blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Publish: 2011-01-12 12:00
   4 Date: 2011-01-12 12:00
   5
   6 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
   7 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
   8 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
   9 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
  10 Han er styremedlem i
  11 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
  12 FRISK</a>.</p>
  13
  14 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  15
  16 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
  17 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
  18 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
  19 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
  20 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
  21 Joomla-installasjoner.</p>
  22
  23 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  24
  25 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
  26 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
  27
  28 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
  29 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
  30 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
  31 ny jobb i Narvik kommune.</p>
  32
  33 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
  34 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
  35 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
  36 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
  37 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
  38 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
  39 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
  40 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
  41 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
  42 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
  43 Kubuntu.</p>
  44
  45 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  46
  47 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
  48 enn for andre systemer.</p>
  49
  50 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  51
  52 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
  53 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
  54 plasser.</p>
  55
  56 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
  57 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
  58
  59 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
  60 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
  61 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
  62 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
  63
  64 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  65
  66 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
  67 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
  68 servere.</p>