blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         18th January 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For to dager siden la jeg ut
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
  33 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
  34 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
  35 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
  36 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
  37 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
  38 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
  39 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
  40 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
  41 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
  42 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
  43 vil være nyttig å dele statistikken inngående og utgående dokumenter,
  44 samt interne notater.</p>
  45
  46 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
  47 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
  48 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
  49 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
  50 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
  51 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
  52 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
  53 sin.</p>
  54
  55 <table border="1">
  56 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
  57 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
  58 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
  59 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
  60 </tr>
  61 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
  62 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
  63 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
  64 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
  65 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
  66 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
  67 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
  68 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
  69 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
  70 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
  71 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
  72 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
  73 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
  74 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
  75 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
  76 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
  77 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
  78 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
  79 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
  80 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
  81 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
  82 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
  83 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
  84 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
  85 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
  86 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
  87 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
  88 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
  89 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
  90 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
  91 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
  92 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
  93 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
  94 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
  95 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
  96 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
  97 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
  98 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
  99 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 100 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 101 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 102 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 103 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 104 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 105 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 106 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 107 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 108 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 109 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 110 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 111 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 112 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 113 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 114 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 115 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 116 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 117 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 118 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 119 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 120 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 121 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 122 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 123 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 124 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 125 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 126 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 127 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 128 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 129 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 130 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 131 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 132 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 133 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 134 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 135 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 136 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 137 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 138 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 139 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 140 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 141 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 142 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 143 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 144 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 145 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 146 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 147 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 148 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 149 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 150 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 151 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 152 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 153 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 154 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 155 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 156 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 157 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 158 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 159 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 160 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 161 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 162 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 163 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 164 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 165 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 166 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 167 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 168 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 169 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 170 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 171 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 172 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 173 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 174 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 175 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 176 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 177 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 178 </table>
 179
 180 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 181 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 182 for endel offentlige kontoret, spesielt for utgående dokumenter og
 183 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 184 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 185 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 186 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 187
 188       </div>
 189       <div class="tags">
 190
 191
 192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 193
 194
 195       </div>
 196     </div>
 197     <div class="padding"></div>
 198
 199     <div class="entry">
 200       <div class="title">
 201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 202       </div>
 203       <div class="date">
 204         16th January 2015
 205       </div>
 206       <div class="body">
 207         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 208 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 209 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 210 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 211 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 212 oppdatert.</p>
 213
 214 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 215 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 216 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 217 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 218 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 219 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 220 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 221
 222 <table border="1">
 223 <tr> <th>prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 224 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 225 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 226 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 227 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 228 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 229 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 230 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 231 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 232 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 233 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 234 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 235 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 236 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 237 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 238 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 239 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 240 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 241 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 242 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 243 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 244 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 245 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 246 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 247 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 248 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 249 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 250 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 251 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 252 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 253 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 254 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 255 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 256 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 257 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 258 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 259 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 260 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 261 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 262 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 263 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 264 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 265 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 266 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 267 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 268 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 269 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 270 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 271 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 272 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 273 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 274 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 275 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 276 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 277 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 278 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 279 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 280 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 281 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 282 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 283 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 284 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 285 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 286 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 287 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 288 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 289 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 290 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 291 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 292 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 293 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 294 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 295 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 296 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 297 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
 298 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 299 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 300 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 301 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 302 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 303 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
 304 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 305 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 306 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
 307 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 308 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 309 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 310 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 311 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 312 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 313 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 314 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 315 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 316 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 317 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 318 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
 319 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
 320 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 321 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 322 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
 323 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 324 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 325 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
 326 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 327 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 328 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 329 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
 330 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
 331 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 332 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 333 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 334 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 335 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 336 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 337 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
 338 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
 339 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 340 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
 341 </table>
 342
 343 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
 344 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
 345 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
 346 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
 347 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
 348 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
 349 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
 350
 351       </div>
 352       <div class="tags">
 353
 354
 355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 356
 357
 358       </div>
 359     </div>
 360     <div class="padding"></div>
 361
 362     <div class="entry">
 363       <div class="title">
 364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
 365       </div>
 366       <div class="date">
 367          7th January 2015
 368       </div>
 369       <div class="body">
 370         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
 371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
 372 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
 373 og ba skolen og Microsoft om
 374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
 375 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
 376 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
 377 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
 378 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
 379 presentere her.</p>
 380
 381 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
 382 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
 383
 384 <p><blockquote>
 385 <p>Oslo kommune
 386 <br>Utdanningsetaten
 387 <br>Ruseløkka skole</p>
 388
 389 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
 390
 391 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
 392
 393 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
 394 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
 395 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
 396 lese mer på;
 397 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
 398
 399 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
 400 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
 401 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
 402 at ditt barn blir filmet.</p>
 403
 404 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
 405 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
 406
 407 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
 408
 409 <p>Med vennlig hilsen</p>
 410
 411 <p>Merete Hansen
 412 <br>Rektor</p>
 413
 414 <p>Jon Hesle
 415 <br>undervisningsinspektør</p>
 416
 417 <hr>
 418 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 419 fra ”Hour of Code”</strong></p>
 420
 421 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 422 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 423 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 424 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 425
 426 <ol>
 427
 428 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 429 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 430 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
 431 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
 432
 433 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 434 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
 435 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
 436 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
 437 vederlag for slik bruk.</li>
 438
 439 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 440 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 441 løpet av elevens deltagelse.</li>
 442
 443 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 444 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 445 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 446 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 447 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 448 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
 449
 450 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 451 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 452 foresatt.</li>
 453
 454 </ol>
 455
 456 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 457 <br>Dato: ________________________</p>
 458
 459 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 460
 461 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 462 år)</strong></p>
 463
 464 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 465 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 466 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 467
 468 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 469 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 470 </blockquote></p>
 471
 472
 473
 474 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
 475
 476
 477
 478 <p><blockquote>
 479 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 480 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
 481
 482 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 483 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 484 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 485 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 486
 487 <ol>
 488
 489 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 490 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 491 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
 492 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
 493
 494 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 495 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
 496 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
 497 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
 498 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
 499 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
 500 undervisning av elever.</li>
 501
 502 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 503 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
 504 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
 505 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
 506 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
 507 bloggen].</li>
 508
 509 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 510 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 511 foresatt.</li>
 512
 513 </ol>
 514
 515 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 516 <br>Dato: ________________________</p>
 517
 518 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 519
 520 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 521 år)</strong></p>
 522
 523 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 524 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 525 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 526
 527 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 528 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 529 </blockquote></p>
 530
 531 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
 532 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
 533 Heldigvis!</p>
 534
 535       </div>
 536       <div class="tags">
 537
 538
 539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 540
 541
 542       </div>
 543     </div>
 544     <div class="padding"></div>
 545
 546     <div class="entry">
 547       <div class="title">
 548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
 549       </div>
 550       <div class="date">
 551          3rd January 2015
 552       </div>
 553       <div class="body">
 554         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
 555 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
 556
 557 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
 558
 559 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
 560 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
 561 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
 562 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
 563 for liten oppmerksomhet.</p>
 564
 565 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
 566 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
 567 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
 568 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
 569 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
 570 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
 571 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
 572 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
 573 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
 574 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
 575 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
 576 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
 577 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
 578 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
 579 befolkningen.</p>
 580
 581 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
 582 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
 583 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
 584 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
 585 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
 586 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
 587 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
 588 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
 589 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
 590 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
 591 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
 592 ledet både CIA og NSA,
 593 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
 594 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
 595 forteller
 596 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
 597 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
 598 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
 599
 600 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
 601 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
 602 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
 603 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
 604 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
 605 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
 606 utstyr.</p>
 607
 608 <p>Vennlig hilsen
 609 <br>Petter Reinholdtsen
 610 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
 611
 612 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
 613 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
 614 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
 615 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
 616
 617 <!--
 618
 619 Publisert som
 620 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
 621 Klassekampen 2014-12-31 side 39
 622
 623 -->
 624
 625       </div>
 626       <div class="tags">
 627
 628
 629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 630
 631
 632       </div>
 633     </div>
 634     <div class="padding"></div>
 635
 636     <div class="entry">
 637       <div class="title">
 638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
 639       </div>
 640       <div class="date">
 641         30th December 2014
 642       </div>
 643       <div class="body">
 644         <p>I am very happy that we in the
 645 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
 646 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
 647 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
 648 upgrade the code base for the Norwegian version of
 649 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
 650 was the first major update since 2011. The refurbished
 651 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
 652 seem to hold up the pressure.  The
 653 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
 654 release and announcement</a> went out this morning.</p>
 655
 656 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
 657 report problems with public infrastructure to the responsible
 658 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
 659 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
 660 reports in public.</p>
 661
 662       </div>
 663       <div class="tags">
 664
 665
 666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 667
 668
 669       </div>
 670     </div>
 671     <div class="padding"></div>
 672
 673     <div class="entry">
 674       <div class="title">
 675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
 676       </div>
 677       <div class="date">
 678         18th December 2014
 679       </div>
 680       <div class="body">
 681         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 682 hemmelighetene sine?</p>
 683
 684 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 685 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
 686 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
 687 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
 688 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 689 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 690 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 691 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
 692 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 693 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 694 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 695 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 696 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 697 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 698 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 699 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 700 grunnleggende personverntrening.</p>
 701
 702 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 703 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 704 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
 705
 706 <p><blockquote>
 707 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 708 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 709 løpet av elevens deltagelse.»
 710 </blockquote></p>
 711
 712 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 713 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 714 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 715 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 716 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 717 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 718
 719 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 720 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 721 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 722 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 723 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 724 flere signerer på den.</p>
 725
 726 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 727 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 728 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 729 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 730 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 731 på livet som bidragsyter her.</p>
 732
 733       </div>
 734       <div class="tags">
 735
 736
 737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 738
 739
 740       </div>
 741     </div>
 742     <div class="padding"></div>
 743
 744     <div class="entry">
 745       <div class="title">
 746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
 747       </div>
 748       <div class="date">
 749         23rd October 2014
 750       </div>
 751       <div class="body">
 752         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
 753 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
 754 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
 755 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
 756 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
 757 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
 758 regular video equipment for NUUG, with a
 759 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
 760 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
 761 live.</p>
 762
 763 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
 764 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
 765 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
 766 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
 767 NUUG always use on our recordings, which is
 768 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
 769 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
 770 talks available.  Check it out! :)</p>
 771
 772       </div>
 773       <div class="tags">
 774
 775
 776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 777
 778
 779       </div>
 780     </div>
 781     <div class="padding"></div>
 782
 783     <div class="entry">
 784       <div class="title">
 785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 786       </div>
 787       <div class="date">
 788         16th March 2014
 789       </div>
 790       <div class="body">
 791         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 792 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 793 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 794 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 795 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 796 og
 797 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 798 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 799 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 800 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 801 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 802 mySociety</a> har laget tjenesten
 803 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 804 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 805 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 806 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 807 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 808 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 809 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 810 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 811 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 812 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 813 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 814 oversettelsen.</p>
 815
 816 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 817 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 818 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 819 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 820 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 821 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 822 sette opp tjenesten) på maskinen
 823 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 824 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 825 Når tjenesten lanseres vil den hete
 826 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 827 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 828 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 829
 830 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 831 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 832 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 833 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 834
 835       </div>
 836       <div class="tags">
 837
 838
 839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 840
 841
 842       </div>
 843     </div>
 844     <div class="padding"></div>
 845
 846     <div class="entry">
 847       <div class="title">
 848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 849       </div>
 850       <div class="date">
 851         10th December 2013
 852       </div>
 853       <div class="body">
 854         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 855 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 856 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 857 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 858 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 859 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 860 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 861
 862 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 863 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 864 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 865 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 866 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 867 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 868 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 869 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 870 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 871 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 872
 873 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 874 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 875 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 876 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 877 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 878 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 879 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 880 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 881 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 882 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 883 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 884 likevel.</p>
 885
 886       </div>
 887       <div class="tags">
 888
 889
 890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 891
 892
 893       </div>
 894     </div>
 895     <div class="padding"></div>
 896
 897     <div class="entry">
 898       <div class="title">
 899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
 900       </div>
 901       <div class="date">
 902         30th November 2013
 903       </div>
 904       <div class="body">
 905         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
 906 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 907 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 908 experiment with interesting network technology, the
 909 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
 910 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 911 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 912 wireless community network.  The work is inspired by
 913 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
 914 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
 915 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
 916 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 917 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 918 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 919 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 920 (at) nuug.no</a> and IRC channel
 921 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
 922 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 923 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
 924 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
 925
 926       </div>
 927       <div class="tags">
 928
 929
 930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 931
 932
 933       </div>
 934     </div>
 935     <div class="padding"></div>
 936
 937     <div class="entry">
 938       <div class="title">
 939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 940       </div>
 941       <div class="date">
 942         22nd November 2013
 943       </div>
 944       <div class="body">
 945         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 947 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 948 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 949 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 950 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 951 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 952 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 953 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 954 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 955 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 956 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 957 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 958 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 959 prioritert med det første. </p>
 960
 961 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 962 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 963 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 964 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 965 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 966 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 967 "query in SQL":</p>
 968
 969 <p><pre>
 970 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 971        publishdate as pubDate from 'swdata'
 972    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 973    order by seq desc limit 20
 974 </pre></p>
 975
 976 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 977 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 978 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 979 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 980 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 981 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 982 oftere enn en gang hver dag.</p>
 983
 984 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 985 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 986 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 987 søkeordet
 988 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 989 programvare</a>"
 990 og søkeordet
 991 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 992 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 993 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 994 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 995 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 996
 997       </div>
 998       <div class="tags">
 999
1000
1001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1002
1003
1004       </div>
1005     </div>
1006     <div class="padding"></div>
1007
1008     <div class="entry">
1009       <div class="title">
1010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1011       </div>
1012       <div class="date">
1013         13th November 2013
1014       </div>
1015       <div class="body">
1016         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1017 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1018 plans to join forces and create a wireless community network in
1019 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
1020 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1021 people joining forces to make this happen.  We have
1022 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1023 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1024 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
1025 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
1026 15 days, please join us on the IRC channel
1027 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1028 right away. :)</p>
1029
1030       </div>
1031       <div class="tags">
1032
1033
1034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1035
1036
1037       </div>
1038     </div>
1039     <div class="padding"></div>
1040
1041     <div class="entry">
1042       <div class="title">
1043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1044       </div>
1045       <div class="date">
1046         10th November 2013
1047       </div>
1048       <div class="body">
1049         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1050 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1051 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
1052 MR3040 as a mesh node using
1053 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1054
1055 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1056 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1057 and downloaded
1058 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1059 recommended firmware image</a>
1060 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1061 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
1062 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
1063 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1064 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1065
1066 <p>I started off by reading the instructions from
1067 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1068 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1069 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1070 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1071 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
1072 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1073 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
1074 dependency crc16 was not already loaded.  I
1075 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1076 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
1077 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1078 seem to work when booting from scratch.</p>
1079
1080 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
1081 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1082 box on my local network and log into it for configuration updates.
1083 The following files were changed and look like this after modifying
1084 them:</p>
1085
1086 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1087
1088 <pre>
1089
1090 config interface 'loopback'
1091         option ifname 'lo'
1092         option proto 'static'
1093         option ipaddr '127.0.0.1'
1094         option netmask '255.0.0.0'
1095
1096 config globals 'globals'
1097         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1098
1099 config interface 'lan'
1100         option ifname 'eth0'
1101         option type 'bridge'
1102         option proto 'dhcp'
1103         option ipaddr '192.168.1.1'
1104         option netmask '255.255.255.0'
1105         option hostname 'tl-mr3040'
1106         option ip6assign '60'
1107
1108 config interface 'mesh'
1109         option ifname 'adhoc0'
1110         option mtu '1528'
1111         option proto 'batadv'
1112         option mesh 'bat0'
1113 </pre>
1114
1115 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1116 <pre>
1117
1118 config wifi-device 'radio0'
1119         option type 'mac80211'
1120         option channel '11'
1121         option hwmode '11ng'
1122         option path 'platform/ar933x_wmac'
1123         option htmode 'HT20'
1124         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1125         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1126         list ht_capab 'RX-STBC1'
1127         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1128         option disabled '0'
1129
1130 config wifi-iface 'wmesh'
1131         option device 'radio0'
1132         option ifname 'adhoc0'
1133         option network 'mesh'
1134         option encryption 'none'
1135         option mode 'adhoc'
1136         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1137         option ssid 'meshfx@hackeriet'
1138 </pre>
1139 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1140 <pre>
1141
1142 config 'mesh' 'bat0'
1143         option interfaces 'adhoc0'
1144         option 'aggregated_ogms'
1145         option 'ap_isolation'
1146         option 'bonding'
1147         option 'fragmentation'
1148         option 'gw_bandwidth'
1149         option 'gw_mode'
1150         option 'gw_sel_class'
1151         option 'log_level'
1152         option 'orig_interval'
1153         option 'vis_mode'
1154         option 'bridge_loop_avoidance'
1155         option 'distributed_arp_table'
1156         option 'network_coding'
1157         option 'hop_penalty'
1158
1159 # yet another batX instance
1160 # config 'mesh' 'bat5'
1161 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
1162 </pre>
1163
1164 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
1165 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1166 still wrapped up in plastic.</p>
1167
1168       </div>
1169       <div class="tags">
1170
1171
1172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1173
1174
1175       </div>
1176     </div>
1177     <div class="padding"></div>
1178
1179     <div class="entry">
1180       <div class="title">
1181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1182       </div>
1183       <div class="date">
1184         21st October 2013
1185       </div>
1186       <div class="body">
1187         <p>The last few days I have been experimenting with
1188 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1189 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
1190 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1191 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1192 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
1193 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1194 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1195
1196 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1197 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
1198 instead, I started playing with a
1199 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1200 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
1201 node which function as a switch port, where everything connected to
1202 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1203 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1204 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1205 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
1206 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1207 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1208 phone and message each other for free.  The reason is that Android
1209 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1210 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
1211 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1212 every client on the local network.</p>
1213
1214 <p>To get this working, I've created a debian package
1215 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1216 and a script
1217 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1218 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
1219 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1220 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1221 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
1222 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1223 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
1224 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1225 support.</p>
1226
1227 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1228 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1229
1230 <p><pre>
1231 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1232     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1233 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1234 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1235 %
1236 </pre></p>
1237
1238 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1239 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
1240 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1241 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1242 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1243 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1244
1245 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
1246 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
1247 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1248
1249 <p><table>
1250
1251 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1252 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1253 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1254 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1255 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1256 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1257
1258 </table></p>
1259
1260 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1261 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1262 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1263 play-node I use to develop the image building script.  And some times
1264 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
1265 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1266 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1267
1268       </div>
1269       <div class="tags">
1270
1271
1272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1273
1274
1275       </div>
1276     </div>
1277     <div class="padding"></div>
1278
1279     <div class="entry">
1280       <div class="title">
1281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1282       </div>
1283       <div class="date">
1284         19th October 2013
1285       </div>
1286       <div class="body">
1287         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1288 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1289 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1290 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
1291 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
1292 you got a Spykee robot, you might want to check out
1293 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1294 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1295
1296       </div>
1297       <div class="tags">
1298
1299
1300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1301
1302
1303       </div>
1304     </div>
1305     <div class="padding"></div>
1306
1307     <div class="entry">
1308       <div class="title">
1309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1310       </div>
1311       <div class="date">
1312         11th October 2013
1313       </div>
1314       <div class="body">
1315         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1316 networks that can be used to connect computers across small and large
1317 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
1318 can be used to create home made radio networks, and there are several
1319 successful examples like
1320 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1321 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1322 (see
1323 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1324 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
1325 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1326 can be seen from their
1327 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1328 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1329 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1330 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1331 and that is the main topic of this blog post.</p>
1332
1333 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1334 to do it as part of my involvement with the <a
1335 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
1336 my recent involvement in
1337 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
1338 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1339 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1340 when possible, given that most communication between people are
1341 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1342 communication patterns).  It also allow people to communicate without
1343 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1344 private communication of citizens, which have become more and more
1345 important over the years.</p>
1346
1347 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1348 working on community mesh networks, over at the hack space
1349 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
1350 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1351 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1352 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
1353 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1354 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
1355 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1356 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1357 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
1358 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
1359 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1360 speakers about this talk (from
1361 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
1362
1363 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1364
1365 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1366 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1367 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1368 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1369 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1370 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1371 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
1372 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
1373 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1374 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1375 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
1376 that project (from
1377 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
1378
1379 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1380
1381 <p>According to the wikipedia page on
1382 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1383 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
1384 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1385 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1386 based community mesh networks.</p>
1387
1388 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1389 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1390 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
1391 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1392 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
1393 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
1394 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1395 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
1396 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
1397
1398 <p><table>
1399 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
1400 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
1401 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
1402 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
1403 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
1404 </table></p>
1405
1406 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1407 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
1408 VillageTelco about
1409 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1410 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
1411 for details.)  When these settings are activated and you have some
1412 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1413 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1414 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
1415
1416 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1417 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1418 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
1419 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
1420
1421 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1422 us on IRC, either channel
1423 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
1424 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
1425 irc.freenode.net.</p>
1426
1427 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1428 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1429 and Innovation called
1430 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1431 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
1432 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1433 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
1434 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1435 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1436 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
1437 be interested in a cooperation?</p>
1438
1439 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
1440 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1441 by the Serval project developers</a> that they no longer use
1442 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1443 mesh system.</p>
1444
1445       </div>
1446       <div class="tags">
1447
1448
1449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1450
1451
1452       </div>
1453     </div>
1454     <div class="padding"></div>
1455
1456     <div class="entry">
1457       <div class="title">
1458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
1459       </div>
1460       <div class="date">
1461          9th July 2013
1462       </div>
1463       <div class="body">
1464         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1465 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1466 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
1467 member assosiation NUUG</a> and
1468 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
1469 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
1470 Bitraf</a>.</p>
1471
1472 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
1473 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
1474 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
1475 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
1476 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
1477
1478       </div>
1479       <div class="tags">
1480
1481
1482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1483
1484
1485       </div>
1486     </div>
1487     <div class="padding"></div>
1488
1489     <div class="entry">
1490       <div class="title">
1491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1492       </div>
1493       <div class="date">
