Generated.

[homepage.git] / blog / archive / 2012 / 02 / 02.rss

<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries from February 2012</title>
                <description>Entries from February 2012</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
publish the third beta version of
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
on Squeeze.  If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
out of the box PXE configuration for running diskless machines and
installing new machines, check it out.  If you need a software
solution for your school, check it out too.  The full announcement is
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
on the project announcement list.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am very happy to report these changes and improvements since
beta2 (there are more, see announcement for full list):&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
  10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
  the installation.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Too full partitions are now automatically extended on the Main
  Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
  disabled queues are restarted every hour.  This should cut down on
  the amount of manual administration needed for printers.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;The set of initial users have been changed.  Now a personal user
  for the local system administrator is created during installation
  instead of the previously created localadmin and super-admin users,
  and this user is granted administrative privileges using group
  membership.  This reduces the number of passwords one need to keep
  up to date on the system.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;The new main server seem to work so well that I am testing it as my
private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home.  I will use it look
for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
final Squeeze release is published.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Next weekend the project organise a
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html&quot;&gt;developer
gathering&lt;/a&gt; in Oslo.  We will continue the work on the Squeeze
version, and start initial planning for the Wheezy version.  Perhaps I
will see you there?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
                <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Since the Lenny version of
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;, a
feature to save power have been included.  It is as simple as it is
practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
in the morning.  This is done using the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to
the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, this is done in
LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by
the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html&quot;&gt;nvram-wakeup&lt;/a&gt;
package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
10 minutes.  If this isn&#39;t working, one can configure wake-on-lan to
try to turn on the client.  The wake-on-lan option is only documented
and not enabled by default in Debian Edu.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It is important to not turn all machines on at once, as this can
blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
the common setup for a classroom.  The nvram-wakeup method only work
for machines with a functioning hardware/BIOS clock.  I&#39;ve seen old
machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
starting from 0 (or was it 1990?) every boot.  If you have one of
those, you have to turn on the computer manually.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
also be used outside the Debian Edu environment.  For those without a
central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
&lt;tt&gt;/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night&lt;/tt&gt; to enable it.
Perhaps you too can use it to save some power?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
mere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
versjoner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
også.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
bruker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
vil ha det.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
ability for clients to automatically configure their proxy settings
based on their environment.  We want all systems on the client to use
the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
allow sites to control the proxy setting from a central place and make
sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
change the global proxy setting by editing
&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
function FindProxyForURL(url, host)
{
   if (!isResolvable(host) ||
       isPlainHostName(host) ||
       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
      return &quot;DIRECT&quot;;
   else
      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
}
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
http_proxy=http://webcache:3128/
ftp_proxy=http://webcache:3128/
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
would be used for
&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
automatically use any proxy present and announced using the WPAD
feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
the network setup changes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
draft&lt;/a&gt; and a
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
Software RAID, I have not lost data yet (but
&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
do
    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
done
&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
to figure out which disk to take out of the box without having to
remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
mounted inside my box.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
Software RAID in the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
debian package would look up this value automatically, as it would
make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
it only report a failure when there are no more spares left (it really
should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
familien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
wrap up and publish the first release candidate for
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
on Squeeze.  The full announcement is
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
on the project announcement list.  Check it out if you need a software
solution for your school.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
høre fra nyvalgt leder i foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
på like vilkår.  Nå er det
&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
PC-er.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
Foundation.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
støttetjenester.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
selges til kommuner.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
reason not make it the project announcement list, but is
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
from the Debian development announcement list.  Check it out if you
need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
løsninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
under dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>