blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
  27 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
  28 it should be possible to use the information about security issues
  29 available on the Internet, and check our locally
  30 maintained/distributed software against this information.  It should
  31 allow us to verify that no known security issue are forgotten.  The
  32 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
  33 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
  34 the testing security team, I believed it should be possible to figure
  35 out which security holes were present in our free software
  36 collection.</p>
  37
  38 <p>After reading up on the issue, it became obvious that the first
  39 building block is to be able to name software packages in a unique and
  40 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
  41 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
  42 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
  43 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
  44 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
  45 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
  46 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
  47 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
  48 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
  49 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
  50 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
  51 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
  52 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
  53 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
  54
  55 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
  56 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
  57 check out, one could look up
  58 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
  59 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
  60 The most recent one is
  61 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
  62 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
  63 list of affected versions is provided.</p>
  64
  65 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
  66 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
  67 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
  68 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
  69 with version numbers as specified above and get a list of open
  70 security issues out.</p>
  71
  72 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
  73 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
  74 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
  75 RHEL is providing
  76 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
  77 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
  78 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
  79
  80 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
  81 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
  82 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
  83 some inconsistencies in NVD (same software package having several
  84 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
  85 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
  86 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
  87 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
  88 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
  89 established soon.</p>
  90
  91 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
  92 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
  93 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
  94 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
  95 for their packages.</p>
  96 </div>
  97   <div class="tags">
  98
  99
 100
 101    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 102
 103   </div>
 104  </div>
 105  <div class="padding"></div>
 106
 107  <div class="entry">
 108   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 109   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 110   <div class="body">
 111 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 112 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 113 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 114 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 115
 116 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 117
 118 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 119 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 120 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 121 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 122 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 123 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 124 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 125 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 126
 127 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 128
 129 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 130 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 131
 132 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 133 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 134 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 135 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 136
 137 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 138
 139 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 140 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 141 elevene skal jobbe.</p>
 142
 143 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 144
 145 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 146 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 147 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 148 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 149 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 150 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 151 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 152 og det er synd.</p>
 153
 154 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 155
 156 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 157 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 158 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 159 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 160 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 161 av maskinvaren.</p>
 162
 163 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 164 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 165
 166 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 167 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 168 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 169 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 170 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 171 </div>
 172   <div class="tags">
 173
 174
 175
 176    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 177
 178   </div>
 179  </div>
 180  <div class="padding"></div>
 181
 182  <div class="entry">
 183   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 184   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 185   <div class="body">
 186 <p>In the
 187 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 188 package in Debian, there is a script to report useful information
 189 about the running hardware for use when people report missing
 190 information.  One part of this script that I find very useful when
 191 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 192 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 193 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 194 the output, make sure discover-data is installed and run
 195 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 196 one of my machines like this:</p>
 197
 198 <pre>
 199 loaded modules:
 200 10de:03eb i2c_nforce2
 201 10de:03f1 ohci_hcd
 202 10de:03f2 ehci_hcd
 203 10de:03f0 snd_hda_intel
 204 10de:03ec pata_amd
 205 10de:03f6 sata_nv
 206 1022:1103 k8temp
 207 109e:036e bttv
 208 109e:0878 snd_bt87x
 209 11ab:4364 sky2
 210 </pre>
 211
 212 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 213 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 214
 215 <pre>
 216 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 217     echo loaded pci modules:
 218     (
 219         cd /sys/bus/pci/devices/
 220         for address in * ; do
 221             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 222                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 223                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 224                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 225                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 226                     echo "$id $module"
 227                 fi
 228             fi
 229         done
 230     )
 231     echo
 232 fi
 233 </pre>
 234
 235 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 236 mappings:</p>
 237
 238 <pre>
 239 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 240     echo loaded usb modules:
 241     (
 242         cd /sys/bus/usb/devices/
 243         for address in * ; do
 244             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 245                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 246                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 247                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 248                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 249                     if [ "$id" ] ; then
 250                         echo "$id $module"
 251                     fi
 252                 fi
 253             fi
 254         done
 255     )
 256     echo
 257 fi
 258 </pre>
 259
 260 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 261 well.</p>
 262 </div>
 263   <div class="tags">
 264
 265
 266
 267    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 268
 269   </div>
 270  </div>
 271  <div class="padding"></div>
 272
 273  <div class="entry">
 274   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 275   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 276   <div class="body">
 277 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 278 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 279 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 280 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 281 Florø.</p>
 282
 283 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 284
 285 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 286 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 287 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 288 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 289 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 290 Universitetet i Oslo.</p>
 291
 292 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 293
 294 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 295 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 296 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 297 Skulelinux for alvor.</p>
 298
 299 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 300 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 301 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 302 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 303 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 304 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 305 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 306 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 307 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 308 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 309 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 310 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 311 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 312 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 313 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 314
 315 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 316 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 317 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 318
 319 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 320
 321 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 322
 323 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 324 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 325 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 326 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 327 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 328 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 329
 330 <ul>
 331
 332 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 333 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 334 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 335 og det er lett å utvide med fleire.
