blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a></div>
  24   <div class="date">2009-07-06 21:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Jeg ble glad da regjeringen
  27 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
  28 versjon 2 av
  29 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
  30 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
  31 faktisk var vedtatt etter
  32 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
  33 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
  34 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
  35 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
  36 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
  37 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
  38 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
  39 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
  40 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
  41 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
  42 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
  43 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
  44 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
  45 lyden.</p>
  46
  47 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
  48 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
  49 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
  50 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
  51 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
  52 mot dette i
  53 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
  54 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
  55 </div>
  56   <div class="tags">
  57
  58
  59
  60    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  61
  62   </div>
  63  </div>
  64  <div class="padding"></div>
  65
  66  <div class="entry">
  67   <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
  68   <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
  69   <div class="body">
  70 <p>I
  71 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
  72 sin høringsuttalelse</a> til
  73 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
  74 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
  75 de av seg følgende FUD-perle:</p>
  76
  77 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
  78   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
  79   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
  80   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
  81   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
  82   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
  83   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
  84   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
  85   standarder."</blockquote></p>
  86
  87 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
  88 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
  89 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
  90 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
  91 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
  92 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
  93 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
  94
  95 under standardisering via IETF, med
  96 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
  97 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
  98 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
  99 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
 100 jeg ikke finner tegn til at <a
 101 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
 102 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
 103 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
 104 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
 105 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
 106 til FLAC.</p>
 107
 108 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
 109 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
 110 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
 111 </div>
 112   <div class="tags">
 113
 114
 115
 116    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 117
 118   </div>
 119  </div>
 120  <div class="padding"></div>
 121
 122  <div class="entry">
 123   <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
 124   <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
 125   <div class="body">
 126 <p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
 127 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
 128 could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
 129 funded
 130 <a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
 131 gathering</a>. It was quite productive.  We also discussed the future
 132 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
 133 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
 134 asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
 135 upstart might be a good way forward.  Time will show.</p>
 136
 137 <p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
 138 process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
 139 boot:</p>
 140
 141 <ul>
 142
 143 <li>Use dash as /bin/sh.</li>
 144
 145 <li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
 146    clock is in UTC.</li>
 147
 148 <li>Install and activate the insserv package to enable
 149    <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
 150    based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
 151
 152 </ul>
 153
 154 These points are based on the Google summer of code work done by
 155 <a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
 156 Villegas</a>.
 157
 158 <p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
 159 unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
 160 from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
 161 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
 162 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
 163 using this.</p>
 164
 165 <p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
 166 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
 167 startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
 168 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
 169 possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
 170 this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
 171 insserv'.  Will need to test if that work. :)</p>
 172 </div>
 173   <div class="tags">
 174
 175
 176
 177    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 178
 179   </div>
 180  </div>
 181  <div class="padding"></div>
 182
 183  <div class="entry">
 184   <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
 185   <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
 186   <div class="body">
 187 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 188 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 189 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 190 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 191 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 192 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 193 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 194 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 195 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 196 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 197 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 198 stemmene har vært oppbevart.</p>
 199
 200 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 201 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 202 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 203 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 204 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 205 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 206 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 207 innført.</p>
 208
 209 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 210 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 211 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 212 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 213 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 214 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 215 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 216 </div>
 217   <div class="tags">
 218
 219
 220
 221    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 222
 223   </div>
 224  </div>
 225  <div class="padding"></div>
 226
 227  <div class="entry">
 228   <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
 229   <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
 230   <div class="body">
 231 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
 232 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
 233 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
 234 uttalelsene som er kommet inn til
 235 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
 236 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
 237 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
 238 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
 239 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
 240 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
 241 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
 242 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
 243 bidrar positivt.</p>
 244 </div>
 245   <div class="tags">
 246
 247
 248
 249    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 250
 251   </div>
 252  </div>
 253  <div class="padding"></div>
 254
 255  <div class="entry">
 256   <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
 257   <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
 258   <div class="body">
 259 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
 260 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
 261 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
 262 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
 263 dager siden kom
 264 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
 265 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
 266 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
 267 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
 268 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