1494          1st May 2013
1495       </div>
1496       <div class="body">
1497         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1498 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1499 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1500 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1501 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1502
1503 <blockquote>
1504
1505 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1506
1507 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1508
1509 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1510
1511 <p><em>Idéen</em>
1512
1513 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1514 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1515 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1516 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1517
1518 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1519 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1520 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1521 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1522 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1523 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1524 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1525 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1526 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1527 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1528 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1529 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1530 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1531 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1532
1533 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1534 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1535 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1536
1537 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1538
1539 <ul>
1540 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1541 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1542 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1543 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1544 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1545 </ul>
1546
1547 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1548
1549 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1550 av tannlege.</p>
1551
1552 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1553 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1554
1555 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1556 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1557 kriterium.</p>
1558
1559 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1560 brukere</em></p>
1561
1562 <ul>
1563 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1564 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1565 </ul>
1566
1567 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1568
1569 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1570 samfunnsutfordringer</em></p>
1571
1572 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1573
1574 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1575
1576 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1577 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1578 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1579 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1580 hjemme eller jobb.</p>
1581
1582 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1583
1584 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1585
1586 <ul>
1587
1588 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1589 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1590 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1591
1592 <li>Kartdata,
1593 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1594 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1595
1596 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1597 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1598 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1599
1600 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1601 (data om statens satser for biltransport)</li>
1602
1603 <li>Kollektivtrafikkkart,
1604 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1605
1606 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1607 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1608
1609 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1610 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1611 </ul>
1612
1613 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1614
1615 <ul>
1616 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1617 </ul>
1618
1619 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1620 <ul>
1621 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1622 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1623 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1624 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1625 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1626 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1627 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1628 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1629 </ul>
1630
1631 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1632 <ul>
1633 <li>Arbeid og velferd</li>
1634 <li>Forbruker</li>
1635 <li>Økonomi</li>
1636 </ul>
1637
1638 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1639
1640 <p>Hele landet</p>
1641
1642 </blockquote>
1643
1644 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1645 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1646 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1647 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1648 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1649 hjemmebanen.</p>
1650
1651       </div>
1652       <div class="tags">
1653
1654
1655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1656
1657
1658       </div>
1659     </div>
1660     <div class="padding"></div>
1661
1662     <div class="entry">
1663       <div class="title">
1664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1665       </div>
1666       <div class="date">
1667         13th March 2013
1668       </div>
1669       <div class="body">
1670         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1671 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1672 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1673 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1674 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1675 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1676 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1677 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1678 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1679 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1680 med Erik</a>.</p>
1681
1682 <p><blockquote>
1683 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1684
1685 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1686 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1687 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1688 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1689 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1690 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1691 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1692 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1693 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1694
1695 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1696 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1697 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1698 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1699 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1700 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1701 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1702 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1703 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1704 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1705 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1706 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1707 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1708 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1709 avviklingen av deres innslag.</p>
1710
1711 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1712 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1713 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1714 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1715 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1716 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1717 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1718 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1719 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1720 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1721 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1722 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1723 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1724 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1725 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1726 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1727 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1728 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1729 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1730
1731 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1732 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1733 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1734 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1735
1736 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1737 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1738 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1739 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1740
1741 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1742 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1743 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1744 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1745 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1746 og
1747 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1748 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1749 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1750
1751 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1752 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1753 dagsaktuelt innhold.</p>
1754
1755 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1756 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1757 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1758 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1759 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1760 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1761 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1762
1763 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1764 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1765 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1766 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1767 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1768 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1769 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1770 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1771 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1772 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1773 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1774 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1775
1776 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1777 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1778 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1779 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1780
1781 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1782 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1783 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1784
1785 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1786 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1787 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1788 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1789 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1790 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1791 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1792
1793 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1794 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1795 utviklere er i kopifeltet).</p>
1796
1797 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1798 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1799 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1800 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1801 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1802 søknad/spons innen det.</p>
1803
1804 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1805 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1806 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1807
1808 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1809
1810 <p>Med vennlig hilsen
1811 <br>Styret i Frikanalen</p>
1812 </blockquote></p>
1813
1814 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1815 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1816 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1817 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1818 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1819 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1820 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1821 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1822
1823 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1824 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1825 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1826 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1827
1828       </div>
1829       <div class="tags">
1830
1831
1832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1833
1834
1835       </div>
1836     </div>
1837     <div class="padding"></div>
1838
1839     <div class="entry">
1840       <div class="title">
1841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1842       </div>
1843       <div class="date">
1844          3rd March 2013
1845       </div>
1846       <div class="body">
1847         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1848 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1849 support using
1850 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1851 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
1852 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1853 few years now the Norwegian public access TV-channel
1854 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1855 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1856 using the GNU LGPL, and
1857 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1858
1859 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1860 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1861 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1862 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1863 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1864 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1865
1866 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
1867 the three most important ones.  The first part is the database of
1868 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1869 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1870 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1871 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
1872 second part is the video playout, taking the schedule information from
1873 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1874 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1875 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
1876 signal distribution is handled using
1877 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
1878 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1879 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1880 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1881 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1882 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1883 them up a bit more first.</p>
1884
1885 <p>The development is coordinated on the
1886 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1887 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1888 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1889 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1890 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1891 development.</p>
1892
1893       </div>
1894       <div class="tags">
1895
1896
1897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1898
1899
1900       </div>
1901     </div>
1902     <div class="padding"></div>
1903
1904     <div class="entry">
1905       <div class="title">
1906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1907       </div>
1908       <div class="date">
1909         11th February 2013
1910       </div>
1911       <div class="body">
1912         <p>For et halvt år siden
1913 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1914 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1915 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1916 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1917 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1918 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1919 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1920 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1921
1922 <p><table border="1">
1923 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1924 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1925 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1926 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1927 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1928 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1929 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1930 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1931 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1932 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1933 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1934 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1935 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1936 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1937 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1938 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1939 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1940 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1941 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1942 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1943 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1944 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1945 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1946 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1947 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1948 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1949 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1950 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1951 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1952 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1953 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1954 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1955 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1956 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1957 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1958 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1959 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1960 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1961 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1962 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1963 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1964 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1965 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1966 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1967 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1968 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1969 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1970 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1971 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1972 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1973 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1974 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1975 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1976 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1977 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1978 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1979 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1980 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1981 </table></p>
1982
1983 <p>Her er tilsvarende
1984 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1985 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1986
1987 <table border="1">
1988 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1989 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1990 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1991 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1992 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1993 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1994 </table></p>
1995
1996 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1997 lenken for oppdaterte tall.</p>
1998
1999       </div>
2000       <div class="tags">
2001
2002
2003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2004
2005
2006       </div>
2007     </div>
2008     <div class="padding"></div>
2009
2010     <div class="entry">
2011       <div class="title">
2012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2013       </div>
2014       <div class="date">
2015         18th December 2012
2016       </div>
2017       <div class="body">
2018         <p>A few days ago I came across
2019 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2020 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2021 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
2022 interesting, as I am involved with several organizations where
2023 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2024 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
2025 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2026 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
2027 text files that can be stored in a version control system, and there
2028
2029 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2030 different implementations</a> able to read the format.  An example
2031 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2032 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2033
2034 <blockquote><pre>
2035 2004-05-27 Book Store
2036       Expenses:Books                 $20.00
2037       Liabilities:Visa
2038 </pre></blockquote>
2039
2040 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2041 look for others using it.  I found blog posts from
2042 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2043 Spang</a>,
2044 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2045 Keen</a>,
2046 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2047 Cantino</a> and
2048 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2049 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2050 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2051 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
2052 recommendations fitting my need.</p>
2053
2054 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2055 package is available in Debian Squeeze, while the
2056 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2057 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
2058 seemed the best choice to get started.</p>
2059
2060 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2061 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2062 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2063 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2064 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
2065 am able to get a simple balance and accounting status for example
2066 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
2067 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2068 for the organisations I am involved in.</p>
2069
2070       </div>
2071       <div class="tags">
2072
2073
2074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2075
2076
2077       </div>
2078     </div>
2079     <div class="padding"></div>
2080
2081     <div class="entry">
2082       <div class="title">
2083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2084       </div>
2085       <div class="date">
2086          5th November 2012
2087       </div>
2088       <div class="body">
2089         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2090
2091 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2092 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2093 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2094 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2095 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2096 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2097 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2098 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2099 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2100 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2101 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2102 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2103 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2104 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2105 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2106
2107 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2108 brukere av FiksGataMi?  Se
2109 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2110 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2111
2112 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2113 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2114
2115       </div>
2116       <div class="tags">
2117
2118
2119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2120
2121
2122       </div>
2123     </div>
2124     <div class="padding"></div>
2125
2126     <div class="entry">
2127       <div class="title">
2128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2129       </div>
2130       <div class="date">
2131          2nd November 2012
2132       </div>
2133       <div class="body">
2134         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2135 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2136 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2137 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2138 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2139 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2140 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2141 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2142 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2143 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2144 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2145 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2146 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2147 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2148 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2149 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2150 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2151 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2152 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2153 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2154 kanalens begrensede midler.</p>
2155
2156 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2157 til Frikanalen.  Mens det i
2158 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2159 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2160
2161 <blockquote>
2162
2163 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2164 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2165 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2166 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2167 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2168 i forbindelse med valg.
2169
2170 </blockquote>
2171
2172 <p>Så har kulturdepartementet
2173 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2174 all støtte for 2013</a>:</p>
2175
2176 <blockquote>
2177
2178 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2179 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2180
2181 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2182 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2183 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2184 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2185
2186 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2187 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2188 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2189 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2190
2191 </blockquote>
2192
2193 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2194 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2195 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2196 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2197
2198 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2199 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2200 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2201 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2202 annet om «åpne kanaler»:</p>
2203
2204 <blockquote>
2205
2206 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2207 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2208 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2209 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2210 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2211 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2212 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2213 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2214 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2215 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2216 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2217 </blockquote>
2218
2219 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2220 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2221 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2222 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2223 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2224 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2225
2226       </div>
2227       <div class="tags">
2228
2229
2230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2231
2232
2233       </div>
2234     </div>
2235     <div class="padding"></div>
2236
2237     <div class="entry">
2238       <div class="title">
2239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2240       </div>
2241       <div class="date">
2242         26th October 2012
2243       </div>
2244       <div class="body">
2245         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2246 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2247 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2248 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2249 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2250 is an member organisation for us in Norway interested in free
2251 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2252 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2253 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2254 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2255 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2256 it every time.</p>
2257
2258 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2259 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2260 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2261 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2262 Takes Us Down</a>" (longer version also
2263 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2264 from his own site</a>), where he report what he found when he
2265 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2266 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2267 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2268 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2269 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2270
2271 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2272 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2273 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2274 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2275 article: First the unplanned outage:
2276
2277 <blockquote><pre>
2278 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2279 Severity:    Critical (Unplanned)
2280 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2281 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2282 Duration:    40 minutes
2283 Scope:       Exchange 2003
2284 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2285              a cluster failover.
2286
2287 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2288              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2289 Technician:  [xxx]
2290 </pre></blockquote>
2291
2292 Next the planned outage:
2293
2294 <blockquote><pre>
2295 Subject:     H Building Switch Upgrades
2296 Severity:    Major (Planned)
2297 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2298 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2299 Duration:    10 hours
2300 Scope:       H2 Transport
2301 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2302              stations. We will replace these with newer Catalyst
2303              4510s.
2304 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2305              this work. Afterward, they will have gigabit
2306              connectivity.
2307 Technician:  [xxx]
2308 </pre></blockquote>
2309
2310 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2311 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2312 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2313 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2314 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2315 format listed above).  There are also other issues with the format
2316 that could be improved, read the article for the details.</p>
2317
2318 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2319 good idea that I would like to get it implemented here at the
2320 university too.  We do register
2321 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2322 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2323 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2324 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2325 for other sites to consider too?</p>
2326
2327       </div>
2328       <div class="tags">
2329
2330
2331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2332
2333
2334       </div>
2335     </div>
2336     <div class="padding"></div>
2337
2338     <div class="entry">
2339       <div class="title">
2340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2341       </div>
2342       <div class="date">
2343         10th October 2012
2344       </div>
2345       <div class="body">
2346         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2347 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2348 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2349 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2350 har endret seg siden da.</p>
2351
2352 <p>Alle kan delta.
2353 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2354 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2355
2356       </div>
2357       <div class="tags">
2358
2359
2360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2361
2362
2363       </div>
2364     </div>
2365     <div class="padding"></div>
2366
2367     <div class="entry">
2368       <div class="title">
2369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2370       </div>
2371       <div class="date">
2372          1st October 2012
2373       </div>
2374       <div class="body">
2375         <p>Som jeg
2376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2377 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2378 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2379 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2380 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2381
2382 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2383 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2384 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2385 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2386 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2387 dag.</p>
2388
2389       </div>
2390       <div class="tags">
2391
2392
2393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2394
2395
2396       </div>
2397     </div>
2398     <div class="padding"></div>
2399
2400     <div class="entry">
2401       <div class="title">
2402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2403       </div>
2404       <div class="date">
2405         11th September 2012
2406       </div>
2407       <div class="body">
2408         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2409 ute på høring, og
2410 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2411 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2412 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2413 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2414 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2415 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2416 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2417 kan ha valg over Internet.</p>
2418
2419 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2420 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2421 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2422 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2423 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2424 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2425
2426 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2427 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2428 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2429
2430 <blockquote>
2431 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2432 stemmegivning</strong></p>
2433
2434 <p>Petter Reinholdtsen
2435 <br>Leder i foreningen NUUG
2436 <br>2006-09-30</p>
2437
2438 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2439 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2440 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2441 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2442 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2443
2444 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2445 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2446 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2447 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2448 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2449
2450 <ul>
2451
2452 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2453 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2454 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2455 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2456 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2457 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2458 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2459 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2460
2461 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2462 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2463 gang.</li>
2464
2465 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2466 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2467 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2468 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2469 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2470 måte.</li>
2471
2472 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2473 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2474
2475 </ul>
2476
2477 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2478 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2479
2480 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2481 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2482 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2483 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2484 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2485 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2486 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2487 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2488 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2489 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2490 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2491 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2492 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2493 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2494 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2495 kontrolleres på nytt.</p>
2496
2497 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2498 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2499 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2500 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2501 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2502 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2503 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2504 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2505 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2506 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2507 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2508 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2509 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2510 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2511 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2512 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2513 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2514 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2515 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2516 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2517 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2518 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2519
2520 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2521
2522 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2523 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2524 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2525 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2526 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2527 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2528 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2529 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2530 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2531 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2532 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2533 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2534
2535 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2536 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2537 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2538 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2539 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2540
2541 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2542
2543 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2544 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2545 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2546 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2547 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2548 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2549 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2550 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2551 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2552 USA.</p>
2553
2554 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2555 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2556 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2557 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2558 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2559 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2560 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2561 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2562 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2563 problemene.</p>
2564
2565 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2566
2567 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2568 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2569 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2570 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2571 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2572 fri programvare.</p>
2573
2574 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2575 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2576 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2577 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2578 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2579 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2580 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2581 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2582 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2583 et fri programvaresystem.</p>
2584
2585 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2586 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2587 bør vurderes nøye.</p>
2588
2589 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2590 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2591 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2592 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2593 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2594 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2595 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2596 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2597 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2598 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2599 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2600 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2601 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2602 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2603 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2604
2605 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2606 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2607 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2608 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2609 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2610 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2611
2612 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2613 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2614 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2615 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2616
2617 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2618 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2619 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2620 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2621 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2622 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2623 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2624 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2625 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2626 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2627 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2628 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2629 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2630 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2631
2632 <p><strong>Referanser</strong></p>
2633
2634 <ul>
2635
2636 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2637 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2638 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2639 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
2640
2641 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2642 fri programvare
2643 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
2644
2645 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2646 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
2647
2648 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2649 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
2650
2651 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2652 elektroniske valgsystemer må være
2653 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
2654
2655 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2656 elektronisk stemmegivingssystem
2657 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
2658
2659 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2660 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
2661
2662 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2663 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2664 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2665 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
2666
2667 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2668 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
2669
2670 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2671 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
2672 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
2673 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
2674
2675 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2676 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2677 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
2678
2679 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
2680 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
2681
2682 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
2683 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
2684
2685 </ul>
2686 </blockquote>
2687
2688 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2689 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2690 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2691 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2692 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2693 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2694
2695       </div>
2696       <div class="tags">
2697
2698
2699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2700
2701
2702       </div>
2703     </div>
2704     <div class="padding"></div>
2705
2706     <div class="entry">
2707       <div class="title">
2708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2709       </div>
2710       <div class="date">
2711         25th July 2012
2712       </div>
2713       <div class="body">
2714         <p>DIFI har
2715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2716 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2717 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2718 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2719 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2720 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2721 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2722 frie og åpne standarder.</p>
2723
2724 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2725 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2726 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2727 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2728 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2729 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2730 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2731 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2732
2733 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2734 kommentaren er oppdatert) i følge
2735 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2736 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2737 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2738 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2739 selv, men ser at
2740 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2741 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2742 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2743 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2744 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2745 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2746 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2747 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2748 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2749
2750       </div>
2751       <div class="tags">
2752
2753
2754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2755
2756
2757       </div>
2758     </div>
2759     <div class="padding"></div>
2760
2761     <div class="entry">
2762       <div class="title">
2763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2764       </div>
2765       <div class="date">
2766         21st July 2012
2767       </div>
2768       <div class="body">
2769         <p>I reported earlier that I am working on
2770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2771 norwegian version</a> of the book
2772 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2773 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2774 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2775 PDF and EPUB version of this book are available from
2776 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2777
2778 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2779 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2780 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2781 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2782 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2783 bottom of the github project page.  There is still room for more
2784 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2785 you got time and are willing to help make this book make it to
2786 print. :)</p>
2787
2788 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2789 translations, if you want the book to be available in your
2790 language.</p>
2791
2792       </div>
2793       <div class="tags">
2794
2795
2796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2797
2798
2799       </div>
2800     </div>
2801     <div class="padding"></div>
2802
2803     <div class="entry">
2804       <div class="title">
2805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2806       </div>
2807       <div class="date">
2808         16th July 2012
2809       </div>
2810       <div class="body">
2811         <p>I am currently working on a
2812 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2813 to translate</a> the book
2814 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2815 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2816 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2817 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2818 this to work well the docbook source document need to be properly
2819 tagged.  The source files of this project is available from
2820 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2821
2822 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2823 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2824 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2825 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2826 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2827 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2828 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2829 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2830 send pull requests with fixes. :)</p>
2831
2832       </div>
2833       <div class="tags">
2834
2835
2836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2837
2838
2839       </div>
2840     </div>
2841     <div class="padding"></div>
2842
2843     <div class="entry">
2844       <div class="title">
2845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2846       </div>
2847       <div class="date">
2848         15th July 2012
2849       </div>
2850       <div class="body">
2851         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2852 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2853 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2854 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2855 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2856 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2857 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2859 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2860 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2861 oversettelse.</p>
2862
2863 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2864 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2865 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2866 "fri bar"».</p>
2867
2868 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2869
2870 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2871 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2872 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2873 lille folder om temaet</a>.</p>
2874
2875       </div>
2876       <div class="tags">
2877
2878
2879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2880
2881
2882       </div>
2883     </div>
2884     <div class="padding"></div>
2885
2886     <div class="entry">
2887       <div class="title">
2888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2889       </div>
2890       <div class="date">
2891         11th July 2012
2892       </div>
2893       <div class="body">
2894         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2895 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2896 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2897 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2898 representanter fikk en norsk utgave av boken
2899 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2900 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2901 prioritere utvikling i
2902 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2903 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2904 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2905 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2906 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2907 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2908 i debatten.</p>
2909
2910 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2911 trykking med en av de mange
2912 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2913 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2914 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2915 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2916 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2917 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2918 Newth</a> og
2919 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2920 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2921 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2922 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2923 trykketjenester til prosjektet.</p>
2924
2925 <p>Jeg har satt opp
2926 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2927 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2928 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2929 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2930 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2931 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2932 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2933 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2934 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2935 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2936 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2937 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2938 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2939 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2940 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2941 gjennomføre oversettelsen.</p>
2942
2943 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2944 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2945 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2946 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2947 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2948 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2949 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2950 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2951 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2952 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2953
2954 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2955 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2956 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2957
2958       </div>
2959       <div class="tags">
2960
2961
2962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2963
2964
2965       </div>
2966     </div>
2967     <div class="padding"></div>
2968
2969     <div class="entry">
2970       <div class="title">
2971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2972       </div>
2973       <div class="date">
2974          5th July 2012
2975       </div>
2976       <div class="body">
2977         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2978 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2979 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2980 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2981 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2982 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2983 Postjournal</a>.
