blog/archive/2009/03/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from March 2009</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="03.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from March 2009.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29          5th March 2009
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
  33 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
  34 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
  35 å dømme blir det disse 9:</p>
  36
  37 <ul>
  38
  39 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
  40   Jon "maddog" Hall</li>
  41 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
  42 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
  43   technology used" med Andy Allan </li>
  44 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
  45 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
  46 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
  47 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
  48   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
  49   JavaBin-miljøet</li>
  50 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
  51 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
  52   Trachtenberg</li>
  53
  54 </ul>
  55
  56 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
  57 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
  58 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
  59 stort.</p>
  60
  61       </div>
  62       <div class="tags">
  63
  64
  65         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  66
  67
  68       </div>
  69     </div>
  70     <div class="padding"></div>
  71
  72     <div class="entry">
  73       <div class="title">
  74         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
  75       </div>
  76       <div class="date">
  77          6th March 2009
  78       </div>
  79       <div class="body">
  80         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
  81 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
  82 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
  83 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
  84 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
  85 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
  86 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
  87 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
  88 i denne sammenhengen.</p>
  89
  90       </div>
  91       <div class="tags">
  92
  93
  94         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  95
  96
  97       </div>
  98     </div>
  99     <div class="padding"></div>
 100
 101     <div class="entry">
 102       <div class="title">
 103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
 104       </div>
 105       <div class="date">
 106         11th March 2009
 107       </div>
 108       <div class="body">
 109         <p>I går
 110 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
 111 NUUGs videogruppe
 112 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
 113 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
 114 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
 115 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
 116 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
 117 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
 118 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
 119 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
 120 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
 121
 122 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
 123 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
 124 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
 125 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
 126 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
 127 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
 128
 129 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
 130 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
 131 religiøst sludder, fra
 132 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
 133 i jerusalem</a> via
 134 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
 135 vinklede nyheter</a> til
 136 <a
 137 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
 138 retorikk</a>, men også fine
 139 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
 140 om redningsselskapet</a> og
 141 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
 142 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
 143 er
 144
 145 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
 146 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
 147 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
 148
 149       </div>
 150       <div class="tags">
 151
 152
 153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 154
 155
 156       </div>
 157     </div>
 158     <div class="padding"></div>
 159
 160     <div class="entry">
 161       <div class="title">
 162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
 163       </div>
 164       <div class="date">
 165         12th March 2009
 166       </div>
 167       <div class="body">
 168         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
 169 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
 170 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
 171 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
 172 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
 173 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
 174 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
 175 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
 176 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
 177 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
 178 delen jeg mangler på denne.</p>
 179
 180 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
 181 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
 182 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
 183 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
 184 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
 185 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
 186 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
 187 beskrevet på
 188 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
 189 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
 190 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
 191 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
 192 vha. et Google-søk
 193 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
 194 meg</A> om at en nedgradering
 195 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
 196 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
 197 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
 198 reprap-en kvikner til.</p>
 199
 200       </div>
 201       <div class="tags">
 202
 203
 204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 205
 206
 207       </div>
 208     </div>
 209     <div class="padding"></div>
 210
 211     <div class="entry">
 212       <div class="title">
 213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
 214       </div>
 215       <div class="date">
 216         13th March 2009
 217       </div>
 218       <div class="body">
 219         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
 220 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
 221 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
 222
 223 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
 224 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
 225 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
 226 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
 227 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
 228 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
 229 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
 230 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
 231 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
 232 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
 233 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
 234 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
 235 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
 236 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
 237
 238 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
 239 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
 240 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
 241 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
 242 publisert offentlig på web.</p>
 243
 244       </div>
 245       <div class="tags">
 246
 247
 248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 249
 250
 251       </div>
 252     </div>
 253     <div class="padding"></div>
 254
 255     <div class="entry">
 256       <div class="title">
 257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
 258       </div>
 259       <div class="date">
 260         15th March 2009
 261       </div>
 262       <div class="body">
 263         <p>Jeg kom over bloggposten
 264 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 265 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 266 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 267 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 268 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 269
 270       </div>
 271       <div class="tags">
 272
 273
 274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 275
 276
 277       </div>
 278     </div>
 279     <div class="padding"></div>
 280
 281     <div class="entry">
 282       <div class="title">
 283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
 284       </div>
 285       <div class="date">
 286         19th March 2009
 287       </div>
 288       <div class="body">
 289         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 290 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 291 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 292 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 293 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 294 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 295 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 296 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 297 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 298 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 299 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 300 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 301 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 302 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 303 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 304 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 305 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 306 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 307 må strammes skikkelig til før første
 308 utskrift.</p>
 309
 310 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 311 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 312 limingen, som
 313 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 314 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 315 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 316 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 317 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 318 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 319 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 320
 321       </div>
 322       <div class="tags">
 323
 324
 325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 326
 327
 328       </div>
 329     </div>
 330     <div class="padding"></div>
 331
 332     <div class="entry">
 333       <div class="title">
 334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
 335       </div>
 336       <div class="date">
 337         27th March 2009
 338       </div>
 339       <div class="body">
 340         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 341 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 342 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 343 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 344 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 345 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 346 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 347 antagelsene som legges til grunn.</p>
 348
 349 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 350 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 351 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 352 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 353 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 354 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 355 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 356 middelalderen.</p>
 357
 358 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 359 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 360 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 361 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 362 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 363 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 364 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 365 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 366 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 367 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 368 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 369 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 370 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 371 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 372 dag.</p>
 373
 374 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 375 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 376 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 377 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 378 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 379 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 380 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 381 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 382 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 383 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 384 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 385 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 386 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 387 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 388 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 389 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 390 og matematikk.</p>
 391
 392 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 393 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 394 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 395 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 396 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 397 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 398 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 399 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 400 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 401 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 402 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 403 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 404 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 405 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 406 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 407 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 408