 269
 270 <blockquote>
 271 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
 272 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
 273 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
 274 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
 275 </blockquote>
 276
 277 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
 278 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
 279 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
 280 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
 281 Copyright Treaty Work?</a></p>
 282
 283 <p>Fant lenkene via <a
 284 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
 285 på Slashdot</a>.</p>
 286 </div>
 287   <div class="tags">
 288
 289
 290
 291    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 292
 293   </div>
 294  </div>
 295  <div class="padding"></div>
 296
 297  <div class="entry">
 298   <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
 299   <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
 300   <div class="body">
 301 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
 302 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
 303 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
 304 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
 305 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
 306 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
 307 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
 308 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
 309 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
 310 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
 311 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
 312 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
 313 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
 314 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
 315
 316 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
 317 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
 318 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
 319 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
 320 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
 321 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
 322 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
 323 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
 324 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
 325 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
 326 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
 327 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
 328 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
 329 er tilgjengelig i eksporten.</p>
 330
 331 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
 332 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
 333 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
 334 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
 335 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
 336
 337 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
 338 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
 339 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
 340 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
 341 ham.</p>
 342
 343 <p>Høres dette interessant ut, besøk
 344 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
 345 titt.</p>
 346 </div>
 347   <div class="tags">
 348
 349
 350
 351    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 352
 353   </div>
 354  </div>
 355  <div class="padding"></div>
 356
 357  <div class="entry">
 358   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
 359   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
 360   <div class="body">
 361 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
 362 og
 363 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
 364 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
 365 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
 366 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
 367 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
 368 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
 369 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
 370 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
 371 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
 372 Osloområdet.</p>
 373 </div>
 374   <div class="tags">
 375
 376
 377
 378    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 379
 380   </div>
 381  </div>
 382  <div class="padding"></div>
 383
 384  <div class="entry">
 385   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
 386   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
 387   <div class="body">
 388 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 389 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 390 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 391 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 392 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 393 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 394 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 395 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 396 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 397 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 398 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 399 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 400 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 401 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 402 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 403
 404 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 405 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 406 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 407 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 408 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 409 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 410 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 411 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 412 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 413 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 414 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 415 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 416 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 417 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 418 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 419 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 420 massemarkedet.</p>
 421 </div>
 422   <div class="tags">
 423
 424
 425
 426    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 427
 428   </div>
 429  </div>
 430  <div class="padding"></div>
 431
 432  <div class="entry">
 433   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
 434   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
 435   <div class="body">
 436 <ul>
 437
 438 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 439 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 440 offentligheten.</li>
 441
 442 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 443 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 444
 445 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 446 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 447 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 448
 449 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 450 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 451 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 452
 453 </ul>
 454 </div>
 455   <div class="tags">
 456
 457
 458
 459    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 460
 461   </div>
 462  </div>
 463  <div class="padding"></div>
 464
 465  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 466
 467 <div id="sidebar">
 468
 469
 470
 471
 472
 473 <h2>Archive</h2>
 474 <ul>
 475
 476 <li>2009
 477 <ul>
 478
 479 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 480
 481 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 482
 483 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 484
 485 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 486
 487 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 488
 489 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 490
 491 <li><a href="archive/2009/07/">July (1)</a></li>
 492
 493 </ul></li>
 494
 495 <li>2008
 496 <ul>
 497
 498 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 499
 500 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 501
 502 </ul></li>
 503
 504 </ul>
 505
 506
 507
 508 <h2>Tags</h2>
 509 <ul>
 510
 511  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 512
 513  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 514
 515  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 516
 517  <li><a href="tags/debian">debian (12)</a></li>
 518
 519  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 520
 521  <li><a href="tags/english">english (13)</a></li>
 522
 523  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 524
 525  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 526
 527  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 528
 529  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 530
 531  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (4)</a></li>
 532
 533  <li><a href="tags/norsk">norsk (50)</a></li>
 534
 535  <li><a href="tags/nuug">nuug (48)</a></li>
 536
 537  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (5)</a></li>
 538
 539  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 540
 541  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 542
 543  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 544
 545  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
 546
 547  <li><a href="tags/standard">standard (6)</a></li>
 548
 549  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 550
 551  <li><a href="tags/video">video (8)</a></li>
 552
 553  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 554
 555  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 556
 557 </ul>
 558
 559 </div>
 560
 561 <p style="text-align: right">
 562 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 563 </p>
 564 </body>
 565 </html>