 </pre></blockquote></p>
4673
4674 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4675 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4676 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
4677 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4678 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4679 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
4680
4681 </div>
4682 <div class="tags">
4683
4684
4685 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4686
4687
4688 </div>
4689 </div>
4690 <div class="padding"></div>
4691
4692 <div class="entry">
4693 <div class="title">
4694 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
4695 </div>
4696 <div class="date">
4697 29th November 2010
4698 </div>
4699 <div class="body">
4700 <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4701 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
4702 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
4703 really look forward to seeing all the good people working on the
4704 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
4705 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
4706
4707 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4708 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4709 will hold its
4710 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
4711 for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388
4712 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
4713 the memberdb based election system. I hope more people find time to
4714 vote this year.</p>
4715
4716 </div>
4717 <div class="tags">
4718
4719
4720 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4721
4722
4723 </div>
4724 </div>
4725 <div class="padding"></div>
4726
4727 <div class="entry">
4728 <div class="title">
4729 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4730 </div>
4731 <div class="date">
4732 20th November 2010
4733 </div>
4734 <div class="body">
4735 <p>Answering
4736 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4737 call from the Gnash project</a> for
4738 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4739 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4740 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4741 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
4742 releases out more often.</p>
4743
4744 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4745 I have considered setting up a <a
4746 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4747 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
4748 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4749 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
4750 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4751 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4752 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4753 screen at random locations). Have not gotten very far with the
4754 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4755 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
4756 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
4757 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4758
4759 </div>
4760 <div class="tags">
4761
4762
4763 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4764
4765
4766 </div>
4767 </div>
4768 <div class="padding"></div>
4769
4770 <div class="entry">
4771 <div class="title">
4772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4773 </div>
4774 <div class="date">
4775 10th November 2010
4776 </div>
4777 <div class="body">
4778 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4779 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4780 Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
4781 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4782 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4783 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
4784 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4785
4786 Selve teksten finner en på bloggen til
4787 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4788
4789 <p><blockquote>
4790 <p>Copying is not theft.
4791 <br>Stealing a thing leaves one less left
4792 <br>Copying it makes one thing more;
4793 <br>that's what copying's for.</p>
4794
4795 <p>Copying is not theft.
4796 <br>If I copy yours you have it too
4797 <br>One for me and one for you
4798 <br>That's what copies can do</p>
4799
4800 <p>If I steal your bicycle
4801 <br>you have to take the bus,
4802 <br>but if I just copy it
4803 <br>there's one for each of us!</p>
4804
4805 <p>Making more of a thing,
4806 <br>that is what we call "copying"
4807 <br>Sharing ideas with everyone
4808 <br>That's why copying
4809 <br>is
4810 <br>FUN!</p>
4811 </blockquote></p>
4812
4813 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4814 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4815
4816 <p><blockquote>
4817 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4818 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4819 <br>Kopier den og det er ting til.
4820 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4821
4822 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4823 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4824 <br>En for meg og en for deg.
4825 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4826
4827 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4828 <br>så må du ta bussen,
4829 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4830 <br>så får vi hver vår!</p>
4831
4832 <p>Lage mer av en ting,
4833 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4834 <br>Deler ideer med enhver
4835 <br>Det er derfor kopiering
4836 <br>er
4837 <br>MORSOMT!</p>
4838 </blockquote></p>
4839
4840 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4841 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4842 (at) nuug.no.</p>
4843
4844 </div>
4845 <div class="tags">
4846
4847
4848 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4849
4850
4851 </div>
4852 </div>
4853 <div class="padding"></div>
4854
4855 <div class="entry">
4856 <div class="title">
4857 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4858 </div>
4859 <div class="date">
4860 7th November 2010
4861 </div>
4862 <div class="body">
4863 <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4864 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4865 supposed provide a school with all the services and user applications
4866 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
4867 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4868 working using this DVD.</p>
4869
4870 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4871 installing recommended packages by default. We want the same set of
4872 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4873 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
4874 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4875 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4876 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4877
4878 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4879 the default installation to save space on the DVD, believing that
4880 those needing these applications are few and can get them from the
4881 Debian archive.</p>
4882
4883 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4884 were using most space. A few large packages are well know;
4885 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
4886 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4887 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4888 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4889 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4890 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4891 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4892 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4893 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4894 free X driver should work.</p>
4895
4896 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4897 desktop packages as well as the language specific packages making the
4898 DVD more useful again.</p>
4899
4900 </div>
4901 <div class="tags">
4902
4903
4904 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4905
4906
4907 </div>
4908 </div>
4909 <div class="padding"></div>
4910
4911 <div class="entry">
4912 <div class="title">
4913 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4914 </div>
4915 <div class="date">
4916 19th October 2010
4917 </div>
4918 <div class="body">
4919 <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4920 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4921 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4922 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4923 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4924 AVM2 flash files.</p>
4925
4926 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4927 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4928 following text:</P>
4929
4930 <p><blockquote>
4931
4932 <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4933 only if 10 other people will do the same."</p>
4934
4935 <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4936
4937 <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4938
4939 <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4940 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4941 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4942 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4943 days. The project web page is available from
4944 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4945 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4946 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4947
4948 <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4949 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4950 to get this to happen.</p>
4951
4952 <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4953 <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4954
4955 </blockquote></p>
4956
4957 <p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10
4958 people will participate to make this happen. The more money the
4959 project gets, the more features it can develop using these funds.
4960 :)</p>
4961
4962 </div>
4963 <div class="tags">
4964
4965
4966 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4967
4968
4969 </div>
4970 </div>
4971 <div class="padding"></div>
4972
4973 <div class="entry">
4974 <div class="title">
4975 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4976 </div>
4977 <div class="date">
4978 17th October 2010
4979 </div>
4980 <div class="body">
4981 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4982 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4983 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4984 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4985 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4986 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4987 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4988 leveranser.</p>
4989
4990 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4991 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4992 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4993 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4994 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4995 støtter.</p>
4996
4997 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4998 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4999 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5000 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5001 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5002 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5003 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5004 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5005 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5006 fungere:</p>
5007
5008 <p><blockquote>
5009 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5010 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5011 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5012 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5013 </blockquote></p>
5014
5015 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5016 VT100-spesifikasjonen.</p>
5017
5018 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5019 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5020
5021 <p><blockquote>
5022 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5023 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5024 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5025 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5026 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5027 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5028 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5029 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5030 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5031 Opera 9, etc.
5032 </blockquote></p>
5033
5034 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5035 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5036 nettlesere?</p>
5037
5038 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5039 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5040 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5041 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5042 i anbudsutlysninger?</p>
5043
5044 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5045 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5046 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5047 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5048 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5049
5050 </div>
5051 <div class="tags">
5052
5053
5054 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5055
5056
5057 </div>
5058 </div>
5059 <div class="padding"></div>
5060
5061 <div class="entry">
5062 <div class="title">
5063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5064 </div>
5065 <div class="date">
5066 14th October 2010
5067 </div>
5068 <div class="body">
5069 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
5070 stemmer i debatten.</p>
5071
5072 <p><ul>
5073
5074 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5075 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5076 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5077 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5078
5079 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5080 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5081 oppdagelsen fra EFN.</li>
5082
5083 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">
5084 personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5085 Dagbladet</li>
5086
5087 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5088 Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5089
5090 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5091 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5092
5093 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5094 terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5095 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5096 årene.</li>
5097
5098 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5099 hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5100 Bjørn Remseth i EFN</li>
5101
5102 </ul></p>
5103
5104 </div>
5105 <div class="tags">
5106
5107
5108 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5109
5110
5111 </div>
5112 </div>
5113 <div class="padding"></div>
5114
5115 <div class="entry">
5116 <div class="title">
5117 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5118 </div>
5119 <div class="date">
5120 9th October 2010
5121 </div>
5122 <div class="body">
5123 <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5124 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5125 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5126 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5127 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5128 programs using this perl library to allow one to control the
5129 robots.</p>
5130
5131 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5132 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
5133 a few less important features too.</p>
5134
5135 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5136 but I never got around to releasing the current source. I decided
5137 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5138 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5139
5140 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5141 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
5142 source or binary package:</p>
5143
5144 <p><ul>
5145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5148 </ul></p>
5149
5150 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5151 please let me know.</p>
5152
5153 </div>
5154 <div class="tags">
5155
5156
5157 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5158
5159
5160 </div>
5161 </div>
5162 <div class="padding"></div>
5163
5164 <div class="entry">
5165 <div class="title">
5166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5167 </div>
5168 <div class="date">
5169 3rd October 2010
5170 </div>
5171 <div class="body">
5172 <p><ul>
5173
5174 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5175 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5176
5177 <li>Scanner looking under clothes
5178 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5179 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5180
5181 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5182 Webcasting</a> - interesting alternative for
5183 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5184 simple setup.
5185
5186 </ul></p>
5187
5188 </div>
5189 <div class="tags">
5190
5191
5192 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5193
5194
5195 </div>
5196 </div>
5197 <div class="padding"></div>
5198
5199 <div class="entry">
5200 <div class="title">
5201 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5202 </div>
5203 <div class="date">
5204 1st October 2010
5205 </div>
5206 <div class="body">
5207 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5208 talks</a> kringkastet på
5209 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5210 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5211 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5212 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
5213 mine favoritter er
5214 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5215 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5216 Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5217 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
5218 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5219 undertekster. Registrer deg på
5220 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5221 dag!</p>
5222
5223 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5224 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5225 på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5226 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5227 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5228 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5229 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5230 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
5231 ser i dag ut til å være
5232 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5233 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5234
5235 </div>
5236 <div class="tags">
5237
5238
5239 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5240
5241
5242 </div>
5243 </div>
5244 <div class="padding"></div>
5245
5246 <div class="entry">
5247 <div class="title">
5248 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5249 </div>
5250 <div class="date">
5251 15th September 2010
5252 </div>
5253 <div class="body">
5254 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5255 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5256 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5257 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5258 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5259 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5260 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5261
5262 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5263 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5264 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5265
5266 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5267 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5268 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5269 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
5270 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5271 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5272 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5273 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5274
5275 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5276 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5277 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5278 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
5279 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5280 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5281 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5282 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
5283
5284 </div>
5285 <div class="tags">
5286
5287
5288 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5289
5290
5291 </div>
5292 </div>
5293 <div class="padding"></div>
5294
5295 <div class="entry">
5296 <div class="title">
5297 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5298 </div>
5299 <div class="date">
5300 9th September 2010
5301 </div>
5302 <div class="body">
5303 <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5304 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
5305 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5306 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5307 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5308 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5309 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5310 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5311 without asking for permissions that is at risk.
5312
5313 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5314 written:</p>
5315
5316 <blockquote>
5317 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5318 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5319 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5320 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5321 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5322
5323 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5324 standard.</p>
5325 </blockquote>
5326
5327 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5328 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5329 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5330 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5331
5332 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5333 read
5334 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5335 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5336 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5337 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5338 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5339 the issue. The solution is to support the
5340 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5341 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5342 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5343
5344 </div>
5345 <div class="tags">
5346
5347
5348 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5349
5350
5351 </div>
5352 </div>
5353 <div class="padding"></div>
5354
5355 <div class="entry">
5356 <div class="title">
5357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5358 </div>
5359 <div class="date">
5360 7th September 2010
5361 </div>
5362 <div class="body">
5363 <p>Jeg ble riktig fascinert av
5364 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
5365 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5366 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5367 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5368 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5369 som er tilgjengelig på
5370 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
5371 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5372 kan kjøpe for penger får til.</p>
5373
5374 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5375 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5376 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5377 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
5378 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
5379 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5380 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5381 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5382 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5383 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
5384
5385 </div>
5386 <div class="tags">
5387
5388
5389 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5390
5391
5392 </div>
5393 </div>
5394 <div class="padding"></div>
5395
5396 <div class="entry">
5397 <div class="title">
5398 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
5399 </div>
5400 <div class="date">
5401 1st September 2010
5402 </div>
5403 <div class="body">
5404 <p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
5405 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5406 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5407 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5408 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5409 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
5410 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5411 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
5412 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5413 compiling it into a perl program using the puic program from
5414 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5415 drive around.</p>
5416
5417 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5418 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p>
5419
5420 <p><pre>
5421 use Spykee;
5422 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
5423 my $host = (keys %robot)[0];
5424 my $spykee = Spykee->new();
5425 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
5426 $spykee->left();
5427 sleep 2;
5428 $spykee->right();
5429 sleep 2;
5430 $spykee->forward();
5431 sleep 2;
5432 $spykee->back();
5433 sleep 2;
5434 $spykee->stop();
5435 </pre></p>
5436
5437 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5438 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5439 implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
5440 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5441 support to make it possible to control the robot from remote. First I
5442 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5443 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5444 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5445 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5446 going. :).</p>
5447
5448 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5449 where to make it available first. I will add a link to
5450 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
5451 those that want to check back later to find it.</p>
5452
5453 </div>
5454 <div class="tags">
5455
5456
5457 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5458
5459
5460 </div>
5461 </div>
5462 <div class="padding"></div>
5463
5464 <div class="entry">
5465 <div class="title">
5466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
5467 </div>
5468 <div class="date">
5469 31st August 2010
5470 </div>
5471 <div class="body">
5472 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5473 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5474 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
5475 behandling</a> i Stortinget.
