blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amazon_steal_books_from_customer_and_throw_out_her_out_without_any_explanation.html">Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         22nd October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of
  32 <a href="http://www.bekkelund.net/2012/10/22/outlawed-by-amazon-drm/">how
  33 Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account
  34 and refuse to tell the customer why</a>.  If a real book store did
  35 this to a customer, it would be called breaking into private property
  36 and theft.  The story has spread around the net today.  A bit more
  37 background information is available in Norwegian from
  38 <a href="http://www.digi.no/904658/hun-ble-kastet-ut-av-amazon">digi.no</a>.
  39 It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used
  40 this way, as it has been warned about such abuse since DRM was
  41 introduced many years back.  And Amazon proved in 2009 that it was
  42 willing to
  43 <a href="http://boingboing.net/2009/07/20/amazons-orwellian-de.html">
  44 break into customers equipment and remove the books</a> people had
  45 bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the
  46 customers who had bought it.  From the official comments, it even
  47 sounded like
  48 <a href="http://www.nytimes.com/2009/07/18/technology/companies/18amazon.html">Amazon
  49 would never do that again</a>.  And here we are, three years
  50 later.</p>
  51
  52 <p>And thought this action is
  53 <a href="http://www.itavisen.no/904648/forbrukerraadet-helt-haarreisende">against
  54 Norwegian regulations and law</a>, it is according to the terms of use
  55 as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to
  56 Norwegian laws.  It is just yet another example of unacceptable terms
  57 of use on the web, and how they are used to remove customer
  58 rights.</p>
  59
  60 <p>Luckily for electronic books, there are alternatives without
  61 unacceptable terms.  For example
  62 <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (about 40,000
  63 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a> (1,652
  64 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The Internet
  65 Archive</a> (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which
  66 can read by anyone and shared with anyone.</p>
  67
  68       </div>
  69       <div class="tags">
  70
  71
  72         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  73
  74
  75       </div>
  76     </div>
  77     <div class="padding"></div>
  78
  79     <div class="entry">
  80       <div class="title">
  81         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  82       </div>
  83       <div class="date">
  84         17th October 2012
  85       </div>
  86       <div class="body">
  87         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
  88
  89 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
  90 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
  91 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  92 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
  93 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
  94 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
  95 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
  96 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
  97 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
  98 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
  99 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 100 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 101 liste og kart er tilgjengelig fra
 102 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 103 wiki</a>.
 104
 105 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 106 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 107
 108       </div>
 109       <div class="tags">
 110
 111
 112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 113
 114
 115       </div>
 116     </div>
 117     <div class="padding"></div>
 118
 119     <div class="entry">
 120       <div class="title">
 121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 122       </div>
 123       <div class="date">
 124         17th October 2012
 125       </div>
 126       <div class="body">
 127         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 128 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 129 avsnitt nummer to i
 130 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 131 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 132 Avsnittet lyder slik:
 133
 134 <blockquote>
 135
 136 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 137 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 138 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 139 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 140 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 141 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 142 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 143 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 144 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 145 skal håndteres og vil avgjøres.»
 146
 147 </blockquote>
 148
 149 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 150 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 151 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 152 Norge).</p>
 153
 154 <blockquote>
 155 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 156 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 157 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 158 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 159 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 160 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 161 </blockquote>
 162
 163 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 164 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 165 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 166 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 167 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 168 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 169 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 170 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 171 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 172 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 173 sine kunder.</p>
 174
 175 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 176 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 177 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 178 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 179 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 180 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 181 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 182 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 183 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 184 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 185 dette.</p>
 186
 187       </div>
 188       <div class="tags">
 189
 190
 191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 192
 193
 194       </div>
 195     </div>
 196     <div class="padding"></div>
 197
 198     <div class="entry">
 199       <div class="title">
 200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 201       </div>
 202       <div class="date">
 203         16th October 2012
 204       </div>
 205       <div class="body">
 206         <p>NRKs program
 207 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 208 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 209 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 210 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 211 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 212 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 213 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 214
 215 <ul>
 216
 217 <li>2012-10-16
 218 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 219 og silkehansker</a> - fritanke.no.</li>
 220
 221 <li>2012-10-15
 222 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 223 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 224
 225 <li>2012-10-14
 226 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 227
 228 <li>2012-10-12
 229 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 230 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 231
 232 <li>2012-10-12
 233 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 234 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 235
 236 <li>2012-10-12
 237 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 238 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 239
 240 <li>2012-10-12
 241 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 242 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 243 skepsis.no blogg</li>
 244
 245 <li>2012-10-12
 246 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 247
 248 <li>2012-10-09
 249 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 250 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 251
 252 <li>2012-10-09
 253 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 254 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 255
 256 <li>2012-10-06
 257 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 258 NRK-program</a> - rb.no</li>
 259
 260 <li>2012-10-05
 261 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 262 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 263
 264 <li>2012-10-05
 265 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 266 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 267
 268 <li>2012-10-04
 269 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 270 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 271
 272 <li>2012-10-04
 273 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 274 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 275
 276 <li>2012-10-03
 277 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 278 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 279
 280 <li>2012-10-01
 281 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 282 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 283
 284 <li>2012-09-29
 285 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 286 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 287
 288 <li>2012-09-27
 289 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 290
 291 <li>2012-09-27
 292 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 293 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 294
 295 <li>2012-09-27
 296 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 297 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 298
 299 <li>2012-09-26
 300 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 301 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 302
 303 <li>2012-09-24
 304 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 305 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 306
 307 <li>2012-09-24
 308 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 309 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 310
 311 <li>2012-09-24
 312 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 313 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 314
 315 <li>2012-09-22
 316 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 317 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 318
 319 <li>2012-09-22
 320 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 321 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 322
 323 <li>2012-09-21
 324 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 325
 326 <li>2012-09-17
 327 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 328 som ironi</a> - nrk.no</li>
 329
 330 <li>2012-09-11
 331 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 332 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 333
 334 <li>2012-09-06
 335 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 336
 337 <li>2012-09-03
 338 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 339 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 340
 341 </ul>
 342
 343 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 344 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 345 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 346
 347 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 348 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 349 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 350 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 351
 352 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 353 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 354 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 355
 356       </div>
 357       <div class="tags">
 358
 359
 360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 361
 362
 363       </div>
 364     </div>
 365     <div class="padding"></div>
 366
 367     <div class="entry">
 368       <div class="title">
 369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 370       </div>
 371       <div class="date">
 372         15th October 2012
 373       </div>
 374       <div class="body">
 375         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 376 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 377 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 378 til advokater</a>" forteller at</p>
 379
 380 <p><blockquote>
 381 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 382 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 383 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 384 </blockquote></p>
 385
 386 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 387 opplever dette?  I følge NRK måtte
 388 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 389 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 390 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 391 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 392 fortelle.</p>
 393
 394       </div>
 395       <div class="tags">
 396
 397
 398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 399
 400
 401       </div>
 402     </div>
 403     <div class="padding"></div>
 404
 405     <div class="entry">
 406       <div class="title">
 407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 408       </div>
 409       <div class="date">
 410         14th October 2012
 411       </div>
 412       <div class="body">
 413         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 414 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 415 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 416 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 417 referert i blant annet
 418 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 419 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 420 valgkampstøtte.</p>
 421
 422 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 423 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 424 hos
 425 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 426 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 427 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 428 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 429 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 430 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 431 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 432 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 433 forslaget selv...</p>
 434
 435 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 436 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 437 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 438 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 439 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 440 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 441 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 442 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 443 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 444 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 445 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 446 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 447 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 448 systemet.</p>
 449