2984 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2985 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2986 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2987
2988 <table border="1">
2989 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2990 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2991 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2992 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2993 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2994 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2995 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2996 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2997 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2998 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2999 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3000 </table>
3001
3002 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3003 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3004 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3005 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3006 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3007
3008 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3009
3010 <p><blockquote>
3011 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3012 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3013
3014 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3015 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3016 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3017 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3018
3019 <hr/>
3020
3021 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3022 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3023
3024 <p>Hei</p>
3025
3026 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3027 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3028 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3029 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3030 </blockquote></p>
3031
3032 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3033 <p><blockquote>
3034 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3035 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3036
3037 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3038 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3039 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3040 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3041 leveringfrekvens?</p>
3042
3043 <hr>
3044 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3045 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3046
3047 <p>Hei!</p>
3048
3049 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3050 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3051 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3052 leveringsfrekvens.</p>
3053 </blockquote></p>
3054
3055 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3056 <p><blockquote>
3057 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3058 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3059
3060 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3061 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3062 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3063 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3064 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3065
3066 <hr/>
3067
3068 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3069 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3070
3071 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3072 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3073 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3074 gikk tapt.</p>
3075
3076 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3077
3078 <hr/>
3079 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3080 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3081
3082 <p>Hei!</p>
3083
3084 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3085 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3086 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3087 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3088 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3089 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3090 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3091 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3092 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3093 plass de manglende journalene.</p>
3094
3095 </blockquote></p>
3096
3097
3098 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3099 <p><blockquote>
3100 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3101 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3102
3103 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3104 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3105 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3106 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3107 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3108
3109 <hr/>
3110
3111 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3112 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3113
3114 <p>Hei,</p>
3115
3116 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3117 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3118 </blockquote></p>
3119
3120 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3121 <p><blockquote>
3122 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3123 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3124
3125
3126 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3127 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3128 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3129 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3130 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3131 leveringfrekvens?</p>
3132
3133 <hr>
3134
3135 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3136 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3137
3138 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3139
3140 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3141
3142 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3143 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3144 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3145
3146 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3147 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3148 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3149 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3150 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3151
3152 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3153 </blockquote></p>
3154
3155 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3156 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3157 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3158 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3159
3160       </div>
3161       <div class="tags">
3162
3163
3164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3165
3166
3167       </div>
3168     </div>
3169     <div class="padding"></div>
3170
3171     <div class="entry">
3172       <div class="title">
3173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3174       </div>
3175       <div class="date">
3176          4th July 2012
3177       </div>
3178       <div class="body">
3179         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3180 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3181 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3182
3183 <p><blockquote>
3184 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3185 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3186 <br>To: Petter Reinholdtsen
3187 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3188    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3189 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3190
3191 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3192 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3193 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3194
3195 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3196 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3197 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3198 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3199 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3200 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3201 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3202 konsesjonen.</p>
3203
3204 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3205 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3206 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3207 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3208
3209 <p>Mvh</p>
3210
3211 <p>Arve Lindboe</p>
3212
3213 <p>rådgiver,
3214 <br>Medietilsynet</p>
3215 </blockquote></p>
3216
3217 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3218 krypteringen av Frikanalen.</p>
3219
3220       </div>
3221       <div class="tags">
3222
3223
3224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3225
3226
3227       </div>
3228     </div>
3229     <div class="padding"></div>
3230
3231     <div class="entry">
3232       <div class="title">
3233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3234       </div>
3235       <div class="date">
3236          3rd July 2012
3237       </div>
3238       <div class="body">
3239         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3240 project (Norwegian version of
3241 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3242 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3243 a problem with the municipalities using
3244 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
3245 problem report to the government, the email From: address is set to
3246 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3247 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
3248 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3249 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3250 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3251 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3252 send an automatic reply to report that the message has been received,
3253 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3254 the From: header.</p>
3255
3256 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3257 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3258 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
3259 this would make it impossible for us to discover when there are
3260 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
3261 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3262 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3263 behaviour.</p>
3264
3265 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3266 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3267 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3268 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3269 differently.  Anyone know?  Please let us know at
3270 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3271 (at) nuug.no</a>.</p>
3272
3273       </div>
3274       <div class="tags">
3275
3276
3277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3278
3279
3280       </div>
3281     </div>
3282     <div class="padding"></div>
3283
3284     <div class="entry">
3285       <div class="title">
3286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3287       </div>
3288       <div class="date">
3289          1st July 2012
3290       </div>
3291       <div class="body">
3292         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3293 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3294 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3295 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3296 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3297 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3298 til å lansere en
3299 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3300 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3301 som er basert på Silverlight.</p>
3302
3303 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3304 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3305 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3306 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3307 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3308 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3309 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3310 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3311 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3312 langt.</p>
3313
3314 <p><blockquote>
3315
3316 <p>From: Petter Reinholdtsen
3317 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3318 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3319 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3320 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3321
3322 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3323 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3324 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3325 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3326 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3327 gratis.</p>
3328
3329 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3330
3331 <p><blockquote>
3332   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3333   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3334   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3335   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3336   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3337   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3338   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3339   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3340   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3341   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3342   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3343   vil gjelde fram til midten av 2010.
3344 </blockquote></p>
3345
3346 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3347 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3348 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3349 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3350 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3351
3352 <p>--
3353 <br>Vennlig hilsen
3354 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3355 </blockquote></p>
3356
3357 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3358 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3359
3360 <p><blockquote>
3361 <p>From: post (at) rikstv.no
3362 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3363 <br>To: Petter Reinholdtsen
3364 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3365
3366 <p>Takk for din henvendelse</p>
3367
3368 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3369 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3370 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3371 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3372
3373 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3374 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3375 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3376 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3377
3378 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3379 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3380
3381 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3382
3383 <p>Ha en fin dag.</p>
3384
3385 <p>Med vennlig hilsen
3386 <br>Thomas Eikeland
3387 <br>RiksTV AS
3388 <br>Kundeservice
3389 <br>Telefonnummer: 09595
3390 <br>www.rikstv.no</p>
3391 </blockquote></p>
3392
3393 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3394 fulgte opp med en ny epost:</p>
3395
3396 <p><blockquote>
3397 <p>From: Petter Reinholdtsen
3398 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3399 <br>To: post (at) rikstv.no
3400 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3401
3402 <p>[Thomas Eikeland]
3403 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3404
3405 <p>Takk for svaret.</p>
3406
3407 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3408 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3409 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3410 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3411 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3412
3413 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3414 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3415
3416 <ul>
3417
3418 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3419    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3420    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3421
3422 </ul>
3423
3424 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3425 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3426 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3427 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3428 <br>&gt;
3429 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3430 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3431
3432 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3433 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3434 etter 2010.</p>
3435
3436 <p>--
3437 <br>Vennlig hilsen
3438 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3439 </blockquote></p>
3440
3441 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3442
3443 <p><blockquote>
3444 <p>From: Arthur Garnes
3445 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3446 <br>To: Petter Reinholdtsen
3447 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3448
3449 <p>Hei,</p>
3450
3451 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3452 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3453
3454 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3455 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3456 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3457 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3458 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3459 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3460 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3461 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3462 kostnadene.</p>
3463
3464 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3465 kontakt.</p>
3466
3467 <p>Med vennlig hilsen
3468 <br>Arthur Garnes
3469 <br>Product Manager</p>
3470
3471 <p>Mobil:     +47 98234224
3472 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3473 <br>RiksTV AS
3474 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3475 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3476
3477 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3478
3479 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3480 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3481 it contains is confidential and intended only for the right
3482 addressee.</p>
3483 </blockquote></p>
3484
3485 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3486 opp.</p>
3487
3488       </div>
3489       <div class="tags">
3490
3491
3492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3493
3494
3495       </div>
3496     </div>
3497     <div class="padding"></div>
3498
3499     <div class="entry">
3500       <div class="title">
3501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3502       </div>
3503       <div class="date">
3504         29th June 2012
3505       </div>
3506       <div class="body">
3507         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3508 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3509 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3510 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3511 for hele teksten.</p>
3512
3513 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3514
3515 <p><blockquote>
3516 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3517
3518 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3519 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3520 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3521 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3522 hele offentlig sektor i
3523 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3524 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3525 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3526 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3527 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3528 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3529
3530 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3531 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3532 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3533 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3534 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3535 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3536 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3537 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3538 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3539 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3540 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3541 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3542 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3543 best.</p>
3544
3545 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3546 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3547
3548 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3549 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3550 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3551 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3552 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3553 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3554 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3555 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3556 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3557 </blockquote></p>
3558
3559 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3560 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3561 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3562 høringsuttalelser til høringen.</p>
3563
3564 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3565 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3566 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3567 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3568
3569
3570       </div>
3571       <div class="tags">
3572
3573
3574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3575
3576
3577       </div>
3578     </div>
3579     <div class="padding"></div>
3580
3581     <div class="entry">
3582       <div class="title">
3583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3584       </div>
3585       <div class="date">
3586         27th June 2012
3587       </div>
3588       <div class="body">
3589         <p>Den norske
3590 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3591 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3592 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3593 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3594 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3595 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3596 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3597 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3598 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3599 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3600 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3601 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3602 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3603 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3604 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3605 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3606 forespørsel.</p>
3607
3608 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3609 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3610 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3611 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3612 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3613 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3614 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3615 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3616 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3617 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3618 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3619 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3620 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3621 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3622 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3623 stor grad ikke skjer.</p>
3624
3625 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3626 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3627 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3628 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3629 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3630 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3631 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3632 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3633 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3634 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3635 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3636 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3637 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3638 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3639 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3640 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3641 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3642 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3643 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3644
3645 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3646 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3647 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3648 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3649 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3650 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3651 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3652 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3653
3654 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3655 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3656 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3657 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3658 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3659 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3660 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3661 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3662 trengs det programører. :)</p>
3663
3664 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3665 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3666 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3667 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3668 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3669
3670       </div>
3671       <div class="tags">
3672
3673
3674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3675
3676
3677       </div>
3678     </div>
3679     <div class="padding"></div>
3680
3681     <div class="entry">
3682       <div class="title">
3683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3684       </div>
3685       <div class="date">
3686         15th June 2012
3687       </div>
3688       <div class="body">
3689         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3690 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3691 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3692 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3693 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3694 lager en
3695 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3696 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3697 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3698 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3699 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3700 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3701 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3702 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3703
3704 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3705 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3706 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3707 Doffin</a> følgende:</p>
3708
3709 <p><blockquote>
3710
3711 <p>Opphavsrett mv</p>
3712
3713 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3714 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3715 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3716 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3717 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3718
3719 </blockquote></p>
3720
3721 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3722 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3723 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3724 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3725 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3726 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3727 informasjonen allerede er publisert.</p>
3728
3729       </div>
3730       <div class="tags">
3731
3732
3733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3734
3735
3736       </div>
3737     </div>
3738     <div class="padding"></div>
3739
3740     <div class="entry">
3741       <div class="title">
3742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3743       </div>
3744       <div class="date">
3745         10th June 2012
3746       </div>
3747       <div class="body">
3748         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3749 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3750 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3751 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3752 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3753 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3754 etater.</p>
3755
3756 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3757 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3758 opp</a> ved hjelp av
3759 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3760 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
3761 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3762
3763 <p><table border="1">
3764 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3765 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3766 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3767 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3768 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3769 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3770 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3771 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3772 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3773 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3774 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3775 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3776 </table></p>
3777
3778 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3779 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3780 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3781 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3782 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3783 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3784 dag beregnet fra
3785 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3786 Scraperwiki-database</a>:</p>
3787
3788 <p><table border="1">
3789
3790 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3791 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3792 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3793 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3794 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3795 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3796 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3797 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3798 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3799 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3800 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3801 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3802 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3803 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3804 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3805
3806 </table></p>
3807
3808 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3809 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3810 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3811 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3812
3813 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3814 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3815 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3816 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3817
3818       </div>
3819       <div class="tags">
3820
3821
3822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3823
3824
3825       </div>
3826     </div>
3827     <div class="padding"></div>
3828
3829     <div class="entry">
3830       <div class="title">
3831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3832       </div>
3833       <div class="date">
3834          6th June 2012
3835       </div>
3836       <div class="body">
3837         <p>A few days ago
3838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3839 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3840 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3841 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3842 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
3843 code for HP, Dell and IBM
3844 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3845 2009</a>, I got inspired and wrote
3846 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3847 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3848 support status and get a machine readable result back.</p>
3849
3850 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3851 output:
3852
3853 <blockquote><pre>
3854 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3855 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3856 %
3857 </pre></blockquote>
3858
3859 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3860 support for other vendors.  The python source is available on
3861 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3862
3863       </div>
3864       <div class="tags">
3865
3866
3867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3868
3869
3870       </div>
3871     </div>
3872     <div class="padding"></div>
3873
3874     <div class="entry">
3875       <div class="title">
3876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3877       </div>
3878       <div class="date">
3879          1st June 2012
3880       </div>
3881       <div class="body">
3882         <p>A few years ago I wrote
3883 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3884 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
3885 I have learned from colleges here at the
3886 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3887 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3888 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3889 readable information about the support status.  This perl code
3890 demonstrate how to do it:</p>
3891
3892 <p><pre>
3893 use strict;
3894 use warnings;
3895 use SOAP::Lite;
3896 use Data::Dumper;
3897 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3898 my $App = 'test';
3899 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3900 my ($deal, $latest, @dates);
3901 my $s = SOAP::Lite
3902     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3903     -> on_action( sub { join '', @_ } )
3904     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3905     ;
3906 my $a = $s->GetAssetInformation(
3907     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3908     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3909     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3910 );
3911 print Dumper($a -> result) ;
3912 </pre></p>
3913
3914 <p>The output can look like this:</p>
3915
3916 <p><pre>
3917 $VAR1 = {
3918           'Asset' => {
3919                      'Entitlements' => {
3920                                        'EntitlementData' => [
3921                                                             {
3922                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3923                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3924                                                               'Provider' => '',
3925                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3926                                                               'DaysLeft' => '0'
3927                                                             },
3928                                                             {
3929                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3930                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3931                                                               'Provider' => '',
3932                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3933                                                               'DaysLeft' => '0'
3934                                                             },
3935                                                             {
3936                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3937                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3938                                                               'Provider' => '',
3939                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3940                                                               'DaysLeft' => '0'
3941                                                             }
3942                                                           ]
3943                                      },
3944                      'AssetHeaderData' => {
3945                                           'SystemModel' => 'GX620',
3946                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3947                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3948                                           'Buid' => '2323',
3949                                           'Region' => 'Europe',
3950                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3951                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3952                                         }
3953                    }
3954         };
3955 </pre></p>
3956
3957 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3958 service outside the
3959 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3960 documentation</a>, and according to
3961 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3962 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3963 scraping HTML pages. :)</p>
3964
3965 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3966 you know of one, drop me an email. :)</p>
3967
3968       </div>
3969       <div class="tags">
3970
3971
3972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3973
3974
3975       </div>
3976     </div>
3977     <div class="padding"></div>
3978
3979     <div class="entry">
3980       <div class="title">
3981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3982       </div>
3983       <div class="date">
3984         26th May 2012
3985       </div>
3986       <div class="body">
3987         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3988 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3989 government.  I just sent him an email to let him know that his
3990 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3991 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3992
3993 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3994 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3995 comment:</p>
3996
3997 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3998 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3999 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4000 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4001 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4002 </blockquote></p>
4003
4004 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4005 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4006 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4007 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4008 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4009 existing document need to be converted from one of the MS Office
4010 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4011 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4012 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4013 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4014 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4015 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4016 of wasted effort.</p>
4017
4018 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4019 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4020 minutes converting to ODF. :)</p>
4021
4022 <p>See
4023 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4024 and
4025 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4026 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4027 </blockquote></p>
4028
4029       </div>
4030       <div class="tags">
4031
4032
4033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4034
4035
4036       </div>
4037     </div>
4038     <div class="padding"></div>
4039
4040     <div class="entry">
4041       <div class="title">
4042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4043       </div>
4044       <div class="date">
4045         21st May 2012
4046       </div>
4047       <div class="body">
4048         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4049 standardkatalog v3.1 blitt
4050 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4051 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4052 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4053 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4054 er
4055 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4056 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4057 med sin blinde kone blant annet
4058 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4059 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4060
4061 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4062 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4063 grunnlag:</p>
4064
4065 <p><blockquote>
4066 <p>Bruk av fri programvare
4067
4068 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4069 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4070 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4071 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4072 universelt utformet."</p>
4073
4074 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4075 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4076 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4077 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4078 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4079 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4080
4081 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4082 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4083 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4084 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4085 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4086 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4087 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4088 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4089 programvareleverandør/produsent.</p>
4090
4091 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4092 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4093 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4094
4095 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4096 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4097 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4098 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4099 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4100 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4101 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4102
4103 </blockquote></p>
4104
4105 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4106 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4107 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4108 fungerer fint også for blinde.</p>
4109
4110 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4111 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4112 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4113 utmerket for blinde.</p>
4114
4115       </div>
4116       <div class="tags">
4117
4118
4119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4120
4121
4122       </div>
4123     </div>
4124     <div class="padding"></div>
4125
4126     <div class="entry">
4127       <div class="title">
4128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4129       </div>
4130       <div class="date">
4131         15th May 2012
4132       </div>
4133       <div class="body">
4134         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4135 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4136 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4137 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4138 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4139 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4140 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4141 = uinteressant"</a>.</p>
4142
4143 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4144 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4145 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4146 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4147 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4148
4149 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4150 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4151 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4152 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4153 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4154 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4155 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4156 har i dag fokus på Linux.</p>
4157
4158       </div>
4159       <div class="tags">
4160
4161
4162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4163
4164
4165       </div>
4166     </div>
4167     <div class="padding"></div>
4168
4169     <div class="entry">
4170       <div class="title">
4171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4172       </div>
4173       <div class="date">
4174         27th April 2012
4175       </div>
4176       <div class="body">
4177         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4178 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4179 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4180 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4181 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4182 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4183 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4184 sider med innspill</a>.</p>
4185
4186       </div>
4187       <div class="tags">
4188
4189
4190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4191
4192
4193       </div>
4194     </div>
4195     <div class="padding"></div>
4196
4197     <div class="entry">
4198       <div class="title">
4199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4200       </div>
4201       <div class="date">
4202         22nd April 2012
4203       </div>
4204       <div class="body">
4205         <p>I
4206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4207 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4208 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4209 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4210 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4211 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4212
4213 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4214 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4215 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4216 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4217 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4218 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4219 git</a>.</p>
4220
4221 <p>På
4222 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4223 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4224 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4225 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4226 til å ta en sniktitt.</p>
4227
4228       </div>
4229       <div class="tags">
4230
4231
4232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4233
4234
4235       </div>
4236     </div>
4237     <div class="padding"></div>
4238
4239     <div class="entry">
4240       <div class="title">
4241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4242       </div>
4243       <div class="date">
4244         19th April 2012
4245       </div>
4246       <div class="body">
4247         <p>Here in Norway, the
4248 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4249 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4250 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4251 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4252 government.  When the directory was created, the people behind it made
4253 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4254 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4255 to the government.  Free software and non-free software could compete
4256 on the same level.</p>
4257
4258 <p>But recently, some standards with RAND
4259 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4260 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4261 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4262 standard specifications with RAND terms often block free software from
4263 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4264 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4265 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4266 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4267 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4268 definition, users of free software do not need to register their use.
4269 So counting users or units is not possible for free software projects.
4270 And given that people will use the software without handing any money
4271 to the author, it is not really economically possible for a free
4272 software author to pay a small amount of money to license the rights
4273 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4274 in these situations is that free software are locked out from
4275 implementing standards with RAND terms.</p>
4276
4277 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4278 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4279 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4280 software developers are working in a global market, it does not really
4281 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4282 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4283 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4284 attention to these issues in the future.</p>
4285
4286 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4287 from Simon Phipps
4288 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4289 Not So Reasonable?</a>).</p>
4290
4291 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4292 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4293 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4294 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4295 can only urge Norwegian users to do the same for
4296 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4297 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4298 It proposes to require video conferencing standards including
4299 specifications with RAND terms.</p>
4300
4301       </div>
4302       <div class="tags">
4303
4304
4305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4306
4307
4308       </div>
4309     </div>
4310     <div class="padding"></div>
4311
4312     <div class="entry">
4313       <div class="title">
4314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4315       </div>
4316       <div class="date">
4317         13th April 2012
4318       </div>
4319       <div class="body">
4320         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4321 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4322 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4323 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4324 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
4325
4326       </div>
4327       <div class="tags">
4328
4329
4330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4331
4332
4333       </div>
4334     </div>
4335     <div class="padding"></div>
4336
4337     <div class="entry">
4338       <div class="title">
4339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4340       </div>
4341       <div class="date">
4342         13th March 2012
4343       </div>
4344       <div class="body">
4345         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4346 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4347 er tilgjengelige allerede og
4348 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4349 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4350 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4351 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4352 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4353 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4354 likevel.</p>
4355
4356       </div>
4357       <div class="tags">
4358
4359
4360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4361
4362
4363       </div>
4364     </div>
4365     <div class="padding"></div>
4366
4367     <div class="entry">
4368       <div class="title">
4369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4370       </div>
4371       <div class="date">
4372          6th August 2011
4373       </div>
4374       <div class="body">
4375         <p>Via
4376 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4377 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4378 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4379 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4380 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4381 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4382 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4383 en befinner seg.</p>
4384
4385 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4386 NUUG en
4387 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4388 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4389
4390       </div>
4391       <div class="tags">
4392
4393
4394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4395
4396
4397       </div>
4398     </div>
4399     <div class="padding"></div>
4400
4401     <div class="entry">
4402       <div class="title">
4403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
4404       </div>
4405       <div class="date">
4406         21st July 2011
4407       </div>
4408       <div class="body">
4409         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4410 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4411 siden
4412 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4413 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
4414 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
4415 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4416 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
4417
4418 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4419 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4420 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4421 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4422 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4423 datasettene kan brukes.</p>
4424
4425 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4426 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4427 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4428 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4429 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4430 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4431 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4432 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4433 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4434 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4435 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4436 men har ikke funnet tid til det.</p>
4437
4438 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4439 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4440 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4441 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4442 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
4443
4444       </div>
4445       <div class="tags">
4446
4447
4448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4449
4450
4451       </div>
4452     </div>
4453     <div class="padding"></div>
4454
4455     <div class="entry">
4456       <div class="title">
4457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
4458       </div>
4459       <div class="date">
4460         20th May 2011
4461       </div>
4462       <div class="body">
4463         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4464 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
4465 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
4466 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4467 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4468 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4469 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
4470 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4471 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4472 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4473 med FiksGataMi.</p>
4474
4475 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4476 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4477 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
4478 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
4479 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4480 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4481 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4482 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
4483
4484 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4485 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
4486 skrapeprosjektet
4487 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
4488 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4489 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4490 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4491 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
4492 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4493 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
4494 relevant informasjon er
4495 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
4496 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4497 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4498 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4499 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
4500
4501 <p>Første
4502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
4503 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4504 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4505 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4506 forannevnte, eller den polske
4507 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
4508
4509 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4510 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4511 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4512 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4513 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
4514
4515       </div>
4516       <div class="tags">
4517
4518
4519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4520
4521
4522       </div>
4523     </div>
4524     <div class="padding"></div>
4525
4526     <div class="entry">
4527       <div class="title">
4528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4529       </div>
4530       <div class="date">
4531         16th January 2011
4532       </div>
4533       <div class="body">
4534         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4535 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4536 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4537 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4538 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4539 the Wikipedia article on
4540 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4541 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4542 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4543 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4544 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4545 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4546 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4547 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4548 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4549 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4550 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4551 Safari can install plugins to get it.</p>
4552
4553 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4554 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4555 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4556 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4557 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4558 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4559 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4560 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4561 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4562 from last week</a>.</p>
4563
4564 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4565 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4566 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4567 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4568 was without royalties and license terms, check out
4569 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4570 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4571
4572 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4573 available from
4574 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4575 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4576 similar list for WebM nor H.264.</p>
4577
4578 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4579 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4580 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4581 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4582
4583       </div>
4584       <div class="tags">
4585
4586
4587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4588
4589
4590       </div>
4591     </div>
4592     <div class="padding"></div>
4593
4594     <div class="entry">
4595       <div class="title">
4596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
4597       </div>
4598       <div class="date">
4599         11th January 2011
4600       </div>
4601       <div class="body">
4602         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
4603 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
4604 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
4605 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4606 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
4607 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4608 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
4609 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
4610
4611 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
4612 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
4613 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4614 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4615 ansvarlig.</p>
4616
4617 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4618 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4619 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
4620
4621 <p><blockquote><pre>
4622 Fra: Petter Reinholdtsen
4623 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4624 Til: info (at) stortinget.no
4625 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4626
4627 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4628 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4629 Stortinget?
