blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
  24   <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
  27 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
  28 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
  29 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
  30 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
  31 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
  32 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
  33 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
  34 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
  35 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
  36 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
  37
  38 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
  39 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
  40 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
  41 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
  42 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
  43 via FiksGatami så langt.</p>
  44
  45 <table>
  46 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
  47 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
  48 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
  49 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
  50 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
  51 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
  52 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
  53 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
  54 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
  55 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
  56 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
  57 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
  58 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
  59 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
  60 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
  61 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
  62 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
  63 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
  64 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
  65 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
  66 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
  67 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
  68 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
  69 </table>
  70
  71 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
  72 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
  73 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
  74 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
  75
  76 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
  77 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
  78 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
  79 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
  80
  81 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
  82 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
  83 ses kanskje der?</p>
  84 </div>
  85   <div class="tags">
  86
  87
  88
  89    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  90
  91   </div>
  92  </div>
  93  <div class="padding"></div>
  94
  95  <div class="entry">
  96   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
  97   <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
  98   <div class="body">
  99 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 100 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 101 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 102 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 103
 104 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 105
 106 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 107 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 108 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 109 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 110
 111 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 112 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 113 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 114 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 115
 116 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 117 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 118
 119 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 120
 121 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 122 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 123 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 124 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 125 etc.</p>
 126
 127 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 128
 129 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 130 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 131 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 132 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 133 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 134 Skolelinux.</p>
 135
 136 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 137
 138 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 139 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 140 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 141 Linux.</p>
 142
 143 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 144 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 145 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 146 departement en jobb å gjøre.</p>
 147
 148 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 149
 150 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 151 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 152 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 153 og Joomla som hjemmeside.<p>
 154
 155 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 156 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 157
 158 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 159 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 160
 161 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 162 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 163 er en god strategi å bruke.</p>
 164 </div>
 165   <div class="tags">
 166
 167
 168
 169    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 170
 171   </div>
 172  </div>
 173  <div class="padding"></div>
 174
 175  <div class="entry">
 176   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
 177   <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
 178   <div class="body">
 179 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
 180 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
 181 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 182 med at ideen om
 183 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
 184 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
 185 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 186 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 187 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 188 kategoriarbeidet.</p>
 189
 190 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 191 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 192 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 193 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 194 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 195 (at) nuug.no</a>.</p>
 196
 197 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 198 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 199 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
 200 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 201 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
 202
 203 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 204 med:</p>
 205
 206 <ul>
 207
 208   <li>Hull i veien</li>
 209   <li>Gater/Veier</li>
 210   <li>Fortau/gangstier</li>
 211   <li>Veinavn-skilt</li>
 212   <li>Sykkelvei</li>
 213   <li>Glatt vei</li>
 214   <li>Snøbrøyting</li>
 215   <li>Gatelys</li>
 216   <li>Dumpet skrot</li>
 217   <li>Forsøpling</li>
 218   <li>Parkering</li>
 219   <li>Grafitti/tagging</li>
 220   <li>Hundedritt</li>
 221   <li>Gaterydding</li>
 222   <li>Trafikkskilter</li>
 223   <li>Forlatte kjøretøy</li>
 224   <li>Trær</li>
 225   <li>Trafikklys</li>
 226   <li>Park/landskap</li>
 227   <li>Ulovlige oppslag</li>
 228   <li>Buss- og togstopp</li>
 229   <li>Offentlige toalett</li>
 230   <li>Vannforsyning</li>
 231   <li>Tett avløpsrist</li>
 232   <li>Oljesøl</li>
 233   <li>Annet</li>
 234
 235 </ul>
 236
 237 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 238 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
 239 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 240 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 241 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
 242
 243 </div>
 244   <div class="tags">
 245
 246
 247
 248    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 249
 250   </div>
 251  </div>
 252  <div class="padding"></div>
 253
 254  <div class="entry">
 255   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
 256   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
 257   <div class="body">
 258 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 259 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 260 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 261 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 262 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 263 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 264 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 265 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 266 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 267 hvor kommunegrensa går.</p>
 268
 269 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 270 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 271 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 272 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 273 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 274 stemmer.</p
 275
 276 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 277 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 278 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 279 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 280 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 281 informasjon til riktig kommune.<p>
 282
 283 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 284 og
 285 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 286 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 287 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 288 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 289 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 290 fortsettelsen.</p>
 291 </div>
 292   <div class="tags">
 293
 294
 295
 296    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 297
 298   </div>
 299  </div>
 300  <div class="padding"></div>
 301
 302  <div class="entry">
 303   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
 304   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
 305   <div class="body">
 306 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 307 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 308 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 309 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 310
 311 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 312