 450 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 451 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 452 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 453 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 454 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 455 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 456 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 457 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 458 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 459 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 460 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 461 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 462 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 463 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 464 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 465 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 466 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 467
 468 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 469 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 470 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 471 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 472 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 473
 474 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 475 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 476
 477       </div>
 478       <div class="tags">
 479
 480
 481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 482
 483
 484       </div>
 485     </div>
 486     <div class="padding"></div>
 487
 488     <div class="entry">
 489       <div class="title">
 490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 491       </div>
 492       <div class="date">
 493         14th October 2012
 494       </div>
 495       <div class="body">
 496         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 497 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 498 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 499 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 500 leserinnlegg på nett.</p>
 501
 502 <blockquote>
 503 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 504 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 505
 506 <p>Ærede redaktør</p>
 507
 508 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 509 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 510 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 511 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 512 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 513 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 514 billigere skolehverdag.</p>
 515
 516 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 517 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 518 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 519 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 520 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 521 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 522 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 523 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 524 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 525
 526 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 527 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 528 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 529 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 530 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 531 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 532 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 533 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 534
 535 <p>Vennlig hilsen
 536 <br>Petter Reinholdtsen
 537 <br>Fri programvareutvikler</p>
 538
 539 <p>Referanser:</p>
 540
 541 <ul>
 542
 543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 545
 546 </ul>
 547
 548 </blockquote>
 549
 550 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 551 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 552
 553       </div>
 554       <div class="tags">
 555
 556
 557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 558
 559
 560       </div>
 561     </div>
 562     <div class="padding"></div>
 563
 564     <div class="entry">
 565       <div class="title">
 566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 567       </div>
 568       <div class="date">
 569         13th October 2012
 570       </div>
 571       <div class="body">
 572         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 573 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 574 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 575 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 576 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 577 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 578
 579 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 580 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 581 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 582 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 583 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 584 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 585 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 586 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 587
 588 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 589 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 590
 591 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 592 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 593 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 594 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 595 krav!</p>
 596
 597       </div>
 598       <div class="tags">
 599
 600
 601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 602
 603
 604       </div>
 605     </div>
 606     <div class="padding"></div>
 607
 608     <div class="entry">
 609       <div class="title">
 610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 611       </div>
 612       <div class="date">
 613         11th October 2012
 614       </div>
 615       <div class="body">
 616         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 617 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 618 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 619 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 620 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 621 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 622 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 623 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 624 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 625 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 626 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 627 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 628 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 629
 630 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 631 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 632 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 633 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 634 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 635 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 636 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 637
 638 <p><blockquote>
 639 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 640 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 641 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 642 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 643 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 644
 645 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 646 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 647 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 648 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 649 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 650 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 651 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 652 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 653 kontanter måtte godtas.</p>
 654
 655 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 656 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 657 kontanter.  Se
 658 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 659 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 660
 661 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 662 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 663 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 664 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 665
 666 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 667 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 668 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 669 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 670 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 671
 672 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 673
 674 <p>--
 675 <br>Vennlig hilsen
 676 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 677 </blockquote></p>
 678
 679 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 680 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 681 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 682 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 683 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 684 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 685 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 686 raskt første dag etter ferien.</p>
 687
 688 <p><blockquote>
 689 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 690 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 691 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 692 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 693 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 694 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 695 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 696 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 697
 698 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 699
 700 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 701 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 702 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 703 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 704 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 705 z-strimler og lignende.</p>
 706
 707 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 708
 709 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 710
 711 <p>Svenn Ole Wiik
 712 <br>rådmann</p>
 713 </blockquote></p>
 714
 715 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 716 raskt opp med en klargjøring.</p>
 717
 718 <p><blockquote>
 719 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 720 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 721 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 722 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 723 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 724 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 725 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 726 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 727 <br>  Ballangen?</p>
 728
 729 <p>[Svenn Ole Wiik]
 730 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 731
 732 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 733 ferie. :)</p>
 734
 735 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 736 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 737 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 738 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 739 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 740 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 741 <br>&gt;
 742 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 743
 744 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 745 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 746 spurte om.</p>
 747
 748 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 749 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 750 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 751 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 752 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 753
 754 <p>--
 755 <br>Vennlig hilsen
 756 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 757 </blockquote></p>
 758
 759 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 760 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 761
 762 <p><blockquote>
 763 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 764 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 765 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 766 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 767 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 768 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 769 <br>  ballangen-helseetat.no
 770 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 771 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 772
 773 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 774
 775 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 776 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 777
 778 <ol>
 779
 780 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 781     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 782     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 783
 784 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 785     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 786     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 787
 788 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 789     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 790     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 791 </ol>
 792
 793 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 794 purringen.</p>
 795
 796 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 797 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 798 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 799 om.</p>
 800
 801 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 802 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 803 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 804 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 805 ulempe.</p>
 806
 807 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 808
 809 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 810 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 811
 812 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 813
 814 <p>--
 815 <br>Vennlig hilsen
 816 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 817 </blockquote></p>
 818
 819 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 820 spurt om.</p>
 821
 822 <p><blockquote>
 823 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 824 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 825 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 826 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 827   hos legevakten i Ballangen</p>
 828
 829 <p>Hei!</p>
 830
 831 <p>Eposten er mottatt.</p>
 832
 833 <p>Mvh
 834 <br>Ballangen kommune
 835 <br>H. Pedersen</p>
 836 </blockquote></p>
 837
 838 <p><blockquote>
 839 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 840 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 841 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 842 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 843
 844 <p>Hei</p>
 845
 846 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 847 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 848
 849 <p>Med vennlig hilsen
 850 <br>Svenn Ole Wiik
 851 </blockquote></p>
 852
 853 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 854 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 855 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 856 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 857 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 858 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 859 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 860
 861 <p><blockquote>
 862 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 863 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 864 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 865 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 866 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 867 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 868 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 869 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 870         hos legevakten i Ballangen</p>
 871
 872 <p>Hei</p>
 873
 874 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 875 Madeira.</p>
 876
 877 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 878
 879 <ol>
 880
 881 <li>Saksreferansen er 11/71.