4630
4631 Vennlig hilsen,
4632 --
4633 Petter Reinholdtsen
4634 </pre></blockquote></p>
4635
4636 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
4637
4638 <p><blockquote><pre>
4639 From: Postmottak Informasjonshjornet
4640 To: Petter Reinholdtsen
4641 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4642 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4643
4644 Hei.
4645 Takk for henvendelsen.
4646
4647 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4648 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4649 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
4650 funksjon.
4651 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
4652
4653 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4654 har vært behandlet i Stortinget.
4655
4656 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4657 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4658 utskrift.
4659
4660 Med vennlig hilsen
4661 Elin B. Relander Tømte
4662 Stortingets Informasjonsseksjon
4663 tlf 23313596
4664
4665 www.stortinget.no
4666 www.tinget.no
4667 </pre></blockquote></p>
4668
4669 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4670 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4671 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
4672 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4673 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4674 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
4675
4676       </div>
4677       <div class="tags">
4678
4679
4680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4681
4682
4683       </div>
4684     </div>
4685     <div class="padding"></div>
4686
4687     <div class="entry">
4688       <div class="title">
4689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
4690       </div>
4691       <div class="date">
4692         29th November 2010
4693       </div>
4694       <div class="body">
4695         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4696 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
4697 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
4698 really look forward to seeing all the good people working on the
4699 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
4700 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
4701
4702 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4703 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4704 will hold its
4705 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
4706 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
4707 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
4708 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
4709 vote this year.</p>
4710
4711       </div>
4712       <div class="tags">
4713
4714
4715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4716
4717
4718       </div>
4719     </div>
4720     <div class="padding"></div>
4721
4722     <div class="entry">
4723       <div class="title">
4724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4725       </div>
4726       <div class="date">
4727         20th November 2010
4728       </div>
4729       <div class="body">
4730         <p>Answering
4731 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4732 call from the Gnash project</a> for
4733 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4734 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4735 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4736 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
4737 releases out more often.</p>
4738
4739 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4740 I have considered setting up a <a
4741 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4742 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
4743 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4744 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
4745 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4746 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4747 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4748 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
4749 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4750 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
4751 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
4752 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4753
4754       </div>
4755       <div class="tags">
4756
4757
4758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4759
4760
4761       </div>
4762     </div>
4763     <div class="padding"></div>
4764
4765     <div class="entry">
4766       <div class="title">
4767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4768       </div>
4769       <div class="date">
4770         10th November 2010
4771       </div>
4772       <div class="body">
4773         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4774 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4775 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4776 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4777 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4778 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4779 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4780
4781 Selve teksten finner en på bloggen til
4782 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4783
4784 <p><blockquote>
4785 <p>Copying is not theft.
4786 <br>Stealing a thing leaves one less left
4787 <br>Copying it makes one thing more;
4788 <br>that's what copying's for.</p>
4789
4790 <p>Copying is not theft.
4791 <br>If I copy yours you have it too
4792 <br>One for me and one for you
4793 <br>That's what copies can do</p>
4794
4795 <p>If I steal your bicycle
4796 <br>you have to take the bus,
4797 <br>but if I just copy it
4798 <br>there's one for each of us!</p>
4799
4800 <p>Making more of a thing,
4801 <br>that is what we call "copying"
4802 <br>Sharing ideas with everyone
4803 <br>That's why copying
4804 <br>is
4805 <br>FUN!</p>
4806 </blockquote></p>
4807
4808 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4809 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4810
4811 <p><blockquote>
4812 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4813 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4814 <br>Kopier den og det er ting til.
4815 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4816
4817 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4818 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4819 <br>En for meg og en for deg.
4820 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4821
4822 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4823 <br>så må du ta bussen,
4824 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4825 <br>så får vi hver vår!</p>
4826
4827 <p>Lage mer av en ting,
4828 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4829 <br>Deler ideer med enhver
4830 <br>Det er derfor kopiering
4831 <br>er
4832 <br>MORSOMT!</p>
4833 </blockquote></p>
4834
4835 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4836 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4837 (at) nuug.no.</p>
4838
4839       </div>
4840       <div class="tags">
4841
4842
4843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4844
4845
4846       </div>
4847     </div>
4848     <div class="padding"></div>
4849
4850     <div class="entry">
4851       <div class="title">
4852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4853       </div>
4854       <div class="date">
4855          7th November 2010
4856       </div>
4857       <div class="body">
4858         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4859 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4860 supposed provide a school with all the services and user applications
4861 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
4862 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4863 working using this DVD.</p>
4864
4865 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4866 installing recommended packages by default.  We want the same set of
4867 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4868 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
4869 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4870 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4871 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4872
4873 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4874 the default installation to save space on the DVD, believing that
4875 those needing these applications are few and can get them from the
4876 Debian archive.</p>
4877
4878 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4879 were using most space.  A few large packages are well know;
4880 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
4881 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4882 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4883 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4884 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4885 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4886 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4887 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4888 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4889 free X driver should work.</p>
4890
4891 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4892 desktop packages as well as the language specific packages making the
4893 DVD more useful again.</p>
4894
4895       </div>
4896       <div class="tags">
4897
4898
4899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4900
4901
4902       </div>
4903     </div>
4904     <div class="padding"></div>
4905
4906     <div class="entry">
4907       <div class="title">
4908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4909       </div>
4910       <div class="date">
4911         19th October 2010
4912       </div>
4913       <div class="body">
4914         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4915 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4916 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4917 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4918 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4919 AVM2 flash files.</p>
4920
4921 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4922 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4923 following text:</P>
4924
4925 <p><blockquote>
4926
4927   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4928   only if 10 other people will do the same."</p>
4929
4930   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4931
4932   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4933
4934   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4935   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4936   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4937   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4938   days. The project web page is available from
4939   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4940   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4941   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4942
4943   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4944   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4945   to get this to happen.</p>
4946
4947   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4948   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4949
4950 </blockquote></p>
4951
4952 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4953 people will participate to make this happen.  The more money the
4954 project gets, the more features it can develop using these funds.
4955 :)</p>
4956
4957       </div>
4958       <div class="tags">
4959
4960
4961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4962
4963
4964       </div>
4965     </div>
4966     <div class="padding"></div>
4967
4968     <div class="entry">
4969       <div class="title">
4970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4971       </div>
4972       <div class="date">
4973         17th October 2010
4974       </div>
4975       <div class="body">
4976         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4977 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4978 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4979 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4980 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4981 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4982 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4983 leveranser.</p>
4984
4985 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4986 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4987 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4988 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4989 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4990 støtter.</p>
4991
4992 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4993 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4994 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4995 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4996 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4997 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4998 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4999 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5000 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5001 fungere:</p>
5002
5003 <p><blockquote>
5004 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5005 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5006 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5007 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5008 </blockquote></p>
5009
5010 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5011 VT100-spesifikasjonen.</p>
5012
5013 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5014 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5015
5016 <p><blockquote>
5017 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5018 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5019 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5020 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5021 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5022 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5023 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5024 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5025 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5026 Opera 9, etc.
5027 </blockquote></p>
5028
5029 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5030 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5031 nettlesere?</p>
5032
5033 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5034 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5035 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5036 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5037 i anbudsutlysninger?</p>
5038
5039 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5040 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5041 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5042 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5043 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5044
5045       </div>
5046       <div class="tags">
5047
5048
5049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5050
5051
5052       </div>
5053     </div>
5054     <div class="padding"></div>
5055
5056     <div class="entry">
5057       <div class="title">
5058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5059       </div>
5060       <div class="date">
5061         14th October 2010
5062       </div>
5063       <div class="body">
5064         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
5065 stemmer i debatten.</p>
5066
5067 <p><ul>
5068
5069 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5070   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5071   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5072   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5073
5074 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5075   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5076   oppdagelsen fra EFN.</li>
5077
5078 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5079   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5080   Dagbladet</li>
5081
5082 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5083   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5084
5085 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5086 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5087
5088 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5089   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5090   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5091   årene.</li>
5092
5093 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5094   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5095   Bjørn Remseth i EFN</li>
5096
5097 </ul></p>
5098
5099       </div>
5100       <div class="tags">
5101
5102
5103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5104
5105
5106       </div>
5107     </div>
5108     <div class="padding"></div>
5109
5110     <div class="entry">
5111       <div class="title">
5112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5113       </div>
5114       <div class="date">
5115          9th October 2010
5116       </div>
5117       <div class="body">
5118         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5119 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5120 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5121 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5122 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5123 programs using this perl library to allow one to control the
5124 robots.</p>
5125
5126 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5127 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
5128 a few less important features too.</p>
5129
5130 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5131 but I never got around to releasing the current source.  I decided
5132 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5133 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5134
5135 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5136 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
5137 source or binary package:</p>
5138
5139 <p><ul>
5140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5143 </ul></p>
5144
5145 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5146 please let me know.</p>
5147
5148       </div>
5149       <div class="tags">
5150
5151
5152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5153
5154
5155       </div>
5156     </div>
5157     <div class="padding"></div>
5158
5159     <div class="entry">
5160       <div class="title">
5161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5162       </div>
5163       <div class="date">
5164          3rd October 2010
5165       </div>
5166       <div class="body">
5167         <p><ul>
5168
5169 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5170 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5171
5172 <li>Scanner looking under clothes
5173 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5174 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5175
5176 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5177 Webcasting</a> - interesting alternative for
5178 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5179 simple setup.
5180
5181 </ul></p>
5182
5183       </div>
5184       <div class="tags">
5185
5186
5187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5188
5189
5190       </div>
5191     </div>
5192     <div class="padding"></div>
5193
5194     <div class="entry">
5195       <div class="title">
5196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5197       </div>
5198       <div class="date">
5199          1st October 2010
5200       </div>
5201       <div class="body">
5202         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5203 talks</a> kringkastet på
5204 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5205 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5206 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5207 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
5208 mine favoritter er
5209 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5210 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5211 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5212 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
5213 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5214 undertekster.  Registrer deg på
5215 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5216 dag!</p>
5217
5218 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5219 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5220 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5221 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5222 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5223 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5224 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5225 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
5226 ser i dag ut til å være
5227 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5228 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5229
5230       </div>
5231       <div class="tags">
5232
5233
5234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5235
5236
5237       </div>
5238     </div>
5239     <div class="padding"></div>
5240
5241     <div class="entry">
5242       <div class="title">
5243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5244       </div>
5245       <div class="date">
5246         15th September 2010
5247       </div>
5248       <div class="body">
5249         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5250 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5251 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5252 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5253 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5254 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5255 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5256
5257 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5258 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5259 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5260
5261 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5262 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5263 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5264 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
5265 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5266 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5267 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5268 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5269
5270 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5271 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5272 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5273 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
5274 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5275 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5276 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5277 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
5278
5279       </div>
5280       <div class="tags">
5281
5282
5283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5284
5285
5286       </div>
5287     </div>
5288     <div class="padding"></div>
5289
5290     <div class="entry">
5291       <div class="title">
5292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5293       </div>
5294       <div class="date">
5295          9th September 2010
5296       </div>
5297       <div class="body">
5298         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5299 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5300 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5301 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5302 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5303 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5304 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5305 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5306 without asking for permissions that is at risk.
5307
5308 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5309 written:</p>
5310
5311 <blockquote>
5312 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5313 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5314 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5315 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5316 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5317
5318 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5319 standard.</p>
5320 </blockquote>
5321
5322 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5323 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5324 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5325 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5326
5327 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5328 read
5329 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5330 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5331 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5332 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5333 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5334 the issue.  The solution is to support the
5335 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5336 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5337 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5338
5339       </div>
5340       <div class="tags">
5341
5342
5343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5344
5345
5346       </div>
5347     </div>
5348     <div class="padding"></div>
5349
5350     <div class="entry">
5351       <div class="title">
5352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5353       </div>
5354       <div class="date">
5355          7th September 2010
5356       </div>
5357       <div class="body">
5358         <p>Jeg ble riktig fascinert av
5359 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
5360 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5361 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5362 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5363 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5364 som er tilgjengelig på
5365 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
5366 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5367 kan kjøpe for penger får til.</p>
5368
5369 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5370 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5371 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5372 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
5373 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
5374 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5375 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5376 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5377 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5378 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
5379
5380       </div>
5381       <div class="tags">
5382
5383
5384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5385
5386
5387       </div>
5388     </div>
5389     <div class="padding"></div>
5390
5391     <div class="entry">
5392       <div class="title">
5393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
5394       </div>
5395       <div class="date">
5396          1st September 2010
5397       </div>
5398       <div class="body">
5399         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
5400 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5401 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5402 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5403 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5404 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
5405 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5406 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
5407 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5408 compiling it into a perl program using the puic program from
5409 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5410 drive around.</p>
5411
5412 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5413 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
5414
5415 <p><pre>
5416 use Spykee;
5417 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
5418 my $host = (keys %robot)[0];
5419 my $spykee = Spykee->new();
5420 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
5421 $spykee->left();
5422 sleep 2;
5423 $spykee->right();
5424 sleep 2;
5425 $spykee->forward();
5426 sleep 2;
5427 $spykee->back();
5428 sleep 2;
5429 $spykee->stop();
5430 </pre></p>
5431
5432 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5433 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5434 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
5435 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5436 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
5437 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5438 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5439 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5440 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5441 going. :).</p>
5442
5443 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5444 where to make it available first.  I will add a link to
5445 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
5446 those that want to check back later to find it.</p>
5447
5448       </div>
5449       <div class="tags">
5450
5451
5452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5453
5454
5455       </div>
5456     </div>
5457     <div class="padding"></div>
5458
5459     <div class="entry">
5460       <div class="title">
5461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
5462       </div>
5463       <div class="date">
5464         31st August 2010
5465       </div>
5466       <div class="body">
5467         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5468 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5469 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
5470 behandling</a> i Stortinget.
5471 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
5472 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
5473
5474 <p>Håper det får flertall.</p>
5475
5476       </div>
5477       <div class="tags">
5478
5479
5480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5481
5482
5483       </div>
5484     </div>
5485     <div class="padding"></div>
5486
5487     <div class="entry">
5488       <div class="title">
5489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
5490       </div>
5491       <div class="date">
5492         30th August 2010
5493       </div>
5494       <div class="body">
5495         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
5496 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
5497 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
5498 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
5499 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
5500 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
5501 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
5502
5503 <pre>
5504 % ln foo bar
5505 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
5506 %
5507 </pre>
5508
5509 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
5510 system test code, but believe having working hard links is useful to
5511 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
5512 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5513 nevertheless. :)</p>
5514
5515 <p>The latest version of the file system test code is available via
5516 git from
5517 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
5518
5519       </div>
5520       <div class="tags">
5521
5522
5523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5524
5525
5526       </div>
5527     </div>
5528     <div class="padding"></div>
5529
5530     <div class="entry">
5531       <div class="title">
5532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
5533       </div>
5534       <div class="date">
5535         28th August 2010
5536       </div>
5537       <div class="body">
5538         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5539 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
5540 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
5541 nettopp over en
5542 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
5543 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
5544 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
5545 veldig sans for piloten omtalt i <a
5546 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
5547 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
5548 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5549 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5550 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
5551 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5552 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5553 tiltakene.</p>
5554
5555 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5556 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5557 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5558 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5559 problemet.</p>
5560
5561 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5562 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
5563 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5564 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
5565 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
5566 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
5567
5568       </div>
5569       <div class="tags">
5570
5571
5572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5573
5574
5575       </div>
5576     </div>
5577     <div class="padding"></div>
5578
5579     <div class="entry">
5580       <div class="title">
5581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
5582       </div>
5583       <div class="date">
5584         26th August 2010
5585       </div>
5586       <div class="body">
5587         <p>My file system sematics program
5588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
5589 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
5590 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
5591 looking into alternatives for home directory access here at the
5592 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
5593 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5594 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
5595 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5596 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5597 script:</p>
5598
5599 <pre>
5600 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5601   mode_t retval = 0;
5602   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5603   if (-1 != fd) {
5604     unlink(name);
5605     struct stat statbuf;
5606     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
5607       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
5608     }
5609     close(fd);
5610   }
5611   return retval;
5612 }
5613
5614 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5615 int test_umask(void) {
5616   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
5617
5618   mode_t orig_umask = umask(000);
5619   mode_t newmode;
5620   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5621     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
5622            newmode);
5623   }
5624   umask(007);
5625   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5626     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
5627            newmode);
5628   }
5629
5630   umask (orig_umask);
5631   return 0;
5632 }
5633
5634 int main(int argc, char **argv) {
5635   [...]
5636   test_umask();
5637   return 0;
5638 }
5639 </pre>
5640
5641 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
5642
5643 <pre>
5644 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5645 info: testing symlink creation
5646 info: testing subdirectory creation
5647 info: testing fcntl locking
5648   Read-locking 1 byte from 1073741824
5649   Read-locking 510 byte from 1073741826
5650   Unlocking 1 byte from 1073741824
5651   Write-locking 1 byte from 1073741824
5652   Write-locking 510 byte from 1073741826
5653   Unlocking 2 byte from 1073741824
5654 info: testing umask effect on file creation
5655 </pre>
5656
5657 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5658 result:</p>
5659
5660 <pre>
5661 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5662 info: testing symlink creation
5663 info: testing subdirectory creation
5664 info: testing fcntl locking
5665   Read-locking 1 byte from 1073741824
5666   Read-locking 510 byte from 1073741826
5667   Unlocking 1 byte from 1073741824
5668   Write-locking 1 byte from 1073741824
5669   Write-locking 510 byte from 1073741826
5670   Unlocking 2 byte from 1073741824
5671 info: testing umask effect on file creation
5672   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5673   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5674 </pre>
5675
5676 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5677 Windows server, but not good enough to be used as a home
5678 directory.</p>
5679
5680 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
5681 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
5682
5683 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5684 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5685 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5686
5687       </div>
5688       <div class="tags">
5689
5690
5691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5692
5693
5694       </div>
5695     </div>
5696     <div class="padding"></div>
5697
5698     <div class="entry">
5699       <div class="title">
5700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
5701       </div>
5702       <div class="date">
5703         23rd August 2010
5704       </div>
5705       <div class="body">
5706         <p>I Norge pågår en prosess for å
5707 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
5708 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
5709 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5710 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
5711 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5712 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
5713 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5714 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5715 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
5716 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5717 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5718 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5719 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
5720
5721 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5722 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5723 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5724 etter land.  En
5725 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5726 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
5727 der valgkomisjonen har valgt
5728 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5729 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5730 valgsystemet.</p>
5731
5732 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5733 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5734 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5735 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5736
5737 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5738 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5739 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5740 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5741 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5742 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5743 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5744
5745       </div>
5746       <div class="tags">
5747
5748
5749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5750
5751
5752       </div>
5753     </div>
5754     <div class="padding"></div>
5755
5756     <div class="entry">
5757       <div class="title">
5758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5759       </div>
5760       <div class="date">
5761         21st August 2010
5762       </div>
5763       <div class="body">
5764         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5765 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5766 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
5767 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5768 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5769 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5770 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
5771 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
5772 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5773 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5774 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5775 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
5776 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5777 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
5778 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5779 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5780 utgangspunkt i den.</p>
5781
5782 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5783 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
5784 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5785 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5786 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
5787 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5788 klienten om til en tjener.</p>
5789
5790 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5791 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5792 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
5793 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5794 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5795 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5796 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5797
5798 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5799 samle notater og referanser på <a
5800 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
5801 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5802
5803       </div>
5804       <div class="tags">
5805
5806
5807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5808
5809
5810       </div>
5811     </div>
5812     <div class="padding"></div>
5813
5814     <div class="entry">
5815       <div class="title">
5816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5817       </div>
5818       <div class="date">
5819         18th August 2010
5820       </div>
5821       <div class="body">
5822         <p>Jeg kjøpte nettopp to
5823 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5824 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5825 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5826 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5827 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5828 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5829 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5830 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5831
5832 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5833 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5834 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5835 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5836 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5837 firmwaren. :)</p>
5838
5839 <ul>
5840 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5841 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5842 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5843 </ul>
5844
5845       </div>
5846       <div class="tags">
5847
5848
5849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5850
5851
5852       </div>
5853     </div>
5854     <div class="padding"></div>
5855
5856     <div class="entry">
5857       <div class="title">
5858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5859       </div>
5860       <div class="date">
5861         15th August 2010
5862       </div>
5863       <div class="body">
5864         <p>I found the notes from Rob Weir on
5865 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5866 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5867 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
5868 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
5869 long time.</p>
5870
5871       </div>
5872       <div class="tags">
5873
5874
5875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5876
5877
5878       </div>
5879     </div>
5880     <div class="padding"></div>
5881
5882     <div class="entry">
5883       <div class="title">
5884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5885       </div>
5886       <div class="date">
5887          9th August 2010
5888       </div>
5889       <div class="body">
5890         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5891 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5892 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
5893 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5894 generated configuration.</p>
5895
5896 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
5897 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5898 without any manual configuration.</p>
5899
5900 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5901 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
5902 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5903 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5904 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5905 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
5906 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5907 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
5908 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
5909 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5910 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5911 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5912 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5913 this process did it ask for university specific settings, and all the
5914 required configuration was dynamically detected using information
5915 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5916 use.</p>
5917
5918 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5919 list of things that need to be configured on the client to get it
5920 working properly out of the box:</p>
5921
5922 <ul>
5923 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5924 <li>Web proxy URL.</li>
5925 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5926 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5927 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5928 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5929 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5930 </ul>
5931
5932 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5933
5934 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5935 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5936 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5937 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5938 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5939
5940 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5941 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5942 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5943 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5944 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5945 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5946 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5947 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5948
5949 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5950 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5951 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5952 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5953 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5954 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5955 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5956 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5957 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5958 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5959 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5960 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5961 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5962 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5963 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5964 current DNS domain is used.</p>
5965
5966 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5967 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5968 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5969 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5970 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5971 save these settings during installation, to make sure moving to a
5972 different network does not change the set of users being allowed to
5973 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5974 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5975 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5976 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5977 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5978 should switch those to use sssd too?</p>
5979
5980 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5981 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5982 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5983 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5984 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5985 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5986 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5987 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5988 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5989 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5990 do for now. :)</p>
5991
5992 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5993 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5994 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5995 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5996 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5997 yet.</p>
5998
5999 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6000 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6001
6002 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6003 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6004 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
6005 implement it for Debian Edu. :)</p>
6006
6007       </div>
6008       <div class="tags">
6009
6010
6011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6012
6013
6014       </div>
6015     </div>
6016     <div class="padding"></div>
6017
6018     <div class="entry">
6019       <div class="title">
6020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6021       </div>
6022       <div class="date">
6023          8th August 2010
6024       </div>
6025       <div class="body">
6026         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6027 Windows file servers as home directory servers for Debian
6028 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
6029 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6030 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6031 mount home directories without any problems.  But, after months of
6032 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6033
6034 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6035 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6036 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6037 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
6038 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6039 and several programs will fail if the users home directory where they
6040 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6041
6042 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6043 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6044 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6045 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
6046 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
6047
6048 <pre>
6049 /*
6050  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
6051  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6052  * directory.