 313 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 314 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 315 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 316 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 317 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 318 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 319 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 320 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 321 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 322 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 323
 324 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 325
 326 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 327 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 328 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 329 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 330
 331 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 332
 333 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 334 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 335 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 336 på.</p>
 337
 338 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 339 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 340 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 341 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 342 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 343 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 344 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 345 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 346 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 347 samhandling på tvers av grenser.</p>
 348
 349 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 350 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 351 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 352 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 353 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 354 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 355 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 356 som burde fokuseres mer på.</p>
 357
 358 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 359
 360 <p>De største ulempene er:</p>
 361
 362 <ul>
 363 <li>Mangel på kompetanse</li>
 364 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 365   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 366   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 367 </ul>
 368
 369 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 370 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 371 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 372 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 373 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 374 måte.</p>
 375
 376 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 377
 378 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 379 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 380 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 381 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 382
 383 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 384 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 385
 386 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 387 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 388 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 389 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 390 </div>
 391   <div class="tags">
 392
 393
 394
 395    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 396
 397   </div>
 398  </div>
 399  <div class="padding"></div>
 400
 401  <div class="entry">
 402   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
 403   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
 404   <div class="body">
 405 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 406 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 407 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 408 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 409 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 410 testing.</p>
 411
 412 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 413 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 414 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 415 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 416 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 417 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 418 tittet også på
 419 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 420 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 421
 422 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 423 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 424 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 425 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 426 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 427
 428 <table>
 429 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 430 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 431 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 432 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 433 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 434 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 435 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 436 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 437 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 438 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 439 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 440 </table>
 441
 442 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 443 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 444 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 445 eller via post.</p>
 446
 447 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 448 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 449 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 450 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 451 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 452 </div>
 453   <div class="tags">
 454
 455
 456
 457    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 458
 459   </div>
 460  </div>
 461  <div class="padding"></div>
 462
 463  <div class="entry">
 464   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
 465   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
 466   <div class="body">
 467 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
 468 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
 469 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 470 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
 471 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 472 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 473 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 474 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 475 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 476 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 477 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 478 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 479 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 480 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 481
 482 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 483 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 484 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 485 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 486 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 487 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 488 for Oslogrensa.</p>
 489
 490 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 491 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 492 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 493 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 494 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 495 etc.</p>
 496
 497 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 498 kartet tilgjengelig fra
 499 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 500 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 501 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 502 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 503 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 504 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 505 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 506 gang.<p>
 507
 508 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 509 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 510 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 511 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 512 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 513 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 514 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 515
 516 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 517 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 518 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 519 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 520 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 521 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 522 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 523 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 524
 525 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 526 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 527 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 528 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 529 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 530 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 531 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 532 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 533 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 534 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 535 bedre. :)</p>
 536
 537 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 538 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 539 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 540 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 541 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 542 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 543 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 544 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 545 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 546 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 547 informasjon.</p>
 548 </div>
 549   <div class="tags">
 550
 551
 552
 553    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 554
 555   </div>
 556  </div>
 557  <div class="padding"></div>
 558
 559  <div class="entry">
 560   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 561   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 562   <div class="body">
 563 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 564 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 565 it should be possible to use the information about security issues
 566 available on the Internet, and check our locally
 567 maintained/distributed software against this information.  It should
 568 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 569 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 570 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 571 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 572 out which security holes were present in our free software
 573 collection.</p>
 574
 575 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 576 building block is to be able to name software packages in a unique and