 882 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 883 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 884 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 885 imidlertid meget bra.
 886 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 887 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 888 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 889 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 890 forlanger å betale kontant).
 891
 892 </ol>
 893
 894 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 895
 896 <p>Svenn Ole Wiik
 897 <br>rådmann</p>
 898 </blockquote></p>
 899
 900 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 901 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 902
 903 <p><blockquote>
 904 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 905 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 906 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 907 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 908 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 909 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 910 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 911 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 912 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 913
 914 <p>[Svenn Ole Wiik]
 915 <br>&gt; Hei
 916 <br>&gt;
 917 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 918 <br>&gt;
 919 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 920 <br>&gt;
 921 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 922 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 923 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 924 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 925 <br>&gt;    meget bra.
 926
 927 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 928 opprinnelige henvendelse.</p>
 929
 930 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 931 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 932 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 933 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 934 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 935
 936 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 937 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 938
 939 <p>--
 940 <br>Vennlig hilsen
 941 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 942 </blockquote></p>
 943
 944 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 945 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 946 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 947 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 948 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 949 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 950 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 951
 952 <p><blockquote>
 953 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 954 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 955 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 956 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 957
 958 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 959 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 960
 961 <blockquote>
 962   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 963   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 964   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 965   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 966   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 967   z-strimler og lignende.
 968 </blockquote>
 969
 970 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 971 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 972 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 973
 974 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 975
 976 <p>--
 977 <br>Vennlig hilsen
 978 <br>Petter Reinholdtsen
 979 </blockquote></p>
 980
 981 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 982 purring.</p>
 983
 984 <p><blockquote>
 985
 986 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 987 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 988 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 989 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 990
 991 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 992 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 993 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 994 dokumentene?</p>
 995
 996 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 997
 998 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 999 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1000
1001 <p>--
1002 <br>Vennlig hilsen
1003 <br>Petter Reinholdtsen
1004 </blockquote></p>
1005
1006 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1007 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1008
1009 <p><blockquote>
1010 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1011 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1012 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1013 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1014
1015 <p>Hei!</p>
1016
1017 <p>Til orientering:</p>
1018
1019 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1020
1021 <p>Mvh
1022 <br>Ballangen kommune
1023 <br>H. Pedersen</p>
1024 </blockquote></p>
1025
1026 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1027 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1028
1029 <p><blockquote>
1030 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1031 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1032 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1033 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1034
1035 <p>[H. Pedersen]
1036 <br>&gt; Hei!
1037 <br>&gt;
1038 <br>&gt; Til orientering:
1039 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1040
1041 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1042 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1043
1044 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1045 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1046 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1047 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1048
1049 <p>--
1050 <br>Vennlig hilsen
1051 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1052 </blockquote></p>
1053
1054 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1055 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1056
1057 <p><blockquote>
1058 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1059 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1060 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1061 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1062 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1063         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1064
1065 <p>Hei!</p>
1066
1067 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1068
1069 <p>Mvh
1070 <br>H. Pedersen
1071 <br>Ballangen kommune</p>
1072 </blockquote></p>
1073
1074 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1075 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1076 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1077 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1078 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1079
1080 <p><blockquote>
1081 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1082 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1083 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1084 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1085 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1086
1087 <p>Hei.</p>
1088
1089 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1090
1091 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1092 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1093
1094 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1095 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1096 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1097 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1098 videre nedprioritert.</p>
1099
1100 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1101 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1102 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1103 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1104
1105 <p>Med vennlig hilsen</p>
1106
1107 <p>Lillian Sletteng
1108 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1109 </blockquote></p>
1110
1111 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1112 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1113
1114 <p><blockquote>
1115 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1116 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1117 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1118 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1119 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1120 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1121
1122 <p>[Lillian Sletteng]
1123 <br>&gt; Hei.
1124 <br>&gt;
1125 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1126 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1127 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1128 <br>&gt;
1129 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1130 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1131 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1132 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1133 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1134 <br>&gt;
1135 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1136 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1137 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1138 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1139
1140 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1141 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1142 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1143
1144 <ul>
1145
1146 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1147    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1148    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1149    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1150    skriftlig form.</p>
1151
1152 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1153    rutiner.</li>
1154
1155 </ul>
1156
1157 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1158 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1159 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1160 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1161 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1162 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1163 disse.</p>
1164
1165 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1166
1167 <ul>
1168
1169 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1170    betaling når den er utarbeidet.</p>
1171
1172 </ul>
1173
1174 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1175 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1176 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1177 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1178 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1179 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1180 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1181
1182 <p>--
1183 <br>Vennlig hilsen
1184 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1185 </blockquote></p>
1186
1187 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1188 spurt om.</p>
1189
1190 <p><blockquote>
1191 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1192 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1193 <br>To: pere (at) hungry.com
1194 <br>Subject: sak 11/71</p>
1195
1196 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1197 svar på din henvendelse</a></p>
1198
1199 <p>Med vennlig hilsen</p>
1200
1201 <p>Lillian Sletteng</p>
1202
1203 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1204 </blockquote></p>
1205
1206 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1207 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1208 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1209 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1210 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1211 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1212 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1213
1214 <p><blockquote>
1215 <p>Hei</p>
1216
1217 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1218
1219 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1220 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1221
1222 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1223 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1224 betaling.</p>
1225
1226 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1227 godkjenne dagens rutiner.</p>
1228
1229 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1230 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1231
1232 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1233 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1234 vedlegg)</p>
1235
1236 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1237 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1238 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1239
1240 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1241
1242 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1243
1244 <p>Med vennlig hilsen</p>
1245
1246 <p>Lillian Sletteng
1247 <br>lærling kontorfag</p>
1248 <hr>
1249 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1250
1251 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1252
1253 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1254 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1255 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1256 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1257 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1258 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1259 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1260 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1261 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1262 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1263 skal ikke slås sammen.</p>
1264
1265 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1266 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1267
1268 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1269
1270 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1271 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1272 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1273 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1274 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1275 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1276
1277 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1278
1279 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1280 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1281 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1282 ivaretar de økonomiske.</p>
1283 </blockquote></p>
1284
1285 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1286 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1287 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1288 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1289 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1290 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1291 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1292 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1293 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1294