6053  * License: GPL v2 or later
6054  *
6055  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6056  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6057 */
6058
6059 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6060 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6061 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6062
6063 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6064
6065 #include &lt;errno.h>
6066 #include &lt;fcntl.h>
6067 #include &lt;stdio.h>
6068 #include &lt;string.h>
6069 #include &lt;stdlib.h>
6070 #include &lt;sys/file.h>
6071 #include &lt;sys/stat.h>
6072 #include &lt;sys/types.h>
6073 #include &lt;unistd.h>
6074
6075 #ifdef TEST_SQLITE
6076 /*
6077  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6078  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
6079  * below.
6080  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6081  */
6082 #include &lt;sqlite3.h>
6083 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
6084   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6085 int test_sqlite_open(void) {
6086   char *zErrMsg;
6087   char *name = "testsqlite.db";
6088   sqlite3 *db=NULL;
6089   unlink(name);
6090   int rc = sqlite3_open(name, &db);
6091   if( rc ){
6092     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6093     sqlite3_close(db);
6094     return -1;
6095   }
6096
6097   /* create tables */
6098   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
6099   if( rc != SQLITE_OK ){
6100     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6101     sqlite3_close(db);
6102     return -1;
6103   }
6104   printf("info: sqlite worked\n");
6105   sqlite3_close(db);
6106   return 0;
6107 }
6108 #endif /* TEST_SQLITE */
6109
6110 /*
6111  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
6112  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
6113  * done in the sqlite3 library.
6114  * See also
6115  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6116  * POSIX specification
6117  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6118  */
6119 int test_gcompris_locking(void) {
6120   struct flock fl;
6121   char *name = "testsqlite.db";
6122   unlink(name);
6123   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6124   printf("info: testing fcntl locking\n");
6125
6126   fl.l_whence = SEEK_SET;
6127   fl.l_pid    = getpid();
6128   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
6129   fl.l_start  = 1073741824;
6130   fl.l_len    = 1;
6131   fl.l_type   = F_RDLCK;
6132   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6133
6134   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
6135   fl.l_start  = 1073741826;
6136   fl.l_len    = 510;
6137   fl.l_type   = F_RDLCK;
6138   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6139
6140   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
6141   fl.l_start  = 1073741824;
6142   fl.l_len    = 1;
6143   fl.l_type   = F_UNLCK;
6144   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6145
6146   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
6147   fl.l_start  = 1073741824;
6148   fl.l_len    = 1;
6149   fl.l_type   = F_WRLCK;
6150   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6151
6152   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
6153   fl.l_start  = 1073741826;
6154   fl.l_len    = 510;
6155   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6156
6157   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
6158   fl.l_start  = 1073741824;
6159   fl.l_len    = 2;
6160   fl.l_type   = F_UNLCK;
6161   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6162
6163   close(fd);
6164   return 0;
6165 }
6166
6167 /*
6168  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6169  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6170  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6171  * slowing down file operations.
6172  */
6173 int test_subdirectory_creation(void) {
6174 #define LEVELS 5
6175   char *path = strdup("test");
6176   char *dirs[LEVELS];
6177   int level;
6178   printf("info: testing subdirectory creation\n");
6179   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6180     char *newpath = NULL;
6181     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6182       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6183              path, strerror(errno));
6184       break;
6185     }
6186     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6187     free(path);
6188     path = newpath;
6189   }
6190   return 0;
6191 }
6192
6193 /*
6194  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
6195  * KDE.
6196  */
6197 int test_symlinks(void) {
6198   printf("info: testing symlink creation\n");
6199   unlink("symlink");
6200   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6201     printf("  error: Unable to create symlink\n");
6202   return 0;
6203 }
6204
6205 int main(int argc, char **argv) {
6206   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6207   test_symlinks();
6208   test_subdirectory_creation();
6209 #ifdef TEST_SQLITE
6210   test_sqlite_open();
6211 #endif /* TEST_SQLITE */
6212   test_gcompris_locking();
6213   return 0;
6214 }
6215 </pre>
6216
6217 <p>When everything is working, it should print something like
6218 this:</p>
6219
6220 <pre>
6221 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6222 info: testing symlink creation
6223 info: testing subdirectory creation
6224 info: sqlite worked
6225 info: testing fcntl locking
6226   Read-locking 1 byte from 1073741824
6227   Read-locking 510 byte from 1073741826
6228   Unlocking 1 byte from 1073741824
6229   Write-locking 1 byte from 1073741824
6230   Write-locking 510 byte from 1073741826
6231   Unlocking 2 byte from 1073741824
6232 </pre>
6233
6234 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6235 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6236 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6237 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
6238 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6239 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6240 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6241 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6242
6243 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6244 it. :)</p>
6245
6246 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6247 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6248 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6249
6250       </div>
6251       <div class="tags">
6252
6253
6254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6255
6256
6257       </div>
6258     </div>
6259     <div class="padding"></div>
6260
6261     <div class="entry">
6262       <div class="title">
6263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6264       </div>
6265       <div class="date">
6266          7th August 2010
6267       </div>
6268       <div class="body">
6269         <p>A few days ago, I
6270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6271 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6272 while on the university network here at the University of Oslo, and
6273 noticed how much had to change to get it operational using the
6274 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
6275 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6276 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6277 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6278 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
6279
6280 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6281 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6282 university LDAP server for user and group and our active directory
6283 servers for Kerberos authentication.  All this without any
6284 configuration at all during installation.  My users home directory got
6285 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6286 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
6287 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6288 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6289 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
6290 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6291 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
6292 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6293 gave it a IP address.</p>
6294
6295 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6296 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
6297 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6298 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
6299 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6300 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6301 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6302 uppercase version of $domain.</p>
6303
6304 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
6305 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
6306 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6307 the cause.  These are not properly configured during installation, and
6308 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6309 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6310
6311 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6312 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6313 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6314 authentication.  It should also work out of the box in a Active
6315 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6316 with UID and GID values.</p>
6317
6318 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6319 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6320
6321       </div>
6322       <div class="tags">
6323
6324
6325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6326
6327
6328       </div>
6329     </div>
6330     <div class="padding"></div>
6331
6332     <div class="entry">
6333       <div class="title">
6334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
6335       </div>
6336       <div class="date">
6337          3rd August 2010
6338       </div>
6339       <div class="body">
6340         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6341 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6342 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6343 hard it would be to integrate that profile into the university
6344 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
6345 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6346 servers.</p>
6347
6348 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6349 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6350 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
6351 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6352 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6353 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6354 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6355 .uio.no.</p>
6356
6357 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6358 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6359 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6360 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6361 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6362 university servers.</p>
6363
6364 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6365 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6366 allow them to be inserted also into environments where the default
6367 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6368 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6369 uses.</p>
6370
6371       </div>
6372       <div class="tags">
6373
6374
6375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6376
6377
6378       </div>
6379     </div>
6380     <div class="padding"></div>
6381
6382     <div class="entry">
6383       <div class="title">
6384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
6385       </div>
6386       <div class="date">
6387         27th July 2010
6388       </div>
6389       <div class="body">
6390         <p>I discovered this while doing
6391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6392 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
6393 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6394 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6395 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
6396
6397 <p>An example is from todays
6398 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6399 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
6400 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
6401 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6402 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6403 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6404 because its dependencies are unavailable.</p>
6405
6406 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
6407
6408 <blockquote><pre>
6409 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6410  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
6411   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
6412 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6413  dependency problems - leaving unconfigured
6414 </pre></blockquote>
6415
6416 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6417 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
6418 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6419 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6420 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
6421 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6422 the failure of one package causes the problem to become worse because
6423 of dependency loops.</p>
6424
6425 <p>Thanks to
6426 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6427 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
6428 dependencies
6429 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6430 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
6431
6432 <p>Todays testing also exposed a bug in
6433 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
6434 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
6435 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6436 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
6437 it.</p>
6438
6439       </div>
6440       <div class="tags">
6441
6442
6443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6444
6445
6446       </div>
6447     </div>
6448     <div class="padding"></div>
6449
6450     <div class="entry">
6451       <div class="title">
6452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
6453       </div>
6454       <div class="date">
6455         27th July 2010
6456       </div>
6457       <div class="body">
6458         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
6459 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
6460 completed.</p>
6461
6462 <blockquote>
6463 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6464 release is to test the user application selection. To have a look,
6465 install the standalone profile and let the developers know if the set
6466 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6467 user application is missing, or if there are some applications that no
6468 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6469 Also, if a useful application is missing the translation for your
6470 language of choice, please let us know too.</p>
6471
6472 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6473 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6474 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
6475
6476 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6477 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6478 much.</p>
6479
6480 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
6481
6482 <ul>
6483 <li>Everything from Debian Squeeze
6484 <ul>
6485   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
6486          combination with some new artwork
6487   <li>Web browser Iceweasel 3.5
6488   <li>OpenOffice.org 3.2
6489   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
6490   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
6491   <li>Image editor Gimp 2.6.10
6492   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
6493   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
6494   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
6495   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
6496 </ul></li>
6497 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
6498     Enabled for:
6499 <ul>
6500   <li>PAM
6501   <li>LDAP
6502   <li>IMAP
6503   <li>SMTP (sender verification)
6504 </ul>
6505 </li>
6506 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
6507 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
6508     fetched from LDAP.</li>
6509 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
6510 <li>General cleanup (not finished)</li>
6511 </ul>
6512 <p>The following features are not working as they should</p>
6513
6514 <ul>
6515 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
6516     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
6517     for testing.</li>
6518 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
6519     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
6520     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
6521 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
6522 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
6523 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
6524 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6525     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
6526 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6527     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6528     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
6529 <li>Some packages lack translations. See
6530     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6531     and help out with translations.</li>
6532 </ul>
6533
6534 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
6535
6536 <ul>
6537 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6538 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6539 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6540 </ul>
6541 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
6542
6543 <ul>
6544 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6545 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6546 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6547 </ul>
6548
6549 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6550 get closer to the final release.</p>
6551
6552 <p>The MD5SUM of these images are</p>
6553
6554 <ul>
6555 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6556 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6557 </ul>
6558
6559 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
6560 <ul>
6561 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6562 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6563 </ul>
6564 <p>How to report bugs:
6565 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
6566
6567 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
6568 </blockquote>
6569
6570       </div>
6571       <div class="tags">
6572
6573
6574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6575
6576
6577       </div>
6578     </div>
6579     <div class="padding"></div>
6580
6581     <div class="entry">
6582       <div class="title">
6583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
6584       </div>
6585       <div class="date">
6586         25th July 2010
6587       </div>
6588       <div class="body">
6589         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
6590 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
6591 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
6592 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
6593 getting rid of password questions one at the time.</p>
6594
6595 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
6596 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
6597 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
6598 to gain access to the users home directory on the file server.  This
6599 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
6600 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
6601 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
6602
6603 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
6604 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
6605 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
6606 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
6607 up. :)</p>
6608
6609 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
6610 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
6611 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
6612
6613 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
6614 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
6615 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
6616 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
6617 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
6618 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
6619 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
6620 release another day.</p>
6621
6622 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
6623 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6624
6625       </div>
6626       <div class="tags">
6627
6628
6629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6630
6631
6632       </div>
6633     </div>
6634     <div class="padding"></div>
6635
6636     <div class="entry">
6637       <div class="title">
6638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
6639       </div>
6640       <div class="date">
6641         22nd July 2010
6642       </div>
6643       <div class="body">
6644         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
6645 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
6646 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
6647 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
6648 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
6649 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
6650 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
6651
6652 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6653 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6654 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6655 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6656 fornøyd.</p>
6657
6658 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6659 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6660 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
6661
6662 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6663 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6664 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6665 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6666 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
6667
6668       </div>
6669       <div class="tags">
6670
6671
6672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6673
6674
6675       </div>
6676     </div>
6677     <div class="padding"></div>
6678
6679     <div class="entry">
6680       <div class="title">
6681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
6682       </div>
6683       <div class="date">
6684         17th July 2010
6685       </div>
6686       <div class="body">
6687         <p>This is a
6688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
6689 on my
6690 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
6691 work</a> on
6692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
6693 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
6694
6695 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6696 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6697 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
6698 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
6699
6700 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6701 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6702 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
6703
6704 <p><strong>powerdns</strong></p>
6705
6706 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
6707 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6708 the web.
6709
6710 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6711 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6712 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
6713 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6714 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6715 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
6716
6717 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6718 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
6719 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
6720 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6721 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6722 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
6723 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6724 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6725 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6726 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6727 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6728 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
6729 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6730 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6731 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
6732 ldapsearch commands could look like this:</p>
6733
6734 <blockquote><pre>
6735 ldapsearch -h ldap \
6736   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6737   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6738   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6739   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6740   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6741   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6742
6743 ldapsearch -h ldap \
6744   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6745   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6746   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6747   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6748   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6749 </pre></blockquote>
6750
6751 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6752 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6753 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
6754 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6755 also exist.</p>
6756
6757 <blockquote><pre>
6758 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6759 objectclass: top
6760 objectclass: dnsdomain
6761 objectclass: domainrelatedobject
6762 dc: tjener
6763 arecord: 10.0.2.2
6764 associateddomain: tjener.intern
6765
6766 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6767 objectclass: top
6768 objectclass: dnsdomain2
6769 objectclass: domainrelatedobject
6770 dc: 2
6771 ptrrecord: tjener.intern
6772 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6773 </pre></blockquote>
6774
6775 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
6776 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6777 same base as in the tree mode for a object with filter
6778 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6779 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6780 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6781 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
6782 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6783 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6784 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6785 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6786 instead.</p>
6787
6788 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6789 like this:</p>
6790
6791 <blockquote><pre>
6792 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6793   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6794   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6795   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6796   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6797   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6798
6799 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6800   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6801 </pre></blockquote>
6802
6803 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6804 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6805 reverse lookups.</p>
6806
6807 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6808 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6809 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
6810 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6811
6812 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6813 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
6814 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6815
6816 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6817 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6818 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
6819 of structural object classes make it impossible to combine these
6820 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6821
6822 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6823 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6824 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6825 this case some unused attributes would have to be included as well
6826 (zonename and relativedomainname).</p>
6827
6828 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6829 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6830 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6831 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6832 defined something like this (using the attributes defined for
6833 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6834
6835 <blockquote><pre>
6836 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6837     SUP top
6838     AUXILIARY
6839     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6840           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6841           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6842           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6843           A6Record $ DNAMERecord
6844     ))
6845 </pre></blockquote>
6846
6847 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6848 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6849 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
6850 developers asking for their view on this schema and if they are
6851 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6852 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6853
6854 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6855
6856 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6857 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
6858 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6859 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6860 what is needed without having to read the source code.</p>
6861
6862 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6863 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6864 stored.  These are the relevant entries from
6865 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6866
6867 <blockquote><pre>
6868 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6869 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6870 </pre></blockquote>
6871
6872 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6873 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6874 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
6875 search result is this entry:</p>
6876
6877 <blockquote><pre>
6878 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6879 cn: dhcp
6880 objectClass: top
6881 objectClass: dhcpServer
6882 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6883 </pre></blockquote>
6884
6885 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6886 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
6887 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6888 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6889 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6890 The search result is this entry:</p>
6891
6892 <blockquote><pre>
6893 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6894 cn: DHCP Config
6895 objectClass: top
6896 objectClass: dhcpService
6897 objectClass: dhcpOptions
6898 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6899 dhcpStatements: ddns-update-style none
6900 dhcpStatements: authoritative
6901 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6902 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6903 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6904 </pre></blockquote>
6905
6906 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
6907 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6908 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6909 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6910 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
6911 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
6912 details here because it is not relevant for the focus of my
6913 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6914 related computer objects.</p>
6915
6916 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6917 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6918 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6919 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6920 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6921 like:</p>
6922
6923 <blockquote><pre>
6924 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6925 cn: hostname
6926 objectClass: top
6927 objectClass: dhcpHost
6928 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6929 dhcpStatements: fixed-address hostname
6930 </pre></blockquote>
6931
6932 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6933 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6934 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6935 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6936 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6937 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6938 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6939 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6940 structural object class.
6941
6942 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6943
6944 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6945 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6946 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6947 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6948 in the configuration.</p>
6949
6950 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6951 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6952 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6953 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6954 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6955 structure.</p>
6956
6957 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6958 this might work for Debian Edu:</p>
6959
6960 <blockquote><pre>
6961 ou=services
6962   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6963     cn=dhcp (dhcpServer)
6964     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6965       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6966         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6967     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6968       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6969         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6970     ou=machines - PowerDNS base points here
6971       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6972 </pre></blockquote>
6973
6974 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6975 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6976 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6977 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6978
6979 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6980 like this:</p>
6981
6982 <blockquote><pre>
6983 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6984 dc: hostname
6985 objectClass: top
6986 objectClass: dhcpHost
6987 objectclass: domainrelatedobject
6988 objectclass: dnsDomainAux
6989 associateddomain: hostname.intern
6990 arecord: 10.11.12.13
6991 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6992 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6993 </pre></blockquote>
6994
6995 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6996 machine, as long as the required attributes are available in a
6997 auxiliary object class.</p>
6998
6999       </div>
7000       <div class="tags">
7001
7002
7003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7004
7005
7006       </div>
7007     </div>
7008     <div class="padding"></div>
7009
7010     <div class="entry">
7011       <div class="title">
7012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7013       </div>
7014       <div class="date">
7015         14th July 2010
7016       </div>
7017       <div class="body">
7018         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7019 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7020 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7021 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7022 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7023
7024 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7025 information finally found a solution that seem to work.</p>
7026
7027 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7028 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
7029 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7030 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7031 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7032 to a slave DNS server.</p>
7033
7034 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7035 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7036 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7037 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7038 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
7039 seem to work.</p>
7040
7041 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7042 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7043 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
7044 this:</p>
7045
7046 <blockquote><pre>
7047   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7048   cn: hostname
7049   objectClass: dhcphost
7050   objectclass: domainrelatedobject
7051   objectclass: dnsdomainaux
7052   associateddomain: hostname.intern
7053   arecord: 10.11.12.13
7054   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7055   dhcpstatements: fixed-address hostname
7056   ldapconfigsound: Y
7057 </pre></blockquote>
7058
7059 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7060 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7061 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
7062 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7063
7064 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7065 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7066 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7067 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7068 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7069 (which probably should be renamed to be more related to the new
7070 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7071 might be a good place to put it.</p>
7072
7073 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7074 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7075
7076       </div>
7077       <div class="tags">
7078
7079
7080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7081
7082
7083       </div>
7084     </div>
7085     <div class="padding"></div>
7086
7087     <div class="entry">
7088       <div class="title">
7089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7090       </div>
7091       <div class="date">
7092         11th July 2010
7093       </div>
7094       <div class="body">
7095         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7096 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7097 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7098 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7099
7100 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7101 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
7102 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7103 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7104 LTSP clients.</p>
7105
7106 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7107 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7108 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7109
7110 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7111 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7112 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
7113
7114 <blockquote><pre>
7115 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7116 #
7117 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7118 #
7119 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7120 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7121 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7122 #
7123 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7124 # existence of attribute names.
7125 #
7126 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7127 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7128 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7129 #
7130 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7131 # configuration settings.  Something like this should work:
7132 #
7133 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7134 #     SUP top
7135 #     AUXILIARY
7136 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7137
7138 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7139 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7140     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7141     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7142         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7143         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7144             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7145             # Remove prefix and convert to upper case
7146             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7147             # bass value on to clients
7148             eval "$attr=$value; export $attr"
7149         done
7150     done
7151 fi
7152 </pre></blockquote>
7153
7154 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7155 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7156 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7157 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7158 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7159
7160 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7161 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7162
7163 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7164 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7165 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7166 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
7167 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7168 personal home page over at redhat.com.</p>
7169
7170       </div>
7171       <div class="tags">
7172
7173
7174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7175
7176
7177       </div>
7178     </div>
7179     <div class="padding"></div>
7180
7181     <div class="entry">
7182       <div class="title">
7183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7184       </div>
7185       <div class="date">
7186          9th July 2010
7187       </div>
7188       <div class="body">
7189         <p>Since
7190 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7191 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7192 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
7193 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7194 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7195 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
7196 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7197 LDAP with my test user yet.  It is
7198 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7199 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
7200 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
7201 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7202 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
7203
7204       </div>
7205       <div class="tags">
7206
7207
7208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7209
7210
7211       </div>
7212     </div>
7213     <div class="padding"></div>
7214
7215     <div class="entry">
7216       <div class="title">
7217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7218       </div>
7219       <div class="date">
7220          1st July 2010
7221       </div>
7222       <div class="body">
7223         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7224 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
7225 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7226 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7227 This is possible by caching passwords and directory information (user
7228 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7229 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7230 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7231 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7232
7233 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7234
7235 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
7236 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7237 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
7238 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
7239 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7240 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
7241 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7242 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7243 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
7244 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7245 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7246 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
7247 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7248 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
7249 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7250
7251 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7252
7253 <blockquote><pre>
7254 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7255 </pre></blockquote>
7256
7257 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7258 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
7259 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7260 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
7261 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7262 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7263 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7264 on how to get this working.</p>
7265
7266 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7267 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7268 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7269 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
7270 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7271 instructions I found in the
7272 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7273 instructions by Flyn Computing.</p>
7274
7275 <blockquote><pre>
7276         debug-level             0
7277         reload-count            unlimited
7278         paranoia                no
7279
7280         enable-cache            passwd          yes
7281         positive-time-to-live   passwd          2592000
7282         negative-time-to-live   passwd          20
7283         suggested-size          passwd          211
7284         check-files             passwd          yes
7285         persistent              passwd          yes
7286         shared                  passwd          yes
7287         max-db-size             passwd          33554432
7288         auto-propagate          passwd          yes
7289
7290         enable-cache            group           yes
7291         positive-time-to-live   group           2592000
7292         negative-time-to-live   group           20
7293         suggested-size          group           211
7294         check-files             group           yes
7295         persistent              group           yes
7296         shared                  group           yes
7297         max-db-size             group           33554432
7298         auto-propagate          group           yes
7299
7300         enable-cache            hosts           no
7301         positive-time-to-live   hosts           2592000
7302         negative-time-to-live   hosts           20
7303         suggested-size          hosts           211
7304         check-files             hosts           yes
7305         persistent              hosts           yes
7306         shared                  hosts           yes
7307         max-db-size             hosts           33554432
7308
7309         enable-cache            services        yes
7310         positive-time-to-live   services        2592000
7311         negative-time-to-live   services        20
7312         suggested-size          services        211
7313         check-files             services        yes
7314         persistent              services        yes
7315         shared                  services        yes
7316         max-db-size             services        33554432
7317 </pre></blockquote>
7318
7319 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7320 automatically like the one provided in
7321 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7322 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7323 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
7324 look like this:</p>
7325
7326 <blockquote><pre>
7327 passwd:         files ldap
7328 group:          files ldap
7329 shadow:         files ldap
7330 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7331 networks:       files
7332 protocols:      files
7333 services:       files
7334 ethers:         files
7335 rpc:            files
7336 netgroup:       files ldap
7337 </pre></blockquote>
7338
7339 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7340 shadow and netgroup.</p>
7341
7342 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7343 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7344 directory created and have the password as well as user and group
7345 attributes cached.