5476 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
5477 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
5478
5479 <p>Håper det får flertall.</p>
5480
5481 </div>
5482 <div class="tags">
5483
5484
5485 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5486
5487
5488 </div>
5489 </div>
5490 <div class="padding"></div>
5491
5492 <div class="entry">
5493 <div class="title">
5494 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
5495 </div>
5496 <div class="date">
5497 30th August 2010
5498 </div>
5499 <div class="body">
5500 <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
5501 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
5502 post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It
5503 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
5504 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
5505 a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
5506 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
5507
5508 <pre>
5509 % ln foo bar
5510 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
5511 %
5512 </pre>
5513
5514 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
5515 system test code, but believe having working hard links is useful to
5516 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
5517 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5518 nevertheless. :)</p>
5519
5520 <p>The latest version of the file system test code is available via
5521 git from
5522 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
5523
5524 </div>
5525 <div class="tags">
5526
5527
5528 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5529
5530
5531 </div>
5532 </div>
5533 <div class="padding"></div>
5534
5535 <div class="entry">
5536 <div class="title">
5537 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
5538 </div>
5539 <div class="date">
5540 28th August 2010
5541 </div>
5542 <div class="body">
5543 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
5545 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
5546 nettopp over en
5547 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
5548 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
5549 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
5550 veldig sans for piloten omtalt i <a
5551 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
5552 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
5553 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5554 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5555 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
5556 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5557 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5558 tiltakene.</p>
5559
5560 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5561 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5562 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5563 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5564 problemet.</p>
5565
5566 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5567 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
5568 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5569 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
5570 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
5571 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
5572
5573 </div>
5574 <div class="tags">
5575
5576
5577 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5578
5579
5580 </div>
5581 </div>
5582 <div class="padding"></div>
5583
5584 <div class="entry">
5585 <div class="title">
5586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
5587 </div>
5588 <div class="date">
5589 26th August 2010
5590 </div>
5591 <div class="body">
5592 <p>My file system sematics program
5593 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
5594 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
5595 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
5596 looking into alternatives for home directory access here at the
5597 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
5598 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5599 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
5600 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5601 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5602 script:</p>
5603
5604 <pre>
5605 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5606 mode_t retval = 0;
5607 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5608 if (-1 != fd) {
5609 unlink(name);
5610 struct stat statbuf;
5611 if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
5612 retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
5613 }
5614 close(fd);
5615 }
5616 return retval;
5617 }
5618
5619 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5620 int test_umask(void) {
5621 printf("info: testing umask effect on file creation\n");
5622
5623 mode_t orig_umask = umask(000);
5624 mode_t newmode;
5625 if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5626 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
5627 newmode);
5628 }
5629 umask(007);
5630 if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5631 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
5632 newmode);
5633 }
5634
5635 umask (orig_umask);
5636 return 0;
5637 }
5638
5639 int main(int argc, char **argv) {
5640 [...]
5641 test_umask();
5642 return 0;
5643 }
5644 </pre>
5645
5646 <p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
5647
5648 <pre>
5649 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5650 info: testing symlink creation
5651 info: testing subdirectory creation
5652 info: testing fcntl locking
5653 Read-locking 1 byte from 1073741824
5654 Read-locking 510 byte from 1073741826
5655 Unlocking 1 byte from 1073741824
5656 Write-locking 1 byte from 1073741824
5657 Write-locking 510 byte from 1073741826
5658 Unlocking 2 byte from 1073741824
5659 info: testing umask effect on file creation
5660 </pre>
5661
5662 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5663 result:</p>
5664
5665 <pre>
5666 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5667 info: testing symlink creation
5668 info: testing subdirectory creation
5669 info: testing fcntl locking
5670 Read-locking 1 byte from 1073741824
5671 Read-locking 510 byte from 1073741826
5672 Unlocking 1 byte from 1073741824
5673 Write-locking 1 byte from 1073741824
5674 Write-locking 510 byte from 1073741826
5675 Unlocking 2 byte from 1073741824
5676 info: testing umask effect on file creation
5677 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5678 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5679 </pre>
5680
5681 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5682 Windows server, but not good enough to be used as a home
5683 directory.</p>
5684
5685 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
5686 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
5687
5688 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5689 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5690 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5691
5692 </div>
5693 <div class="tags">
5694
5695
5696 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5697
5698
5699 </div>
5700 </div>
5701 <div class="padding"></div>
5702
5703 <div class="entry">
5704 <div class="title">
5705 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
5706 </div>
5707 <div class="date">
5708 23rd August 2010
5709 </div>
5710 <div class="body">
5711 <p>I Norge pågår en prosess for å
5712 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
5713 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
5714 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5715 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
5716 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5717 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
5718 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5719 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5720 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
5721 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5722 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5723 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5724 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
5725
5726 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5727 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5728 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5729 etter land. En
5730 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5731 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
5732 der valgkomisjonen har valgt
5733 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5734 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5735 valgsystemet.</p>
5736
5737 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5738 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5739 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5740 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5741
5742 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5743 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5744 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5745 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5746 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5747 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5748 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5749
5750 </div>
5751 <div class="tags">
5752
5753
5754 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5755
5756
5757 </div>
5758 </div>
5759 <div class="padding"></div>
5760
5761 <div class="entry">
5762 <div class="title">
5763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5764 </div>
5765 <div class="date">
5766 21st August 2010
5767 </div>
5768 <div class="body">
5769 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5770 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5771 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
5772 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5773 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5774 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5775 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
5776 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
5777 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5778 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5779 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5780 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
5781 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5782 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
5783 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5784 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5785 utgangspunkt i den.</p>
5786
5787 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5788 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
5789 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5790 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5791 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
5792 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5793 klienten om til en tjener.</p>
5794
5795 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5796 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5797 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
5798 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5799 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5800 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5801 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5802
5803 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5804 samle notater og referanser på <a
5805 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
5806 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5807
5808 </div>
5809 <div class="tags">
5810
5811
5812 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5813
5814
5815 </div>
5816 </div>
5817 <div class="padding"></div>
5818
5819 <div class="entry">
5820 <div class="title">
5821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5822 </div>
5823 <div class="date">
5824 18th August 2010
5825 </div>
5826 <div class="body">
5827 <p>Jeg kjøpte nettopp to
5828 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5829 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5830 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5831 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5832 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5833 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5834 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5835 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5836
5837 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5838 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5839 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5840 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5841 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5842 firmwaren. :)</p>
5843
5844 <ul>
5845 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5846 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5847 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5848 </ul>
5849
5850 </div>
5851 <div class="tags">
5852
5853
5854 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5855
5856
5857 </div>
5858 </div>
5859 <div class="padding"></div>
5860
5861 <div class="entry">
5862 <div class="title">
5863 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5864 </div>
5865 <div class="date">
5866 15th August 2010
5867 </div>
5868 <div class="body">
5869 <p>I found the notes from Rob Weir on
5870 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5871 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5872 well. Highly recommended for those wondering which road our society
5873 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
5874 long time.</p>
5875
5876 </div>
5877 <div class="tags">
5878
5879
5880 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5881
5882
5883 </div>
5884 </div>
5885 <div class="padding"></div>
5886
5887 <div class="entry">
5888 <div class="title">
5889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5890 </div>
5891 <div class="date">
5892 9th August 2010
5893 </div>
5894 <div class="body">
5895 <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5896 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5897 configuration settings on the clients. I believe the work to be
5898 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5899 generated configuration.</p>
5900
5901 <p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
5902 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5903 without any manual configuration.</p>
5904
5905 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5906 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
5907 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5908 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5909 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5910 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
5911 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5912 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
5913 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
5914 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5915 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5916 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5917 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
5918 this process did it ask for university specific settings, and all the
5919 required configuration was dynamically detected using information
5920 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
5921 use.</p>
5922
5923 <p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
5924 list of things that need to be configured on the client to get it
5925 working properly out of the box:</p>
5926
5927 <ul>
5928 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5929 <li>Web proxy URL.</li>
5930 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5931 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5932 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5933 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5934 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5935 </ul>
5936
5937 <p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)</p>
5938
5939 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5940 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5941 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
5942 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5943 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5944
5945 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5946 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5947 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5948 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5949 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
5950 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5951 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5952 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5953
5954 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5955 configuration are generated using DNS information at boot. First the
5956 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
5957 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
5958 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5959 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5960 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
5961 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5962 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
5963 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5964 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5965 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5966 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5967 for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to
5968 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5969 current DNS domain is used.</p>
5970
5971 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5972 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5973 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5974 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
5975 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
5976 save these settings during installation, to make sure moving to a
5977 different network does not change the set of users being allowed to
5978 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
5979 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5980 network, and will not change as the laptop move around. For a
5981 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5982 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
5983 should switch those to use sssd too?</p>
5984
5985 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5986 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
5987 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5988 attribute is used if found. If it isn't found, the home directory
5989 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
5990 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5991 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5992 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
5993 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
5994 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5995 do for now. :)</p>
5996
5997 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5998 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5999 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
6000 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6001 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6002 yet.</p>
6003
6004 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6005 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6006
6007 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6008 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6009 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
6010 implement it for Debian Edu. :)</p>
6011
6012 </div>
6013 <div class="tags">
6014
6015
6016 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6017
6018
6019 </div>
6020 </div>
6021 <div class="padding"></div>
6022
6023 <div class="entry">
6024 <div class="title">
6025 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6026 </div>
6027 <div class="date">
6028 8th August 2010
6029 </div>
6030 <div class="body">
6031 <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6032 Windows file servers as home directory servers for Debian
6033 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
6034 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6035 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6036 mount home directories without any problems. But, after months of
6037 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6038
6039 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6040 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6041 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6042 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
6043 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6044 and several programs will fail if the users home directory where they
6045 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6046
6047 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6048 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6049 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6050 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
6051 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:</p>
6052
6053 <pre>
6054 /*
6055 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
6056 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6057 * directory.
6058 * License: GPL v2 or later
6059 *
6060 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6061 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6062 */
6063
6064 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6065 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6066 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6067
6068 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6069
6070 #include &lt;errno.h>
6071 #include &lt;fcntl.h>
6072 #include &lt;stdio.h>
6073 #include &lt;string.h>
6074 #include &lt;stdlib.h>
6075 #include &lt;sys/file.h>
6076 #include &lt;sys/stat.h>
6077 #include &lt;sys/types.h>
6078 #include &lt;unistd.h>
6079
6080 #ifdef TEST_SQLITE
6081 /*
6082 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6083 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
6084 * below.
6085 * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6086 */
6087 #include &lt;sqlite3.h>
6088 #define CREATE_TABLE_USERS \
6089 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6090 int test_sqlite_open(void) {
6091 char *zErrMsg;
6092 char *name = "testsqlite.db";
6093 sqlite3 *db=NULL;
6094 unlink(name);
6095 int rc = sqlite3_open(name, &db);
6096 if( rc ){
6097 printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6098 sqlite3_close(db);
6099 return -1;
6100 }
6101
6102 /* create tables */
6103 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &zErrMsg);
6104 if( rc != SQLITE_OK ){
6105 printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6106 sqlite3_close(db);
6107 return -1;
6108 }
6109 printf("info: sqlite worked\n");
6110 sqlite3_close(db);
6111 return 0;
6112 }
6113 #endif /* TEST_SQLITE */
6114
6115 /*
6116 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
6117 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
6118 * done in the sqlite3 library.
6119 * See also
6120 * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6121 * POSIX specification
6122 * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6123 */
6124 int test_gcompris_locking(void) {
6125 struct flock fl;
6126 char *name = "testsqlite.db";
6127 unlink(name);
6128 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6129 printf("info: testing fcntl locking\n");
6130
6131 fl.l_whence = SEEK_SET;
6132 fl.l_pid = getpid();
6133 printf(" Read-locking 1 byte from 1073741824");
6134 fl.l_start = 1073741824;
6135 fl.l_len = 1;
6136 fl.l_type = F_RDLCK;
6137 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6138
6139 printf(" Read-locking 510 byte from 1073741826");
6140 fl.l_start = 1073741826;
6141 fl.l_len = 510;
6142 fl.l_type = F_RDLCK;
6143 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6144
6145 printf(" Unlocking 1 byte from 1073741824");
6146 fl.l_start = 1073741824;
6147 fl.l_len = 1;
6148 fl.l_type = F_UNLCK;
6149 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6150
6151 printf(" Write-locking 1 byte from 1073741824");
6152 fl.l_start = 1073741824;
6153 fl.l_len = 1;
6154 fl.l_type = F_WRLCK;
6155 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6156
6157 printf(" Write-locking 510 byte from 1073741826");
6158 fl.l_start = 1073741826;
6159 fl.l_len = 510;
6160 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6161
6162 printf(" Unlocking 2 byte from 1073741824");
6163 fl.l_start = 1073741824;
6164 fl.l_len = 2;
6165 fl.l_type = F_UNLCK;
6166 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6167
6168 close(fd);
6169 return 0;
6170 }
6171
6172 /*
6173 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6174 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6175 * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6176 * slowing down file operations.
6177 */
6178 int test_subdirectory_creation(void) {
6179 #define LEVELS 5
6180 char *path = strdup("test");
6181 char *dirs[LEVELS];
6182 int level;
6183 printf("info: testing subdirectory creation\n");
6184 for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6185 char *newpath = NULL;
6186 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6187 printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6188 path, strerror(errno));
6189 break;
6190 }
6191 asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6192 free(path);
6193 path = newpath;
6194 }
6195 return 0;
6196 }
6197
6198 /*
6199 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
6200 * KDE.