1295 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1296
1297 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1298 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1299 var fortsatt oppslått samme
1300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1301 som tidligere.</p>
1302
1303 <p><blockquote>
1304 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1305 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1306 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1307 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1308
1309 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1310 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1311 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1312
1313 <ul>
1314 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1315 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1316    legekontor"
1317 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1318 </ul>
1319
1320 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1321 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1322 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1323 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1324 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1325 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1326
1327 <p>--
1328 <br>Vennlig hilsen
1329 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1330 </blockquote></p>
1331
1332 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1333
1334 <p><blockquote>
1335 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1336 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1337 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1338 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1339
1340 <p>Hei!</p>
1341
1342 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1343 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1344
1345 Mvh
1346 Ballangen kommune
1347 H: Pedersen
1348 </blockquote></p>
1349
1350 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1351 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1352 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1353 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1354 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1355 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1356 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1357 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1358
1359 <p><blockquote>
1360 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1361 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1362 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1363 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1364 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1365 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1366 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1367 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1368 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1369 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1370
1371 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1372 kommunens sak 11/71.</p>
1373
1374 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1375 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1376 alle innbyggere.</p>
1377
1378 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1379 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1380 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1381 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1382 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1383 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1384 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1385 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1386 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1387
1388 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1389 sier følgende:</p>
1390 <p><blockquote>
1391   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1392
1393   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1394   kommunen.</p>
1395
1396   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1397   kontanter brukes.</p>
1398
1399   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1400 </blockquote></p>
1401
1402 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1403 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1404 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1405 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1406 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1407 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1408
1409 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1410 kommunen:</p>
1411
1412 <ul>
1413
1414 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1415     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1416
1417 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1418     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1419     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1420     likhetsprinsippet?</li>
1421
1422 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1423     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1424     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1425     ettermiddagen?</li>
1426
1427 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1428 regi?</li>
1429
1430 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1431     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1432     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1433     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1434
1435 </ul>
1436
1437 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1438
1439 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1440   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1441   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1442   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1443
1444 <p>--
1445 <br>Vennlig hilsen
1446 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1447 </blockquote></p>
1448
1449 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1450 følge opp med en ny epost.</p>
1451
1452 <p><blockquote>
1453 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1454 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1455 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1456 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1457 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1458 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1459 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1460 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1461 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1462 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1463
1464 <p>[Petter Reinholdtsen]
1465 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1466
1467 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1469
1470 <p>--
1471 <br>Vennlig hilsen
1472 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1473 </blockquote></p>
1474
1475 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1476 på mine spørsmål.</p>
1477
1478 <p><blockquote>
1479 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1480 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1481 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1482 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1483         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1484
1485 <p>Hei</p>
1486
1487 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1488 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1489 kan.</p>
1490
1491 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1492 fra oss.</p>
1493
1494 <p>Med vennlig hilsen
1495 <br>Anne Lundberg</p>
1496 </blockquote></p>
1497
1498 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1499 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1500
1501 <p><blockquote>
1502 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1503 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1504 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1505 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1506 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1507 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1508 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1509 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1510 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1511 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1512         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1513
1514 <p>[Anne Lundberg]
1515 <br>&gt; Hei
1516 <br>&gt;
1517 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1518 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1519 <br>&gt; kan.
1520 <br>&gt;
1521 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1522 <br>&gt; fra oss.
1523 <br>&gt;
1524 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1525 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1526
1527 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1528 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1529
1530 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1531 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1532
1533 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1534 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1535
1536 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1537 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1538 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1539 postjournal.</p>
1540
1541 <p>--
1542 <br>Vennlig hilsen
1543 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1544 </blockquote></p>
1545
1546
1547 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1548
1549 <p><blockquote>
1550 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1551 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1552 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1553 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1554 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1555 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1556 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1557 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1558 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1559 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1560 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1561         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1562
1563 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1564 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1565 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1566 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1567 opp.</p>
1568 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1569
1570 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1571
1572 <p>Anne-Rita Nicklasson
1573 <br>Ordfører</p>
1574 </blockquote></p>
1575
1576 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1577 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1578
1579       </div>
1580       <div class="tags">
1581
1582
1583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1584
1585
1586       </div>
1587     </div>
1588     <div class="padding"></div>
1589
1590     <div class="entry">
1591       <div class="title">
1592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1593       </div>
1594       <div class="date">
1595         10th October 2012
1596       </div>
1597       <div class="body">
1598         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1599 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1600 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1601 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1602 har endret seg siden da.</p>
1603
1604 <p>Alle kan delta.
1605 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1606 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1607
1608       </div>
1609       <div class="tags">
1610
1611
1612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1613
1614
1615       </div>
1616     </div>
1617     <div class="padding"></div>
1618
1619     <div class="entry">
1620       <div class="title">
1621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1622       </div>
1623       <div class="date">
1624          8th October 2012
1625       </div>
1626       <div class="body">
1627         <p>Et av grunnlagene for
1628 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1629 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1630 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1631 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1632 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1633 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1634 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1635 Vesterålen om at
1636 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1637 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1638 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1639 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1640 henvendelsen.</p>
1641
1642 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1643 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1644 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1645 journal-ID):
1646
1647 <table>
1648 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1649 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1650 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1651 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1652 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1653 </table>
1654
1655 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1656 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1657 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1658 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1659 med.</p>
1660
1661       </div>
1662       <div class="tags">
1663
1664
1665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1666
1667
1668       </div>
1669     </div>
1670     <div class="padding"></div>
1671
1672     <div class="entry">
1673       <div class="title">
1674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1675       </div>
1676       <div class="date">
1677          2nd October 2012
1678       </div>
1679       <div class="body">
1680         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1681 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1682 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1683 det vi sendte ut:</p>
1684
1685 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1686
1687 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1688 synonymordliste</strong></p>
1689
1690 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1691 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1692 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1693
1694 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1695 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1696 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1697 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1698 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1699 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1700 som kan bidra i prosjektet.</p>
1701
1702 <p><blockquote>
1703  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1704    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1705    Petter Reinholdtsen.