7346
7347 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7348   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7349
7350 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7351 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7352 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7353 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
7354 discovered sssd.</p>
7355
7356 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
7357
7358 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7359 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7360 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
7361 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
7362 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7363 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
7364 information into one package, and remove the need for nscd and
7365 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
7366 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7367 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
7368 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
7369 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7370 version 1.2 is now in testing.
7371
7372 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7373 roaming setup I want</p>
7374
7375 <blockquote><pre>
7376 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7377 </pre></blockquote>
7378
7379 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7380 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
7381
7382 <blockquote><pre>
7383 [sssd]
7384 config_file_version = 2
7385 reconnection_retries = 3
7386 sbus_timeout = 30
7387 services = nss, pam
7388 domains = INTERN
7389
7390 [nss]
7391 filter_groups = root
7392 filter_users = root
7393 reconnection_retries = 3
7394
7395 [pam]
7396 reconnection_retries = 3
7397
7398 [domain/INTERN]
7399 enumerate = false
7400 cache_credentials = true
7401
7402 id_provider = ldap
7403 auth_provider = ldap
7404 chpass_provider = ldap
7405
7406 ldap_uri = ldap://ldap
7407 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7408 ldap_tls_reqcert = never
7409 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7410 </pre></blockquote>
7411
7412 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
7413 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
7414
7415 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7416 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7417 modify it manually.</p>
7418
7419 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7420 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7421
7422       </div>
7423       <div class="tags">
7424
7425
7426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7427
7428
7429       </div>
7430     </div>
7431     <div class="padding"></div>
7432
7433     <div class="entry">
7434       <div class="title">
7435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
7436       </div>
7437       <div class="date">
7438         28th June 2010
7439       </div>
7440       <div class="body">
7441         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7442 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
7443 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
7444 Debian/Squeeze and Lenny is
7445 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
7446 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
7447 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
7448 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
7449 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
7450 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
7451
7452 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
7453 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
7454 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
7455 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
7456 released.</p>
7457
7458 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
7459 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
7460 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
7461 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
7462
7463 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
7464 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7465
7466 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
7467 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
7468 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
7469 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
7470 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
7471
7472       </div>
7473       <div class="tags">
7474
7475
7476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7477
7478
7479       </div>
7480     </div>
7481     <div class="padding"></div>
7482
7483     <div class="entry">
7484       <div class="title">
7485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
7486       </div>
7487       <div class="date">
7488         24th June 2010
7489       </div>
7490       <div class="body">
7491         <p>A while back, I
7492 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
7493 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
7494 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
7495 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
7496
7497 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
7498 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
7499 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
7500 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
7501
7502 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
7503 without also changing the assigned number for the object class, and I
7504 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
7505 Debian Edu.</p>
7506
7507 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
7508 the
7509 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
7510 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
7511 available today from IETF.</p>
7512
7513 <pre>
7514 --- dhcp.schema    (revision 65192)
7515 +++ dhcp.schema    (working copy)
7516 @@ -376,7 +376,7 @@
7517  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
7518         NAME 'dhcpHost'
7519         DESC 'This represents information about a particular client'
7520 -       SUP top
7521 +       SUP top AUXILIARY
7522         MUST cn
7523         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7524         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
7525 </pre>
7526
7527 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7528 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7529 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
7530
7531 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7532 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7533
7534       </div>
7535       <div class="tags">
7536
7537
7538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7539
7540
7541       </div>
7542     </div>
7543     <div class="padding"></div>
7544
7545     <div class="entry">
7546       <div class="title">
7547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
7548       </div>
7549       <div class="date">
7550         16th June 2010
7551       </div>
7552       <div class="body">
7553         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7554 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
7555 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7556 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7557 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
7558 this:
7559
7560 <blockquote><pre>
7561 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7562 tasksel --new-install
7563 </pre></blockquote>
7564
7565 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
7566 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
7567 any output what so ever.
7568
7569 Recently I revisited this problem while working on the automatic
7570 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
7571 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
7572 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
7573 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
7574 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
7575 code like this:
7576
7577 <blockquote><pre>
7578 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7579 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
7580 $cmd
7581 </pre></blockquote>
7582
7583 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
7584 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
7585 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
7586 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
7587 laptop task and all packages with priority standard , required and
7588 important, just like tasksel would have done it during
7589 installation.</p>
7590
7591 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
7592 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
7593 like this.</p>
7594
7595       </div>
7596       <div class="tags">
7597
7598
7599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7600
7601
7602       </div>
7603     </div>
7604     <div class="padding"></div>
7605
7606     <div class="entry">
7607       <div class="title">
7608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
7609       </div>
7610       <div class="date">
7611         12th June 2010
7612       </div>
7613       <div class="body">
7614         <p>Veldig glad for å oppdage via
7615 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
7616 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
7617 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
7618 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
7619 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
7620 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
7621 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
7622 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
7623 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
7624 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
7625 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
7626 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
7627 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
7628 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
7629 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
7630 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
7631 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
7632 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
7633 anstrenge oss for å beholde.</p>
7634
7635       </div>
7636       <div class="tags">
7637
7638
7639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7640
7641
7642       </div>
7643     </div>
7644     <div class="padding"></div>
7645
7646     <div class="entry">
7647       <div class="title">
7648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
7649       </div>
7650       <div class="date">
7651          9th June 2010
7652       </div>
7653       <div class="body">
7654         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
7655 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7656 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
7657 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
7658 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
7659 blygsel:</p>
7660
7661 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7662 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7663 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7664 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7665 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7666 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
7667
7668 <p>En <a
7669 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
7670 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7671 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
7672 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7673 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
7674 nettet sendte meg til
7675 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
7676 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
7677
7678 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7679 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7680 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7681 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7682 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
7683
7684 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7685 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7686 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7687 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7688 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7689 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7690 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7691 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7692 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7693
7694 <blockquote>
7695 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
7696 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7697 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7698 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7699 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7700 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7701 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
7702 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
7703
7704 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7705 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7706 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
7707 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7708 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7709 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7710 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7711 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7712 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7713 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
7714
7715 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7716 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7717 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7718 administrasjon av brukarar.</p>
7719
7720 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7721 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7722 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7723 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7724 arbeid.</p>
7725 </blockquote>
7726
7727 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7728 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
7729 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7730 minner.</p>
7731
7732       </div>
7733       <div class="tags">
7734
7735
7736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7737
7738
7739       </div>
7740     </div>
7741     <div class="padding"></div>
7742
7743     <div class="entry">
7744       <div class="title">
7745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7746       </div>
7747       <div class="date">
7748         21st May 2010
7749       </div>
7750       <div class="body">
7751         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7752 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
7753 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7754 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7755
7756 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7757 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7758 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7759
7760 <pre>
7761 Flytoget Airport Express Train
7762
7763 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
7764 Kategori         : Voksen
7765 Pris             : Nok 170,00
7766 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7767 Betaling         : Kontant
7768 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
7769 Utstedt:         : 08.05.10
7770 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
7771 Billetttype      : Enkeltbillett
7772
7773 102-1015-100508-48382-01-08
7774 </pre>
7775
7776 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7777 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7778 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7779 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7780 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7781 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7782
7783 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7784 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7785 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7786
7787 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7788
7789 <pre>
7790 Romnummer 727
7791 Hurtigruten
7792 Midnatsol
7793 Reinholdtsen
7794 Petter
7795 Bookingno: SAX69   0742193
7796 Harstad-Bergen
7797 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7798 Lugar fra Risøyhamn
7799 Kost: FRO=4
7800 </pre>
7801
7802 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7803 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
7804 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7805
7806       </div>
7807       <div class="tags">
7808
7809
7810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7811
7812
7813       </div>
7814     </div>
7815     <div class="padding"></div>
7816
7817     <div class="entry">
7818       <div class="title">
7819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7820       </div>
7821       <div class="date">
7822         19th May 2010
7823       </div>
7824       <div class="body">
7825         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7826 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
7827 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7828 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
7829 into unstable.  The
7830 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7831 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7832 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7833 passed NEW on Monday.  In addition, the
7834 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7835 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7836 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7837
7838 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7839 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7840 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7841 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7842 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7843 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
7844 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7845 care of the caching of passwords and group information.</p>
7846
7847 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7848 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7849 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
7850 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7851 find time to make sure the next release will include both the
7852 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
7853 and I am sure we will find a good solution.</p>
7854
7855 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7856 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7857 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7858 cache the password for offline checking, as well as caching group
7859 memberhips and other relevant LDAP information.  The
7860 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7861 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7862 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
7863 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7864 to have users in a path that is used for the same users home directory
7865 on the home directory servers.</p>
7866
7867 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7868 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7869 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
7870 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7871 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
7872 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7873
7874 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7875 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7876
7877       </div>
7878       <div class="tags">
7879
7880
7881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7882
7883
7884       </div>
7885     </div>
7886     <div class="padding"></div>
7887
7888     <div class="entry">
7889       <div class="title">
7890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7891       </div>
7892       <div class="date">
7893         13th May 2010
7894       </div>
7895       <div class="body">
7896         <p>The last few days a new boot system called
7897 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7898 has been
7899 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7900
7901 to the free software world.  I have not yet had time to play around
7902 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7903 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7904 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7905 based boot system.  Tollef is
7906 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7907 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
7908 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7909 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7910 at the moment do not.</p>
7911
7912 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7913 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7914 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7915 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7916 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7917 way forward.</p>
7918
7919 <p>In the mean time, based on the
7920 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7921 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7922 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7923 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7924 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7925 new version of the sysvinit package implementing this change is
7926 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7927 with parallel booting enabled by default.</p>
7928
7929       </div>
7930       <div class="tags">
7931
7932
7933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7934
7935
7936       </div>
7937     </div>
7938     <div class="padding"></div>
7939
7940     <div class="entry">
7941       <div class="title">
7942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7943       </div>
7944       <div class="date">
7945          2nd May 2010
7946       </div>
7947       <div class="body">
7948         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7949 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7950 change the password on the first login attempt.</p>
7951
7952 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7953 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7954 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7955 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7956 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7957
7958 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7959 settings in /etc/shadow:</p>
7960
7961 <blockquote><pre>
7962 root@tjener:~# chage -l test
7963 Last password change                                    : May 02, 2010
7964 Password expires                                        : never
7965 Password inactive                                       : never
7966 Account expires                                         : never
7967 Minimum number of days between password change          : 0
7968 Maximum number of days between password change          : 99999
7969 Number of days of warning before password expires       : 7
7970 root@tjener:~#
7971 </pre></blockquote>
7972
7973 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7974 account, is to change the date of the last password change to the
7975 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7976 to the difference in days between that date and today.  To make it
7977 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7978 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7979
7980 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7981 intended:</p>
7982
7983 <blockquote><pre>
7984 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7985 root@tjener:~# chage -l test
7986 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7987 Password expires                                        : never
7988 Password inactive                                       : never
7989 Account expires                                         : never
7990 Minimum number of days between password change          : 0
7991 Maximum number of days between password change          : 10950
7992 Number of days of warning before password expires       : 7
7993 root@tjener:~#
7994 </pre></blockquote>
7995
7996 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7997 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7998 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7999
8000 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8001 sure only the user itself have the account password?</p>
8002
8003 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8004 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8005
8006 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8007 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8008 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8009 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8010 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
8011 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
8012 tested it on Lenny yet.</p>
8013
8014 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8015 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8016 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8017 change.</p>
8018
8019       </div>
8020       <div class="tags">
8021
8022
8023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8024
8025
8026       </div>
8027     </div>
8028     <div class="padding"></div>
8029
8030     <div class="entry">
8031       <div class="title">
8032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8033       </div>
8034       <div class="date">
8035         28th April 2010
8036       </div>
8037       <div class="body">
8038         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8039 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8040 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8041 and go.</p>
8042
8043 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8044 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8045 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
8046 The setup would consist of the following:</p>
8047
8048 <ul>
8049
8050  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8051    the laptop is requested and a local home directory is set up for
8052    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8053    server.  This allow the user to work also when offline.  The
8054    central home directory can be available in a subdirectory on
8055    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
8056    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8057    and unmounted when the machine is taken away (network down,
8058    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8059    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8060    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
8061    the fish protocol in KDE?</li>
8062
8063  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8064    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8065    to cache the password for offline checking when the machine unable
8066    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
8067    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8068    or the Fedora developed
8069    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8070    Security Services Daemon</a> packages.</li>
8071
8072  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8073    using a shared directory in both the local and the central home
8074    directory, using unison.</li>
8075
8076  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8077    their existence on the local network, and should then work out of
8078    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
8079    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8080    implemented.</li>
8081
8082  <li>For users that should have local root access to their laptop,
8083    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8084
8085  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8086    cached on the client, but given that there are entries for the
8087    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8088
8089 </ul>
8090
8091 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8092 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
8093 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
8094 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8095 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8096 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8097 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8098 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
8099 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8100
8101 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8102 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8103
8104       </div>
8105       <div class="tags">
8106
8107
8108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8109
8110
8111       </div>
8112     </div>
8113     <div class="padding"></div>
8114
8115     <div class="entry">
8116       <div class="title">
8117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8118       </div>
8119       <div class="date">
8120         19th April 2010
8121       </div>
8122       <div class="body">
8123         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8124 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8125 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8126 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8127 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8128 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8129 restrictions on the web, for example from
8130 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8131 epub-version from
8132 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8133 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8134 strongly recommend this book.</p>
8135
8136       </div>
8137       <div class="tags">
8138
8139
8140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8141
8142
8143       </div>
8144     </div>
8145     <div class="padding"></div>
8146
8147     <div class="entry">
8148       <div class="title">
8149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8150       </div>
8151       <div class="date">
8152         14th April 2010
8153       </div>
8154       <div class="body">
8155         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8156 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8157 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
8158 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8159 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8160 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8161 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8162 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8163 users and cryptographic keys instead.</p>
8164
8165 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
8166 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8167 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
8168 school administration will have to maintain access control using flat
8169 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8170
8171 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8172 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
8173
8174 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8175 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
8176 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8177 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8178 to work properly.</p>
8179
8180 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8181 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8182 configuration and integration.  A natural starting point would be
8183 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8184 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8185 time.</p>
8186
8187 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8188 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8189 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
8190 up in a few days.</p>
8191
8192       </div>
8193       <div class="tags">
8194
8195
8196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8197
8198
8199       </div>
8200     </div>
8201     <div class="padding"></div>
8202
8203     <div class="entry">
8204       <div class="title">
8205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8206       </div>
8207       <div class="date">
8208          6th March 2010
8209       </div>
8210       <div class="body">
8211         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8212 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8213 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
8214 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8215 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8216 Today, this finally paid off.</p>
8217
8218 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8219 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8220 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
8221 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8222
8223 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8224 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8225 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
8226 a generic way that work with all display managers using this
8227 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
8228 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8229
8230       </div>
8231       <div class="tags">
8232
8233
8234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8235
8236
8237       </div>
8238     </div>
8239     <div class="padding"></div>
8240
8241     <div class="entry">
8242       <div class="title">
8243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8244       </div>
8245       <div class="date">
8246          3rd March 2010
8247       </div>
8248       <div class="body">
8249         <p>Den norske bokbransjen har
8250 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8251 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8252 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8253 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8254 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8255 eller nei.
8256 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8257 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8258 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8259 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8260 gjerne gjøre for min del.</p>
8261
8262 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8263 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8264 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8265 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8266 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8267 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8268 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8269
8270 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8271 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8272 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8273 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8274 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8275 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8276 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8277 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8278 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8279 der</a> for å se hva de har.
