blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a></div>
  24       <div class="date">30th March 2012</div>
  25       <div class="body"><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
  26 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
  27 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  28 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
  29 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum kommune, Eide,
  30 Farsund, Flekkefjord, Folldal kommune, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
  31 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
  32 Kristiansund kommune, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
  33 Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos
  34 kommune, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sirdal, Skiptvet,
  35 Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
  36 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og
  37 Åseral.</p>
  38
  39 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
  40 FiksGataMi.</p>
  41 </div>
  42       <div class="tags">
  43
  44
  45         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  46
  47
  48       </div>
  49     </div>
  50     <div class="padding"></div>
  51
  52     <div class="entry">
  53       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a></div>
  54       <div class="date">30th March 2012</div>
  55       <div class="body"><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
  56 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
  57 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
  58
  59 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
  60 landsgjennomsnittet</strong></p>
  61
  62 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
  63
  64 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
  65 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
  66 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
  67 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
  68 dårligere enn snittet i landet.</p>
  69
  70 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
  71 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
  72 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
  73 Nord-Odal:</p>
  74
  75 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
  76 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
  77 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
  78 pengene."</blockquote></p>
  79
  80 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
  81 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
  82 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
  83 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
  84 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
  85 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
  86 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
  87 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
  88
  89 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
  90
  91 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
  92 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
  93 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
  94 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
  95 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
  96 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
  97 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
  98 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
  99
 100 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
 101 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
 102 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
 103 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
 104 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
 105 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
 106 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
 107 Norge og verden.</p>
 108
 109 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
 110
 111 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
 112 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
 113
 114 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
 115
 116 <p>Knut Yrvin</p>
 117
 118 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
 119
 120 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
 121 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
 122
 123 <p><strong>Referanser</strong></p>
 124
 125 <p><ul>
 126
 127  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
 128  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
 129  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
 130  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
 131  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
 132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
 133  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
 134
 135 </ul></p>
 136 </div>
 137       <div class="tags">
 138
 139
 140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 141
 142
 143       </div>
 144     </div>
 145     <div class="padding"></div>
 146
 147     <div class="entry">
 148       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a></div>
 149       <div class="date">28th March 2012</div>
 150       <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
 151 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
 152 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
 153 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
 154
 155 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 156
 157 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
 158 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
 159 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
 160 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
 161
 162 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
 163 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
 164 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
 165 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
 166 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
 167 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
 168 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
 169 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
 170
 171 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
 172 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 173
 174 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
 175 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
 176 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
 177 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
 178 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
 179 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
 180 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
 181 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
 182 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
 183 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
 184 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
 185 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
 186 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
 187 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
 188 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
 189 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
 190 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
 191 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
 192 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
 193 logistikkproblemer.</p>
 194
 195 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 196
 197 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
 198 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
 199 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
 200 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
 201 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
 202 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
 203 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
 204 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
 205 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
 206 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
 207 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
 208 samarbeid med andre.