1706 </blockquote></p>
1707
1708 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1709 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1710 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1711 prøvestadiet og meget liten.</p>
1712
1713 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1714 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1715 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1716 BSD.</p>
1717
1718 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1719 fra prosjektsidene på
1720 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1721 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1722
1723 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1724 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1725 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1726 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1727 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1728 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1729
1730 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1731 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1732 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1733 også svært velkomne.</p>
1734
1735 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1736
1737 <p><blockquote>
1738 Axel Bojer, prosjektdeltager
1739 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1740 <br>Tlf: +47 954 32 417
1741 </blockquote></p>
1742
1743 <p><strong>Referanser</strong></p>
1744
1745 <ul>
1746
1747 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1748     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1749 <li>Samiske korrekturverktøy:
1750     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1751 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1752     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1753 <li>Last ned ordlistene:
1754     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1755     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1756 </ul>
1757
1758 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1759
1760 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1761
1762 <ul>
1763
1764 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1765     release often enough to justify three digits.</li>
1766 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1767     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1768 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1769     control where to install these.</li>
1770 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1771     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1772 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1773     updated script.</li>
1774 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1775 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1776     allowing words like e-post.</li>
1777 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1778     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1779 </ul>
1780
1781       </div>
1782       <div class="tags">
1783
1784
1785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1786
1787
1788       </div>
1789     </div>
1790     <div class="padding"></div>
1791
1792     <div class="entry">
1793       <div class="title">
1794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1795       </div>
1796       <div class="date">
1797          1st October 2012
1798       </div>
1799       <div class="body">
1800         <p>Som jeg
1801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1802 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1803 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1804 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1805 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1806
1807 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1808 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1809 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1810 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1811 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1812 dag.</p>
1813
1814       </div>
1815       <div class="tags">
1816
1817
1818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1819
1820
1821       </div>
1822     </div>
1823     <div class="padding"></div>
1824
1825     <div class="entry">
1826       <div class="title">
1827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1828       </div>
1829       <div class="date">
1830         24th September 2012
1831       </div>
1832       <div class="body">
1833         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1834 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1835 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1836 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1837 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1838 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1839 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1840 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1841 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1842
1843 <ul>
1844
1845 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1846 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1847 2012-09-21</li>
1848
1849 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1850 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1851 2012-09-22, basert på
1852 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1853
1854 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1855   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1856   2012-09-22.</li>
1857
1858 </ul>
1859
1860 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1861 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1862
1863       </div>
1864       <div class="tags">
1865
1866
1867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1868
1869
1870       </div>
1871     </div>
1872     <div class="padding"></div>
1873
1874     <div class="entry">
1875       <div class="title">
1876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1877       </div>
1878       <div class="date">
1879         20th September 2012
1880       </div>
1881       <div class="body">
1882         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1883 Cabinet Office i England ved navn
1884 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1885 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1886 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1887 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1888 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1889 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1890 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1891 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1892 fra starten av rapporten:</p>
1893
1894 <blockquote>
1895 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1896   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1897   international development, medicine, and business to identify which
1898   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1899   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1900
1901 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1902   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1903 </blockquote>
1904
1905 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1906 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1907 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1908 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1909 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1910
1911       </div>
1912       <div class="tags">
1913
1914
1915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1916
1917
1918       </div>
1919     </div>
1920     <div class="padding"></div>
1921
1922     <div class="entry">
1923       <div class="title">
1924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1925       </div>
1926       <div class="date">
1927         16th September 2012
1928       </div>
1929       <div class="body">
1930         <p>Veldig morsomt å se at
1931 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1932 Akershus</a> bruker kart fra
1933 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1934 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1935 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1936 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1937 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1938 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1939 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1940 det.</p>
1941
1942 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1943 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1944 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1945 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1946
1947       </div>
1948       <div class="tags">
1949
1950
1951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1952
1953
1954       </div>
1955     </div>
1956     <div class="padding"></div>
1957
1958     <div class="entry">
1959       <div class="title">
1960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1961       </div>
1962       <div class="date">
1963         11th September 2012
1964       </div>
1965       <div class="body">
1966         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1967 ute på høring, og
1968 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1969 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1970 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1971 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1972 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1973 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1974 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1975 kan ha valg over Internet.</p>
1976
1977 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1978 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1979 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1980 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1981 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1982 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1983
1984 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1985 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1986 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1987
1988 <blockquote>
1989 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1990 stemmegivning</strong></p>
1991
1992 <p>Petter Reinholdtsen
1993 <br>Leder i foreningen NUUG
1994 <br>2006-09-30</p>
1995
1996 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1997 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1998 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1999 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2000 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2001
2002 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2003 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2004 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2005 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2006 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2007
2008 <ul>
2009
2010 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2011 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2012 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2013 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2014 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2015 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2016 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2017 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2018
2019 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2020 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2021 gang.</li>
2022
2023 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2024 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2025 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2026 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2027 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2028 måte.</li>
2029
2030 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2031 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2032
2033 </ul>
2034
2035 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2036 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2037
2038 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2039 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2040 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2041 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2042 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2043 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2044 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2045 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2046 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2047 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2048 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2049 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2050 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2051 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2052 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2053 kontrolleres på nytt.</p>
2054
2055 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2056 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2057 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2058 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2059 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2060 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2061 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2062 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2063 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2064 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2065 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2066 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2067 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2068 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2069 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2070 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2071 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2072 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2073 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2074 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2075 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2076 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2077
2078 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2079
2080 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2081 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2082 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2083 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2084 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2085 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2086 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2087 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2088 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2089 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2090 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2091 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2092
2093 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2094 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2095 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2096 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2097 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2098
2099 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2100
2101 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2102 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2103 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2104 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2105 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2106 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2107 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2108 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2109 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2110 USA.</p>
2111
2112 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2113 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2114 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2115 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2116 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2117 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2118 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2119 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2120 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2121 problemene.</p>
2122
2123 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2124
2125 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2126 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2127 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2128 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2129 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2130 fri programvare.</p>
2131
2132 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2133 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2134 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2135 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2136 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2137 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2138 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2139 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2140 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2141 et fri programvaresystem.</p>
2142
2143 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2144 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2145 bør vurderes nøye.</p>
2146
2147 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2148 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2149 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2150 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2151 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2152 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2153 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2154 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2155 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2156 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2157 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2158 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2159 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2160 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2161 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2162
2163 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2164 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2165 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2166 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2167 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2168 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2169
2170 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2171 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2172 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2173 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2174
2175 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2176 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2177 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2178 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2179 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2180 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2181 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2182 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2183 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2184 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2185 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2186 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2187 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2188 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2189
2190 <p><strong>Referanser</strong></p>
2191
2192 <ul>
2193
2194 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2195 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2196 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2197 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2198
2199 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2200 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2201
2202 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2203 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2204
2205 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2206 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2207
2208 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2209 elektroniske valgsystemer må være
2210 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2211
2212 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2213 elektronisk stemmegivingssystem
2214 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2215
2216 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2217 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2218
2219 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2220 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2221 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2222 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2223
2224 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2225 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2226
2227 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2228 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2229 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2230 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2231
2232 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2233 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2234 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2235
2236 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2237
2238 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2239
2240 </ul>
2241 </blockquote>
2242
2243 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2244 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2245 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2246 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2247 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2248 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2249
2250       </div>
2251       <div class="tags">
2252
2253
2254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2255
2256
2257       </div>
2258     </div>
2259     <div class="padding"></div>
2260
2261     <div class="entry">
2262       <div class="title">
2263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2264       </div>
2265       <div class="date">
2266         24th August 2012
2267       </div>
2268       <div class="body">
2269         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2270 Piratparti er
2271 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2272 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2273 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2274 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2275 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2276 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2277
2278 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2279 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2280 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2281 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2282 har laget og publisert
2283 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2284 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2285 i.</p>
2286
2287 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2288 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2289 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2290 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2291 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2292 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2293 haster med å få gjort.</p>
2294
2295 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2296 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2297 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2298 andre til å signere er det
2299 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2300 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2301 bare å sette igang!</p>
2302
2303       </div>
2304       <div class="tags">
2305
2306
2307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2308
2309
2310       </div>
2311     </div>
2312     <div class="padding"></div>
2313
2314     <div class="entry">
2315       <div class="title">
2316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2317       </div>
2318       <div class="date">
2319         16th August 2012
2320       </div>
2321       <div class="body">
2322         <p>I dag fyller
2323 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2324 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2325 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2326
2327       </div>
2328       <div class="tags">
2329
2330
2331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2332
2333
2334       </div>
2335     </div>
2336     <div class="padding"></div>
2337
2338     <div class="entry">
2339       <div class="title">
2340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2341       </div>
2342       <div class="date">
2343         15th August 2012
2344       </div>
2345       <div class="body">
2346         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2347 et flott oppslag om bruken av
2348 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2349 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2350 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2351 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2352 vært vellykket.</p>
2353
2354 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2355 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2356 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2357 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2358
2359 <blockquote>
2360 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2361   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2362   Fedreheim."