 336
 337 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 338 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 339 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 340 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 341 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 342 krav til kraftigare tenar heller.
 343
 344 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 345 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 346 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 347 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 348
 349 </ul>
 350
 351 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 352 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 353 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 354 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 355 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 356
 357 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 358
 359 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 360 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 361 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 362 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 363 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 364
 365 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 366
 367 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 368 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 369 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 370 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 371 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 372
 373 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 374 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 375
 376 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 377 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 378 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 379 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 380 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 381 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 382 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 383
 384 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 385 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 386 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 387 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 388 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 389 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 390 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 391 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 392 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 393 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 394 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 395 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 396 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 397 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 398 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 399 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 400 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 401 </div>
 402   <div class="tags">
 403
 404
 405
 406    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 407
 408   </div>
 409  </div>
 410  <div class="padding"></div>
 411
 412  <div class="entry">
 413   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 414   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 415   <div class="body">
 416 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 417 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 418 med tittelen
 419 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 420 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 421 oppsummering:</p>
 422
 423 <blockquote>
 424 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 425 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 426 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 427 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 428 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 429 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 430 NFC. For example is
 431 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 432 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 433 access cards. Another example is
 434 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 435 passports</a> which uses a standard which is included in
 436 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 437 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 438 </blockquote>
 439
 440 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 441 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 442 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 443 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 444 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 445 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 446 </div>
 447   <div class="tags">
 448
 449
 450
 451    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 452
 453   </div>
 454  </div>
 455  <div class="padding"></div>
 456
 457  <div class="entry">
 458   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 459   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 460   <div class="body">
 461 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 462 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 463 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 464 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 465
 466 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 467
 468 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 469 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 470 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 471 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 472 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 473 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 474 på skolen.</p>
 475
 476 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 477
 478 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 479 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 480 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 481 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 482 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 483 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 484
 485 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 486
 487 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 488 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 489 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 490 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 491 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 492 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 493 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 494 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 495 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 496 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 497 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 498 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 499
 500 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 501
 502 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 503 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 504 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 505 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 506 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 507 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 508 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 509 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 510 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 511 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 512 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 513 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 514
 515 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 516
 517 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 518 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 519 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 520 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 521 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 522 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 523 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 524 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 525 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 526 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 527 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 528 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 529
 530 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 531 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 532
 533 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 534 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 535 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 536 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 537 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 538 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 539 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 540 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 541 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 542 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 543 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 544 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 545 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 546 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 547 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 548 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 549
 550 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 551 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 552 </div>
 553   <div class="tags">
 554
 555
 556
 557    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 558
 559   </div>
 560  </div>
 561  <div class="padding"></div>
 562
 563  <div class="entry">
 564   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 565   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 566   <div class="body">
 567 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 568 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 569 følge med på hvor de beveger seg.
 570 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 571 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 572 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 573 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 574 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 575 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 576 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 577 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 578 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 579 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 580
 581 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 582 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 583 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 584
 585 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 586 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 587 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 588 at Ruter sitt
 589 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 590 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 591 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 592 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 593 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 594 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 595 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 596 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 597 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 598 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 599
 600 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 601 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 602 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 603 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 604 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 605 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 606 avstand.</p>
 607
 608 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 609 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 610 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 611 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 612 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 613 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 614 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 615 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 616 </div>
 617   <div class="tags">
 618
 619
 620
 621    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 622
 623   </div>
 624  </div>
 625  <div class="padding"></div>
 626
 627  <div class="entry">
 628   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 629   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 630   <div class="body">
 631 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 632 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 633 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 634 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 635 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 636 the Wikipedia article on
 637 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 638 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 639 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 640 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 641 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 642 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 643 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 644 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 645 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 646 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 647 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 648 Safari can install plugins to get it.</p>
 649
 650 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 651 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 652 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 653 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 654 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 655 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 656 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 657 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 658 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 659 from last week</a>.</p>
 660
 661 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 662 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 663 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 664 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 665 was without royalties and license terms, check out
 666 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 667 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 668
 669 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 670 available from
 671 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 672 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 673 similar list for WebM nor H.264.</p>
 674
 675 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 676 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 677 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 678 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 679 </div>
 680   <div class="tags">
 681
 682
 683
 684    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 685
 686   </div>
 687  </div>
 688  <div class="padding"></div>
 689
 690  <div class="entry">
 691   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
 692   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
 693   <div class="body">
 694 <p>Today I discovered
 695 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 696 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 697 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 698 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 699 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 700 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 701 to use, I recommend having a look at the essay
 702 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 703 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 704 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 705 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 706 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 707 on the Google announcement is available from
 708 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 709 A good read. :)</p>
 710
 711 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 712 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 713 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 714 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 715 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 716 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 717 browsers support H.264, and others support
 718 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 719 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 720 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 721 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 722 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 723 H.264 to not reach all potential viewers.
