blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
  24   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
  27 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
  28 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
  29 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
  30 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
  31 testing.</p>
  32
  33 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
  34 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
  35 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
  36 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
  37 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
  38 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
  39 tittet også på
  40 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
  41 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
  42
  43 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
  44 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
  45 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
  46 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
  47 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
  48
  49 <table>
  50 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
  51 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
  52 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
  53 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
  54 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
  55 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
  56 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
  57 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
  58 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
  59 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
  60 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
  61 </table>
  62
  63 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
  64 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
  65 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
  66 eller via post.</p>
  67
  68 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
  69 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
  70 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
  71 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
  72 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
  73 </div>
  74   <div class="tags">
  75
  76
  77
  78    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  79
  80   </div>
  81  </div>
  82  <div class="padding"></div>
  83
  84  <div class="entry">
  85   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
  86   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
  87   <div class="body">
  88 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
  89 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
  90 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
  91 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
  92 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
  93 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
  94 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
  95 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
  96 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
  97 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
  98 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
  99 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 100 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 101 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 102
 103 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 104 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 105 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 106 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 107 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 108 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 109 for Oslogrensa.</p>
 110
 111 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 112 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 113 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 114 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 115 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 116 etc.</p>
 117
 118 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 119 kartet tilgjengelig fra
 120 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 121 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 122 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 123 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 124 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 125 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 126 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 127 gang.<p>
 128
 129 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 130 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 131 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 132 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 133 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 134 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 135 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 136
 137 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 138 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 139 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 140 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 141 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 142 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 143 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 144 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 145
 146 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 147 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 148 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 149 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 150 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 151 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 152 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 153 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 154 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 155 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 156 bedre. :)</p>
 157
 158 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 159 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 160 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 161 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 162 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 163 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 164 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 165 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 166 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 167 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 168 informasjon.</p>
 169 </div>
 170   <div class="tags">
 171
 172
 173
 174    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 175
 176   </div>
 177  </div>
 178  <div class="padding"></div>
 179
 180  <div class="entry">
 181   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 182   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 183   <div class="body">
 184 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 185 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 186 it should be possible to use the information about security issues
 187 available on the Internet, and check our locally
 188 maintained/distributed software against this information.  It should
 189 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 190 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 191 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 192 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 193 out which security holes were present in our free software
 194 collection.</p>
 195
 196 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 197 building block is to be able to name software packages in a unique and
 198 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 199 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 200 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 201 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 202 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 203 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 204 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 205 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 206 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 207 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 208 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 209 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 210 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 211 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 212
 213 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 214 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 215 check out, one could look up
 216 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 217 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 218 The most recent one is
 219 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 220 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 221 list of affected versions is provided.</p>
 222
 223 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 224 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 225 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 226 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 227 with version numbers as specified above and get a list of open
 228 security issues out.</p>
 229
 230 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 231 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 232 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 233 RHEL is providing
 234 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 235 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 236 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 237
 238 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 239 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 240 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 241 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 242 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 243 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 244 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 245 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 246 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 247 established soon.</p>
 248
 249 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 250 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 251 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 252 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 253 for their packages.</p>
 254 </div>
 255   <div class="tags">
 256
 257
 258
 259    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 260
 261   </div>
 262  </div>
 263  <div class="padding"></div>
 264
 265  <div class="entry">
 266   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 267   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 268   <div class="body">
 269 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 270 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 271 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 272 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 273
 274 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 275
 276 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 277 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 278 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 279 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 280 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 281 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 282 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 283 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 284
 285 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 286
 287 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 288 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 289
 290 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 291 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 292 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 293 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 294
 295 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 296
 297 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 298 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 299 elevene skal jobbe.</p>
 300
 301 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 302
 303 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 304 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 305 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 306 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 307 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 308 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 309 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 310 og det er synd.</p>