 409       </div>
 410       <div class="tags">
 411
 412
 413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 414
 415
 416       </div>
 417     </div>
 418     <div class="padding"></div>
 419
 420     <div class="entry">
 421       <div class="title">
 422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
 423       </div>
 424       <div class="date">
 425         28th March 2009
 426       </div>
 427       <div class="body">
 428         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 429 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 430 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 431 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 432 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 433 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 434 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 435 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 436 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 437 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 438 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 439 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 440 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 441 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 442 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 443 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 444 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 445 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 446 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 447 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 448 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 449 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 450 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 451 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 452 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 453 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 454
 455 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 456 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 457 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 458 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 459 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 460 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 461 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 462 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 463 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 464 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 465 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 466 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 467 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 468 unngå dette dumme.</p>
 469
 470 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 471 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 472 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 473 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 474 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 475 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 476 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 477 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 478
 479 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 480 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 481 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 482 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 483 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 484 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 485 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 486 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 487 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 488 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 489 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 490 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 491 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 492 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 493 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 494 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 495 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 496 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 497 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 498 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 499 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 500 den måten.</p>
 501
 502 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 503 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 504 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 505 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 506 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 507 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 508 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 509 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 510 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 511 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 512 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 513 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 514 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 515 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 516
 517 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 518 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 519 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 520 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 521 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 522 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 523 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 524 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 525 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 526
 527       </div>
 528       <div class="tags">
 529
 530
 531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 532
 533
 534       </div>
 535     </div>
 536     <div class="padding"></div>
 537
 538     <div class="entry">
 539       <div class="title">
 540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
 541       </div>
 542       <div class="date">
 543         29th March 2009
 544       </div>
 545       <div class="body">
 546         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 547 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 548 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 549 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 550 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 551 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 552
 553 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 554 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 555 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 556 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 557 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 558 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 559 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 560 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 561 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 562 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 563 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 564 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 565 specifications to cleam up this mess.</p>
 566
 567 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 568 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 569 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 570 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 571
 572 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 573 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 574
 575 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 576 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 577 new IETF work group?</p>
 578
 579       </div>
 580       <div class="tags">
 581
 582
 583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 584
 585
 586       </div>
 587     </div>
 588     <div class="padding"></div>
 589
 590     <div class="entry">
 591       <div class="title">
 592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
 593       </div>
 594       <div class="date">
 595         29th March 2009
 596       </div>
 597       <div class="body">
 598         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
 599 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 600 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 601 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 602 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 603 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 604 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 605 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 606 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 607 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 608 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 609 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 610 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 611 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 612 now. :)</p>
 613
 614       </div>
 615       <div class="tags">
 616
 617
 618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 619
 620
 621       </div>
 622     </div>
 623     <div class="padding"></div>
 624
 625     <div class="entry">
 626       <div class="title">
 627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
 628       </div>
 629       <div class="date">
 630         30th March 2009
 631       </div>
 632       <div class="body">
 633         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 634 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 635 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 636 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 637 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 638 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 639 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 640 application.</p>
 641
 642 <p>This approach make it possible to replace the client applications
 643 independently of the server applications.  One can even allow users to
 644 use several different applications as long as they handle the selected
 645 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 646 is recommended and users only get help if they choose to use this
 647 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 648 blocked from doing so.</p>
 649
 650 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
 651 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 652 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 653 requirements change.</p>
 654
 655 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 656 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 657 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 658
 659       </div>
 660       <div class="tags">
 661
 662
 663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 664
 665
 666       </div>
 667     </div>
 668     <div class="padding"></div>
 669
 670     <p style="text-align: right;"><a href="03.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 671     <div id="sidebar">
 672
 673
 674
 675 <h2>Archive</h2>
 676 <ul>
 677
 678 <li>2012
 679 <ul>
 680
 681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 682
 683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 684
 685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 686
 687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 688
 689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (8)</a></li>
 694
 695 </ul></li>
 696
 697 <li>2011
 698 <ul>
 699
 700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 701
 702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 703
 704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 705
 706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 707
 708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 709
 710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 711
 712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 713
 714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 723
 724 </ul></li>
 725
 726 <li>2010
 727 <ul>
 728
 729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 752
 753 </ul></li>
 754
 755 <li>2009
 756 <ul>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 781
 782 </ul></li>
 783
 784 <li>2008
 785 <ul>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 790
 791 </ul></li>
 792
 793 </ul>
 794
 795
 796
 797 <h2>Tags</h2>
 798 <ul>
 799
 800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 801
 802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 803
 804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 805
 806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 807
 808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 809
 810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 811
 812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
 813
 814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (107)</a></li>
 815
 816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 817
 818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 819
 820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (139)</a></li>
 821
 822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 823
 824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 825
 826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
 827
 828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
 829
 830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 831
 832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 833
 834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 835
 836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 837
 838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
 839
 840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (186)</a></li>
 841
 842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (137)</a></li>
 843
 844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 845
 846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 847
 848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (31)</a></li>
 849
 850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
 851
 852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 853
 854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 855
 856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 857
 858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 859
 860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 861
 862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (35)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 887
 888 </ul>
 889
 890
 891     </div>
 892     <p style="text-align: right">
 893  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 894 </p>
 895
 896   </body>
 897 </html>