2363 </blockquote>
2364
2365 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2366 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2367 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2368
2369 <blockquote>
2370
2371 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2372 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2373 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2374 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2375 i nord."
2376
2377 </blockquote>
2378
2379 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2380
2381 <blockquote>
2382 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2383   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2384   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2385   grønn IT, miljøvennlig IT."
2386 </blockquote>
2387
2388 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2389 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2390 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2391 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2392 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2393 via
2394 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2395
2396 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2397 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2398 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2399 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2400
2401       </div>
2402       <div class="tags">
2403
2404
2405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2406
2407
2408       </div>
2409     </div>
2410     <div class="padding"></div>
2411
2412     <div class="entry">
2413       <div class="title">
2414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2415       </div>
2416       <div class="date">
2417         25th July 2012
2418       </div>
2419       <div class="body">
2420         <p>DIFI har
2421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2422 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2423 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2424 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2425 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2426 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2427 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2428 frie og åpne standarder.</p>
2429
2430 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2431 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2432 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2433 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2434 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2435 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2436 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2437 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2438
2439 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2440 kommentaren er oppdatert) i følge
2441 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2442 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2443 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2444 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2445 selv, men ser at
2446 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2447 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2448 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2449 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2450 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2451 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2452 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2453 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2454 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2455
2456       </div>
2457       <div class="tags">
2458
2459
2460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2461
2462
2463       </div>
2464     </div>
2465     <div class="padding"></div>
2466
2467     <div class="entry">
2468       <div class="title">
2469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2470       </div>
2471       <div class="date">
2472         19th July 2012
2473       </div>
2474       <div class="body">
2475         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2476 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2477 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2478 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2479
2480 <p><blockquote>
2481 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2482 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2483 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2484 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2485 medlemsforeningen
2486 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2487 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2488 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2489 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2490 epostlisten
2491 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2492 (og debian-edu-announce) og
2493 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2494 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2495 planlegges
2496 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2497 i august</a> og utover høsten.</p>
2498
2499 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2500 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2501
2502 <p>Jeg antar du har funnet
2503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2504 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2505 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2506 Skolelinux</a>.</p>
2507
2508 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2509 å finne...</p>
2510 </blockquote></p>
2511 <p>Herved gjort. :)</p>
2512
2513       </div>
2514       <div class="tags">
2515
2516
2517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2518
2519
2520       </div>
2521     </div>
2522     <div class="padding"></div>
2523
2524     <div class="entry">
2525       <div class="title">
2526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2527       </div>
2528       <div class="date">
2529         15th July 2012
2530       </div>
2531       <div class="body">
2532         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2533 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2534 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2535 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2536 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2537 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2538 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2539 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2540 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2541 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2542 oversettelse.</p>
2543
2544 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2545 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2546 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2547 "fri bar"».</p>
2548
2549 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2550
2551 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2552 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2553 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2554 lille folder om temaet</a>.</p>
2555
2556       </div>
2557       <div class="tags">
2558
2559
2560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2561
2562
2563       </div>
2564     </div>
2565     <div class="padding"></div>
2566
2567     <div class="entry">
2568       <div class="title">
2569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2570       </div>
2571       <div class="date">
2572         11th July 2012
2573       </div>
2574       <div class="body">
2575         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2576 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2577 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2578 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2579 representanter fikk en norsk utgave av boken
2580 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2581 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2582 prioritere utvikling i
2583 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2584 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2585 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2586 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2587 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2588 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2589 i debatten.</p>
2590
2591 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2592 trykking med en av de mange
2593 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2594 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2595 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2596 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2597 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2598 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2599 Newth</a> og
2600 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2601 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2602 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2603 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2604 trykketjenester til prosjektet.</p>
2605
2606 <p>Jeg har satt opp
2607 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2608 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2609 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2610 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2611 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2612 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2613 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2614 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2615 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2616 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2617 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2618 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2619 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2620 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2621 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2622 gjennomføre oversettelsen.</p>
2623
2624 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2625 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2626 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2627 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2628 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2629 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2630 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2631 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2632 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2633 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2634
2635 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2636 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2637 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2638
2639       </div>
2640       <div class="tags">
2641
2642
2643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2644
2645
2646       </div>
2647     </div>
2648     <div class="padding"></div>
2649
2650     <div class="entry">
2651       <div class="title">
2652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2653       </div>
2654       <div class="date">
2655          5th July 2012
2656       </div>
2657       <div class="body">
2658         <p>I føljetongen om H.264
2659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2660 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2661 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2662 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2663 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2664
2665 <p><blockquote>
2666 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2667 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2668 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2669 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2670 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2671
2672 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2673
2674 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2675 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2676
2677 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2678 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2679 the License is provided as a convenience and for informational
2680 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2681 provided by MPEG LA may be used.</p>
2682
2683 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2684 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2685 is very easy to search.</p>
2686
2687 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2688 assistance, please let me know.</p>
2689
2690 <p>Kind regards,</p>
2691
2692 <p>Sidney A. Wolf
2693 <br>Manager, Global Licensing
2694 <br>MPEG LA</p>
2695 </blockquote></p>
2696
2697 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2698 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2699 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2700 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2701 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2702
2703 <p><blockquote>
2704 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2705 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2706 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2707 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2708 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2709
2710 <p>Thank you for your reply.</p>
2711
2712 <p>[Sidney Wolf]
2713 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2714 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2715 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2716 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2717 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2718
2719 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2720 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2721 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2722 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2723 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2724 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2725 others to read?</p>
2726
2727 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2728 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2729 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2730
2731 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2732 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2733 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2734 Norwegian ones on that list.</p>
2735
2736 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2737 <br>&gt; please let me know.</p>
2738
2739 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2740
2741 <p>--
2742 <br>Happy hacking
2743 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2744 </blockquote></p>
2745
2746 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2747 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2748 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2749
2750 <p><blockquote>
2751 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2752 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2753 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2754 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2755 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2756
2757 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2758
2759 <p>Thank you for your reply.</p>
2760
2761 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2762 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2763 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2764 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2765 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2766 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2767 their further reference.</p>
2768
2769 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2770 standing on our website according to each program. Due to the large
2771 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2772 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2773 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2774
2775 <p>Kind regards,</p>
2776
2777 <p>Sidney A. Wolf
2778 <br>Manager, Global Licensing
2779 <br>MPEG LA</p>
2780 </blockquote></p>
2781
2782 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2783 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2784 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2785 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2786 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2787 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2788 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2789 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2790 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2791
2792 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2793 MPEG-LA.</p>
2794
2795 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2796 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2797 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2798 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2799 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2800
2801       </div>
2802       <div class="tags">
2803
2804
2805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2806
2807
2808       </div>
2809     </div>
2810     <div class="padding"></div>
2811
2812     <div class="entry">
2813       <div class="title">
2814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2815       </div>
2816       <div class="date">
2817          5th July 2012
2818       </div>
2819       <div class="body">
2820         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2822 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2823 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2824 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2825 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2826 Postjournal</a>.