 311
 312 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 313
 314 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 315 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 316 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 317 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 318 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 319 av maskinvaren.</p>
 320
 321 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 322 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 323
 324 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 325 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 326 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 327 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 328 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 329 </div>
 330   <div class="tags">
 331
 332
 333
 334    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 335
 336   </div>
 337  </div>
 338  <div class="padding"></div>
 339
 340  <div class="entry">
 341   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 342   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 343   <div class="body">
 344 <p>In the
 345 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 346 package in Debian, there is a script to report useful information
 347 about the running hardware for use when people report missing
 348 information.  One part of this script that I find very useful when
 349 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 350 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 351 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 352 the output, make sure discover-data is installed and run
 353 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 354 one of my machines like this:</p>
 355
 356 <pre>
 357 loaded modules:
 358 10de:03eb i2c_nforce2
 359 10de:03f1 ohci_hcd
 360 10de:03f2 ehci_hcd
 361 10de:03f0 snd_hda_intel
 362 10de:03ec pata_amd
 363 10de:03f6 sata_nv
 364 1022:1103 k8temp
 365 109e:036e bttv
 366 109e:0878 snd_bt87x
 367 11ab:4364 sky2
 368 </pre>
 369
 370 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 371 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 372
 373 <pre>
 374 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 375     echo loaded pci modules:
 376     (
 377         cd /sys/bus/pci/devices/
 378         for address in * ; do
 379             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 380                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 381                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 382                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 383                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 384                     echo "$id $module"
 385                 fi
 386             fi
 387         done
 388     )
 389     echo
 390 fi
 391 </pre>
 392
 393 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 394 mappings:</p>
 395
 396 <pre>
 397 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 398     echo loaded usb modules:
 399     (
 400         cd /sys/bus/usb/devices/
 401         for address in * ; do
 402             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 403                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 404                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 405                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 406                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 407                     if [ "$id" ] ; then
 408                         echo "$id $module"
 409                     fi
 410                 fi
 411             fi
 412         done
 413     )
 414     echo
 415 fi
 416 </pre>
 417
 418 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 419 well.</p>
 420 </div>
 421   <div class="tags">
 422
 423
 424
 425    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 426
 427   </div>
 428  </div>
 429  <div class="padding"></div>
 430
 431  <div class="entry">
 432   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 433   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 434   <div class="body">
 435 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 436 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 437 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 438 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 439 Florø.</p>
 440
 441 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 442
 443 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 444 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 445 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 446 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 447 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 448 Universitetet i Oslo.</p>
 449
 450 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 451
 452 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 453 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 454 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 455 Skulelinux for alvor.</p>
 456
 457 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 458 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 459 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 460 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 461 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 462 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 463 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 464 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 465 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 466 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 467 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 468 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 469 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 470 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 471 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 472
 473 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 474 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 475 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 476
 477 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 478
 479 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 480
 481 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 482 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 483 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 484 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 485 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 486 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 487
 488 <ul>
 489
 490 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 491 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 492 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 493 og det er lett å utvide med fleire.
 494
 495 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 496 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 497 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 498 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 499 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 500 krav til kraftigare tenar heller.
 501
 502 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 503 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 504 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 505 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 506
 507 </ul>
 508
 509 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 510 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 511 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 512 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 513 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 514
 515 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 516
 517 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 518 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 519 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 520 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 521 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 522
 523 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 524
 525 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 526 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 527 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 528 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 529 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 530
 531 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 532 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 533
 534 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 535 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 536 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 537 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 538 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 539 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 540 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 541
 542 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 543 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 544 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 545 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 546 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 547 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 548 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 549 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 550 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 551 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 552 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 553 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 554 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 555 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 556 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 557 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 558 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 559 </div>
 560   <div class="tags">
 561
 562
 563
 564    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 565
 566   </div>
 567  </div>
 568  <div class="padding"></div>
 569
 570  <div class="entry">
 571   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 572   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 573   <div class="body">
 574 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 575 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 576 med tittelen
 577 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 578 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 579 oppsummering:</p>
 580
 581 <blockquote>
 582 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 583 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 584 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 585 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 586 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 587 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 588 NFC. For example is
 589 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 590 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 591 access cards. Another example is
 592 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 593 passports</a> which uses a standard which is included in
 594 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 595 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 596 </blockquote>
 597
 598 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 599 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 600 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 601 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 602 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 603 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 604 </div>
 605   <div class="tags">
 606
 607
 608
 609    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 610
 611   </div>
 612  </div>
 613  <div class="padding"></div>
 614
 615  <div class="entry">
 616   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 617   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 618   <div class="body">
 619 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 620 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 621 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 622 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 623
 624 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 625
 626 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 627 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 628 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 629 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 630 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 631 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 632 på skolen.</p>
