blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9   </head>
  10   <body>
  11     <div class="title">
  12  <h1>
  13      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  14
  15  </h1>
  16
  17 </div>
  18
  19
  20     <div class="entry">
  21       <div class="title">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</div>
  22       <div class="date">11th September 2012</div>
  23       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  24 ute på høring, og
  25 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  26 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  27 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  28 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  29 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  30 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  31 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  32 kan ha valg over Internet.</p>
  33
  34 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  35 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  36 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  37 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  38 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  39 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  40
  41 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  42 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  43 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  44
  45 <blockquote>
  46 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  47 stemmegivning</strong></p>
  48
  49 <p>Petter Reinholdtsen
  50 <br>Leder i foreningen NUUG
  51 <br>2006-09-30</p>
  52
  53 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  54 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  55 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  56 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  57 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  58
  59 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  60 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  61 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  62 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  63 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  64
  65 <ul>
  66
  67 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  68 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  69 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  70 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  71 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  72 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  73 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  74 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  75
  76 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  77 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  78 gang.</li>
  79
  80 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  81 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  82 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  83 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  84 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  85 måte.</li>
  86
  87 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  88 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  89
  90 </ul>
  91
  92 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  93 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
  94
  95 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  96 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  97 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
  98 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
  99 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 100 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 101 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 102 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 103 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 104 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 105 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 106 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 107 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 108 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 109 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 110 kontrolleres på nytt.</p>
 111
 112 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 113 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 114 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 115 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 116 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 117 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 118 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 119 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 120 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 121 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 122 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 123 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 124 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 125 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 126 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 127 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 128 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 129 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 130 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 131 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 132 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 133 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 134
 135 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 136
 137 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 138 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 139 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 140 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 141 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 142 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 143 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 144 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 145 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 146 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 147 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 148 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 149
 150 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 151 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 152 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 153 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 154 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 155
 156 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 157
 158 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 159 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 160 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 161 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 162 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 163 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 164 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 165 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 166 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 167 USA.</p>
 168
 169 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 170 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 171 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 172 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 173 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 174 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 175 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 176 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 177 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 178 problemene.</p>
 179
 180 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 181
 182 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 183 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 184 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 185 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 186 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 187 fri programvare.</p>
 188
 189 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 190 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 191 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 192 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 193 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 194 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 195 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 196 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 197 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 198 et fri programvaresystem.</p>
 199
 200 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 201 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 202 bør vurderes nøye.</p>
 203
 204 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 205 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 206 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 207 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 208 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 209 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 210 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 211 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 212 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 213 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 214 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 215 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 216 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 217 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 218 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 219
 220 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 221 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 222 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 223 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 224 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 225 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 226
 227 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 228 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 229 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 230 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 231
 232 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 233 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 234 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 235 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 236 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 237 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 238 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 239 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 240 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 241 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 242 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 243 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 244 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 245 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 246
 247 <p><strong>Referanser</strong></p>
 248
 249 <ul>
 250
 251 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 252 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 253 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 254 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 255
 256 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 257 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 258
 259 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 260 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 261
 262 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 263 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 264
 265 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 266 elektroniske valgsystemer må være
 267 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 268
 269 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 270 elektronisk stemmegivingssystem
 271 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 272
 273 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 274 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 275
 276 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 277 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 278 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 279 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 280
 281 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 282 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 283
 284 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 285 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 286 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 287 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 288
 289 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 290 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 291 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 292
 293 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 294
 295 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 296
 297 </ul>
 298 </blockquote>
 299
 300 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 301 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 302 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 303 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 304 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 305 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 306 </div>
 307
 308       <div class="tags">Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.</div>
 309
 310
 311     </div>
 312
 313
 314
 315
 316     <div id="sidebar">
 317
 318
 319
 320 <h2>Archive</h2>
 321 <ul>
 322
 323 <li>2012
 324 <ul>
 325
 326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 327
 328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 329
 330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 331
 332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 333
 334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 335
 336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 337
 338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 339
 340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 341
 342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 343
 344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
 345
 346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
 347
 348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (4)</a></li>
 349
 350 </ul></li>
 351
 352 <li>2011
 353 <ul>
 354
 355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 356
 357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 358
 359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 360
 361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 362
 363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 364
 365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 366
 367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 368
 369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 370
 371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 372
 373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 374
 375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 376
 377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 378
 379 </ul></li>
 380
 381 <li>2010
 382 <ul>
 383
 384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 385
 386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 387
 388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 389
 390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 391
 392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 393
 394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 395
 396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 397
 398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 399
 400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 401
 402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 403
 404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 405
 406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 407
 408 </ul></li>
 409
 410 <li>2009
 411 <ul>
 412
 413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 414
 415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 416
 417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 418
 419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 420
 421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 422
 423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 424
 425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 426
 427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 428
 429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 430
 431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 432
 433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 434
 435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 436
 437 </ul></li>
 438
 439 <li>2008
 440 <ul>
 441
 442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 443
 444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 445
 446 </ul></li>
 447
 448 </ul>
 449
 450
 451
 452 <h2>Tags</h2>
 453 <ul>
 454
 455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 456
 457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 458
 459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 460
 461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (3)</a></li>
 462
 463  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
 464
 465  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 466
 467  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 468
 469  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 470
 471  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (117)</a></li>
 472
 473  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 474
 475  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 476
 477  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 478
 479  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (162)</a></li>
 480
 481  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
 482
 483  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 484
 485  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
 486
 487  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
 488
 489  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
 490
 491  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 492
 493  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 494
 495  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
 496
 497  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 498
 499  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 500
 501  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (218)</a></li>
 502
 503  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
 504
 505  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
 506
 507  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 508
 509  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (40)</a></li>
 510
 511  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
 512
 513  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 514
 515  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 516
 517  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 518
 519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 520
 521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 522
 523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 524
 525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 526
 527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
 528
 529  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 530
 531  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
 532
 533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
 534
 535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
 536
 537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
 538
 539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
 540
 541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
 542
 543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 544
 545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
 546
 547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
 548
 549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
 550
 551 </ul>
 552
 553
 554     </div>
 555     <p style="text-align: right">
 556  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 557 </p>
 558
 559   </body>
 560 </html>