6201 */
6202 int test_symlinks(void) {
6203 printf("info: testing symlink creation\n");
6204 unlink("symlink");
6205 if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6206 printf(" error: Unable to create symlink\n");
6207 return 0;
6208 }
6209
6210 int main(int argc, char **argv) {
6211 printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6212 test_symlinks();
6213 test_subdirectory_creation();
6214 #ifdef TEST_SQLITE
6215 test_sqlite_open();
6216 #endif /* TEST_SQLITE */
6217 test_gcompris_locking();
6218 return 0;
6219 }
6220 </pre>
6221
6222 <p>When everything is working, it should print something like
6223 this:</p>
6224
6225 <pre>
6226 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6227 info: testing symlink creation
6228 info: testing subdirectory creation
6229 info: sqlite worked
6230 info: testing fcntl locking
6231 Read-locking 1 byte from 1073741824
6232 Read-locking 510 byte from 1073741826
6233 Unlocking 1 byte from 1073741824
6234 Write-locking 1 byte from 1073741824
6235 Write-locking 510 byte from 1073741826
6236 Unlocking 2 byte from 1073741824
6237 </pre>
6238
6239 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6240 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6241 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6242 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
6243 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6244 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6245 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6246 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6247
6248 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6249 it. :)</p>
6250
6251 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6252 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6253 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6254
6255 </div>
6256 <div class="tags">
6257
6258
6259 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6260
6261
6262 </div>
6263 </div>
6264 <div class="padding"></div>
6265
6266 <div class="entry">
6267 <div class="title">
6268 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6269 </div>
6270 <div class="date">
6271 7th August 2010
6272 </div>
6273 <div class="body">
6274 <p>A few days ago, I
6275 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6276 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6277 while on the university network here at the University of Oslo, and
6278 noticed how much had to change to get it operational using the
6279 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
6280 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6281 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6282 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6283 around it. Now I am a huge step further along that road.</p>
6284
6285 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6286 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6287 university LDAP server for user and group and our active directory
6288 servers for Kerberos authentication. All this without any
6289 configuration at all during installation. My users home directory got
6290 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6291 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
6292 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6293 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6294 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
6295 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6296 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
6297 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6298 gave it a IP address.</p>
6299
6300 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6301 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
6302 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6303 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
6304 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6305 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
6306 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6307 uppercase version of $domain.</p>
6308
6309 <p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
6310 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
6311 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6312 the cause. These are not properly configured during installation, and
6313 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6314 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6315
6316 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6317 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6318 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6319 authentication. It should also work out of the box in a Active
6320 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6321 with UID and GID values.</p>
6322
6323 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6324 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6325
6326 </div>
6327 <div class="tags">
6328
6329
6330 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6331
6332
6333 </div>
6334 </div>
6335 <div class="padding"></div>
6336
6337 <div class="entry">
6338 <div class="title">
6339 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
6340 </div>
6341 <div class="date">
6342 3rd August 2010
6343 </div>
6344 <div class="body">
6345 <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6346 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6347 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6348 hard it would be to integrate that profile into the university
6349 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
6350 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6351 servers.</p>
6352
6353 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6354 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6355 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
6356 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6357 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6358 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6359 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6360 .uio.no.</p>
6361
6362 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6363 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6364 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6365 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6366 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6367 university servers.</p>
6368
6369 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6370 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6371 allow them to be inserted also into environments where the default
6372 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6373 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6374 uses.</p>
6375
6376 </div>
6377 <div class="tags">
6378
6379
6380 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6381
6382
6383 </div>
6384 </div>
6385 <div class="padding"></div>
6386
6387 <div class="entry">
6388 <div class="title">
6389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
6390 </div>
6391 <div class="date">
6392 27th July 2010
6393 </div>
6394 <div class="body">
6395 <p>I discovered this while doing
6396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6397 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>. A few packages
6398 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6399 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6400 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
6401
6402 <p>An example is from todays
6403 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6404 of KDE using aptitude</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
6405 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
6406 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6407 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6408 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6409 because its dependencies are unavailable.</p>
6410
6411 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
6412
6413 <blockquote><pre>
6414 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6415 perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
6416 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
6417 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6418 dependency problems - leaving unconfigured
6419 </pre></blockquote>
6420
6421 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6422 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
6423 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6424 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6425 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
6426 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6427 the failure of one package causes the problem to become worse because
6428 of dependency loops.</p>
6429
6430 <p>Thanks to
6431 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6432 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
6433 dependencies
6434 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6435 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
6436
6437 <p>Todays testing also exposed a bug in
6438 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
6439 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
6440 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6441 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
6442 it.</p>
6443
6444 </div>
6445 <div class="tags">
6446
6447
6448 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6449
6450
6451 </div>
6452 </div>
6453 <div class="padding"></div>
6454
6455 <div class="entry">
6456 <div class="title">
6457 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
6458 </div>
6459 <div class="date">
6460 27th July 2010
6461 </div>
6462 <div class="body">
6463 <p>I just posted this announcement culminating several months of work
6464 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
6465 completed.</p>
6466
6467 <blockquote>
6468 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6469 release is to test the user application selection. To have a look,
6470 install the standalone profile and let the developers know if the set
6471 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6472 user application is missing, or if there are some applications that no
6473 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6474 Also, if a useful application is missing the translation for your
6475 language of choice, please let us know too.</p>
6476
6477 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6478 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6479 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
6480
6481 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6482 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6483 much.</p>
6484
6485 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
6486
6487 <ul>
6488 <li>Everything from Debian Squeeze
6489 <ul>
6490 <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
6491 combination with some new artwork
6492 <li>Web browser Iceweasel 3.5
6493 <li>OpenOffice.org 3.2
6494 <li>Educational toolbox GCompris 9.3
6495 <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
6496 <li>Image editor Gimp 2.6.10
6497 <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
6498 <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
6499 <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
6500 <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
6501 </ul></li>
6502 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
6503 Enabled for:
6504 <ul>
6505 <li>PAM
6506 <li>LDAP
6507 <li>IMAP
6508 <li>SMTP (sender verification)
6509 </ul>
6510 </li>
6511 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
6512 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
6513 fetched from LDAP.</li>
6514 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
6515 <li>General cleanup (not finished)</li>
6516 </ul>
6517 <p>The following features are not working as they should</p>
6518
6519 <ul>
6520 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
6521 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
6522 for testing.</li>
6523 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
6524 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
6525 clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
6526 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
6527 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
6528 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
6529 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6530 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
6531 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6532 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6533 jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
6534 <li>Some packages lack translations. See
6535 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6536 and help out with translations.</li>
6537 </ul>
6538
6539 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
6540
6541 <ul>
6542 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6543 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6544 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6545 </ul>
6546 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
6547
6548 <ul>
6549 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6550 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6551 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6552 </ul>
6553
6554 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6555 get closer to the final release.</p>
6556
6557 <p>The MD5SUM of these images are</p>
6558
6559 <ul>
6560 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6561 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6562 </ul>
6563
6564 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
6565 <ul>
6566 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6567 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6568 </ul>
6569 <p>How to report bugs:
6570 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
6571
6572 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
6573 </blockquote>
6574
6575 </div>
6576 <div class="tags">
6577
6578
6579 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6580
6581
6582 </div>
6583 </div>
6584 <div class="padding"></div>
6585
6586 <div class="entry">
6587 <div class="title">
6588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
6589 </div>
6590 <div class="date">
6591 25th July 2010
6592 </div>
6593 <div class="body">
6594 <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
6595 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
6596 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
6597 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
6598 getting rid of password questions one at the time.</p>
6599
6600 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
6601 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
6602 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
6603 to gain access to the users home directory on the file server. This
6604 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
6605 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
6606 package. I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
6607
6608 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
6609 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
6610 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
6611 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
6612 up. :)</p>
6613
6614 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
6615 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
6616 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
6617
6618 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
6619 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
6620 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
6621 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
6622 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
6623 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
6624 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
6625 release another day.</p>
6626
6627 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
6628 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6629
6630 </div>
6631 <div class="tags">
6632
6633
6634 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6635
6636
6637 </div>
6638 </div>
6639 <div class="padding"></div>
6640
6641 <div class="entry">
6642 <div class="title">
6643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
6644 </div>
6645 <div class="date">
6646 22nd July 2010
6647 </div>
6648 <div class="body">
6649 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
6650 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
6651 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
6652 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
6653 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
6654 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
6655 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
6656
6657 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6658 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6659 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6660 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6661 fornøyd.</p>
6662
6663 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6664 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6665 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
6666
6667 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6668 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6669 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6670 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6671 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
6672
6673 </div>
6674 <div class="tags">
6675
6676
6677 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6678
6679
6680 </div>
6681 </div>
6682 <div class="padding"></div>
6683
6684 <div class="entry">
6685 <div class="title">
6686 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
6687 </div>
6688 <div class="date">
6689 17th July 2010
6690 </div>
6691 <div class="body">
6692 <p>This is a
6693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
6694 on my
6695 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
6696 work</a> on
6697 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
6698 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
6699
6700 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6701 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6702 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
6703 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
6704
6705 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6706 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6707 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
6708
6709 <p><strong>powerdns</strong></p>
6710
6711 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
6712 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6713 the web.
6714
6715 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6716 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6717 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
6718 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6719 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6720 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
6721
6722 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6723 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
6724 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
6725 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6726 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6727 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry. For
6728 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6729 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6730 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6731 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6732 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6733 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
6734 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6735 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6736 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
6737 ldapsearch commands could look like this:</p>
6738
6739 <blockquote><pre>
6740 ldapsearch -h ldap \
6741 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6742 -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6743 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6744 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6745 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6746 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6747
6748 ldapsearch -h ldap \
6749 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6750 -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6751 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6752 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6753 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6754 </pre></blockquote>
6755
6756 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6757 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6758 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
6759 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6760 also exist.</p>
6761
6762 <blockquote><pre>
6763 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6764 objectclass: top
6765 objectclass: dnsdomain
6766 objectclass: domainrelatedobject
6767 dc: tjener
6768 arecord: 10.0.2.2
6769 associateddomain: tjener.intern
6770
6771 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6772 objectclass: top
6773 objectclass: dnsdomain2
6774 objectclass: domainrelatedobject
6775 dc: 2
6776 ptrrecord: tjener.intern
6777 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6778 </pre></blockquote>
6779
6780 <p>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
6781 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6782 same base as in the tree mode for a object with filter
6783 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6784 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6785 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6786 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
6787 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6788 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6789 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6790 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6791 instead.</p>
6792
6793 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6794 like this:</p>
6795
6796 <blockquote><pre>
6797 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6798 '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6799 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6800 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6801 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6802 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6803
6804 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6805 '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6806 </pre></blockquote>
6807
6808 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6809 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6810 reverse lookups.</p>
6811
6812 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6813 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6814 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
6815 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6816
6817 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6818 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
6819 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6820
6821 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6822 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6823 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
6824 of structural object classes make it impossible to combine these
6825 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6826
6827 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6828 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6829 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6830 this case some unused attributes would have to be included as well
6831 (zonename and relativedomainname).</p>
6832
6833 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6834 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6835 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6836 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6837 defined something like this (using the attributes defined for
6838 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6839
6840 <blockquote><pre>
6841 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6842 SUP top
6843 AUXILIARY
6844 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6845 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6846 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6847 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6848 A6Record $ DNAMERecord
6849 ))
6850 </pre></blockquote>
6851
6852 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6853 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6854 all the attributes PowerDNS wants. I've sent an email to the PowerDNS
6855 developers asking for their view on this schema and if they are
6856 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6857 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6858
6859 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6860
6861 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6862 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
6863 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6864 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6865 what is needed without having to read the source code.</p>
6866
6867 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6868 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6869 stored. These are the relevant entries from
6870 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6871
6872 <blockquote><pre>
6873 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6874 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6875 </pre></blockquote>
6876
6877 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6878 configuration it need. The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6879 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))". The
6880 search result is this entry:</p>
6881
6882 <blockquote><pre>
6883 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6884 cn: dhcp
6885 objectClass: top
6886 objectClass: dhcpServer
6887 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6888 </pre></blockquote>
6889
6890 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6891 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
6892 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6893 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6894 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6895 The search result is this entry:</p>
6896
6897 <blockquote><pre>
6898 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6899 cn: DHCP Config
6900 objectClass: top
6901 objectClass: dhcpService
6902 objectClass: dhcpOptions
6903 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6904 dhcpStatements: ddns-update-style none
6905 dhcpStatements: authoritative
6906 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6907 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6908 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6909 </pre></blockquote>
6910
6911 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
6912 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6913 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6914 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6915 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
6916 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
6917 details here because it is not relevant for the focus of my
6918 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6919 related computer objects.</p>
6920
6921 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6922 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6923 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6924 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6925 00:00:00:00:00:00))" as the filter. This is what a host object look
6926 like:</p>
6927
6928 <blockquote><pre>
6929 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6930 cn: hostname
6931 objectClass: top
6932 objectClass: dhcpHost
6933 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6934 dhcpStatements: fixed-address hostname
6935 </pre></blockquote>
6936
6937 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6938 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6939 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
6940 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6941 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
6942 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6943 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6944 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6945 structural object class.
6946
6947 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6948
6949 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6950 to which LDAP schemas to use. While its "tree" mode is rigid when it
6951 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6952 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6953 in the configuration.</p>
6954
6955 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6956 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6957 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6958 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6959 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6960 structure.</p>
6961
6962 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6963 this might work for Debian Edu:</p>
6964
6965 <blockquote><pre>
6966 ou=services
6967 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6968 cn=dhcp (dhcpServer)
6969 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6970 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6971 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6972 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6973 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6974 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6975 ou=machines - PowerDNS base points here
6976 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6977 </pre></blockquote>
6978
6979 <P>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
6980 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6981 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6982 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6983
6984 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6985 like this:</p>
6986
6987 <blockquote><pre>
6988 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6989 dc: hostname
6990 objectClass: top
6991 objectClass: dhcpHost
6992 objectclass: domainrelatedobject
6993 objectclass: dnsDomainAux
6994 associateddomain: hostname.intern
6995 arecord: 10.11.12.13
6996 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6997 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6998 </pre></blockquote>
6999
7000 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7001 machine, as long as the required attributes are available in a
7002 auxiliary object class.</p>
7003
7004 </div>
7005 <div class="tags">
7006
7007
7008 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7009
7010
7011 </div>
7012 </div>
7013 <div class="padding"></div>
7014
7015 <div class="entry">
7016 <div class="title">
7017 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7018 </div>
7019 <div class="date">
7020 14th July 2010
7021 </div>
7022 <div class="body">
7023 <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7024 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7025 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7026 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7027 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7028
7029 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7030 information finally found a solution that seem to work.</p>
7031
7032 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7033 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
7034 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7035 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7036 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7037 to a slave DNS server.</p>
7038
7039 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7040 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7041 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7042 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7043 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
7044 seem to work.</p>
7045
7046 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7047 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7048 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
7049 this:</p>
7050
7051 <blockquote><pre>
7052 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7053 cn: hostname
7054 objectClass: dhcphost
7055 objectclass: domainrelatedobject
7056 objectclass: dnsdomainaux
7057 associateddomain: hostname.intern
7058 arecord: 10.11.12.13
7059 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7060 dhcpstatements: fixed-address hostname
7061 ldapconfigsound: Y
7062 </pre></blockquote>
7063
7064 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7065 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7066 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
7067 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7068
7069 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7070 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7071 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7072 that. If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7073 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7074 (which probably should be renamed to be more related to the new
7075 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7076 might be a good place to put it.</p>
7077
7078 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7079 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7080
7081 </div>
7082 <div class="tags">
7083
7084
7085 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7086
7087
7088 </div>
7089 </div>
7090 <div class="padding"></div>
7091
7092 <div class="entry">
7093 <div class="title">
7094 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7095 </div>
7096 <div class="date">
7097 11th July 2010
7098 </div>
7099 <div class="body">
7100 <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7101 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7102 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7103 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7104
7105 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7106 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
7107 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7108 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7109 LTSP clients.</p>
7110
7111 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7112 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7113 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7114
7115 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7116 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7117 need to be written. Comments, suggestions, etc?</p>
7118
7119 <blockquote><pre>
7120 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7121 #
7122 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7123 #
7124 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7125 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7126 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7127 #
7128 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7129 # existence of attribute names.