 209
 210 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
 211 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
 212 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
 213
 214 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 215
 216 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
 217 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
 218 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
 219 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
 220 dette for enhver pris.</p>
 221
 222 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
 223 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
 224 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
 225 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
 226 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
 227 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
 228 sliter med uansett OS.</p>
 229
 230 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
 231 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
 232 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
 233 skrivere og annen daglig drift.</p>
 234
 235 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
 236 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
 237 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
 238 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
 239 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
 240 mer som krydder å regne.</p>
 241
 242 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
 243 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
 244 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
 245 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
 246 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
 247 en jungel å bevege seg i.</p>
 248
 249 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
 250 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
 251 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
 252 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
 253 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
 254 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
 255 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
 256 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
 257 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
 258 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
 259
 260 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 261
 262 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
 263 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
 264 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
 265 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
 266 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
 267 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
 268 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
 269 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
 270 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
 271 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
 272 Bill G sine produkter.
 273
 274 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 275 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 276
 277 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
 278 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
 279 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
 280 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
 281 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
 282 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
 283 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
 284 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
 285 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
 286 </div>
 287       <div class="tags">
 288
 289
 290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 291
 292
 293       </div>
 294     </div>
 295     <div class="padding"></div>
 296
 297     <div class="entry">
 298       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a></div>
 299       <div class="date">27th March 2012</div>
 300       <div class="body"><p>Næringsminister Trond Giske er av
 301 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
 302 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
 303
 304 <p><blockquote>
 305 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
 306 større hest”
 307 </blockquote></p>
 308
 309 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
 310 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
 311 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
 312 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
 313 men raskere hester.</p>
 314
 315 <p>I følge
 316 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
 317 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
 318 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
 319 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
 320 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
 321 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
 322 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
 323
 324 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
 325 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
 326 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
 327 </div>
 328       <div class="tags">
 329
 330
 331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 332
 333
 334       </div>
 335     </div>
 336     <div class="padding"></div>
 337
 338     <div class="entry">
 339       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html">Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</a></div>
 340       <div class="date">25th March 2012</div>
 341       <div class="body"><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
 342
 343 <p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
 344 published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
 345 to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
 346 allowing users to check their local email account without providing
 347 any password. The video is embedded here in quarter size,
 348 and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
 349 and download as a
 350 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
 351 Theora</a> file.  Check it out below.</p>
 352
 353 <p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
 354   <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
 355     <p>Download video as
 356       <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p>
 357 </video></p>
 358 </div>
 359       <div class="tags">
 360
 361
 362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 363
 364
 365       </div>
 366     </div>
 367     <div class="padding"></div>
 368
 369     <div class="entry">
 370       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a></div>
 371       <div class="date">19th March 2012</div>
 372       <div class="body"><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
 373 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
 374 Et eksempel er
 375 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
 376 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
 377 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
 378 for diskusjonen har vært undersøkelsen
 379 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
 380 2011</a>, som bruker informasjon fra
 381 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
 382 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
 383 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
 384 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
 385 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
 386 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
 387 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
 388
 389 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
 390 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
 391 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
 392 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
 393 bekreftet med offentlige kilder.</p>
 394
 395 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
 396 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
 397 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
 398 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
 399 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
 400 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
 401 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
 402 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
 403
 404 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
 405 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
 406 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
 407
 408 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
 409 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
 410 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
 411 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
 412
 413 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
 414 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
 415 </div>
 416       <div class="tags">
 417
 418
 419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 420
 421
 422       </div>
 423     </div>
 424     <div class="padding"></div>
 425
 426     <div class="entry">
 427       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a></div>
 428       <div class="date">19th March 2012</div>
 429       <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
 430 users are spread all across the globe.  The second inteview after
 431 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
 432 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
 433 long time Linux user in United Kingdom.</p>
 434
 435 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 436
 437 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
 438 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
 439 author/trainer while my children attended the school, and I also
 440 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
 441 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
 442 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
 443 weren't able to convert many of them into sustainable
 444 installations.</p>
 445
 446 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 447 project?</strong></p>
 448
 449 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
 450 London which I attended. However at that time our school network had
 451 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
 452 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
 453 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
 454 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
 455 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
 456 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
 457 these things we decided to try it.</p>
 458
 459 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 460 Edu?</strong></p>
 461
 462 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
 463 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
 464 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
 465 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
 466 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
 467 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
 468 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
 469 proprietary software everywhere.</p>
 470
 471 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 472 Edu?</strong></p>
 473
 474 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
 475 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
 476 various things such as editing manual pages and so-on. The only
 477 English language mailing list seems to be for developers as well as
 478 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
 479
 480 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 481
 482 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
 483 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
 484 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
 485 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
 486 that counts...)</p>
 487
 488 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 489 get schools to use free software?</strong></p>
 490
 491 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
 492 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