 724 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 725 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 726
 727 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 728 promoting H.264, and John Gruber
 729 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 730 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 731 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 732 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 733 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 734
 735 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 736 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 737 argument was covered by Simon Phipps in
 738 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 739 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 740 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 741 browser while still allowing plugins.</p>
 742
 743 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 744 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 745 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 746 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 747 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 748 could use the same video format for both broadcasting and web
 749 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 750
 751 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 752 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 753 present the argument if the change make sense from a business
 754 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 755 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 756 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 757 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 758 Another reason might be that Google want to save money by not having
 759 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 760 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 761 that the Chrome development team simply want to avoid the
 762 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 763 I guess time will tell.</p>
 764
 765 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 766 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 767 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 768 </div>
 769   <div class="tags">
 770
 771
 772
 773    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 774
 775   </div>
 776  </div>
 777  <div class="padding"></div>
 778
 779  <div class="entry">
 780   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
 781   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
 782   <div class="body">
 783 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 784 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 785 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 786 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 787 Han er styremedlem i
 788 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 789 FRISK</a>.</p>
 790
 791 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 792
 793 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 794 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 795 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 796 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 797 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 798 Joomla-installasjoner.</p>
 799
 800 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 801
 802 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 803 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 804
 805 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 806 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 807 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 808 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 809
 810 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 811 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 812 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 813 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 814 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 815 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 816 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 817 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 818 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 819 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 820 Kubuntu.</p>
 821
 822 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 823
 824 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 825 enn for andre systemer.</p>
 826
 827 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 828
 829 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 830 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 831 plasser.</p>
 832
 833 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 834 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 835
 836 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 837 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 838 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 839 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 840
 841 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 842
 843 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 844 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 845 servere.</p>
 846 </div>
 847   <div class="tags">
 848
 849
 850
 851    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 852
 853   </div>
 854  </div>
 855  <div class="padding"></div>
 856
 857  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 858
 859 <div id="sidebar">
 860
 861
 862
 863
 864
 865 <h2>Archive</h2>
 866 <ul>
 867
 868 <li>2011
 869 <ul>
 870
 871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 872
 873 </ul></li>
 874
 875 <li>2010
 876 <ul>
 877
 878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 879
 880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 881
 882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 883
 884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 885
 886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 887
 888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 889
 890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 891
 892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 893
 894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 895
 896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 897
 898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 899
 900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 901
 902 </ul></li>
 903
 904 <li>2009
 905 <ul>
 906
 907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 908
 909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 910
 911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 912
 913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 914
 915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 916
 917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 918
 919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 920
 921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 922
 923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 924
 925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 926
 927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 930
 931 </ul></li>
 932
 933 <li>2008
 934 <ul>
 935
 936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 937
 938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 939
 940 </ul></li>
 941
 942 </ul>
 943
 944
 945
 946 <h2>Tags</h2>
 947 <ul>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 952
 953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 954
 955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 956
 957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 958
 959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 960
 961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (59)</a></li>
 962
 963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 964
 965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 966
 967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 968
 969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 970
 971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (5)</a></li>
 972
 973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
 974
 975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 976
 977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 978
 979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 980
 981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 982
 983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (106)</a></li>
 984
 985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 986
 987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
 988
 989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 990
 991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 992
 993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 994
 995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 996
 997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 998
 999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1000
1001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1002
1003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
1004
1005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1006
1007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1008
1009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1010
1011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1012
1013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1014
1015 </ul>
1016
1017 </div>
1018
1019 <p style="text-align: right">
1020 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
1021 </p>
1022 </body>
1023 </html>