7130 #
7131 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7132 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7133 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7134 #
7135 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7136 # configuration settings. Something like this should work:
7137 #
7138 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7139 # SUP top
7140 # AUXILIARY
7141 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7142
7143 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7144 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7145 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7146 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7147 filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7148 ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7149 grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7150 # Remove prefix and convert to upper case
7151 attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7152 # bass value on to clients
7153 eval "$attr=$value; export $attr"
7154 done
7155 done
7156 fi
7157 </pre></blockquote>
7158
7159 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7160 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7161 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7162 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7163 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7164
7165 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7166 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7167
7168 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7169 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7170 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7171 Xperience, Inc., 2000</a>. I found its
7172 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7173 personal home page over at redhat.com.</p>
7174
7175 </div>
7176 <div class="tags">
7177
7178
7179 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7180
7181
7182 </div>
7183 </div>
7184 <div class="padding"></div>
7185
7186 <div class="entry">
7187 <div class="title">
7188 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7189 </div>
7190 <div class="date">
7191 9th July 2010
7192 </div>
7193 <div class="body">
7194 <p>Since
7195 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7196 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7197 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
7198 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7199 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7200 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
7201 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7202 LDAP with my test user yet. It is
7203 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7204 Debian</a> testing and unstable at the moment. The only problem I
7205 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
7206 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7207 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.</p>
7208
7209 </div>
7210 <div class="tags">
7211
7212
7213 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7214
7215
7216 </div>
7217 </div>
7218 <div class="padding"></div>
7219
7220 <div class="entry">
7221 <div class="title">
7222 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7223 </div>
7224 <div class="date">
7225 1st July 2010
7226 </div>
7227 <div class="body">
7228 <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7229 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
7230 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7231 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7232 This is possible by caching passwords and directory information (user
7233 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7234 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7235 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7236 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7237
7238 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7239
7240 This is the traditional method with a twist. The password caching is
7241 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7242 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
7243 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
7244 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7245 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
7246 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7247 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7248 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
7249 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7250 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7251 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
7252 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7253 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
7254 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7255
7256 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7257
7258 <blockquote><pre>
7259 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7260 </pre></blockquote>
7261
7262 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7263 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
7264 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7265 sent in clear text to the LDAP server. I've been unable to get TLS
7266 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7267 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7268 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7269 on how to get this working.</p>
7270
7271 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7272 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7273 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7274 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
7275 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7276 instructions I found in the
7277 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7278 instructions by Flyn Computing.</p>
7279
7280 <blockquote><pre>
7281 debug-level 0
7282 reload-count unlimited
7283 paranoia no
7284
7285 enable-cache passwd yes
7286 positive-time-to-live passwd 2592000
7287 negative-time-to-live passwd 20
7288 suggested-size passwd 211
7289 check-files passwd yes
7290 persistent passwd yes
7291 shared passwd yes
7292 max-db-size passwd 33554432
7293 auto-propagate passwd yes
7294
7295 enable-cache group yes
7296 positive-time-to-live group 2592000
7297 negative-time-to-live group 20
7298 suggested-size group 211
7299 check-files group yes
7300 persistent group yes
7301 shared group yes
7302 max-db-size group 33554432
7303 auto-propagate group yes
7304
7305 enable-cache hosts no
7306 positive-time-to-live hosts 2592000
7307 negative-time-to-live hosts 20
7308 suggested-size hosts 211
7309 check-files hosts yes
7310 persistent hosts yes
7311 shared hosts yes
7312 max-db-size hosts 33554432
7313
7314 enable-cache services yes
7315 positive-time-to-live services 2592000
7316 negative-time-to-live services 20
7317 suggested-size services 211
7318 check-files services yes
7319 persistent services yes
7320 shared services yes
7321 max-db-size services 33554432
7322 </pre></blockquote>
7323
7324 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7325 automatically like the one provided in
7326 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7327 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7328 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
7329 look like this:</p>
7330
7331 <blockquote><pre>
7332 passwd: files ldap
7333 group: files ldap
7334 shadow: files ldap
7335 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7336 networks: files
7337 protocols: files
7338 services: files
7339 ethers: files
7340 rpc: files
7341 netgroup: files ldap
7342 </pre></blockquote>
7343
7344 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7345 shadow and netgroup.</p>
7346
7347 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7348 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7349 directory created and have the password as well as user and group
7350 attributes cached.
7351
7352 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7353 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7354
7355 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7356 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7357 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7358 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
7359 discovered sssd.</p>
7360
7361 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
7362
7363 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7364 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7365 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
7366 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
7367 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7368 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
7369 information into one package, and remove the need for nscd and
7370 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
7371 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7372 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
7373 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
7374 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7375 version 1.2 is now in testing.
7376
7377 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7378 roaming setup I want</p>
7379
7380 <blockquote><pre>
7381 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7382 </pre></blockquote>
7383
7384 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7385 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
7386
7387 <blockquote><pre>
7388 [sssd]
7389 config_file_version = 2
7390 reconnection_retries = 3
7391 sbus_timeout = 30
7392 services = nss, pam
7393 domains = INTERN
7394
7395 [nss]
7396 filter_groups = root
7397 filter_users = root
7398 reconnection_retries = 3
7399
7400 [pam]
7401 reconnection_retries = 3
7402
7403 [domain/INTERN]
7404 enumerate = false
7405 cache_credentials = true
7406
7407 id_provider = ldap
7408 auth_provider = ldap
7409 chpass_provider = ldap
7410
7411 ldap_uri = ldap://ldap
7412 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7413 ldap_tls_reqcert = never
7414 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7415 </pre></blockquote>
7416
7417 <p>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
7418 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
7419
7420 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7421 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7422 modify it manually.</p>
7423
7424 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7425 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7426
7427 </div>
7428 <div class="tags">
7429
7430
7431 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7432
7433
7434 </div>
7435 </div>
7436 <div class="padding"></div>
7437
7438 <div class="entry">
7439 <div class="title">
7440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
7441 </div>
7442 <div class="date">
7443 28th June 2010
7444 </div>
7445 <div class="body">
7446 <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7447 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
7448 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
7449 Debian/Squeeze and Lenny is
7450 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
7451 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
7452 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
7453 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
7454 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
7455 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
7456
7457 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
7458 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
7459 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
7460 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
7461 released.</p>
7462
7463 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
7464 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
7465 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
7466 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
7467
7468 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
7469 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7470
7471 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
7472 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
7473 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
7474 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
7475 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
7476
7477 </div>
7478 <div class="tags">
7479
7480
7481 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7482
7483
7484 </div>
7485 </div>
7486 <div class="padding"></div>
7487
7488 <div class="entry">
7489 <div class="title">
7490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
7491 </div>
7492 <div class="date">
7493 24th June 2010
7494 </div>
7495 <div class="body">
7496 <p>A while back, I
7497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
7498 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
7499 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
7500 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
7501
7502 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
7503 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
7504 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
7505 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
7506
7507 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
7508 without also changing the assigned number for the object class, and I
7509 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
7510 Debian Edu.</p>
7511
7512 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
7513 the
7514 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
7515 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
7516 available today from IETF.</p>
7517
7518 <pre>
7519 --- dhcp.schema (revision 65192)
7520 +++ dhcp.schema (working copy)
7521 @@ -376,7 +376,7 @@
7522 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
7523 NAME 'dhcpHost'
7524 DESC 'This represents information about a particular client'
7525 - SUP top
7526 + SUP top AUXILIARY
7527 MUST cn
7528 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7529 X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
7530 </pre>
7531
7532 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7533 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7534 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
7535
7536 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7537 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7538
7539 </div>
7540 <div class="tags">
7541
7542
7543 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7544
7545
7546 </div>
7547 </div>
7548 <div class="padding"></div>
7549
7550 <div class="entry">
7551 <div class="title">
7552 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
7553 </div>
7554 <div class="date">
7555 16th June 2010
7556 </div>
7557 <div class="body">
7558 <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7559 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
7560 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7561 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7562 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
7563 this:
7564
7565 <blockquote><pre>
7566 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7567 tasksel --new-install
7568 </pre></blockquote>
7569
7570 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
7571 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
7572 any output what so ever.
7573
7574 Recently I revisited this problem while working on the automatic
7575 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
7576 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
7577 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
7578 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
7579 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
7580 code like this:
7581
7582 <blockquote><pre>
7583 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7584 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
7585 $cmd
7586 </pre></blockquote>
7587
7588 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
7589 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
7590 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
7591 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
7592 laptop task and all packages with priority standard , required and
7593 important, just like tasksel would have done it during
7594 installation.</p>
7595
7596 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
7597 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
7598 like this.</p>
7599
7600 </div>
7601 <div class="tags">
7602
7603
7604 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7605
7606
7607 </div>
7608 </div>
7609 <div class="padding"></div>
7610
7611 <div class="entry">
7612 <div class="title">
7613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
7614 </div>
7615 <div class="date">
7616 12th June 2010
7617 </div>
7618 <div class="body">
7619 <p>Veldig glad for å oppdage via
7620 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
7621 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
7622 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
7623 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
7624 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
7625 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
7626 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
7627 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
7628 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
7629 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
7630 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
7631 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
7632 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
7633 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
7634 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
7635 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
7636 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
7637 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
7638 anstrenge oss for å beholde.</p>
7639
7640 </div>
7641 <div class="tags">
7642
7643
7644 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7645
7646
7647 </div>
7648 </div>
7649 <div class="padding"></div>
7650
7651 <div class="entry">
7652 <div class="title">
7653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
7654 </div>
7655 <div class="date">
7656 9th June 2010
7657 </div>
7658 <div class="body">
7659 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
7660 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7661 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
7662 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
7663 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
7664 blygsel:</p>
7665
7666 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7667 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7668 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7669 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7670 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7671 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
7672
7673 <p>En <a
7674 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
7675 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7676 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
7677 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7678 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
7679 nettet sendte meg til
7680 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
7681 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
7682
7683 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7684 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7685 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7686 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7687 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
7688
7689 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7690 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7691 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7692 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7693 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7694 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7695 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7696 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7697 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7698
7699 <blockquote>
7700 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
7701 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7702 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7703 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7704 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7705 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7706 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
7707 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
7708
7709 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7710 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7711 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
7712 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7713 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7714 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7715 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7716 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7717 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7718 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
7719
7720 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7721 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7722 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7723 administrasjon av brukarar.</p>
7724
7725 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7726 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7727 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7728 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7729 arbeid.</p>
7730 </blockquote>
7731
7732 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7733 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
7734 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7735 minner.</p>
7736
7737 </div>
7738 <div class="tags">
7739
7740
7741 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7742
7743
7744 </div>
7745 </div>
7746 <div class="padding"></div>
7747
7748 <div class="entry">
7749 <div class="title">
7750 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7751 </div>
7752 <div class="date">
7753 21st May 2010
7754 </div>
7755 <div class="body">
7756 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7757 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
7758 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7759 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7760
7761 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7762 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7763 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7764
7765 <pre>
7766 Flytoget Airport Express Train
7767
7768 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
7769 Kategori : Voksen
7770 Pris : Nok 170,00
7771 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7772 Betaling : Kontant
7773 Til - Fra : Oslo Lufthavn
7774 Utstedt: : 08.05.10
7775 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
7776 Billetttype : Enkeltbillett
7777
7778 102-1015-100508-48382-01-08
7779 </pre>
7780
7781 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7782 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7783 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7784 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7785 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7786 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7787
7788 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7789 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7790 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7791
7792 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7793
7794 <pre>
7795 Romnummer 727
7796 Hurtigruten
7797 Midnatsol
7798 Reinholdtsen
7799 Petter
7800 Bookingno: SAX69 0742193
7801 Harstad-Bergen
7802 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7803 Lugar fra Risøyhamn
7804 Kost: FRO=4
7805 </pre>
7806
7807 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7808 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
7809 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7810
7811 </div>
7812 <div class="tags">
7813
7814
7815 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7816
7817
7818 </div>
7819 </div>
7820 <div class="padding"></div>
7821
7822 <div class="entry">
7823 <div class="title">
7824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7825 </div>
7826 <div class="date">
7827 19th May 2010
7828 </div>
7829 <div class="body">
7830 <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7831 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
7832 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7833 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
7834 into unstable. The
7835 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7836 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7837 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7838 passed NEW on Monday. In addition, the
7839 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7840 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7841 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7842
7843 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7844 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7845 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7846 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7847 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7848 #485282</a> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
7849 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7850 care of the caching of passwords and group information.</p>
7851
7852 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7853 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7854 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
7855 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7856 find time to make sure the next release will include both the
7857 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
7858 and I am sure we will find a good solution.</p>
7859
7860 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7861 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7862 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7863 cache the password for offline checking, as well as caching group
7864 memberhips and other relevant LDAP information. The
7865 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7866 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7867 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
7868 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7869 to have users in a path that is used for the same users home directory
7870 on the home directory servers.</p>
7871
7872 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7873 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7874 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
7875 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7876 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
7877 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7878
7879 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7880 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7881
7882 </div>
7883 <div class="tags">
7884
7885
7886 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7887
7888
7889 </div>
7890 </div>
7891 <div class="padding"></div>
7892
7893 <div class="entry">
7894 <div class="title">
7895 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7896 </div>
7897 <div class="date">
7898 13th May 2010
7899 </div>
7900 <div class="body">
7901 <p>The last few days a new boot system called
7902 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7903 has been
7904 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7905
7906 to the free software world. I have not yet had time to play around
7907 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7908 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7909 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7910 based boot system. Tollef is
7911 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7912 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
7913 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7914 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7915 at the moment do not.</p>
7916
7917 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7918 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
7919 some new kernel features enabled to function properly. This means
7920 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7921 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7922 way forward.</p>
7923
7924 <p>In the mean time, based on the
7925 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7926 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7927 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7928 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7929 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
7930 new version of the sysvinit package implementing this change is
7931 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
7932 with parallel booting enabled by default.</p>
7933
7934 </div>
7935 <div class="tags">
7936
7937
7938 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7939
7940
7941 </div>
7942 </div>
7943 <div class="padding"></div>
7944
7945 <div class="entry">
7946 <div class="title">
7947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7948 </div>
7949 <div class="date">
7950 2nd May 2010
7951 </div>
7952 <div class="body">
7953 <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7954 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7955 change the password on the first login attempt.</p>
7956
7957 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7958 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
7959 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7960 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7961 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7962
7963 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7964 settings in /etc/shadow:</p>
7965
7966 <blockquote><pre>
7967 root@tjener:~# chage -l test
7968 Last password change : May 02, 2010
7969 Password expires : never
7970 Password inactive : never
7971 Account expires : never
7972 Minimum number of days between password change : 0
7973 Maximum number of days between password change : 99999
7974 Number of days of warning before password expires : 7
7975 root@tjener:~#
7976 </pre></blockquote>
7977
7978 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7979 account, is to change the date of the last password change to the
7980 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7981 to the difference in days between that date and today. To make it
7982 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7983 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7984
7985 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7986 intended:</p>
7987
7988 <blockquote><pre>
7989 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7990 root@tjener:~# chage -l test
7991 Last password change : Jan 02, 1970
7992 Password expires : never
7993 Password inactive : never
7994 Account expires : never
7995 Minimum number of days between password change : 0
7996 Maximum number of days between password change : 10950
7997 Number of days of warning before password expires : 7
7998 root@tjener:~#
7999 </pre></blockquote>
8000
8001 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8002 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8003 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8004
8005 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8006 sure only the user itself have the account password?</p>
8007
8008 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8009 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8010