 493 the notion of "computer" means simply "proprietary office
 494 applications".  However, schools today are experiencing budget
 495 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
 496 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
 497 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
 498 longer quite so automatic. What is more, our government at last
 499 realised that we need people with programming skills, so they're
 500 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
 501 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
 502
 503 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
 504 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
 505 Edu users in this country has to be part of it.</p>
 506 </div>
 507       <div class="tags">
 508
 509
 510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 511
 512
 513       </div>
 514     </div>
 515     <div class="padding"></div>
 516
 517     <div class="entry">
 518       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html">Writing and translating documentation in Debian Edu</a></div>
 519       <div class="date">16th March 2012</div>
 520       <div class="body"><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
 521 it is important to make it both easy to contribute and to keep the
 522 translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
 523 believe is a very efficient work flow.</p>
 524
 525 <ol>
 526
 527 <li>The documentation is written in a
 528 <a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
 529 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
 530 Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
 531 docbook XML.</li>
 532
 533 <li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
 534 .pot file with the content, which in turn is used to create .po files
 535 with the translated text.</li>
 536
 537 <li>The .po files are given to translators, and they can always tell
 538 which part of the original wiki document is new or changed.  They can
 539 use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
 540 the translation.  There is even a system in place to handle translated
 541 images.</li>
 542
 543 <li>The translated .po files are combined with the original docbook
 544 XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
 545
 546 <li>The final step is to use all the generated docbook files and
 547 create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
 548
 549 </ol>
 550
 551 <p>This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
 552 issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
 553 we use in moinmoin</a> is not actively maintained.  The docbook
 554 support is also buggy, and our build system contain workarounds to
 555 make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
 556
 557 <p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
 558 <a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
 559 package</a>.</p>
 560 </div>
 561       <div class="tags">
 562
 563
 564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 565
 566
 567       </div>
 568     </div>
 569     <div class="padding"></div>
 570
 571     <div class="entry">
 572       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a></div>
 573       <div class="date">13th March 2012</div>
 574       <div class="body"><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
 575 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
 576 er tilgjengelige allerede og
 577 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
 578 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
 579 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
 580 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
 581 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
 582 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
 583 likevel.</p>
 584 </div>
 585       <div class="tags">
 586
 587
 588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 589
 590
 591       </div>
 592     </div>
 593     <div class="padding"></div>
 594
 595     <div class="entry">
 596       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a></div>
 597       <div class="date">12th March 2012</div>
 598       <div class="body"><p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
 599 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
 600 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
 601 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
 602 styremedlem i foreningen
 603 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 604 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
 605 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
 606 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
 607 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
 608 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
 609 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
 610 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
 611 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
 612 veien.</p>
 613
 614 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 615
 616 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
 617 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
 618 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
 619 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
 620 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
 621 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
 622 slutten.</p>
 623
 624 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 625
 626 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
 627 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
 628 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
 629 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
 630 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
 631 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
 632 admin-siden).</p>
 633
 634 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 635
 636 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
 637 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
 638 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
 639 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
 640 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
 641 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
 642
 643 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 644
 645 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
 646 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
 647 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
 648 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
 649 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
 650 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
 651 sette slike krav til leverandørene.</p>
 652
 653 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 654
 655 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
 656 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
 657 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
 658 alle programarkivene som finnes.</p>
 659
 660 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 661 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 662
 663 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
 664 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
 665 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
 666 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
 667 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
 668 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
 669 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
 670 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
 671 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
 672 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
 673 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
 674 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
 675 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
 676 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
 677 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
 678 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
 679 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
 680 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
 681 </div>
 682       <div class="tags">
 683
 684
 685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 686
 687
 688       </div>
 689     </div>
 690     <div class="padding"></div>
 691
 692     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 693     <div id="sidebar">
 694
 695
 696
 697 <h2>Archive</h2>
 698 <ul>
 699
 700 <li>2012
 701 <ul>
 702
 703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 706
 707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 708
 709 </ul></li>
 710
 711 <li>2011
 712 <ul>
 713
 714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 723
 724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 725
 726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 727
 728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 729
 730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 731
 732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 733
 734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 735
 736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 737
 738 </ul></li>
 739
 740 <li>2010
 741 <ul>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 754
 755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 758
 759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 760
 761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 762
 763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 764
 765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 766
 767 </ul></li>
 768
 769 <li>2009
 770 <ul>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 781
 782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 783
 784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 785
 786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 787
 788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 789
 790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 791
 792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 793
 794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 795
 796 </ul></li>
 797
 798 <li>2008
 799 <ul>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 802
 803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 804
 805 </ul></li>
 806
 807 </ul>
 808
 809
 810
 811 <h2>Tags</h2>
 812 <ul>
 813
 814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 815
 816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 817
 818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 819
 820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 821
 822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 823
 824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 825
 826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
 827
 828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (93)</a></li>
 829
 830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 831
 832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (117)</a></li>
 833
 834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
 835
 836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 837
 838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (20)</a></li>
 839
 840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 841
 842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 843
 844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 845
 846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 847
 848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
 849
 850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (156)</a></li>
 851
 852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>
 853
 854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 855
 856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
 857
 858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
 859
 860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 861
 862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (23)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
 891
 892 </ul>
 893
 894
 895     </div>
 896     <p style="text-align: right">
 897  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 898 </p>
 899
 900   </body>
 901 </html>