2827 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2828 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2829 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2830
2831 <table border="1">
2832 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2833 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2834 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2835 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2836 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2837 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2838 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2839 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2840 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2841 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2842 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2843 </table>
2844
2845 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2846 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2847 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2848 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2849 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2850
2851 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2852
2853 <p><blockquote>
2854 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2855 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2856
2857 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2858 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2859 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2860 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2861
2862 <hr/>
2863
2864 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2865 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2866
2867 <p>Hei</p>
2868
2869 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2870 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2871 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2872 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2873 </blockquote></p>
2874
2875 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2876 <p><blockquote>
2877 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2878 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2879
2880 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2881 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2882 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2883 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2884 leveringfrekvens?</p>
2885
2886 <hr>
2887 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2888 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2889
2890 <p>Hei!</p>
2891
2892 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2893 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2894 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2895 leveringsfrekvens.</p>
2896 </blockquote></p>
2897
2898 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2899 <p><blockquote>
2900 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2901 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2902
2903 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2904 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2905 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2906 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2907 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2908
2909 <hr/>
2910
2911 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2912 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2913
2914 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2915 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2916 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2917 gikk tapt.</p>
2918
2919 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2920
2921 <hr/>
2922 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2923 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2924
2925 <p>Hei!</p>
2926
2927 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2928 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2929 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2930 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2931 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2932 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2933 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2934 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2935 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2936 plass de manglende journalene.</p>
2937
2938 </blockquote></p>
2939
2940
2941 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2942 <p><blockquote>
2943 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2944 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2945
2946 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2947 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2948 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2949 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2950 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2951
2952 <hr/>
2953
2954 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2955 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2956
2957 <p>Hei,</p>
2958
2959 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2960 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2961 </blockquote></p>
2962
2963 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2964 <p><blockquote>
2965 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2966 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2967
2968
2969 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2970 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2971 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2972 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2973 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2974 leveringfrekvens?</p>
2975
2976 <hr>
2977
2978 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2979 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2980
2981 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2982
2983 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2984
2985 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2986 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2987 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2988
2989 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2990 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2991 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2992 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2993 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2994
2995 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2996 </blockquote></p>
2997
2998 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2999 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3000 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3001 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3002
3003       </div>
3004       <div class="tags">
3005
3006
3007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3008
3009
3010       </div>
3011     </div>
3012     <div class="padding"></div>
3013
3014     <div class="entry">
3015       <div class="title">
3016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3017       </div>
3018       <div class="date">
3019          4th July 2012
3020       </div>
3021       <div class="body">
3022         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3023 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3024 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3025
3026 <p><blockquote>
3027 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3028 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3029 <br>To: Petter Reinholdtsen
3030 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3031    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3032 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3033
3034 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3035 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3036 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3037
3038 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3039 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3040 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3041 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3042 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3043 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3044 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3045 konsesjonen.</p>
3046
3047 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3048 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3049 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3050 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3051
3052 <p>Mvh</p>
3053
3054 <p>Arve Lindboe</p>
3055
3056 <p>rådgiver,
3057 <br>Medietilsynet</p>
3058 </blockquote></p>
3059
3060 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3061 krypteringen av Frikanalen.</p>
3062
3063       </div>
3064       <div class="tags">
3065
3066
3067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3068
3069
3070       </div>
3071     </div>
3072     <div class="padding"></div>
3073
3074     <div class="entry">
3075       <div class="title">
3076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3077       </div>
3078       <div class="date">
3079          3rd July 2012
3080       </div>
3081       <div class="body">
3082         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3083 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3084 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3085 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3086 forteller historien:</p>
3087
3088 <p><ul>
3089
3090 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3091   sjokoladepåstander</a></li>
3092
3093 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3094   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3095
3096 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3097   det helse i hver bit?</a></li>
3098
3099 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3100   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3101
3102 </ul></p>
3103
3104 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3105 Streisand-effekten</p>
3106
3107       </div>
3108       <div class="tags">
3109
3110
3111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3112
3113
3114       </div>
3115     </div>
3116     <div class="padding"></div>
3117
3118     <div class="entry">
3119       <div class="title">
3120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3121       </div>
3122       <div class="date">
3123          2nd July 2012
3124       </div>
3125       <div class="body">
3126         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3127 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3128 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3129 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3130 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3131 Bitfactorys
3132 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3133 og Dinsides
3134 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3135 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3136 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3137 2012:</p>
3138
3139 <p><table border="1">
3140 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3141 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3142 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3143 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3144 <table></p>
3145
3146 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3147 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3148 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3149 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3150 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3151 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3152 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3153 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3154
3155 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3156 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3157 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3158 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3159 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3160 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3161 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3162 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3163 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3164 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3165 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3166
3167       </div>
3168       <div class="tags">
3169
3170
3171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3172
3173
3174       </div>
3175     </div>
3176     <div class="padding"></div>
3177
3178     <div class="entry">
3179       <div class="title">
3180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3181       </div>
3182       <div class="date">
3183          1st July 2012
3184       </div>
3185       <div class="body">
3186         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3187 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3188 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3189 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3190 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3191 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3192 til å lansere en
3193 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3194 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3195 som er basert på Silverlight.</p>
3196
3197 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3198 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3199 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3200 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3201 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3202 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3203 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3204 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3205 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3206 langt.</p>
3207
3208 <p><blockquote>
3209
3210 <p>From: Petter Reinholdtsen
3211 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3212 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3213 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3214 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3215
3216 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3217 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3218 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3219 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3220 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3221 gratis.</p>
3222
3223 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3224
3225 <p><blockquote>
3226   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3227   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3228   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3229   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3230   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3231   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3232   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3233   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3234   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3235   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3236   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3237   vil gjelde fram til midten av 2010.