8011 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8012 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8013 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8014 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8015 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
8016 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there. I have not
8017 tested it on Lenny yet.</p>
8018
8019 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8020 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8021 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8022 change.</p>
8023
8024 </div>
8025 <div class="tags">
8026
8027
8028 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8029
8030
8031 </div>
8032 </div>
8033 <div class="padding"></div>
8034
8035 <div class="entry">
8036 <div class="title">
8037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8038 </div>
8039 <div class="date">
8040 28th April 2010
8041 </div>
8042 <div class="body">
8043 <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8044 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8045 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8046 and go.</p>
8047
8048 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8049 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8050 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
8051 The setup would consist of the following:</p>
8052
8053 <ul>
8054
8055 <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8056 the laptop is requested and a local home directory is set up for
8057 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8058 server. This allow the user to work also when offline. The
8059 central home directory can be available in a subdirectory on
8060 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
8061 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8062 and unmounted when the machine is taken away (network down,
8063 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8064 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8065 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
8066 the fish protocol in KDE?</li>
8067
8068 <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8069 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8070 to cache the password for offline checking when the machine unable
8071 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
8072 <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8073 or the Fedora developed
8074 <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8075 Security Services Daemon</a> packages.</li>
8076
8077 <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8078 using a shared directory in both the local and the central home
8079 directory, using unison.</li>
8080
8081 <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8082 their existence on the local network, and should then work out of
8083 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
8084 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8085 implemented.</li>
8086
8087 <li>For users that should have local root access to their laptop,
8088 sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8089
8090 <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8091 cached on the client, but given that there are entries for the
8092 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8093
8094 </ul>
8095
8096 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8097 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
8098 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
8099 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8100 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8101 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8102 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8103 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
8104 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8105
8106 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8107 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8108
8109 </div>
8110 <div class="tags">
8111
8112
8113 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8114
8115
8116 </div>
8117 </div>
8118 <div class="padding"></div>
8119
8120 <div class="entry">
8121 <div class="title">
8122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8123 </div>
8124 <div class="date">
8125 19th April 2010
8126 </div>
8127 <div class="body">
8128 <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8129 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8130 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8131 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8132 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8133 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8134 restrictions on the web, for example from
8135 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8136 epub-version from
8137 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8138 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8139 strongly recommend this book.</p>
8140
8141 </div>
8142 <div class="tags">
8143
8144
8145 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8146
8147
8148 </div>
8149 </div>
8150 <div class="padding"></div>
8151
8152 <div class="entry">
8153 <div class="title">
8154 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8155 </div>
8156 <div class="date">
8157 14th April 2010
8158 </div>
8159 <div class="body">
8160 <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8161 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8162 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
8163 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8164 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8165 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8166 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8167 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8168 users and cryptographic keys instead.</p>
8169
8170 <p>A challenge will be integration and administration. Is there a
8171 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8172 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
8173 school administration will have to maintain access control using flat
8174 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8175
8176 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8177 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p>
8178
8179 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8180 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
8181 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8182 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8183 to work properly.</p>
8184
8185 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8186 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8187 configuration and integration. A natural starting point would be
8188 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8189 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8190 time.</p>
8191
8192 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8193 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8194 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
8195 up in a few days.</p>
8196
8197 </div>
8198 <div class="tags">
8199
8200
8201 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8202
8203
8204 </div>
8205 </div>
8206 <div class="padding"></div>
8207
8208 <div class="entry">
8209 <div class="title">
8210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8211 </div>
8212 <div class="date">
8213 6th March 2010
8214 </div>
8215 <div class="body">
8216 <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8217 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8218 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
8219 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8220 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8221 Today, this finally paid off.</p>
8222
8223 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8224 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8225 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
8226 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8227
8228 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8229 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8230 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
8231 a generic way that work with all display managers using this
8232 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
8233 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8234
8235 </div>
8236 <div class="tags">
8237
8238
8239 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8240
8241
8242 </div>
8243 </div>
8244 <div class="padding"></div>
8245
8246 <div class="entry">
8247 <div class="title">
8248 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8249 </div>
8250 <div class="date">
8251 3rd March 2010
8252 </div>
8253 <div class="body">
8254 <p>Den norske bokbransjen har
8255 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8256 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8257 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8258 har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8259 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8260 eller nei.
8261 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8262 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8263 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8264 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8265 gjerne gjøre for min del.</p>
8266
8267 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8268 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
8269 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8270 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8271 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8272 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8273 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8274
8275 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8276 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8277 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8278 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8279 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8280 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8281 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8282 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8283 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8284 der</a> for å se hva de har.
8285
8286 </div>
8287 <div class="tags">
8288
8289
8290 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8291
8292
8293 </div>
8294 </div>
8295 <div class="padding"></div>
8296
8297 <div class="entry">
8298 <div class="title">
8299 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8300 </div>
8301 <div class="date">
8302 11th February 2010
8303 </div>
8304 <div class="body">
8305 <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8306 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8307 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
8308 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
8309 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8310 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8311 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8312
8313 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8314
8315 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8316 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
8317 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8318 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8319
8320 </div>
8321 <div class="tags">
8322
8323
8324 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8325
8326
8327 </div>
8328 </div>
8329 <div class="padding"></div>
8330
8331 <div class="entry">
8332 <div class="title">
8333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8334 </div>
8335 <div class="date">
8336 29th January 2010
8337 </div>
8338 <div class="body">
8339 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8340 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
8341 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8342 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
8343
8344 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8345 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8346 til artikkelen og
8347 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8348 annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
8349
8350 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8351 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8352 platforme.</blockquote></p>
8353
8354 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
8355
8356 </div>
8357 <div class="tags">
8358
8359
8360 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8361
8362
8363 </div>
8364 </div>
8365 <div class="padding"></div>
8366
8367 <div class="entry">
8368 <div class="title">
8369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
8370 </div>
8371 <div class="date">
8372 27th January 2010
8373 </div>
8374 <div class="body">
8375 <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8376 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8377 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8378 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
8379 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8380 further.</p>
8381
8382 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8383 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
8384 configured to be a server for the
8385 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8386 system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
8387 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8388 work. In short, the system provide a centralised collector of
8389 information about the computers on the network, and a client on each
8390 computer submitting information to this collector. This allow for
8391 automatic information on which packages are installed on each machine,
8392 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8393 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
8394 and Nagios configuration.</p>
8395
8396 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8397 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8398 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8399 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
8400
8401 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8402 automatically monitored for network presence (ping and any network
8403 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
8404 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8405 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8406 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8407 the machine.</p>
8408
8409 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8410 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8411 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8412 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
8413
8414 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8415 is to set the password used to get access via HTTP. The system
8416 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8417 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8418 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
8419 everything is taken care of.</p>
8420
8421 </div>
8422 <div class="tags">
8423
8424
8425 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
8426
8427
8428 </div>
8429 </div>
8430 <div class="padding"></div>
8431
8432 <div class="entry">
8433 <div class="title">
8434 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8435 </div>
8436 <div class="date">
8437 30th December 2009
8438 </div>
8439 <div class="body">
8440 <p>Via Slashdot fant jeg en
8441 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
8442 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
8443 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8444 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8445 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
8446
8447 <p>Oppdatering: Kom over
8448 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
8449 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8450 på flyplassene.</p>
8451
8452 </div>
8453 <div class="tags">
8454
8455
8456 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8457
8458
8459 </div>
8460 </div>
8461 <div class="padding"></div>
8462
8463 <div class="entry">
8464 <div class="title">
8465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
8466 </div>
8467 <div class="date">
8468 17th December 2009
8469 </div>
8470 <div class="body">
8471 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8472 av en avgjørelse på årsmøtet i
8473 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
8474 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8475 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
8476 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8477 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8478 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
8479 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
8480 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8481 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8482 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8483 til å arrangere
8484 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
8485 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
8486 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8487 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8488 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8489 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8490 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
8491 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8492 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8493 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
8494 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
8495 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
8496 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8497 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8498 Resten er historie. :)</p>
8499
8500 </div>
8501 <div class="tags">
8502
8503
8504 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8505
8506
8507 </div>
8508 </div>
8509 <div class="padding"></div>
8510
8511 <div class="entry">
8512 <div class="title">
8513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
8514 </div>
8515 <div class="date">
8516 8th December 2009
8517 </div>
8518 <div class="body">
8519 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8520 TV. Foredraget om
8521 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
8522 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8523 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8524 teksting av video skulle gjøres.</p>
8525
8526 <p>NUUG har vært involvert i
8527 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
8528 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8529 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
8530
8531 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8532 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8533 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8534 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8535 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
8536
8537 </div>
8538 <div class="tags">
8539
8540
8541 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8542
8543
8544 </div>
8545 </div>
8546 <div class="padding"></div>
8547
8548 <div class="entry">
8549 <div class="title">
8550 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
8551 </div>
8552 <div class="date">
8553 12th November 2009
8554 </div>
8555 <div class="body">
8556 <p>Dagens
8557 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
8558 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8559 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8560 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8561 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8562 interesse.</p>
8563
8564 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
8565 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
8566 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8567 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
8568 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8569 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8570 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8571 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
8572 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8573 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
8574
8575 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8576 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8577 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
8578 nok fortsette å bruke data fra
8579 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
8580 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8581 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
8582
8583 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8584 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
8585 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
8586 er ubrukelig til dette.</p>
8587
8588 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8589 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
8590 nye i stedet</a>.</p>
8591
8592 </div>
8593 <div class="tags">
8594
8595
8596 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8597
8598
8599 </div>
8600 </div>
8601 <div class="padding"></div>
8602
8603 <div class="entry">
8604 <div class="title">
8605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
8606 </div>
8607 <div class="date">
8608 6th November 2009
8609 </div>
8610 <div class="body">
8611 <p>Det er svært gledelig å se at
8612 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
8613 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
8614 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
8615 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8616 behandlet, som har
8617 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
8618 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
8619 Polen.</p>
8620
8621 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8622 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8623 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
8624 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8625 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8626 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
8627 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
8628 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8629 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
8630 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8631 publiserer, ikke noen andre.</p>
8632
8633 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8634 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
8635
8636 </div>
8637 <div class="tags">
8638
8639
8640 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8641
8642
8643 </div>
8644 </div>
8645 <div class="padding"></div>
8646
8647 <div class="entry">
8648 <div class="title">
8649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
8650 </div>
8651 <div class="date">
8652 10th October 2009
8653 </div>
8654 <div class="body">
8655 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
8656 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
8657 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8658 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
8659 resultatet fra den rettsaken.</p>
8660
8661 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8662 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
8663 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8664 sensur". Jeg tok en titt på
8665 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
8666 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
8667 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8668 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
8669 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8670 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
8671 korrekt sitert.</p>
8672
8673 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
8674 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8675 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8676 musikkbransjenes egne tall? De har
8677 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
8678 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8679 bruk av musikk.</p>
8680
8681 </div>
8682 <div class="tags">
8683
8684
8685 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8686
8687
8688 </div>
8689 </div>
8690 <div class="padding"></div>
8691
8692 <div class="entry">
8693 <div class="title">
8694 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
8695 </div>
8696 <div class="date">
8697 23rd September 2009
8698 </div>
8699 <div class="body">
8700 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8701 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
8702 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8703 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8704 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8705 en
8706 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
8707 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8708 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
8709 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
8710 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
8711 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8712 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
8713 papirbøker.</p>
8714
8715 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8716 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8717 DRM må anses som et kjøp.</p>
8718
8719 </div>
8720 <div class="tags">
8721
8722
8723 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8724
8725
8726 </div>
8727 </div>
8728 <div class="padding"></div>
8729
8730 <div class="entry">
8731 <div class="title">
8732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8733 </div>
8734 <div class="date">
8735 23rd August 2009
8736 </div>
8737 <div class="body">
8738 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8739 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8740 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8741 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8742 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8743
8744 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8745 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8746 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8747 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8748
8749 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8750 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8751 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8752 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8753 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8754 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
8755 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8756 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8757
8758 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8759 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8760 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8761 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8762 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
8763 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8764 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8765 ikke har sjøkart i båten.</p>
8766
8767 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8768 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8769 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8770 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8771 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
8772 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8773 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8774
8775 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8776 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8777 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
8778 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8779 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8780
8781 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8782 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8783 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8784
8785 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8786 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8787 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
8788 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
8789 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8790 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8791
8792 </div>
8793 <div class="tags">
8794
8795
8796 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8797
8798
8799 </div>
8800 </div>
8801 <div class="padding"></div>
8802
8803 <div class="entry">
8804 <div class="title">
8805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8806 </div>
8807 <div class="date">
8808 12th August 2009
8809 </div>
8810 <div class="body">
8811 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8812 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8813 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
8814 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8815
8816 <table>
8817 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8818 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8819 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8820 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8821 </table>
8822
8823 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8824 got these numbers:</p>
8825
8826 <table>
8827 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8828 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8829 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
8830 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8831 </table>
8832
8833 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8834
8835 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8836 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8837 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
8838 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8839 search done from a machine here in Norway.</p>
8840
8841
8842 <table>
8843 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8844 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8845 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8846 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8847 </table>
8848
8849 <p>And with 'site:no':
8850
8851 <table>
8852 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8853 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8854 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8855 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8856 </table>
8857
8858 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8859 numbers.</p>
8860
8861 </div>
8862 <div class="tags">
8863
8864
8865 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8866
8867
8868 </div>
8869 </div>
8870 <div class="padding"></div>
8871
8872 <div class="entry">
8873 <div class="title">
8874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8875 </div>
8876 <div class="date">
8877 8th August 2009
8878 </div>
8879 <div class="body">
8880 <p>According to <a
8881 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8882 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8883 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
8884 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8885 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8886 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
8887 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8888 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
8889 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8890 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8891
8892 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8893 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
8894 seminar this autumn.</p>
8895
8896 </div>
8897 <div class="tags">
8898
8899
8900 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8901
8902
8903 </div>
8904 </div>
8905 <div class="padding"></div>
8906
8907 <div class="entry">
8908 <div class="title">