 577 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 578 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 579 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 580 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 581 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 582 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 583 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 584 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 585 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 586 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 587 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 588 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 589 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 590 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 591
 592 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 593 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 594 check out, one could look up
 595 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 596 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 597 The most recent one is
 598 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 599 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 600 list of affected versions is provided.</p>
 601
 602 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 603 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 604 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 605 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 606 with version numbers as specified above and get a list of open
 607 security issues out.</p>
 608
 609 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 610 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 611 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 612 RHEL is providing
 613 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 614 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 615 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 616
 617 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 618 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 619 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 620 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 621 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 622 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 623 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 624 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 625 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 626 established soon.</p>
 627
 628 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 629 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 630 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 631 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 632 for their packages.</p>
 633 </div>
 634   <div class="tags">
 635
 636
 637
 638    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 639
 640   </div>
 641  </div>
 642  <div class="padding"></div>
 643
 644  <div class="entry">
 645   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 646   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 647   <div class="body">
 648 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 649 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 650 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 651 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 652
 653 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 654
 655 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 656 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 657 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 658 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 659 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 660 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 661 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 662 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 663
 664 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 665
 666 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 667 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 668
 669 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 670 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 671 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 672 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 673
 674 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 675
 676 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 677 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 678 elevene skal jobbe.</p>
 679
 680 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 681
 682 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 683 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 684 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 685 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 686 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 687 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 688 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 689 og det er synd.</p>
 690
 691 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 692
 693 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 694 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 695 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 696 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 697 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 698 av maskinvaren.</p>
 699
 700 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 701 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 702
 703 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 704 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 705 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 706 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 707 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 708 </div>
 709   <div class="tags">
 710
 711
 712
 713    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 714
 715   </div>
 716  </div>
 717  <div class="padding"></div>
 718
 719  <div class="entry">
 720   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 721   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 722   <div class="body">
 723 <p>In the
 724 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 725 package in Debian, there is a script to report useful information
 726 about the running hardware for use when people report missing
 727 information.  One part of this script that I find very useful when
 728 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 729 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 730 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 731 the output, make sure discover-data is installed and run
 732 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 733 one of my machines like this:</p>
 734
 735 <pre>
 736 loaded modules:
 737 10de:03eb i2c_nforce2
 738 10de:03f1 ohci_hcd
 739 10de:03f2 ehci_hcd
 740 10de:03f0 snd_hda_intel
 741 10de:03ec pata_amd
 742 10de:03f6 sata_nv
 743 1022:1103 k8temp
 744 109e:036e bttv
 745 109e:0878 snd_bt87x
 746 11ab:4364 sky2
 747 </pre>
 748
 749 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 750 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 751
 752 <pre>
 753 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 754     echo loaded pci modules:
 755     (
 756         cd /sys/bus/pci/devices/
 757         for address in * ; do
 758             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 759                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 760                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 761                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 762                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 763                     echo "$id $module"
 764                 fi
 765             fi
 766         done
 767     )
 768     echo
 769 fi
 770 </pre>
 771
 772 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 773 mappings:</p>
 774
 775 <pre>
 776 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 777     echo loaded usb modules:
 778     (
 779         cd /sys/bus/usb/devices/
 780         for address in * ; do
 781             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 782                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 783                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 784                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 785                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 786                     if [ "$id" ] ; then
 787                         echo "$id $module"
 788                     fi
 789                 fi
 790             fi
 791         done
 792     )
 793     echo
 794 fi
 795 </pre>
 796
 797 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 798 well.</p>
 799 </div>
 800   <div class="tags">
 801
 802
 803
 804    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 805
 806   </div>
 807  </div>
 808  <div class="padding"></div>
 809
 810  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 811
 812 <div id="sidebar">
 813
 814
 815
 816
 817
 818 <h2>Archive</h2>
 819 <ul>
 820
 821 <li>2011
 822 <ul>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (1)</a></li>
 829
 830 </ul></li>
 831
 832 <li>2010
 833 <ul>
 834
 835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 838
 839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 840
 841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 842
 843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 844
 845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 846
 847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 848
 849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 850
 851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 856
 857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 858
 859 </ul></li>
 860
 861 <li>2009
 862 <ul>
 863
 864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 865
 866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 867
 868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 869
 870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 871
 872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 873
 874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 875
 876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 877
 878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 879
 880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 881
 882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 883
 884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 885
 886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 887
 888 </ul></li>
 889
 890 <li>2008
 891 <ul>
 892
 893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 894
 895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 896
 897 </ul></li>
 898
 899 </ul>
 900
 901
 902
 903 <h2>Tags</h2>
 904 <ul>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (61)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (5)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (7)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (10)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (113)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 959
 960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 961
 962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 963
 964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
 965
 966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 967
 968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 971
 972 </ul>
 973
 974 </div>
 975
 976 <p style="text-align: right">
 977 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 978 </p>
 979 </body>
 980 </html>