]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - reports/edb-studnett.html
Generated.
[homepage.git] / reports / edb-studnett.html
1 <HTML>
2 <HEAD>
3 <TITLE>Notat om status for studenter og nett</TITLE>
4 <LINK REV="made" HREF="mailto:petterr@cs.uit.no">
5 </HEAD>
6 <BODY>
7 Petter Reinholdtsen - petterr@stud.cs.uit.no
8 <BR>Studentrepr. EDB-Styret
9 <BR>24. mars 1995
10 <HR>
11 <H1>Notat om status for studenter og nett</H1>
12
13 Dette er et notat til EDB-styret om status for studenters
14 nettilknytning i Norge og Skandinavia. Det er basert på min kontakt
15 med dataforeninger og aktive personer i de aktuelle områdene. Jeg tar
16 først for meg aktuelle tjenester for studenter ved Universitetet i
17 Tromsø. Deretter viser jeg litt av de mulighetene dette åpner for
18 universitetet som helhet. Tilslutt beskriver jeg status på de
19 utdanningsinstitusjonene jeg kjenner til. <P>
20
21 <H2>Aktuelle tjenester</H2>
22
23 <H3>Mail</H3>
24 Tilgang til mail for gjensidig utveksling av informasjon, og også
25 kommunikasjon med studenter ved andre universitet og høyskoler burde
26 alle studenter få tilbud om. Mail er også en god måte å gjøre
27 faginformasjon tilgjengelig på.
28 <H3>USENET - News</H3>
29 News tilbyr internasjonale diskusjonsfora innenfor et mangfold av
30 fagområder. Med tilgang til News, vil studenter få muligheter til å
31 føre skriftlige diskusjoner innenfor sitt eget fagområde, og også
32 publisere sine egne artikler og gjøre dem tilgjengelig for flere tusen
33 lesere på verdensbasis.
34
35 <H3>World Wide Web - WWW</H3>
36 WWW tilbyr informasjon i form av tekst, lyd og bilde. Der news er et
37 mer flyktig medium, med stadig skiftende tema og problemstillinger, er
38 WWW en mer fastlagt informasjonskanal. På WWW finnes store databaser
39 der tidsskrifter, publikasjoner, nyheter og også hele bøker gjøres
40 tilgjengelig for Internets brukere.
41
42
43 <H2>Muligheter - Fordeler for universitetet</H2>
44 Universitetet i Tromsø, med sine relativt få studenter og perifere
45 geografiske plassering, bør ha all interesse av både å øke studenters
46 tilgang til internet og også tilby den nødvendige undervisning for
47 både sine ansatte og studenter.
48
49 <P>Universitetsbiblioteket er også relativt lite i forhold til andre
50 universitet både i Norge og resten av Skandinavia. Tilgang til
51 internet for alle universitetets studenter vil gjøre alternativ
52 informasjon enklere tilgjengelig.
53
54 <H3>Internet på studenthyblene</H3>
55
56 Ved å tilby internet-tilkobling på studenthyblene vil man bedre
57 studentenes mulighet til å benytte seg av nettjenester. Det vil også
58 minske presset på maskinene på universitetet. Man vil f.eks. gi hver
59 enkelt student mulighet til å benytte seg av bibliotekstjenester på
60 sin egen hybel. På grunn av den spredte plasseringen av universitetet
61 på Tromsøya går mye tid og ressurser bort i transport. Noe av dette
62 ville man unngå ved å la studentene bruke sine hjemmemaskiner mot
63 universitetet.
64
65 <H3>Studentforeninger på nettet</H3>
66 Studentforeningene og studentorganisasjonene utgjør en enorm ressurs
67 for universitetet, og disse bør gis god mulighet til å holde kontakt
68 innad på universitetet og utad resten av verden. De er viktig for
69 studentmiljøet, og må naturlig kunne nås via internet. De inneholder
70 i stor grad de mest aktive studentene og disse har en enorm
71 kontaktflate. Det er derfor viktig at disse gis internettilgang.
72
73 <H2>Status i Skandinavia</H2>
74
75 <H3><A HREF="http://www.service.uit.no/norge/homepage-no.shtml">Norge</A></H3>
76
77 <H4><A HREF="http://www.unit.no/">Universitetet i Trondheim</A></H4>
78 Alle studentforeninger som ber om det, får koble sine maskiner til
79 nettet. Det installeres også nett på de fleste av studentboligene.
80 Meningen er at alle beboere skal få full tilgang i løpet av 1995. For
81 de som ikke bor på studentboliger, kan maskiner kobles opp med SLIP
82 via oppringt samband for full nettilgang.
83
84 <H4><A HREF="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</A></H4>
85 Situasjonen i Oslo er preget av en varierende politikk. Hvem som får
86 nettilkobling og hvem som ikke får, avhenger i stor grad av hvilket
87 fakultet eller institutt de tilhører. Et prosjekt med å koble
88 studentboligene til nettet ble påbegynt, men er i dag bare delvis
89 operativt
90
91 <H4><A HREF="http://www.uit.no/">Universitetet i Tromsø</A></H4>
92 Flere studentforeninger har bedt om internet-tilkobling, selv om lokal
93 kompetanse er ikke-eksisterende. Tromsøstudentenes Dataforening har
94 fått koble seg på via seriekabel (tilsvarende oppringt-tjenesten). Så
95 vidt jeg vet får alle studenter som ber om tilgang til
96 oppringt-tjenesten (SLIP/PPP/Telnet) også tilgang.
97
98 <H3><A HREF="http://www.sunet.se/map/sweden.html">Sverige</A></H3>
99 <H4><A HREF="http://www.luth.se/">Luleå, Tekniska Høgskolan</A></H4>
100 Ved alle svenske høyskoler og universitet, tilbyr SUNET (Swedish
101 University Network) tilgang til absolutt alle ansatte og studenter. I
102 Luleå er arbeidet i gang med å et prosjekt som kalles Luleå Campus
103 Network, der studentbostedene tilkobles nettet. De hadde i Oktober
104 1994 ca. 300 tilkoblinger, og utvidet i Januar 1995 med 300 nye
105 tilkoblinger. Utdanningsinstitusjonen har finansiert det hele.
106
107 <H4><A HREF="http://www.liu.se/">Linköping Universitet</A></H4>
108 Har to foreninger som har full tilgang til nettet, og som tilbyr
109 nett-tilkobling til alle sine medlemmer. De tilkoblet flere av sine
110 studentboliger allerede i 1991, og var derfor først ute i Skandinavia
111 med en slik løsning. Prosjektet blir finansiert delvis av
112 sponsormidler, delvis av utdanningsinstitusjonen.
113
114 <H2>Referanser</H2>
115
116 <UL>
117 <LI>Hovedoppslag Morgenbladet, Mandag 19. Mars
118 <LI>Computerworld Norge
119 <A HREF="http://www.sn.no/me/ts/cw/utg/9510/sek-index.html">nr. 10/95</A>:
120 <A HREF="http://www.sn.no/me/ts/cw/utg/9510/cw951037.html">Studentnett
121 til 85 mill.</A>
122 </UL>
123
124
125
126 <HR>
127 <ADDRESS>Petter Reinholdtsen - petterr@stud.cs.uit.no</ADDRESS>
128
129 </BODY>
130 </HTML>
131