8909 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8910 </div>
8911 <div class="date">
8912 27th July 2009
8913 </div>
8914 <div class="body">
8915 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8916 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8917 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
8918 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8919 It feels great to see this finally part of the default Debian
8920 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
8921 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8922
8923 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8924 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8925 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8926
8927 </div>
8928 <div class="tags">
8929
8930
8931 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8932
8933
8934 </div>
8935 </div>
8936 <div class="padding"></div>
8937
8938 <div class="entry">
8939 <div class="title">
8940 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8941 </div>
8942 <div class="date">
8943 22nd July 2009
8944 </div>
8945 <div class="body">
8946 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8947 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8948 take over the package and become the new upstream. The number of
8949 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8950 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8951 the package up to date.</p>
8952
8953 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8954 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
8955 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8956 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8957 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8958 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
8959 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8960 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8961 development there. The project is registered and currently waiting
8962 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8963 approved, we will import the old versions from svn and continue
8964 working on the future release.</p>
8965
8966 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8967 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8968
8969 </div>
8970 <div class="tags">
8971
8972
8973 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8974
8975
8976 </div>
8977 </div>
8978 <div class="padding"></div>
8979
8980 <div class="entry">
8981 <div class="title">
8982 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8983 </div>
8984 <div class="date">
8985 9th July 2009
8986 </div>
8987 <div class="body">
8988 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8989 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8990 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
8991 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8992 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8993 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8994 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8995 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8996 UTKAST</a>".</p>
8997
8998 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8999 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
9000 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9001 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9002 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
9003 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9004 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
9005 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9006 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9007 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9008
9009 </div>
9010 <div class="tags">
9011
9012
9013 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9014
9015
9016 </div>
9017 </div>
9018 <div class="padding"></div>
9019
9020 <div class="entry">
9021 <div class="title">
9022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9023 </div>
9024 <div class="date">
9025 6th July 2009
9026 </div>
9027 <div class="body">
9028 <p>Jeg ble glad da regjeringen
9029 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9030 versjon 2 av
9031 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9032 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9033 faktisk var vedtatt etter
9034 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9035 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9036 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9037 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9038 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9039 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9040 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9041 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9042 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9043 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
9044 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9045 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9046 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9047 lyden.</p>
9048
9049 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9050 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9051 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9052 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9053 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
9054 mot dette i
9055 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9056 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9057
9058 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9059 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9060 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9061 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9062
9063 </div>
9064 <div class="tags">
9065
9066
9067 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9068
9069
9070 </div>
9071 </div>
9072 <div class="padding"></div>
9073
9074 <div class="entry">
9075 <div class="title">
9076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9077 </div>
9078 <div class="date">
9079 17th June 2009
9080 </div>
9081 <div class="body">
9082 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9083 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9084 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9085 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9086 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
9087 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9088 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9089 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9090 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9091 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9092 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9093 stemmene har vært oppbevart.</p>
9094
9095 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9096 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9097 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9098 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9099 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
9100 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9101 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9102 innført.</p>
9103
9104 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9105 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9106 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9107 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9108 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9109 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9110 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9111
9112 </div>
9113 <div class="tags">
9114
9115
9116 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9117
9118
9119 </div>
9120 </div>
9121 <div class="padding"></div>
9122
9123 <div class="entry">
9124 <div class="title">
9125 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9126 </div>
9127 <div class="date">
9128 19th May 2009
9129 </div>
9130 <div class="body">
9131 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9132 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
9133 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9134 uttalelsene som er kommet inn til
9135 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9136 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
9137 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9138 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
9139 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9140 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9141 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9142 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9143 bidrar positivt.</p>
9144
9145 </div>
9146 <div class="tags">
9147
9148
9149 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9150
9151
9152 </div>
9153 </div>
9154 <div class="padding"></div>
9155
9156 <div class="entry">
9157 <div class="title">
9158 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9159 </div>
9160 <div class="date">
9161 17th May 2009
9162 </div>
9163 <div class="body">
9164 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9165 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9166 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9167 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
9168 dager siden kom
9169 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9170 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9171 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9172 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9173 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9174
9175 <blockquote>
9176 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9177 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9178 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9179 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9180 </blockquote>
9181
9182 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
9183 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9184 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9185 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9186 Copyright Treaty Work?</a></p>
9187
9188 <p>Fant lenkene via <a
9189 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9190 på Slashdot</a>.</p>
9191
9192 </div>
9193 <div class="tags">
9194
9195
9196 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9197
9198
9199 </div>
9200 </div>
9201 <div class="padding"></div>
9202
9203 <div class="entry">
9204 <div class="title">
9205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9206 </div>
9207 <div class="date">
9208 16th May 2009
9209 </div>
9210 <div class="body">
9211 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9212 og
9213 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9214 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9215 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
9216 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9217 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
9218 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9219 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
9220 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9221 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9222 Osloområdet.</p>
9223
9224 </div>
9225 <div class="tags">
9226
9227
9228 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9229
9230
9231 </div>
9232 </div>
9233 <div class="padding"></div>
9234
9235 <div class="entry">
9236 <div class="title">
9237 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9238 </div>
9239 <div class="date">
9240 10th May 2009
9241 </div>
9242 <div class="body">
9243 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9244 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9245 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
9246 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9247 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9248 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9249 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9250 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
9251 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9252 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9253 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9254 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
9255 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9256 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
9257 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9258
9259 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9260 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9261 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
9262 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9263 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9264 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9265 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9266 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9267 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
9268 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9269 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9270 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
9271 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9272 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
9273 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9274 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9275 massemarkedet.</p>
9276
9277 </div>
9278 <div class="tags">
9279
9280
9281 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9282
9283
9284 </div>
9285 </div>
9286 <div class="padding"></div>
9287
9288 <div class="entry">
9289 <div class="title">
9290 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9291 </div>
9292 <div class="date">
9293 9th May 2009
9294 </div>
9295 <div class="body">
9296 <ul>
9297
9298 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9299 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9300 offentligheten.</li>
9301
9302 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9303 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9304
9305 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9306 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9307 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9308
9309 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9310 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9311 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9312
9313 </ul>
9314
9315 </div>
9316 <div class="tags">
9317
9318
9319 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9320
9321
9322 </div>
9323 </div>
9324 <div class="padding"></div>
9325
9326 <div class="entry">
9327 <div class="title">
9328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9329 </div>
9330 <div class="date">
9331 7th May 2009
9332 </div>
9333 <div class="body">
9334 <p>Kom over
9335 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9336 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
9337 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9338 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9339 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9340 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
9341 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
9342
9343 </div>
9344 <div class="tags">
9345
9346
9347 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9348
9349
9350 </div>
9351 </div>
9352 <div class="padding"></div>
9353
9354 <div class="entry">
9355 <div class="title">
9356 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
9357 </div>
9358 <div class="date">
9359 2nd May 2009
9360 </div>
9361 <div class="body">
9362 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9363 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9364 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9365 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
9366 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9367 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9368 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9369 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9370 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9371 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
9372 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9373 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9374 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9375 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9376 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
9377 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9378 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
9379 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9380 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
9381 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
9382
9383 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9384 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9385 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9386 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
9387 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9388 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9389 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9390 betydelige.</p>
9391
9392 </div>
9393 <div class="tags">
9394
9395
9396 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9397
9398
9399 </div>
9400 </div>
9401 <div class="padding"></div>
9402
9403 <div class="entry">
9404 <div class="title">
9405 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
9406 </div>
9407 <div class="date">
9408 28th April 2009
9409 </div>
9410 <div class="body">
9411 <p>Julien Blache
9412 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9413 patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
9414 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9415 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9416 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
9417 properties.</p>
9418
9419 </div>
9420 <div class="tags">
9421
9422
9423 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9424
9425
9426 </div>
9427 </div>
9428 <div class="padding"></div>
9429
9430 <div class="entry">
9431 <div class="title">
9432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
9433 </div>
9434 <div class="date">
9435 26th April 2009
9436 </div>
9437 <div class="body">
9438 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9439 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9440 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
9441 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9442 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9443 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9444 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
9445 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9446 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9447 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9448 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9449 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
9450 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
9451 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9452 I dag er den 70 år.</p>
9453
9454 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
9455 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
9456 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
9457
9458 </div>
9459 <div class="tags">
9460
9461
9462 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9463
9464
9465 </div>
9466 </div>
9467 <div class="padding"></div>
9468
9469 <div class="entry">
9470 <div class="title">
9471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
9472 </div>
9473 <div class="date">
9474 24th April 2009
9475 </div>
9476 <div class="body">
9477 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9478 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9479 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
9480 ting fra noen år tilbake.</p>
9481
9482 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9483 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9484 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9485 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9486 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
9487 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9488 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9489 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9490 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
9491 Norge AS</a> og
9492 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
9493 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
9494
9495 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
9496 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9497 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
9498 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
9499 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
9500 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
9501 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
9502
9503 </div>
9504 <div class="tags">
9505
9506
9507 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9508
9509
9510 </div>
9511 </div>
9512 <div class="padding"></div>
9513
9514 <div class="entry">
9515 <div class="title">
9516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
9517 </div>
9518 <div class="date">
9519 23rd April 2009
9520 </div>
9521 <div class="body">
9522 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9523 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9524 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9525 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9526 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9527 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
9528
9529 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9530 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9531 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
9532 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9533 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9534 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
9535 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9536 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
9537 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
9538 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
9539 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9540 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9541 som kunde.</p>
9542
9543 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9544 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9545 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9546 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
9547 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9548 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9549 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
9550
9551 </div>
9552 <div class="tags">
9553
9554
9555 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9556
9557
9558 </div>
9559 </div>
9560 <div class="padding"></div>
9561
9562 <div class="entry">
9563 <div class="title">
9564 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
9565 </div>
9566 <div class="date">
9567 23rd April 2009
9568 </div>
9569 <div class="body">
9570 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
9571 melder</a> at
9572 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
9573 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9574 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9575 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9576 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9577 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9578 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9579 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9580 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9581 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
9582 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
9583 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
9584 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
9585 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
9586
9587 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9588 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9589 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
9590 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
9591
9592 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9593 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9594 fortløpende.</p>
9595
9596
9597 </div>
9598 <div class="tags">
9599
9600
9601 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9602
9603
9604 </div>
9605 </div>
9606 <div class="padding"></div>
9607
9608 <div class="entry">
9609 <div class="title">
9610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
9611 </div>
9612 <div class="date">
9613 17th April 2009
9614 </div>
9615 <div class="body">
9616 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9617 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
9618 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9619 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
9620 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9621 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9622 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
9623 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9624 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
9625 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9626 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9627 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
9628 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9629 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
9630 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9631 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
9632
9633 </div>
9634 <div class="tags">
9635
9636
9637 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9638
9639
9640 </div>
9641 </div>
9642 <div class="padding"></div>
9643
9644 <div class="entry">
9645 <div class="title">
9646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
9647 </div>
9648 <div class="date">
9649 12th April 2009
9650 </div>
9651 <div class="body">
9652 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9653 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
9654 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9655 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9656 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
9657 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9658 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
9659 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9660 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9661 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
9662 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
9663
9664 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9665 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9666 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9667 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9668 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9669 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
9670 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9671 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
9672
9673 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
9674 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9675 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9676 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
9677 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
9678 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9679 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9680 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
9681 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
9682 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
9683 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
9684 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9685 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9686 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9687 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9688 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
9689 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
9690 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9691 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
9692 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9693 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
9694 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9695 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
9696 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9697 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9698 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
9699 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9700 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9701 til neste gang. En reprap-variant ved navn
9702 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
9703 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9704 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
9705
9706 </div>
9707 <div class="tags">
9708
9709
9710 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9711
9712
9713 </div>
9714 </div>
9715 <div class="padding"></div>
9716
9717 <div class="entry">
9718 <div class="title">
9719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
9720 </div>
9721 <div class="date">
9722 10th April 2009
9723 </div>
9724 <div class="body">
9725 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9726 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9727 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9728 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
9729 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9730 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9731 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9732 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9733 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9734
9735 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9736 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9737 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
9738 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9739 rettet mot seg.</p>
9740
9741 </div>
9742 <div class="tags">
9743
9744
9745 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9746
9747
9748 </div>
9749 </div>
9750 <div class="padding"></div>
9751
9752 <div class="entry">
9753 <div class="title">
9754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9755 </div>
9756 <div class="date">
9757 5th April 2009
9758 </div>
9759 <div class="body">
9760 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9761 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
9762 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9763 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9764 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
9765 searching the web for recipes and reading the documentation. The
9766 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9767 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9768
9769 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9770 SAVEFILE=rms.ogg
9771 DISPLAY= vlc -q $URL \
9772 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9773 --intf=dummy</pre></blockquote>
9774
9775 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9776 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9777 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
9778 sure no X interface is needed.</p>
9779
9780 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9781 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9782 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
9783 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9784
9785 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9786 set -e
9787 URL="$1"
9788 SAVEFILE="$2"
9789 DURATION="$3"
9790 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9791 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9792 --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9793 pid=$!