 633
 634 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 635
 636 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 637 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 638 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 639 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 640 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 641 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 642
 643 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 644
 645 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 646 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 647 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 648 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 649 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 650 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 651 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 652 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 653 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 654 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 655 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 656 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 657
 658 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 659
 660 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 661 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 662 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 663 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 664 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 665 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 666 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 667 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 668 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 669 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 670 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 671 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 672
 673 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 674
 675 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 676 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 677 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 678 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 679 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 680 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 681 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 682 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 683 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 684 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 685 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 686 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 687
 688 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 689 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 690
 691 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 692 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 693 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 694 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 695 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 696 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 697 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 698 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 699 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 700 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 701 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 702 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 703 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 704 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 705 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 706 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 707
 708 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 709 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 710 </div>
 711   <div class="tags">
 712
 713
 714
 715    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 716
 717   </div>
 718  </div>
 719  <div class="padding"></div>
 720
 721  <div class="entry">
 722   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 723   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 724   <div class="body">
 725 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 726 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 727 følge med på hvor de beveger seg.
 728 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 729 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 730 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 731 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 732 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 733 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 734 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 735 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 736 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 737 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 738
 739 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 740 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 741 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 742
 743 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 744 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 745 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 746 at Ruter sitt
 747 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 748 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 749 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 750 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 751 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 752 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 753 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 754 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 755 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 756 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 757
 758 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 759 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 760 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 761 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 762 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 763 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 764 avstand.</p>
 765
 766 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 767 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 768 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 769 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 770 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 771 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 772 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 773 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 774 </div>
 775   <div class="tags">
 776
 777
 778
 779    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 780
 781   </div>
 782  </div>
 783  <div class="padding"></div>
 784
 785  <div class="entry">
 786   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 787   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 788   <div class="body">
 789 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 790 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 791 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 792 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 793 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 794 the Wikipedia article on
 795 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 796 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 797 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 798 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 799 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 800 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 801 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 802 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 803 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 804 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 805 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 806 Safari can install plugins to get it.</p>
 807
 808 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 809 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 810 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 811 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 812 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 813 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 814 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 815 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 816 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 817 from last week</a>.</p>
 818
 819 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 820 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 821 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 822 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 823 was without royalties and license terms, check out
 824 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 825 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 826
 827 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 828 available from
 829 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 830 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 831 similar list for WebM nor H.264.</p>
 832
 833 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 834 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 835 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 836 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 837 </div>
 838   <div class="tags">
 839
 840
 841
 842    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 843
 844   </div>
 845  </div>
 846  <div class="padding"></div>
 847
 848  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 849
 850 <div id="sidebar">
 851
 852
 853
 854
 855
 856 <h2>Archive</h2>
 857 <ul>
 858
 859 <li>2011
 860 <ul>
 861
 862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 863
 864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (2)</a></li>
 865
 866 </ul></li>
 867
 868 <li>2010
 869 <ul>
 870
 871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 872
 873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 874
 875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 876
 877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 878
 879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 880
 881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 882
 883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 884
 885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 886
 887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 888
 889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 890
 891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 892
 893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 894
 895 </ul></li>
 896
 897 <li>2009
 898 <ul>
 899
 900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 901
 902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 903
 904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 905
 906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 907
 908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 913
 914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 915
 916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 917
 918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 919
 920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 921
 922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 923
 924 </ul></li>
 925
 926 <li>2008
 927 <ul>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 930
 931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 932
 933 </ul></li>
 934
 935 </ul>
 936
 937
 938
 939 <h2>Tags</h2>
 940 <ul>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (59)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 959
 960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (2)</a></li>
 961
 962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 963
 964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (5)</a></li>
 965
 966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (7)</a></li>
 967
 968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 971
 972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 973
 974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 975
 976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (108)</a></li>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1007
1008 </ul>
1009
1010 </div>
1011
1012 <p style="text-align: right">
1013 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1014 </p>
1015 </body>
1016 </html>