8280
8281       </div>
8282       <div class="tags">
8283
8284
8285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8286
8287
8288       </div>
8289     </div>
8290     <div class="padding"></div>
8291
8292     <div class="entry">
8293       <div class="title">
8294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8295       </div>
8296       <div class="date">
8297         11th February 2010
8298       </div>
8299       <div class="body">
8300         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8301 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8302 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
8303 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
8304 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8305 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8306 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8307
8308 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8309
8310 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8311 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
8312 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8313 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8314
8315       </div>
8316       <div class="tags">
8317
8318
8319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8320
8321
8322       </div>
8323     </div>
8324     <div class="padding"></div>
8325
8326     <div class="entry">
8327       <div class="title">
8328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8329       </div>
8330       <div class="date">
8331         29th January 2010
8332       </div>
8333       <div class="body">
8334         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8335 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
8336 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8337 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
8338
8339 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8340 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8341 til artikkelen og
8342 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8343 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
8344
8345 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8346 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8347 platforme.</blockquote></p>
8348
8349 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
8350
8351       </div>
8352       <div class="tags">
8353
8354
8355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8356
8357
8358       </div>
8359     </div>
8360     <div class="padding"></div>
8361
8362     <div class="entry">
8363       <div class="title">
8364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
8365       </div>
8366       <div class="date">
8367         27th January 2010
8368       </div>
8369       <div class="body">
8370         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8371 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8372 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8373 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
8374 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8375 further.</p>
8376
8377 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8378 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
8379 configured to be a server for the
8380 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8381 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
8382 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8383 work.  In short, the system provide a centralised collector of
8384 information about the computers on the network, and a client on each
8385 computer submitting information to this collector.  This allow for
8386 automatic information on which packages are installed on each machine,
8387 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8388 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
8389 and Nagios configuration.</p>
8390
8391 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8392 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8393 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8394 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
8395
8396 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8397 automatically monitored for network presence (ping and any network
8398 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
8399 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8400 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8401 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8402 the machine.</p>
8403
8404 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8405 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8406 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8407 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
8408
8409 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8410 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
8411 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8412 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8413 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
8414 everything is taken care of.</p>
8415
8416       </div>
8417       <div class="tags">
8418
8419
8420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
8421
8422
8423       </div>
8424     </div>
8425     <div class="padding"></div>
8426
8427     <div class="entry">
8428       <div class="title">
8429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8430       </div>
8431       <div class="date">
8432         30th December 2009
8433       </div>
8434       <div class="body">
8435         <p>Via Slashdot fant jeg en
8436 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
8437 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
8438 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8439 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8440 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
8441
8442 <p>Oppdatering: Kom over
8443 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
8444 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8445 på flyplassene.</p>
8446
8447       </div>
8448       <div class="tags">
8449
8450
8451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8452
8453
8454       </div>
8455     </div>
8456     <div class="padding"></div>
8457
8458     <div class="entry">
8459       <div class="title">
8460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
8461       </div>
8462       <div class="date">
8463         17th December 2009
8464       </div>
8465       <div class="body">
8466         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8467 av en avgjørelse på årsmøtet i
8468 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
8469 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8470 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
8471 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8472 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8473 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
8474 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
8475 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8476 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8477 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8478 til å arrangere
8479 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
8480 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
8481 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8482 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8483 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8484 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8485 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
8486 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8487 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8488 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
8489 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
8490 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
8491 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8492 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8493 Resten er historie. :)</p>
8494
8495       </div>
8496       <div class="tags">
8497
8498
8499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8500
8501
8502       </div>
8503     </div>
8504     <div class="padding"></div>
8505
8506     <div class="entry">
8507       <div class="title">
8508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
8509       </div>
8510       <div class="date">
8511          8th December 2009
8512       </div>
8513       <div class="body">
8514         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8515 TV.  Foredraget om
8516 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
8517 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8518 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8519 teksting av video skulle gjøres.</p>
8520
8521 <p>NUUG har vært involvert i
8522 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
8523 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8524 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
8525
8526 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8527 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8528 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8529 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8530 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
8531
8532       </div>
8533       <div class="tags">
8534
8535
8536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8537
8538
8539       </div>
8540     </div>
8541     <div class="padding"></div>
8542
8543     <div class="entry">
8544       <div class="title">
8545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
8546       </div>
8547       <div class="date">
8548         12th November 2009
8549       </div>
8550       <div class="body">
8551         <p>Dagens
8552 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
8553 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8554 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8555 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8556 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8557 interesse.</p>
8558
8559 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
8560 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
8561 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8562 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
8563 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8564 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8565 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8566 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
8567 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8568 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
8569
8570 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8571 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8572 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
8573 nok fortsette å bruke data fra
8574 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
8575 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8576 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
8577
8578 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8579 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
8580 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
8581 er ubrukelig til dette.</p>
8582
8583 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8584 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
8585 nye i stedet</a>.</p>
8586
8587       </div>
8588       <div class="tags">
8589
8590
8591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8592
8593
8594       </div>
8595     </div>
8596     <div class="padding"></div>
8597
8598     <div class="entry">
8599       <div class="title">
8600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
8601       </div>
8602       <div class="date">
8603          6th November 2009
8604       </div>
8605       <div class="body">
8606         <p>Det er svært gledelig å se at
8607 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
8608 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
8609 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
8610 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8611 behandlet, som har
8612 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
8613 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
8614 Polen.</p>
8615
8616 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8617 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8618 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
8619 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8620 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8621 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
8622 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
8623 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8624 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
8625 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8626 publiserer, ikke noen andre.</p>
8627
8628 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8629 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
8630
8631       </div>
8632       <div class="tags">
8633
8634
8635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8636
8637
8638       </div>
8639     </div>
8640     <div class="padding"></div>
8641
8642     <div class="entry">
8643       <div class="title">
8644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
8645       </div>
8646       <div class="date">
8647         10th October 2009
8648       </div>
8649       <div class="body">
8650         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
8651 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
8652 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8653 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
8654 resultatet fra den rettsaken.</p>
8655
8656 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8657 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
8658 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8659 sensur".  Jeg tok en titt på
8660 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
8661 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
8662 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8663 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
8664 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8665 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
8666 korrekt sitert.</p>
8667
8668 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
8669 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8670 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8671 musikkbransjenes egne tall?  De har
8672 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
8673 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8674 bruk av musikk.</p>
8675
8676       </div>
8677       <div class="tags">
8678
8679
8680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8681
8682
8683       </div>
8684     </div>
8685     <div class="padding"></div>
8686
8687     <div class="entry">
8688       <div class="title">
8689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
8690       </div>
8691       <div class="date">
8692         23rd September 2009
8693       </div>
8694       <div class="body">
8695         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8696 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
8697 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8698 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8699 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8700 en
8701 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
8702 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8703 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
8704 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
8705 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
8706 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8707 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
8708 papirbøker.</p>
8709
8710 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8711 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8712 DRM må anses som et kjøp.</p>
8713
8714       </div>
8715       <div class="tags">
8716
8717
8718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8719
8720
8721       </div>
8722     </div>
8723     <div class="padding"></div>
8724
8725     <div class="entry">
8726       <div class="title">
8727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8728       </div>
8729       <div class="date">
8730         23rd August 2009
8731       </div>
8732       <div class="body">
8733         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8734 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8735 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8736 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8737 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8738
8739 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8740 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8741 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8742 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8743
8744 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8745 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8746 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8747 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8748 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8749 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
8750 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8751 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8752
8753 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8754 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8755 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8756 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8757 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
8758 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8759 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8760 ikke har sjøkart i båten.</p>
8761
8762 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8763 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8764 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8765 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8766 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
8767 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8768 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8769
8770 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8771 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8772 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
8773 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8774 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8775
8776 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8777 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8778 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8779
8780 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8781 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8782 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
8783 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
8784 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8785 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8786
8787       </div>
8788       <div class="tags">
8789
8790
8791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8792
8793
8794       </div>
8795     </div>
8796     <div class="padding"></div>
8797
8798     <div class="entry">
8799       <div class="title">
8800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8801       </div>
8802       <div class="date">
8803         12th August 2009
8804       </div>
8805       <div class="body">
8806         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8807 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8808 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
8809 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8810
8811 <table>
8812 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8813 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8814 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8815 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8816 </table>
8817
8818 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8819 got these numbers:</p>
8820
8821 <table>
8822 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8823 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8824 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
8825 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8826 </table>
8827
8828 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8829
8830 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8831 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8832 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
8833 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8834 search done from a machine here in Norway.</p>
8835
8836
8837 <table>
8838 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8839 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8840 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8841 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8842 </table>
8843
8844 <p>And with 'site:no':
8845
8846 <table>
8847 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8848 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8849 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8850 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8851 </table>
8852
8853 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8854 numbers.</p>
8855
8856       </div>
8857       <div class="tags">
8858
8859
8860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8861
8862
8863       </div>
8864     </div>
8865     <div class="padding"></div>
8866
8867     <div class="entry">
8868       <div class="title">
8869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8870       </div>
8871       <div class="date">
8872          8th August 2009
8873       </div>
8874       <div class="body">
8875         <p>According to <a
8876 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8877 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8878 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
8879 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8880 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8881 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
8882 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8883 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
8884 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8885 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8886
8887 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8888 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
8889 seminar this autumn.</p>
8890
8891       </div>
8892       <div class="tags">
8893
8894
8895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8896
8897
8898       </div>
8899     </div>
8900     <div class="padding"></div>
8901
8902     <div class="entry">
8903       <div class="title">
8904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8905       </div>
8906       <div class="date">
8907         27th July 2009
8908       </div>
8909       <div class="body">
8910         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8911 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8912 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8913 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8914 It feels great to see this finally part of the default Debian
8915 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8916 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8917
8918 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8919 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8920 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8921
8922       </div>
8923       <div class="tags">
8924
8925
8926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8927
8928
8929       </div>
8930     </div>
8931     <div class="padding"></div>
8932
8933     <div class="entry">
8934       <div class="title">
8935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8936       </div>
8937       <div class="date">
8938         22nd July 2009
8939       </div>
8940       <div class="body">
8941         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8942 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8943 take over the package and become the new upstream.  The number of
8944 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8945 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8946 the package up to date.</p>
8947
8948 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8949 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8950 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8951 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8952 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8953 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8954 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8955 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8956 development there.  The project is registered and currently waiting
8957 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8958 approved, we will import the old versions from svn and continue
8959 working on the future release.</p>
8960
8961 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8962 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8963
8964       </div>
8965       <div class="tags">
8966
8967
8968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8969
8970
8971       </div>
8972     </div>
8973     <div class="padding"></div>
8974
8975     <div class="entry">
8976       <div class="title">
8977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8978       </div>
8979       <div class="date">
8980          9th July 2009
8981       </div>
8982       <div class="body">
8983         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8984 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8985 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8986 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8987 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8988 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8989 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8990 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8991 UTKAST</a>".</p>
8992
8993 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8994 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8995 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8996 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8997 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8998 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8999 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9000 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9001 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9002 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9003
9004       </div>
9005       <div class="tags">
9006
9007
9008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9009
9010
9011       </div>
9012     </div>
9013     <div class="padding"></div>
9014
9015     <div class="entry">
9016       <div class="title">
9017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9018       </div>
9019       <div class="date">
9020          6th July 2009
9021       </div>
9022       <div class="body">
9023         <p>Jeg ble glad da regjeringen
9024 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9025 versjon 2 av
9026 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9027 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9028 faktisk var vedtatt etter
9029 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9030 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9031 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9032 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9033 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9034 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9035 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9036 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9037 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9038 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9039 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9040 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9041 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9042 lyden.</p>
9043
9044 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9045 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9046 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9047 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9048 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9049 mot dette i
9050 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9051 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9052
9053 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9054 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9055 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9056 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9057
9058       </div>
9059       <div class="tags">
9060
9061
9062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9063
9064
9065       </div>
9066     </div>
9067     <div class="padding"></div>
9068
9069     <div class="entry">
9070       <div class="title">
9071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9072       </div>
9073       <div class="date">
9074         17th June 2009
9075       </div>
9076       <div class="body">
9077         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9078 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9079 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9080 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9081 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9082 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9083 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9084 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9085 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9086 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9087 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9088 stemmene har vært oppbevart.</p>
9089
9090 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9091 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9092 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9093 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9094 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9095 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9096 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9097 innført.</p>
9098
9099 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9100 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9101 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9102 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9103 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9104 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9105 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9106
9107       </div>
9108       <div class="tags">
9109
9110
9111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9112
9113
9114       </div>
9115     </div>
9116     <div class="padding"></div>
9117
9118     <div class="entry">
9119       <div class="title">
9120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9121       </div>
9122       <div class="date">
9123         19th May 2009
9124       </div>
9125       <div class="body">
9126         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9127 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9128 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9129 uttalelsene som er kommet inn til
9130 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9131 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
9132 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9133 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9134 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9135 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9136 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9137 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9138 bidrar positivt.</p>
9139
9140       </div>
9141       <div class="tags">
9142
9143
9144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9145
9146
9147       </div>
9148     </div>
9149     <div class="padding"></div>
9150
9151     <div class="entry">
9152       <div class="title">
9153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9154       </div>
9155       <div class="date">
9156         17th May 2009
9157       </div>
9158       <div class="body">
9159         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9160 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9161 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9162 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9163 dager siden kom
9164 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9165 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9166 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9167 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9168 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9169
9170 <blockquote>
9171 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9172 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9173 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9174 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9175 </blockquote>
9176
9177 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
9178 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9179 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9180 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9181 Copyright Treaty Work?</a></p>
9182
9183 <p>Fant lenkene via <a
9184 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9185 på Slashdot</a>.</p>
9186
9187       </div>
9188       <div class="tags">
9189
9190
9191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9192
9193
9194       </div>
9195     </div>
9196     <div class="padding"></div>
9197
9198     <div class="entry">
9199       <div class="title">
9200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9201       </div>
9202       <div class="date">
9203         16th May 2009
9204       </div>
9205       <div class="body">
9206         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9207 og
9208 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9209 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9210 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9211 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9212 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9213 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9214 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9215 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9216 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9217 Osloområdet.</p>
9218
9219       </div>
9220       <div class="tags">
9221
9222
9223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9224
9225
9226       </div>
9227     </div>
9228     <div class="padding"></div>
9229
9230     <div class="entry">
9231       <div class="title">
9232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9233       </div>
9234       <div class="date">
9235         10th May 2009
9236       </div>
9237       <div class="body">
9238         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9239 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9240 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9241 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9242 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9243 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9244 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9245 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9246 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9247 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9248 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9249 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9250 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9251 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9252 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9253
9254 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9255 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9256 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9257 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9258 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9259 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9260 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9261 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9262 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9263 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9264 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9265 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9266 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9267 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9268 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9269 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9270 massemarkedet.</p>
9271
9272       </div>
9273       <div class="tags">
9274
9275
9276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9277
9278
9279       </div>
9280     </div>
9281     <div class="padding"></div>
9282
9283     <div class="entry">
9284       <div class="title">
9285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9286       </div>
9287       <div class="date">
9288          9th May 2009
9289       </div>
9290       <div class="body">
9291         <ul>
9292
9293 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9294 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9295 offentligheten.</li>
9296
9297 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9298 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9299
9300 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9301 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9302 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9303
9304 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9305 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9306 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9307
9308 </ul>
9309
9310       </div>
9311       <div class="tags">
9312
9313
9314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9315
9316
9317       </div>
9318     </div>
9319     <div class="padding"></div>
9320
9321     <div class="entry">
9322       <div class="title">
9323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9324       </div>
9325       <div class="date">
9326          7th May 2009
9327       </div>
9328       <div class="body">
9329         <p>Kom over
9330 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9331 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9332 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9333 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9334 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9335 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
9336 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
9337
9338       </div>
9339       <div class="tags">
9340
9341
9342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9343
9344
9345       </div>
9346     </div>
9347     <div class="padding"></div>
9348
9349     <div class="entry">
9350       <div class="title">
9351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
9352       </div>
9353       <div class="date">
9354          2nd May 2009
9355       </div>
9356       <div class="body">
9357         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9358 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9359 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9360 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9361 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9362 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9363 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9364 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9365 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9366 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9367 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9368 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9369 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9370 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9371 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9372 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9373 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9374 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9375 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9376 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
9377
9378 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9379 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9380 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9381 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9382 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9383 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9384 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9385 betydelige.</p>
9386
9387       </div>
9388       <div class="tags">
9389
9390
9391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9392
9393
9394       </div>
9395     </div>
9396     <div class="padding"></div>
9397
9398     <div class="entry">
9399       <div class="title">
9400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
9401       </div>
9402       <div class="date">
9403         28th April 2009
9404       </div>
9405       <div class="body">
9406         <p>Julien Blache
9407 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9408 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
9409 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9410 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9411 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
9412 properties.</p>
9413
9414       </div>
9415       <div class="tags">
9416
9417
9418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9419
9420
9421       </div>
9422     </div>
9423     <div class="padding"></div>
9424
9425     <div class="entry">
9426       <div class="title">
9427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
9428       </div>
9429       <div class="date">
9430         26th April 2009
9431       </div>
9432       <div class="body">
9433         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9434 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9435 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
9436 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9437 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9438 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9439 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9440 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9441 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9442 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9443 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9444 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
9445 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
9446 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9447 I dag er den 70 år.</p>
9448
9449 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
9450 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
9451 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
9452
9453       </div>
9454       <div class="tags">
9455
9456
9457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9458
9459
9460       </div>
9461     </div>
9462     <div class="padding"></div>
9463
9464     <div class="entry">
9465       <div class="title">
9466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
9467       </div>
9468       <div class="date">
9469         24th April 2009
9470       </div>
9471       <div class="body">
9472         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9473 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9474 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
9475 ting fra noen år tilbake.</p>
9476
9477 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9478 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9479 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9480 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9481 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
9482 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9483 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9484 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9485 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
9486 Norge AS</a> og
9487 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
9488 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
9489
9490 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
9491 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9492 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
9493 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
9494 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
9495 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
9496 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
9497
9498       </div>
9499       <div class="tags">
9500
9501
9502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9503
9504
9505       </div>
9506     </div>
9507     <div class="padding"></div>
9508
9509     <div class="entry">
9510       <div class="title">
9511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
9512       </div>
9513       <div class="date">
9514         23rd April 2009
9515       </div>
9516       <div class="body">
9517         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9518 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9519 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9520 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9521 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9522 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
9523
9524 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9525 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9526 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
9527 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9528 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9529 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
9530 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9531 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
9532 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
9533 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
9534 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9535 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9536 som kunde.</p>
9537
9538 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9539 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9540 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9541 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
9542 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9543 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9544 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
9545
9546       </div>
9547       <div class="tags">
9548
9549
9550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9551
9552
9553       </div>
9554     </div>
9555     <div class="padding"></div>
9556
9557     <div class="entry">
9558       <div class="title">
9559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
9560       </div>
9561       <div class="date">
9562         23rd April 2009
9563       </div>
9564       <div class="body">
9565         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
9566 melder</a> at
9567 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
9568 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9569 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9570 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9571 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9572 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9573 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9574 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9575 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9576 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
9577 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
9578 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
9579 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
9580 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
9581
9582 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9583 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9584 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
9585 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
9586
9587 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9588 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9589 fortløpende.</p>
9590
9591
9592       </div>
9593       <div class="tags">
9594
9595
9596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9597
9598
9599       </div>
9600     </div>
9601     <div class="padding"></div>
9602
9603     <div class="entry">
9604       <div class="title">
9605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
9606       </div>
9607       <div class="date">
9608         17th April 2009
9609       </div>
9610       <div class="body">
9611         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9612 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
9613 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9614 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
9615 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9616 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9617 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
9618 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9619 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
9620 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9621 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9622 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
9623 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9624 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
9625 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9626 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
9627
9628       </div>
9629       <div class="tags">
9630
9631
9632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9633
9634
9635       </div>
9636     </div>
9637     <div class="padding"></div>
9638
9639     <div class="entry">
9640       <div class="title">
9641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
9642       </div>
9643       <div class="date">
9644         12th April 2009
9645       </div>
9646       <div class="body">
9647         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9648 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
9649 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9650 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9651 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
9652 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9653 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9654 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9655 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9656 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9657 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
9658
9659 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9660 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9661 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9662 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9663 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9664 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9665 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9666 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
9667
9668 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9669 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9670 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9671 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9672 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9673 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9674 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9675 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
9676 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9677 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
9678 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9679 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9680 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9681 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9682 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9683 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9684 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
9685 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9686 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9687 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9688 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9689 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9690 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
9691 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9692 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9693 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
9694 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9695 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9696 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9697 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
9698 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9699 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
9700
9701       </div>
9702       <div class="tags">
9703
9704
9705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9706
9707
9708       </div>
9709     </div>
9710     <div class="padding"></div>
9711
9712     <div class="entry">
9713       <div class="title">
9714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
9715       </div>
9716       <div class="date">
9717         10th April 2009
9718       </div>
9719       <div class="body">
9720         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9721 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9722 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9723 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9724 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9725 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9726 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9727 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9728 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9729
9730 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9731 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9732 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
9733 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9734 rettet mot seg.</p>
9735
9736       </div>
9737       <div class="tags">
9738
9739
9740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9741
9742
9743       </div>
9744     </div>
9745     <div class="padding"></div>
9746
9747     <div class="entry">
9748       <div class="title">
9749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9750       </div>
9751       <div class="date">
9752          5th April 2009
9753       </div>
9754       <div class="body">
9755         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9756 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
9757 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9758 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9759 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
9760 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
9761 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9762 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9763
9764 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9765 SAVEFILE=rms.ogg
9766 DISPLAY= vlc -q $URL \
9767   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9768   --intf=dummy</pre></blockquote>
9769
9770 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9771 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9772 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
9773 sure no X interface is needed.</p>
9774
9775 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9776 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9777 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
9778 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9779
9780 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9781 set -e
9782 URL="$1"
9783 SAVEFILE="$2"
9784 DURATION="$3"
9785 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9786   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9787   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9788 pid=$!
9789 sleep $DURATION
9790 kill $pid
9791 wait $pid</pre></blockquote>
9792
9793       </div>
9794       <div class="tags">
9795
9796
9797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9798
9799
9800       </div>
9801     </div>
9802     <div class="padding"></div>
9803
9804     <div class="entry">
9805       <div class="title">
9806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9807       </div>
9808       <div class="date">
9809         30th March 2009
9810       </div>
9811       <div class="body">
9812         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9813 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
9814 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9815 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9816 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9817 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9818 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9819 application.</p>
9820
9821 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9822 independently of the server applications.  One can even allow users to
9823 use several different applications as long as they handle the selected
9824 protocol and format.  In the normal case, only one client application
9825 is recommended and users only get help if they choose to use this
9826 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9827 blocked from doing so.</p>
9828
9829 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9830 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9831 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9832 requirements change.</p>
9833
9834 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9835 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9836 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9837
9838       </div>
9839       <div class="tags">
9840
9841
9842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9843
9844
9845       </div>
9846     </div>
9847     <div class="padding"></div>
9848
9849     <div class="entry">
9850       <div class="title">
9851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9852       </div>
9853       <div class="date">
9854         29th March 2009
9855       </div>
9856       <div class="body">
9857         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9858 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
9859 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9860 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
9861 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9862 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
9863 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9864 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
9865 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9866 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
9867 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
9868 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9869 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
9870 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
9871 now. :)</p>
9872
9873       </div>
9874       <div class="tags">
9875
9876
9877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9878
9879
9880       </div>
9881     </div>
9882     <div class="padding"></div>
9883
9884     <div class="entry">
9885       <div class="title">
9886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9887       </div>
9888       <div class="date">
9889         29th March 2009
9890       </div>
9891       <div class="body">
9892         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9893 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9894 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9895 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
9896 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9897 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9898
9899 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9900 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9901 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9902 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
9903 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9904 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
9905 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9906 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
9907 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9908 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
9909 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9910 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
9911 specifications to cleam up this mess.</p>
9912
9913 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9914 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9915 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9916 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9917
9918 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9919 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9920
9921 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9922 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9923 new IETF work group?</p>
9924
9925       </div>
9926       <div class="tags">
9927
9928
9929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9930
9931
9932       </div>
9933     </div>
9934     <div class="padding"></div>
9935
9936     <div class="entry">
9937       <div class="title">
9938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9939       </div>
9940       <div class="date">
9941         28th March 2009
9942       </div>
9943       <div class="body">
9944         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9945 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9946 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9947 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9948 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9949 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9950 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9951 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9952 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9953 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9954 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9955 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9956 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9957 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9958 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9959 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9960 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9961 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9962 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9963 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9964 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9965 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9966 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9967 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9968 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9969 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9970
9971 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9972 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9973 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9974 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9975 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9976 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9977 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9978 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9979 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9980 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9981 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9982 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9983 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9984 unngå dette dumme.</p>
9985
9986 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9987 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9988 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9989 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9990 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9991 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9992 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9993 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9994
9995 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9996 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9997 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9998 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9999 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
10000 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10001 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10002 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10003 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10004 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10005 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10006 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
10007 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10008 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10009 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10010 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10011 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
10012 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10013 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10014 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10015 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10016 den måten.</p>
10017
10018 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10019 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
10020 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10021 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10022 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10023 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
10024 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10025 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
10026 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10027 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
10028 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10029 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10030 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10031 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10032
10033 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10034 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10035 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10036 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10037 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10038 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10039 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10040 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10041 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10042
10043       </div>
10044       <div class="tags">
10045
10046
10047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10048
10049
10050       </div>
10051     </div>
10052     <div class="padding"></div>
10053
10054     <div class="entry">
10055       <div class="title">
10056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10057       </div>
10058       <div class="date">
10059         19th March 2009
10060       </div>
10061       <div class="body">
10062         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10063 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10064 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10065 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10066 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10067 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10068 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10069 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10070 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10071 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10072 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10073 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10074 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10075 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10076 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10077 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10078 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10079 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10080 må strammes skikkelig til før første
10081 utskrift.</p>
10082
10083 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10084 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10085 limingen, som
10086 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10087 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10088 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10089 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10090 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10091 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10092 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10093
10094       </div>
10095       <div class="tags">
10096
10097
10098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10099
10100
10101       </div>
10102     </div>
10103     <div class="padding"></div>
10104
10105     <div class="entry">
10106       <div class="title">
10107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10108       </div>
10109       <div class="date">
10110         15th March 2009
10111       </div>
10112       <div class="body">
10113         <p>Jeg kom over bloggposten
10114 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10115 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10116 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10117 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10118 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10119
10120       </div>
10121       <div class="tags">
10122
10123
10124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10125
10126
10127       </div>
10128     </div>
10129     <div class="padding"></div>
10130
10131     <div class="entry">
10132       <div class="title">
10133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10134       </div>
10135       <div class="date">
10136         12th March 2009
10137       </div>
10138       <div class="body">
10139         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10140 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10141 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10142 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10143 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10144 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10145 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10146 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10147 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10148 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10149 delen jeg mangler på denne.</p>
10150
10151 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10152 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10153 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10154 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10155 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10156 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10157 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10158 beskrevet på
10159 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10160 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
10161 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10162 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10163 vha. et Google-søk
10164 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10165 meg</A> om at en nedgradering
10166 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10167 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10168 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10169 reprap-en kvikner til.</p>
10170
10171       </div>
10172       <div class="tags">
10173
10174
10175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10176
10177
10178       </div>
10179     </div>
10180     <div class="padding"></div>
10181
10182     <div class="entry">
10183       <div class="title">
10184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10185       </div>
10186       <div class="date">
10187         11th March 2009
10188       </div>
10189       <div class="body">
10190         <p>I går
10191 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10192 NUUGs videogruppe
10193 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10194 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10195 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10196 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10197 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10198 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10199 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10200 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10201 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10202
10203 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10204 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10205 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10206 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10207 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10208 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
10209
10210 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10211 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10212 religiøst sludder, fra
10213 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10214 i jerusalem</a> via
10215 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10216 vinklede nyheter</a> til
10217 <a
10218 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10219 retorikk</a>, men også fine
10220 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10221 om redningsselskapet</a> og
10222 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10223 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10224 er
10225
10226 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10227 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10228 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10229
10230       </div>
10231       <div class="tags">
10232
10233
10234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10235
10236
10237       </div>
10238     </div>
10239     <div class="padding"></div>
10240
10241     <div class="entry">
10242       <div class="title">
10243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10244       </div>
10245       <div class="date">
10246          6th March 2009
10247       </div>
10248       <div class="body">
10249         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10250 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10251 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10252 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10253 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
10254 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10255 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10256 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10257 i denne sammenhengen.</p>
10258
10259       </div>
10260       <div class="tags">
10261
10262
10263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10264
10265
10266       </div>
10267     </div>
10268     <div class="padding"></div>
10269
10270     <div class="entry">
10271       <div class="title">
10272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10273       </div>
10274       <div class="date">
10275          5th March 2009
10276       </div>
10277       <div class="body">
10278         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10279 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10280 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10281 å dømme blir det disse 9:</p>
10282
10283 <ul>
10284
10285 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10286   Jon "maddog" Hall</li>
10287 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10288 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10289   technology used" med Andy Allan </li>
10290 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10291 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10292 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10293 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10294   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10295   JavaBin-miljøet</li>
10296 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10297 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10298   Trachtenberg</li>
10299
10300 </ul>
10301
10302 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10303 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10304 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10305 stort.</p>
10306
10307       </div>
10308       <div class="tags">
10309
10310
10311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10312
10313
10314       </div>
10315     </div>
10316     <div class="padding"></div>
10317
10318     <div class="entry">
10319       <div class="title">
10320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10321       </div>
10322       <div class="date">
10323         28th February 2009
10324       </div>
10325       <div class="body">
10326         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10327 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10328 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
10329 register, which until recently did not contain much useful besides the
10330 machine room location and contact information for the system owner for
10331 each machine.  To make it easier for us to track support contract
10332 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10333 include information about when the support contract expire, and to tag
10334 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10335 machines.  I extended a perl script already being used to import
10336 information about machines into the register, to also do some screen
10337 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
10338 are from these vendors), and automatically check the support status
10339 for the relevant machines.  This make the support status information
10340 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10341 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10342 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10343 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10344 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10345 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10346 last, to have test machines and a platform for less important
10347 services.  After all, the machines without a contract are working fine
10348 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10349 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
10350 parts from other machines or move the service to another old
10351 machine.</p>
10352
10353 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10354 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10355 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
10356 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10357 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
10358 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10359 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
10360
10361 <pre>
10362 use LWP::Simple;
10363 use POSIX;
10364 use WWW::Mechanize;
10365 use Date::Parse;
10366 [...]