9794 sleep $DURATION
9795 kill $pid
9796 wait $pid</pre></blockquote>
9797
9798 </div>
9799 <div class="tags">
9800
9801
9802 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9803
9804
9805 </div>
9806 </div>
9807 <div class="padding"></div>
9808
9809 <div class="entry">
9810 <div class="title">
9811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9812 </div>
9813 <div class="date">
9814 30th March 2009
9815 </div>
9816 <div class="body">
9817 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9818 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
9819 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9820 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9821 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9822 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9823 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9824 application.</p>
9825
9826 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9827 independently of the server applications. One can even allow users to
9828 use several different applications as long as they handle the selected
9829 protocol and format. In the normal case, only one client application
9830 is recommended and users only get help if they choose to use this
9831 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9832 blocked from doing so.</p>
9833
9834 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9835 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9836 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9837 requirements change.</p>
9838
9839 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9840 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9841 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9842
9843 </div>
9844 <div class="tags">
9845
9846
9847 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9848
9849
9850 </div>
9851 </div>
9852 <div class="padding"></div>
9853
9854 <div class="entry">
9855 <div class="title">
9856 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9857 </div>
9858 <div class="date">
9859 29th March 2009
9860 </div>
9861 <div class="body">
9862 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9863 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
9864 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9865 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
9866 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9867 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
9868 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9869 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
9870 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9871 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
9872 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
9873 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9874 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
9875 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
9876 now. :)</p>
9877
9878 </div>
9879 <div class="tags">
9880
9881
9882 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9883
9884
9885 </div>
9886 </div>
9887 <div class="padding"></div>
9888
9889 <div class="entry">
9890 <div class="title">
9891 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9892 </div>
9893 <div class="date">
9894 29th March 2009
9895 </div>
9896 <div class="body">
9897 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9898 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9899 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9900 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
9901 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9902 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9903
9904 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9905 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9906 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9907 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
9908 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9909 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
9910 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9911 DNS information and another with DHCP information. The schemas
9912 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9913 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
9914 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9915 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
9916 specifications to cleam up this mess.</p>
9917
9918 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9919 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9920 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9921 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9922
9923 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9924 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9925
9926 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9927 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
9928 new IETF work group?</p>
9929
9930 </div>
9931 <div class="tags">
9932
9933
9934 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9935
9936
9937 </div>
9938 </div>
9939 <div class="padding"></div>
9940
9941 <div class="entry">
9942 <div class="title">
9943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9944 </div>
9945 <div class="date">
9946 28th March 2009
9947 </div>
9948 <div class="body">
9949 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9950 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9951 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9952 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9953 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9954 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9955 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9956 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9957 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9958 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9959 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9960 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9961 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9962 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9963 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9964 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9965 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
9966 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9967 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9968 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9969 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9970 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
9971 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9972 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
9973 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9974 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9975
9976 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
9977 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9978 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
9979 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
9980 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
9981 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9982 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9983 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
9984 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9985 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9986 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9987 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9988 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9989 unngå dette dumme.</p>
9990
9991 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9992 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9993 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
9994 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9995 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9996 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
9997 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9998 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9999
10000 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10001 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10002 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10003 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10004 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
10005 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10006 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10007 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10008 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10009 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10010 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10011 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
10012 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10013 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10014 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10015 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10016 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
10017 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10018 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10019 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10020 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10021 den måten.</p>
10022
10023 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10024 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
10025 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10026 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10027 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10028 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
10029 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10030 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
10031 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10032 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
10033 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10034 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10035 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10036 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10037
10038 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10039 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10040 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
10041 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10042 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10043 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10044 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10045 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10046 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10047
10048 </div>
10049 <div class="tags">
10050
10051
10052 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10053
10054
10055 </div>
10056 </div>
10057 <div class="padding"></div>
10058
10059 <div class="entry">
10060 <div class="title">
10061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10062 </div>
10063 <div class="date">
10064 19th March 2009
10065 </div>
10066 <div class="body">
10067 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10068 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10069 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
10070 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10071 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
10072 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10073 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10074 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
10075 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
10076 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10077 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10078 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
10079 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
10080 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10081 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10082 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
10083 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
10084 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
10085 må strammes skikkelig til før første
10086 utskrift.</p>
10087
10088 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
10089 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10090 limingen, som
10091 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10092 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
10093 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10094 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10095 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
10096 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
10097 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10098
10099 </div>
10100 <div class="tags">
10101
10102
10103 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10104
10105
10106 </div>
10107 </div>
10108 <div class="padding"></div>
10109
10110 <div class="entry">
10111 <div class="title">
10112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10113 </div>
10114 <div class="date">
10115 15th March 2009
10116 </div>
10117 <div class="body">
10118 <p>Jeg kom over bloggposten
10119 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10120 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10121 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10122 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10123 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10124
10125 </div>
10126 <div class="tags">
10127
10128
10129 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10130
10131
10132 </div>
10133 </div>
10134 <div class="padding"></div>
10135
10136 <div class="entry">
10137 <div class="title">
10138 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10139 </div>
10140 <div class="date">
10141 12th March 2009
10142 </div>
10143 <div class="body">
10144 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10145 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
10146 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
10147 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10148 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
10149 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10150 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
10151 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10152 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10153 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
10154 delen jeg mangler på denne.</p>
10155
10156 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10157 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10158 enn meg. Jeg fikk i dag testet
10159 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10160 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
10161 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10162 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10163 beskrevet på
10164 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10165 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
10166 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10167 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
10168 vha. et Google-søk
10169 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10170 meg</A> om at en nedgradering
10171 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10172 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10173 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10174 reprap-en kvikner til.</p>
10175
10176 </div>
10177 <div class="tags">
10178
10179
10180 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10181
10182
10183 </div>
10184 </div>
10185 <div class="padding"></div>
10186
10187 <div class="entry">
10188 <div class="title">
10189 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10190 </div>
10191 <div class="date">
10192 11th March 2009
10193 </div>
10194 <div class="body">
10195 <p>I går
10196 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10197 NUUGs videogruppe
10198 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10199 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10200 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10201 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10202 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10203 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
10204 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10205 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10206 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10207
10208 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10209 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10210 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10211 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10212 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10213 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
10214
10215 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10216 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
10217 religiøst sludder, fra
10218 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10219 i jerusalem</a> via
10220 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10221 vinklede nyheter</a> til
10222 <a
10223 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10224 retorikk</a>, men også fine
10225 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10226 om redningsselskapet</a> og
10227 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10228 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10229 er
10230
10231 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10232 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
10233 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10234
10235 </div>
10236 <div class="tags">
10237
10238
10239 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10240
10241
10242 </div>
10243 </div>
10244 <div class="padding"></div>
10245
10246 <div class="entry">
10247 <div class="title">
10248 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10249 </div>
10250 <div class="date">
10251 6th March 2009
10252 </div>
10253 <div class="body">
10254 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10255 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10256 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
10257 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10258 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
10259 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
10260 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10261 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10262 i denne sammenhengen.</p>
10263
10264 </div>
10265 <div class="tags">
10266
10267
10268 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10269
10270
10271 </div>
10272 </div>
10273 <div class="padding"></div>
10274
10275 <div class="entry">
10276 <div class="title">
10277 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10278 </div>
10279 <div class="date">
10280 5th March 2009
10281 </div>
10282 <div class="body">
10283 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10284 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10285 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10286 å dømme blir det disse 9:</p>
10287
10288 <ul>
10289
10290 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10291 Jon "maddog" Hall</li>
10292 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10293 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10294 technology used" med Andy Allan </li>
10295 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10296 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10297 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10298 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10299 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10300 JavaBin-miljøet</li>
10301 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10302 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10303 Trachtenberg</li>
10304
10305 </ul>
10306
10307 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10308 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10309 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
10310 stort.</p>
10311
10312 </div>
10313 <div class="tags">
10314
10315
10316 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10317
10318
10319 </div>
10320 </div>
10321 <div class="padding"></div>
10322
10323 <div class="entry">
10324 <div class="title">
10325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10326 </div>
10327 <div class="date">
10328 28th February 2009
10329 </div>
10330 <div class="body">
10331 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10332 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10333 contract expire for each server. We have a machine (and service)
10334 register, which until recently did not contain much useful besides the
10335 machine room location and contact information for the system owner for
10336 each machine. To make it easier for us to track support contract
10337 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10338 include information about when the support contract expire, and to tag
10339 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10340 machines. I extended a perl script already being used to import
10341 information about machines into the register, to also do some screen
10342 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
10343 are from these vendors), and automatically check the support status
10344 for the relevant machines. This make the support status information
10345 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10346 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10347 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10348 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10349 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10350 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10351 last, to have test machines and a platform for less important
10352 services. After all, the machines without a contract are working fine
10353 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10354 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
10355 parts from other machines or move the service to another old
10356 machine.</p>
10357
10358 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10359 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10360 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
10361 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10362 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
10363 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10364 introduce more dependencies. This is the current incarnation:</p>
10365
10366 <pre>
10367 use LWP::Simple;
10368 use POSIX;
10369 use WWW::Mechanize;
10370 use Date::Parse;
10371 [...]
10372 sub get_support_info {
10373 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10374 my $str;
10375
10376 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10377 # fetch website from Dell support
10378 my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
10379 my $webpage = get($url);
10380 return undef unless ($webpage);
10381
10382 my $daysleft = -1;
10383 my @lines = split(/\n/, $webpage);
10384 foreach my $line (@lines) {
10385 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10386 $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10387 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
10388
10389 my @f = split(/\;/, $line);
10390 @f = @f[13 .. $#f];
10391 my $lastend = "";
10392 while ($f[3] eq "DELL") {
10393 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
10394
10395 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10396 localtime(str2time($startstr)));
10397 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10398 localtime(str2time($endstr)));
10399 $str .= "$type $start -> $end ";
10400 @f = @f[14 .. $#f];
10401 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10402 }
10403 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10404 tag_machine_unsupported($machine)
10405 if ($lastend lt $today);
10406 }
10407 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10408 my $mech = WWW::Mechanize->new();
10409 my $url =
10410 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10411 $mech->get($url);
10412 my $fields = {
10413 'BODServiceID' => 'NA',
10414 'RegisteredPurchaseDate' => '',
10415 'country' => 'NO',
10416 'productNumber' => $productnumber,
10417 'serialNumber1' => $serial,
10418 };
10419 $mech->submit_form( form_number => 2,
10420 fields => $fields );
10421 # Next step is screen scraping
10422 my $content = $mech->content();
10423
10424 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10425 $content =~ s/\s+/ /gm;
10426 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10427 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10428
10429 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10430
10431 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10432 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10433 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10434 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10435 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10436 localtime(str2time($startstr)));
10437 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10438 localtime(str2time($stopstr)));
10439
10440 $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
10441
10442 tag_machine_unsupported($machine)
10443 if ($end lt $today);
10444 }
10445 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10446 # This code ignore extended support contracts.
