1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"ISO-8859-1"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from March
2009</title>
5 <description>Entries from March
2009</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
15 <p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
17 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
18 å dømme blir det disse
9:
</p
>
22 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
23 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
24 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
25 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
26 technology used
" med Andy Allan
</li
>
27 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
28 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
29 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
30 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
31 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
32 JavaBin-miljøet
</li
>
33 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
34 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
35 Trachtenberg
</li
>
39 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
40 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
41 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
47 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
48 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html
</link>
49 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html
</guid>
50 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
52 <p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
53 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
54 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
55 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
56 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
57 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
58 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
59 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
60 i denne sammenhengen.
</p
>
65 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
66 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
</link>
67 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
</guid>
68 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
71 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
73 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
74 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
75 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
76 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
77 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
78 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
79 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
80 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
81 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
83 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
84 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
85 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
86 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
87 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
88 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
90 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
91 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
92 religiøst sludder, fra
93 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
94 i jerusalem
</a
> via
95 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
96 vinklede nyheter
</a
> til
98 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
99 retorikk
</a
>, men også fine
100 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
101 om redningsselskapet
</a
> og
102 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
103 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
106 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
107 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
108 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
113 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
116 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
118 <p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
119 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
120 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
121 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
122 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
123 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
124 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
125 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
126 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
127 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
128 delen jeg mangler på denne.
</p
>
130 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
131 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
132 enn meg. Jeg fikk i dag testet
133 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
134 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
135 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
136 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
138 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
139 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
140 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
141 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
143 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
144 meg
</A
> om at en nedgradering
145 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
146 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
147 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
148 reprap-en kvikner til.
</p
>
153 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
156 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
158 <p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
159 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
160 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
162 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
163 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
164 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
165 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
166 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
167 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
168 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
169 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
170 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
171 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
172 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
173 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
174 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
175 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
177 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
178 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
179 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
180 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
181 publisert offentlig på web.
</p
>
186 <title>Avisene i endring
</title>
187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
189 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
191 <p
>Jeg kom over bloggposten
192 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
193 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
194 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
195 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
196 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
201 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
204 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
206 <p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
207 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
208 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
209 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
210 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
211 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
212 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
213 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
214 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
215 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
216 har nok kraft til å få hele akslingen til å
217 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
218 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
219 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
220 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
221 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
222 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
223 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
224 må strammes skikkelig til før første
227 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
228 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
230 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
231 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
232 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
233 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
234 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
235 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
236 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
241 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
244 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
246 <p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
247 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
248 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
249 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
250 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
251 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
252 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
253 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
255 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
256 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
257 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
258 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
259 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
260 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
261 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
262 middelalderen.
</p
>
264 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
265 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
266 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
267 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
268 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
269 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
270 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
271 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
272 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
273 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
274 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
275 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
276 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
277 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
280 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
281 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
282 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
283 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
284 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
285 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
286 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
287 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
288 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
289 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
290 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
291 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
292 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
293 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
294 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
295 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
296 og matematikk.
</p
>
298 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
299 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
300 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
301 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
302 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
303 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
304 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
305 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
306 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
307 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
308 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
309 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
310 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
311 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
312 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
313 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
318 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
</link>
320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
</guid>
321 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
323 <p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
324 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
325 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
326 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
327 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
328 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
329 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
330 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
331 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
332 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
333 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
334 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
335 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
336 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
337 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
338 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
339 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
340 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
341 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
342 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
343 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
344 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
345 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
346 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
347 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
348 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
350 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
351 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
352 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
353 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
354 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
355 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
356 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
357 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
358 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
359 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
360 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
361 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
362 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
363 unngå dette dumme.
</p
>
365 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
366 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
367 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
368 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
369 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
370 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
371 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
372 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
374 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
375 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
376 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
377 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
378 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
379 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
380 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
381 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
382 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
383 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
384 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
385 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
386 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
387 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
388 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
389 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
390 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
391 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
392 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
393 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
394 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
397 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
398 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
399 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
400 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
401 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
402 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
403 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
404 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
405 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
406 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
407 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
408 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
409 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
410 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
412 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
413 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
414 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
415 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
416 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
417 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
418 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
419 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
420 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
425 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
428 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
430 <p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
431 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
432 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
433 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
434 specification handle the content of a lot of system databases, but do
435 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
437 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
438 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
439 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
440 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
441 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
442 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
443 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
444 DNS information and another with DHCP information. The schemas
445 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
446 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
447 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
448 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
449 specifications to cleam up this mess.
</p
>
451 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
452 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
453 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
454 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
456 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
457 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
459 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
460 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
461 new IETF work group?
</p
>
466 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
467 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
468 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
469 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
471 <p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
472 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
473 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
474 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
475 30 people participated, and I believe it was a great environment to
476 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
477 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
478 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
479 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
480 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
481 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
482 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
483 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
484 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
490 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
492 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
493 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
495 <p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
496 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
497 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
498 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
499 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
500 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
501 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
502 application.
</p
>
504 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
505 independently of the server applications. One can even allow users to
506 use several different applications as long as they handle the selected
507 protocol and format. In the normal case, only one client application
508 is recommended and users only get help if they choose to use this
509 application, but those that want to deviate from the easy path are not
510 blocked from doing so.
</p
>
512 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
513 users to replace their applications, and thus allow us to select the
514 best server implementation at any moment, when scale and resouce
515 requirements change.
</p
>
517 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
518 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
519 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
projects / homepage.git / blob