10367 sub get_support_info {
10368     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10369     my $str;
10370
10371     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10372         # fetch website from Dell support
10373         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
10374         my $webpage = get($url);
10375         return undef unless ($webpage);
10376
10377         my $daysleft = -1;
10378         my @lines = split(/\n/, $webpage);
10379         foreach my $line (@lines) {
10380             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10381             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10382             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
10383
10384             my @f = split(/\;/, $line);
10385             @f = @f[13 .. $#f];
10386             my $lastend = "";
10387             while ($f[3] eq "DELL") {
10388                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
10389
10390                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10391                                             localtime(str2time($startstr)));
10392                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10393                                           localtime(str2time($endstr)));
10394                 $str .= "$type $start -> $end ";
10395                 @f = @f[14 .. $#f];
10396                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10397             }
10398             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10399             tag_machine_unsupported($machine)
10400                 if ($lastend lt $today);
10401         }
10402     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10403         my $mech = WWW::Mechanize->new();
10404         my $url =
10405             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10406         $mech->get($url);
10407         my $fields = {
10408             'BODServiceID' => 'NA',
10409             'RegisteredPurchaseDate' => '',
10410             'country' => 'NO',
10411             'productNumber' => $productnumber,
10412             'serialNumber1' => $serial,
10413         };
10414         $mech->submit_form( form_number => 2,
10415                             fields      => $fields );
10416         # Next step is screen scraping
10417         my $content = $mech->content();
10418
10419         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10420         $content =~ s/\s+/ /gm;
10421         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10422         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10423
10424         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10425
10426         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10427             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10428                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10429             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10430             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10431                                         localtime(str2time($startstr)));
10432             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10433                                       localtime(str2time($stopstr)));
10434
10435             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
10436
10437             tag_machine_unsupported($machine)
10438                 if ($end lt $today);
10439         }
10440     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10441         # This code ignore extended support contracts.
10442         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
10443         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
10444             my $content =
10445                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
10446             if ($content) {
10447                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10448                 $content =~ s/\s+/ /gm;
10449                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10450                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10451
10452                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
10453                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
10454
10455                 $str .= "($status) -> $end ";
10456
10457                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10458                 tag_machine_unsupported($machine)
10459                     if ($end lt $today);
10460             }
10461         }
10462     }
10463     return $str;
10464 }
10465 </pre>
10466
10467 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
10468 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
10469 from dmidecode.</p>
10470
10471 <pre>
10472 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
10473                        "447707-B21");
10474 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
10475 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
10476                        "1234567");
10477 </pre>
10478
10479 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
10480 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
10481
10482 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
10483 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
10484 not handle extended support contracts either, but has been updated to
10485 do so.</p>
10486
10487       </div>
10488       <div class="tags">
10489
10490
10491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10492
10493
10494       </div>
10495     </div>
10496     <div class="padding"></div>
10497
10498     <div class="entry">
10499       <div class="title">
10500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
10501       </div>
10502       <div class="date">
10503         20th February 2009
10504       </div>
10505       <div class="body">
10506         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
10507 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
10508 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
10509 removed.  Some times the location register is not updated when a
10510 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
10511 the "missing" computer.</p>
10512
10513 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
10514 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
10515 code blocks as defined in the
10516 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
10517 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
10518 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
10519 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
10520 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
10521 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
10522 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
10523 but this was the first time I found a tool to read these bar
10524 codes.</p>
10525
10526 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
10527 machines in our computing center.  If both racks and computers are
10528 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
10529 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
10530 If we do this regularly for the entire room, we will find all
10531 locations, and can detect movements and removals.</p>
10532
10533 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
10534 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
10535 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
10536 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
10537 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
10538 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
10539 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
10540 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
10541 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
10542 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
10543
10544 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
10545 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
10546 easier automatic tracking of computers.</p>
10547
10548       </div>
10549       <div class="tags">
10550
10551
10552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10553
10554
10555       </div>
10556     </div>
10557     <div class="padding"></div>
10558
10559     <div class="entry">
10560       <div class="title">
10561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
10562       </div>
10563       <div class="date">
10564         11th February 2009
10565       </div>
10566       <div class="body">
10567         <p>Jeg ble glad for å se under
10568 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
10569 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10570 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10571 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10572 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10573 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
10574 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10575 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10576 webserver og komprimert.</p>
10577
10578       </div>
10579       <div class="tags">
10580
10581
10582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10583
10584
10585       </div>
10586     </div>
10587     <div class="padding"></div>
10588
10589     <div class="entry">
10590       <div class="title">
10591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
10592       </div>
10593       <div class="date">
10594          3rd February 2009
10595       </div>
10596       <div class="body">
10597         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
10598 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10599 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
10600 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10601 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10602 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10603 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
10604 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
10605
10606 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10607 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10608 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10609 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10610 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
10611 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
10612
10613 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10614 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10615 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
10616
10617 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10618 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10619 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10620 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
10621 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
10622
10623 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10624 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10625 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10626 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
10627 arbeidet.</p>
10628
10629       </div>
10630       <div class="tags">
10631
10632
10633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10634
10635
10636       </div>
10637     </div>
10638     <div class="padding"></div>
10639
10640     <div class="entry">
10641       <div class="title">
10642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
10643       </div>
10644       <div class="date">
10645          1st February 2009
10646       </div>
10647       <div class="body">
10648         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10649 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
10650 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
10651 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10652 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10653 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10654 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10655 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
10656
10657 <p>I dag kom jeg over
10658 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
10659 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
10660 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10661 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10662 forteller videre at noen jobber med å skrive
10663 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
10664 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10665 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10666 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10667 forretningshemmeligheter framover.</p>
10668
10669       </div>
10670       <div class="tags">
10671
10672
10673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10674
10675
10676       </div>
10677     </div>
10678     <div class="padding"></div>
10679
10680     <div class="entry">
10681       <div class="title">
10682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
10683       </div>
10684       <div class="date">
10685         31st January 2009
10686       </div>
10687       <div class="body">
10688         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10689 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
10690 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
10691 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
10692 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
10693 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
10694 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
10695
10696 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10697 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10698 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
10699 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10700 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10701 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
10702
10703 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10704 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
10705 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
10706 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
10707 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10708 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10709 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10710 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
10711
10712 <blockquote>
10713 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
10714
10715 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10716 som følger:</p>
10717 <ul>
10718 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10719 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10720 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10721 tid.</li>
10722 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10723 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10724 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10725 å delta.</li>
10726 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10727 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10728 bruke den uten begresninger.</li>
10729 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10730 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10731 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10732 </ul>
10733 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10734 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10735 produkter basert på standarden.</p>
10736 </blockquote>
10737
10738 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10739
10740       </div>
10741       <div class="tags">
10742
10743
10744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10745
10746
10747       </div>
10748     </div>
10749     <div class="padding"></div>
10750
10751     <div class="entry">
10752       <div class="title">
10753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10754       </div>
10755       <div class="date">
10756         24th January 2009
10757       </div>
10758       <div class="body">
10759         <p>Kom over
10760 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10761 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10762 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10763 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10764 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10765 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
10766 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10767 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10768
10769 <p>Innlegget minner meg på
10770 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10771 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10772 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10773 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10774 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10775 og
10776 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10777 oppløsning.</p>
10778
10779       </div>
10780       <div class="tags">
10781
10782
10783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10784
10785
10786       </div>
10787     </div>
10788     <div class="padding"></div>
10789
10790     <div class="entry">
10791       <div class="title">
10792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10793       </div>
10794       <div class="date">
10795         22nd January 2009
10796       </div>
10797       <div class="body">
10798         <p>I går publiserte
10799 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10800 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10801 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10802 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10803 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10804 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10805 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10806
10807 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10808 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10809 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10810 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10811
10812       </div>
10813       <div class="tags">
10814
10815
10816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10817
10818
10819       </div>
10820     </div>
10821     <div class="padding"></div>
10822
10823     <div class="entry">
10824       <div class="title">
10825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10826       </div>
10827       <div class="date">
10828         22nd January 2009
10829       </div>
10830       <div class="body">
10831         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10832 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10833 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10834 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10835 var involvert i
10836 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10837 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10838 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10839 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10840 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10841 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10842 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10843 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10844 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10845 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10846 opphavsrettsloven.</p>
10847
10848 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10849 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10850 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10851 slike lesere.</p>
10852
10853 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10854 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10855 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10856 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10857 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10858 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10859 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10860 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10861 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10862 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10863 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10864 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10865 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10866
10867 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10868 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10869 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10870 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10871 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10872 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10873 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10874 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10875 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10876 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10877 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10878 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10879 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10880 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10881 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10882 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10883 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10884
10885 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10886 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10887 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
10888 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10889 innholdet hvis de endres):</p>
10890
10891 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10892 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10893 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10894 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10895 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10896 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10897 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10898 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10899 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10900 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10901 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10902 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10903 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10904 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10905 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10906 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10907
10908 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10909 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10910 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10911 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10912 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10913 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10914 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10915 strid med kriteriene for Free Software
10916 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10917 av FSF</a>,
10918 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10919 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10920 publisert i
10921 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10922 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10923 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10924 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10925 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10926 og endrer på betingelsene.</p>
10927
10928 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10929 har siden jeg skrev denne teksten endret
10930 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10931 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10932 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10933 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10934 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10935 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10936 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10937 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10938 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10939 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10940 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10941 database.</p>
10942
10943       </div>
10944       <div class="tags">
10945
10946
10947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10948
10949
10950       </div>
10951     </div>
10952     <div class="padding"></div>
10953
10954     <div class="entry">
10955       <div class="title">
10956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10957       </div>
10958       <div class="date">
10959         17th January 2009
10960       </div>
10961       <div class="body">
10962         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10963 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10964 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10965 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10966 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10967 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10968 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10969 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10970 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10971 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10972 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10973 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10974 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10975 finding the best options is a major challenge.</p>
10976
10977 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10978 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10979 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10980 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10981 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10982 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10983 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10984 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10985 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10986 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10987 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10988 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10989 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10990 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10991 test version of Opera, and that future implementations of the
10992 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10993 playing when the download is done.</p>
10994
10995 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10996 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10997 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10998 too.</p>
10999
11000 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
11001 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11002 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
11003 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11004
11005       </div>
11006       <div class="tags">
11007
11008
11009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11010
11011
11012       </div>
11013     </div>
11014     <div class="padding"></div>
11015
11016     <div class="entry">
11017       <div class="title">
11018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11019       </div>
11020       <div class="date">
11021         15th January 2009
11022       </div>
11023       <div class="body">
11024         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11025 med en norsk utgave av
11026 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11027 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11028 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11029 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11030 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11031 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11032 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11033 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11034 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11035 til ny funksjonalitet.
11036 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11037 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11038 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11039 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11040 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11041 med dem.  Dette blir bra.</p>
11042
11043       </div>
11044       <div class="tags">
11045
11046
11047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11048
11049
11050       </div>
11051     </div>
11052     <div class="padding"></div>
11053
11054     <div class="entry">
11055       <div class="title">
11056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11057       </div>
11058       <div class="date">
11059          2nd January 2009
11060       </div>
11061       <div class="body">
11062         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11063 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11064 i dag.</p>
11065
11066 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11067 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
11068 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
11069 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
11070 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11071 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
11072 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11073 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
11074 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11075 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
11076 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11077
11078 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11079 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11080 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
11081 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11082 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11083
11084 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11085 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11086 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
11087 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11088 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11089 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11090 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11091 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
11092 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11093 når rammen begynner å ta form.</p>
11094
11095 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11096 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11097 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11098 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11099 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11100 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11101
11102       </div>
11103       <div class="tags">
11104
11105
11106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11107
11108
11109       </div>
11110     </div>
11111     <div class="padding"></div>
11112
11113     <div class="entry">
11114       <div class="title">
11115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11116       </div>
11117       <div class="date">
11118         28th December 2008
11119       </div>
11120       <div class="body">
11121         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11122 recording our montly presentation on video, and recently we have
11123 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11124 directly with the video stream.  For this, we use the
11125 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11126 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
11127 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11128 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
11129 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11130 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
11131 source, sink and mixer applications and
11132 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
11133 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11134 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11135 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11136 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11137 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
11138 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11139 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
11140 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11141
11142 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11143 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11144 larger stick as well.</p>
11145
11146       </div>
11147       <div class="tags">
11148
11149
11150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11151
11152
11153       </div>
11154     </div>
11155     <div class="padding"></div>
11156
11157     <div class="entry">
11158       <div class="title">
11159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11160       </div>
11161       <div class="date">
11162         17th December 2008
11163       </div>
11164       <div class="body">
11165         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11166 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11167 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
11168 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11169 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11170 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11171 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
11172 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11173 kildekoden er tilgjengelig fra
11174 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11175 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11176 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11177 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11178 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11179 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11180
11181 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11182 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
11183 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11184 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11185 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
11186 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11187 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11188 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11189 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11190 <pre><blockquote>&lt;object
11191   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11192   width="100%"
11193   height="100%"
11194 &gt;</blockquote></pre></p>
11195
11196 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11197 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11198 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
11199 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11200 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
11201 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11202 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11203 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
11204 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11205 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11206 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11207
11208 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11209 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11210 Eclipse-utvidelse i
11211 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11212 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11213 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
11214 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11215 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11216 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11217 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
11218 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11219 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11220 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
11221 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11222 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11223 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11224
11225 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11226 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11227 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11228 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
11229 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11230 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
11231 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11232 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11233 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11234 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11235 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
11236 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11237 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
11238 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11239 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
11240 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11241 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11242
11243       </div>
11244       <div class="tags">
11245
11246
11247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11248
11249
11250       </div>
11251     </div>
11252     <div class="padding"></div>
11253
11254     <div class="entry">
11255       <div class="title">
11256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11257       </div>
11258       <div class="date">
11259         16th December 2008
11260       </div>
11261       <div class="body">
11262         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11263 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11264 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
11265 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11266 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11267 bedre denne gangen.</p>
11268
11269 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11270 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11271 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
11272 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11273 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
11274 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11275 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
11276 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11277 jul.</p>
11278
11279       </div>
11280       <div class="tags">
11281
11282
11283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11284
11285
11286       </div>
11287     </div>
11288     <div class="padding"></div>
11289
11290     <div class="entry">
11291       <div class="title">
11292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11293       </div>
11294       <div class="date">
11295          9th December 2008
11296       </div>
11297       <div class="body">
11298         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11299 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11300 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11301 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11302
11303 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11304 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11305 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11306 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11307 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
11308 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
11309 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11310 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11311 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11312 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11313 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11314 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11315
11316       </div>
11317       <div class="tags">
11318
11319
11320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11321
11322
11323       </div>
11324     </div>
11325     <div class="padding"></div>
11326
11327     <div class="entry">
11328       <div class="title">
11329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11330       </div>
11331       <div class="date">
11332          2nd December 2008
11333       </div>
11334       <div class="body">
11335         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11336 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11337 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
11338 dager, hvis alt går bra.</p>
11339
11340 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
11341 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11342 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11343 bort første pakke.</p>
11344
11345       </div>
11346       <div class="tags">
11347
11348
11349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11350
11351
11352       </div>
11353     </div>
11354     <div class="padding"></div>
11355
11356     <div class="entry">
11357       <div class="title">
11358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
11359       </div>
11360       <div class="date">
11361         27th November 2008
11362       </div>
11363       <div class="body">
11364         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11365 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
11366 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
11367 håpe det går bedre denne gangen.</p>
11368
11369 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11370 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
11371 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11372 2009</a> i april, så er det greit.</p>
11373
11374       </div>
11375       <div class="tags">
11376
11377
11378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11379
11380
11381       </div>
11382     </div>
11383     <div class="padding"></div>
11384
11385     <div class="entry">
11386       <div class="title">
11387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
11388       </div>
11389       <div class="date">
11390         26th November 2008
11391       </div>
11392       <div class="body">
11393         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
11394 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
11395 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11396 minnet meg på prosjektet Aros.
11397 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
11398 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11399 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
11400 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11401 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
11402
11403       </div>
11404       <div class="tags">
11405
11406
11407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11408
11409
11410       </div>
11411     </div>
11412     <div class="padding"></div>
11413
11414     <div class="entry">
11415       <div class="title">
11416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
11417       </div>
11418       <div class="date">
11419         24th November 2008
11420       </div>
11421       <div class="body">
11422         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
11423 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11424 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11425 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
11426 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
11427 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11428 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11429 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11430 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11431 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11432 hjemmelagede utgaven. :)</p>
11433
11434 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11435 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11436 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11437 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11438 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11439 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11440 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11441 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11442 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
11443
11444       </div>
11445       <div class="tags">
11446
11447
11448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11449
11450
11451       </div>
11452     </div>
11453     <div class="padding"></div>
11454
11455     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
11456     <div id="sidebar">
11457
11458
11459
11460 <h2>Archive</h2>
11461 <ul>
11462
11463 <li>2015
11464 <ul>
11465
11466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (5)</a></li>
11467
11468 </ul></li>
11469
11470 <li>2014
11471 <ul>
11472
11473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
11474
11475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
11476
11477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
11478
11479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
11480
11481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
11482
11483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
11484
11485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
11486
11487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
11488
11489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
11490
11491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
11492
11493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
11494
11495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
11496
11497 </ul></li>
11498
11499 <li>2013
11500 <ul>
11501
11502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
11503
11504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
11505
11506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
11507
11508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
11509
11510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
11511
11512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
11513
11514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
11515
11516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
11517
11518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
11519
11520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
11521
11522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
11523
11524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
11525
11526 </ul></li>
11527
11528 <li>2012
11529 <ul>
11530
11531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
11532
11533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
11534
11535 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
11536
11537 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
11538
11539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
11540
11541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
11542
11543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
11544
11545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
11546
11547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
11548
11549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
11550
11551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
11552
11553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
11554
11555 </ul></li>
11556
11557 <li>2011
11558 <ul>
11559
11560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
11561
11562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
11563
11564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
11565
11566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
11567
11568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
11569
11570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
11571
11572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
11573
11574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
11575
11576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
11577
11578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
11579
11580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
11581
11582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
11583
11584 </ul></li>
11585
11586 <li>2010
11587 <ul>
11588
11589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
11590
11591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
11592
11593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
11594
11595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
11596
11597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
11598
11599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
11600
11601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
11602
11603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
11604
11605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
11606
11607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
11608
11609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
11610
11611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
11612
11613 </ul></li>
11614
11615 <li>2009
11616 <ul>
11617
11618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
11619
11620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
11621
11622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
11623
11624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
11625
11626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
11627
11628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
11629
11630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
11631
11632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
11633
11634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
11635
11636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
11637
11638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
11639
11640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
11641
11642 </ul></li>
11643
11644 <li>2008
11645 <ul>
11646
11647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
11648
11649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
11650
11651 </ul></li>
11652
11653 </ul>
11654
11655
11656
11657 <h2>Tags</h2>
11658 <ul>
11659
11660  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
11661
11662  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
11663
11664  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
11665
11666  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
11667
11668  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
11669
11670  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
11671
11672  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
11673
11674  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
11675
11676  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
11677
11678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
11679
11680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
11681
11682  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
11683
11684  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
11685
11686  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
11687
11688  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (266)</a></li>
11689
11690  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
11691
11692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
11693
11694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
11695
11696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
11697
11698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
11699
11700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
11701
11702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
11703
11704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
11705
11706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
11707
11708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
11709
11710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
11711
11712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
11713
11714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
11715
11716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
11717
11718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (256)</a></li>
11719
11720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (169)</a></li>
11721
11722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (13)</a></li>
11723
11724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
11725
11726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
11727
11728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (81)</a></li>
11729
11730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11731
11732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11733
11734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11735
11736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11737
11738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11739
11740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11741
11742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11743
11744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11745
11746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11747
11748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11749
11750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11751
11752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11753
11754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11755
11756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11757
11758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
11759
11760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11761
11762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
11763
11764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11765
11766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (47)</a></li>
11767
11768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11769
11770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11771
11772 </ul>
11773
11774
11775     </div>
11776     <p style="text-align: right">
11777  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11778 </p>
11779
11780   </body>
11781 </html>