10447 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
10448 if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
10449 my $content =
10450 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
10451 if ($content) {
10452 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10453 $content =~ s/\s+/ /gm;
10454 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10455 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10456
10457 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
10458 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
10459
10460 $str .= "($status) -> $end ";
10461
10462 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10463 tag_machine_unsupported($machine)
10464 if ($end lt $today);
10465 }
10466 }
10467 }
10468 return $str;
10469 }
10470 </pre>
10471
10472 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
10473 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
10474 from dmidecode.</p>
10475
10476 <pre>
10477 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
10478 "447707-B21");
10479 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
10480 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
10481 "1234567");
10482 </pre>
10483
10484 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
10485 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
10486
10487 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
10488 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
10489 not handle extended support contracts either, but has been updated to
10490 do so.</p>
10491
10492 </div>
10493 <div class="tags">
10494
10495
10496 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10497
10498
10499 </div>
10500 </div>
10501 <div class="padding"></div>
10502
10503 <div class="entry">
10504 <div class="title">
10505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
10506 </div>
10507 <div class="date">
10508 20th February 2009
10509 </div>
10510 <div class="body">
10511 <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
10512 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
10513 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
10514 removed. Some times the location register is not updated when a
10515 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
10516 the "missing" computer.</p>
10517
10518 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
10519 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
10520 code blocks as defined in the
10521 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
10522 Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal
10523 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
10524 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
10525 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
10526 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
10527 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
10528 but this was the first time I found a tool to read these bar
10529 codes.</p>
10530
10531 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
10532 machines in our computing center. If both racks and computers are
10533 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
10534 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
10535 If we do this regularly for the entire room, we will find all
10536 locations, and can detect movements and removals.</p>
10537
10538 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
10539 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
10540 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
10541 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
10542 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
10543 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
10544 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
10545 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
10546 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
10547 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
10548
10549 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
10550 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
10551 easier automatic tracking of computers.</p>
10552
10553 </div>
10554 <div class="tags">
10555
10556
10557 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10558
10559
10560 </div>
10561 </div>
10562 <div class="padding"></div>
10563
10564 <div class="entry">
10565 <div class="title">
10566 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
10567 </div>
10568 <div class="date">
10569 11th February 2009
10570 </div>
10571 <div class="body">
10572 <p>Jeg ble glad for å se under
10573 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
10574 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10575 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10576 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10577 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10578 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
10579 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10580 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10581 webserver og komprimert.</p>
10582
10583 </div>
10584 <div class="tags">
10585
10586
10587 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10588
10589
10590 </div>
10591 </div>
10592 <div class="padding"></div>
10593
10594 <div class="entry">
10595 <div class="title">
10596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
10597 </div>
10598 <div class="date">
10599 3rd February 2009
10600 </div>
10601 <div class="body">
10602 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
10603 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10604 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
10605 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10606 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10607 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10608 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
10609 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
10610
10611 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10612 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10613 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10614 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10615 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
10616 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
10617
10618 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10619 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10620 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
10621
10622 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10623 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10624 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10625 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
10626 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
10627
10628 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10629 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10630 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10631 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
10632 arbeidet.</p>
10633
10634 </div>
10635 <div class="tags">
10636
10637
10638 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10639
10640
10641 </div>
10642 </div>
10643 <div class="padding"></div>
10644
10645 <div class="entry">
10646 <div class="title">
10647 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
10648 </div>
10649 <div class="date">
10650 1st February 2009
10651 </div>
10652 <div class="body">
10653 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10654 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
10655 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
10656 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10657 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10658 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10659 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
10660 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
10661
10662 <p>I dag kom jeg over
10663 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
10664 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
10665 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10666 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
10667 forteller videre at noen jobber med å skrive
10668 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
10669 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10670 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10671 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10672 forretningshemmeligheter framover.</p>
10673
10674 </div>
10675 <div class="tags">
10676
10677
10678 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10679
10680
10681 </div>
10682 </div>
10683 <div class="padding"></div>
10684
10685 <div class="entry">
10686 <div class="title">
10687 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
10688 </div>
10689 <div class="date">
10690 31st January 2009
10691 </div>
10692 <div class="body">
10693 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10694 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
10695 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
10696 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
10697 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
10698 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
10699 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
10700
10701 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10702 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10703 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
10704 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
10705 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10706 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
10707
10708 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10709 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
10710 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
10711 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
10712 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10713 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10714 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
10715 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
10716
10717 <blockquote>
10718 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
10719
10720 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10721 som følger:</p>
10722 <ul>
10723 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10724 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10725 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10726 tid.</li>
10727 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10728 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10729 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10730 å delta.</li>
10731 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10732 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10733 bruke den uten begresninger.</li>
10734 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10735 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10736 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10737 </ul>
10738 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10739 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10740 produkter basert på standarden.</p>
10741 </blockquote>
10742
10743 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10744
10745 </div>
10746 <div class="tags">
10747
10748
10749 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10750
10751
10752 </div>
10753 </div>
10754 <div class="padding"></div>
10755
10756 <div class="entry">
10757 <div class="title">
10758 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10759 </div>
10760 <div class="date">
10761 24th January 2009
10762 </div>
10763 <div class="body">
10764 <p>Kom over
10765 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10766 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10767 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10768 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10769 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10770 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
10771 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10772 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10773
10774 <p>Innlegget minner meg på
10775 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10776 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10777 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
10778 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10779 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10780 og
10781 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10782 oppløsning.</p>
10783
10784 </div>
10785 <div class="tags">
10786
10787
10788 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10789
10790
10791 </div>
10792 </div>
10793 <div class="padding"></div>
10794
10795 <div class="entry">
10796 <div class="title">
10797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10798 </div>
10799 <div class="date">
10800 22nd January 2009
10801 </div>
10802 <div class="body">
10803 <p>I går publiserte
10804 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10805 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10806 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10807 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10808 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
10809 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10810 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10811
10812 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10813 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10814 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10815 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10816
10817 </div>
10818 <div class="tags">
10819
10820
10821 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10822
10823
10824 </div>
10825 </div>
10826 <div class="padding"></div>
10827
10828 <div class="entry">
10829 <div class="title">
10830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10831 </div>
10832 <div class="date">
10833 22nd January 2009
10834 </div>
10835 <div class="body">
10836 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
10837 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10838 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10839 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
10840 var involvert i
10841 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10842 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10843 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10844 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10845 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
10846 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10847 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10848 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10849 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10850 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10851 opphavsrettsloven.</p>
10852
10853 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10854 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10855 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
10856 slike lesere.</p>
10857
10858 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10859 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10860 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10861 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10862 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10863 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
10864 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10865 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10866 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
10867 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10868 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10869 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
10870 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10871
10872 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10873 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10874 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10875 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10876 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10877 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10878 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10879 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
10880 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10881 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10882 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10883 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
10884 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10885 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10886 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10887 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10888 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10889
10890 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10891 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10892 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
10893 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10894 innholdet hvis de endres):</p>
10895
10896 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10897 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10898 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10899 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10900 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10901 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10902 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10903 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10904 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10905 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10906 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10907 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10908 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10909 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10910 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10911 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10912
10913 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10914 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10915 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
10916 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10917 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10918 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10919 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
10920 strid med kriteriene for Free Software
10921 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10922 av FSF</a>,
10923 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10924 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10925 publisert i
10926 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10927 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10928 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
10929 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10930 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10931 og endrer på betingelsene.</p>
10932
10933 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10934 har siden jeg skrev denne teksten endret
10935 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10936 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10937 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10938 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10939 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10940 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10941 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10942 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10943 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10944 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10945 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10946 database.</p>
10947
10948 </div>
10949 <div class="tags">
10950
10951
10952 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10953
10954
10955 </div>
10956 </div>
10957 <div class="padding"></div>
10958
10959 <div class="entry">
10960 <div class="title">
10961 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10962 </div>
10963 <div class="date">
10964 17th January 2009
10965 </div>
10966 <div class="body">
10967 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10968 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10969 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
10970 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10971 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
10972 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10973 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
10974 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10975 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10976 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10977 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10978 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10979 the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
10980 finding the best options is a major challenge.</p>
10981
10982 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10983 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10984 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10985 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
10986 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
10987 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
10988 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10989 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
10990 for several minutes for the downloading to finish. When the download
10991 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
10992 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
10993 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10994 to get a play button to pres to start the video. Adding
10995 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
10996 test version of Opera, and that future implementations of the
10997 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10998 playing when the download is done.</p>
10999
11000 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11001 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11002 from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
11003 too.</p>
11004
11005 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
11006 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11007 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
11008 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11009
11010 </div>
11011 <div class="tags">
11012
11013
11014 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11015
11016
11017 </div>
11018 </div>
11019 <div class="padding"></div>
11020
11021 <div class="entry">
11022 <div class="title">
11023 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11024 </div>
11025 <div class="date">
11026 15th January 2009
11027 </div>
11028 <div class="body">
11029 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11030 med en norsk utgave av
11031 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11032 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
11033 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11034 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11035 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11036 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11037 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11038 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11039 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11040 til ny funksjonalitet.
11041 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11042 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11043 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
11044 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11045 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11046 med dem. Dette blir bra.</p>
11047
11048 </div>
11049 <div class="tags">
11050
11051
11052 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11053
11054
11055 </div>
11056 </div>
11057 <div class="padding"></div>
11058
11059 <div class="entry">
11060 <div class="title">
11061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11062 </div>
11063 <div class="date">
11064 2nd January 2009
11065 </div>
11066 <div class="body">
11067 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11068 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11069 i dag.</p>
11070
11071 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11072 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
11073 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
11074 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
11075 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11076 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
11077 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11078 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
11079 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11080 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
11081 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11082
11083 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11084 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11085 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
11086 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11087 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11088
11089 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11090 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11091 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
11092 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11093 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11094 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11095 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11096 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
11097 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11098 når rammen begynner å ta form.</p>
11099
11100 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11101 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11102 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11103 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11104 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11105 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11106
11107 </div>
11108 <div class="tags">
11109
11110
11111 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11112
11113
11114 </div>
11115 </div>
11116 <div class="padding"></div>
11117
11118 <div class="entry">
11119 <div class="title">
11120 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11121 </div>
11122 <div class="date">
11123 28th December 2008
11124 </div>
11125 <div class="body">
11126 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11127 recording our montly presentation on video, and recently we have
11128 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11129 directly with the video stream. For this, we use the
11130 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11131 the Debian video team. As this require quite one computer per video
11132 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11133 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
11134 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11135 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
11136 source, sink and mixer applications and
11137 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
11138 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11139 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11140 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11141 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11142 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
11143 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11144 video mixer in a very short time frame. We will need it for
11145 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11146
11147 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11148 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11149 larger stick as well.</p>
11150
11151 </div>
11152 <div class="tags">
11153
11154
11155 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11156
11157
11158 </div>
11159 </div>
11160 <div class="padding"></div>
11161
11162 <div class="entry">
11163 <div class="title">
11164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11165 </div>
11166 <div class="date">
11167 17th December 2008
11168 </div>
11169 <div class="body">
11170 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11171 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11172 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
11173 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11174 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11175 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11176 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
11177 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11178 kildekoden er tilgjengelig fra
11179 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11180 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11181 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11182 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11183 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11184 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11185
11186 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11187 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
11188 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11189 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11190 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
11191 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11192 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11193 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11194 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11195 <pre><blockquote>&lt;object
11196 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11197 width="100%"
11198 height="100%"
11199 &gt;</blockquote></pre></p>
11200
11201 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11202 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11203 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
11204 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11205 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
11206 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11207 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11208 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
11209 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11210 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11211 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11212
11213 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11214 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11215 Eclipse-utvidelse i
11216 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11217 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11218 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
11219 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11220 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11221 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11222 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
11223 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11224 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11225 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
11226 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11227 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11228 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11229
11230 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11231 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11232 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11233 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
11234 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11235 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
11236 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11237 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11238 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11239 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11240 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
11241 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11242 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
11243 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11244 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
11245 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11246 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11247
11248 </div>
11249 <div class="tags">
11250
11251
11252 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11253
11254
11255 </div>
11256 </div>
11257 <div class="padding"></div>
11258
11259 <div class="entry">
11260 <div class="title">
11261 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11262 </div>
11263 <div class="date">
11264 16th December 2008
11265 </div>
11266 <div class="body">
11267 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11268 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11269 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
11270 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11271 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11272 bedre denne gangen.</p>
11273
11274 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11275 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11276 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
11277 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
112783D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
11279 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11280 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
11281 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11282 jul.</p>
11283
11284 </div>
11285 <div class="tags">
11286
11287
11288 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11289
11290
11291 </div>
11292 </div>
11293 <div class="padding"></div>
11294
11295 <div class="entry">
11296 <div class="title">
11297 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11298 </div>
11299 <div class="date">
11300 9th December 2008
11301 </div>
11302 <div class="body">
11303 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11304 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11305 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11306 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11307
11308 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11309 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11310 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11311 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11312 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
11313 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
11314 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11315 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11316 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11317 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11318 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11319 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11320
11321 </div>
11322 <div class="tags">
11323
11324
11325 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11326
11327
11328 </div>
11329 </div>
11330 <div class="padding"></div>
11331
11332 <div class="entry">
11333 <div class="title">
11334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11335 </div>
11336 <div class="date">
11337 2nd December 2008
11338 </div>
11339 <div class="body">
11340 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11341 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11342 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
11343 dager, hvis alt går bra.</p>
11344
11345 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
11346 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11347 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11348 bort første pakke.</p>
11349
11350 </div>
11351 <div class="tags">
11352
11353
11354 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11355
11356
11357 </div>
11358 </div>
11359 <div class="padding"></div>
11360
11361 <div class="entry">
11362 <div class="title">
11363 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
11364 </div>
11365 <div class="date">
11366 27th November 2008
11367 </div>
11368 <div class="body">
11369 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11370 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
11371 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
11372 håpe det går bedre denne gangen.</p>
11373
11374 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11375 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
11376 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11377 2009</a> i april, så er det greit.</p>
11378
11379 </div>
11380 <div class="tags">
11381
11382
11383 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11384
11385
11386 </div>
11387 </div>
11388 <div class="padding"></div>
11389
11390 <div class="entry">
11391 <div class="title">
11392 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
11393 </div>
11394 <div class="date">
11395 26th November 2008
11396 </div>
11397 <div class="body">
11398 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
11399 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
11400 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11401 minnet meg på prosjektet Aros.
11402 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
11403 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11404 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
11405 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11406 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
11407
11408 </div>
11409 <div class="tags">
11410
11411
11412 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11413
11414
11415 </div>
11416 </div>
11417 <div class="padding"></div>
11418
11419 <div class="entry">
11420 <div class="title">
11421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
11422 </div>
11423 <div class="date">
11424 24th November 2008
11425 </div>
11426 <div class="body">
11427 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
11428 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11429 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11430 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
11431 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
11432 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11433 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11434 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11435 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
11436 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11437 hjemmelagede utgaven. :)</p>
11438
11439 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11440 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
11441 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
11442 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11443 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
11444 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11445 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11446 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11447 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
11448
11449 </div>
11450 <div class="tags">
11451
11452
11453 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11454
11455
11456 </div>
11457 </div>
11458 <div class="padding"></div>
11459
11460 <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
11461 <div id="sidebar">
11462
11463
11464
11465 <h2>Archive</h2>
11466 <ul>
11467
11468 <li>2015
11469 <ul>
11470
11471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (5)</a></li>
11472
11473 </ul></li>
11474
11475 <li>2014
11476 <ul>
11477
11478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
11479
11480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
11481
11482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
11483
11484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
11485
11486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
11487
11488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
11489
11490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
11491
11492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
11493
11494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
11495
11496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
11497
11498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
11499
11500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
11501
11502 </ul></li>
11503
11504 <li>2013
11505 <ul>
11506
11507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
11508
11509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
11510
11511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
11512
11513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
11514
11515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
11516
11517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
11518
11519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
11520
11521 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
11522
11523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
11524
11525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
11526
11527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
11528
11529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
11530
11531 </ul></li>
11532
11533 <li>2012
11534 <ul>
11535
11536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
11537
11538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
11539
11540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
11541
11542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
11543
11544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
11545
11546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
11547
11548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
11549
11550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
11551
11552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
11553
11554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
11555
11556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
11557
11558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
11559
11560 </ul></li>
11561
11562 <li>2011
11563 <ul>
11564
11565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
11566
11567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
11568
11569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
11570
11571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
11572
11573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
11574
11575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
11576
11577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
11578
11579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
11580
11581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
11582
11583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
11584
11585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
11586
11587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
11588
11589 </ul></li>
11590
11591 <li>2010
11592 <ul>
11593
11594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
11595
11596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
11597
11598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
11599
11600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
11601
11602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
11603
11604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
11605
11606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
11607
11608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
11609
11610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
11611
11612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
11613
11614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
11615
11616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
11617
11618 </ul></li>
11619
11620 <li>2009
11621 <ul>
11622
11623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
11624
11625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
11626
11627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
11628
11629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
11630
11631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
11632
11633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
11634
11635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
11636
11637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
11638
11639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
11640
11641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
11642
11643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
11644
11645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
11646
11647 </ul></li>
11648
11649 <li>2008
11650 <ul>
11651
11652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
11653
11654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
11655
11656 </ul></li>
11657
11658 </ul>
11659
11660
11661
11662 <h2>Tags</h2>
11663 <ul>
11664
11665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
11666
11667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
11668
11669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
11670
11671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
11672
11673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
11674
11675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
11676
11677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
11678
11679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
11680
11681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
11682
11683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
11684
11685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
11686
11687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
11688
11689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
11690
11691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
11692
11693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (266)</a></li>
11694
11695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
11696
11697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
11698
11699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
11700
11701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
11702
11703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
11704
11705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
11706
11707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
11708
11709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
11710
11711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
11712
11713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
11714
11715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
11716
11717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
11718
11719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
11720
11721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
11722
11723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (256)</a></li>
11724
11725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (169)</a></li>
11726
11727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (13)</a></li>
11728
11729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
11730
11731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
11732
11733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (81)</a></li>
11734
11735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11736
11737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11738
11739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11740
11741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11742
11743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11744
11745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11746
11747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11748
11749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11750
11751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11752
11753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11754
11755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11756
11757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11758
11759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11760
11761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11762
11763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
11764
11765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11766
11767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
11768
11769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11770
11771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (47)</a></li>
11772
11773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11774
11775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11776
11777 </ul>
11778
11779
11780 </div>
11781 <p style="text-align: right">
11782 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11783 </p>
11784
11785 </body>
11786 </html>