3238 </blockquote></p>
3239
3240 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3241 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3242 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3243 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3244 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3245
3246 <p>--
3247 <br>Vennlig hilsen
3248 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3249 </blockquote></p>
3250
3251 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3252 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3253
3254 <p><blockquote>
3255 <p>From: post (at) rikstv.no
3256 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3257 <br>To: Petter Reinholdtsen
3258 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3259
3260 <p>Takk for din henvendelse</p>
3261
3262 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3263 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3264 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3265 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3266
3267 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3268 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3269 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3270 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3271
3272 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3273 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3274
3275 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3276
3277 <p>Ha en fin dag.</p>
3278
3279 <p>Med vennlig hilsen
3280 <br>Thomas Eikeland
3281 <br>RiksTV AS
3282 <br>Kundeservice
3283 <br>Telefonnummer: 09595
3284 <br>www.rikstv.no</p>
3285 </blockquote></p>
3286
3287 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3288 fulgte opp med en ny epost:</p>
3289
3290 <p><blockquote>
3291 <p>From: Petter Reinholdtsen
3292 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3293 <br>To: post (at) rikstv.no
3294 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3295
3296 <p>[Thomas Eikeland]
3297 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3298
3299 <p>Takk for svaret.</p>
3300
3301 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3302 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3303 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3304 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3305 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3306
3307 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3308 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3309
3310 <ul>
3311
3312 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3313    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3314    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3315
3316 </ul>
3317
3318 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3319 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3320 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3321 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3322 <br>&gt;
3323 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3324 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3325
3326 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3327 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3328 etter 2010.</p>
3329
3330 <p>--
3331 <br>Vennlig hilsen
3332 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3333 </blockquote></p>
3334
3335 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3336
3337 <p><blockquote>
3338 <p>From: Arthur Garnes
3339 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3340 <br>To: Petter Reinholdtsen
3341 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3342
3343 <p>Hei,</p>
3344
3345 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3346 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3347
3348 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3349 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3350 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3351 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3352 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3353 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3354 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3355 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3356 kostnadene.</p>
3357
3358 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3359 kontakt.</p>
3360
3361 <p>Med vennlig hilsen
3362 <br>Arthur Garnes
3363 <br>Product Manager</p>
3364
3365 <p>Mobil:     +47 98234224
3366 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3367 <br>RiksTV AS
3368 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3369 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3370
3371 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3372
3373 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3374 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3375 it contains is confidential and intended only for the right
3376 addressee.</p>
3377 </blockquote></p>
3378
3379 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3380 opp.</p>
3381
3382       </div>
3383       <div class="tags">
3384
3385
3386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3387
3388
3389       </div>
3390     </div>
3391     <div class="padding"></div>
3392
3393     <div class="entry">
3394       <div class="title">
3395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3396       </div>
3397       <div class="date">
3398         30th June 2012
3399       </div>
3400       <div class="body">
3401         <p>Tidligere leder av
3402 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3403 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3404 i media og
3405 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3406 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3407 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3408 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3409 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3410 noen måneder etter at
3411 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3412 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3413
3414 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3415
3416 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3417 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3418 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3419 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3420 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3421 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3422
3423 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3424
3425 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3426 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3427 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3428 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3429 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3430 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3431 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3432 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3433 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3434 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3435 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3436 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3437 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3438 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3439 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3440 Windows.</p>
3441
3442 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3443
3444 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3445 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3446 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3447 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3448 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3449 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3450 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3451 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3452 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3453 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3454
3455 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3456
3457 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3458 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3459 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3460 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3461
3462 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3463
3464 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3465 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3466 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3467 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3468 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3469 flere år finansiert et prosjekt som heter
3470 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3471 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3472 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3473
3474 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3475 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3476
3477 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3478 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3479 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3480 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3481 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3482 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3483 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3484 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3485
3486       </div>
3487       <div class="tags">
3488
3489
3490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3491
3492
3493       </div>
3494     </div>
3495     <div class="padding"></div>
3496
3497     <div class="entry">
3498       <div class="title">
3499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3500       </div>
3501       <div class="date">
3502         29th June 2012
3503       </div>
3504       <div class="body">
3505         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3506 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3507 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3508 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3509 for hele teksten.</p>
3510
3511 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3512
3513 <p><blockquote>
3514 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3515
3516 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3517 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3518 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3519 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3520 hele offentlig sektor i
3521 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3522 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3523 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3524 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3525 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3526 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3527
3528 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3529 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3530 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3531 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3532 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3533 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3534 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3535 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3536 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3537 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3538 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3539 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3540 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3541 best.</p>
3542
3543 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3544 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3545
3546 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3547 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3548 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3549 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3550 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3551 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3552 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3553 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3554 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3555 </blockquote></p>
3556
3557 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3558 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3559 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3560 høringsuttalelser til høringen.</p>
3561
3562 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3563 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3564 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3565 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3566
3567
3568       </div>
3569       <div class="tags">
3570
3571
3572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3573
3574
3575       </div>
3576     </div>
3577     <div class="padding"></div>
3578
3579     <div class="entry">
3580       <div class="title">
3581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3582       </div>
3583       <div class="date">
3584         29th June 2012
3585       </div>
3586       <div class="body">
3587         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3588 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3589 (DSS) på
3590 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3591 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3592 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3593
3594 <p><blockquote>
3595
3596 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3597 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3598 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3599 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3600 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3601
3602 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3603 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3604 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3605 vår avtale med Smartcom.</p>
3606
3607 <p>Vennlig hilsen</p>
3608
3609 <p>Mette Haga Nielsen
3610 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3611
3612 <p>Departementenes servicesenter</p>
3613
3614 <p>Informasjonsforvaltning
3615
3616 <p>Mobil 93 09 83 51
3617 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3618 </blockquote></p>
3619
3620 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3621 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3622 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3623 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3624 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3625
3626 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3627 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3628 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3629 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3630 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3631
3632       </div>
3633       <div class="tags">
3634
3635
3636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3637
3638
3639       </div>
3640     </div>
3641     <div class="padding"></div>
3642
3643     <div class="entry">
3644       <div class="title">
3645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3646       </div>
3647       <div class="date">
3648         28th June 2012
3649       </div>
3650       <div class="body">
3651         <p>Etter at NRK
3652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3653 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3654 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3655 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3656 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3657 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3658 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3659 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3660 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3661 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3662 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3663 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3664 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3665 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3666 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3667 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3668 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3669 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3670 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3671
3672 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3673 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3674 MPEG-LA.</p>
3675
3676 <p><blockquote>
3677 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3678 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3679 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3680 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3681
3682 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3683 ask.</p>
3684
3685 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3686 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3687 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3688 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3689
3690 <p>The postal address is</p>
3691
3692 <p><blockquote>
3693   NRK
3694   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3695   <br>0340 Oslo
3696   <br>Norway
3697 </blockquote></p>
3698
3699 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3700
3701 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3702 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3703
3704 <p>--
3705 <br>Happy hacking
3706 <br>Petter Reinholdtsen
3707 </blockquote></p>
3708
3709 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3710
3711 <p><blockquote>
3712 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3713 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3714 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3715 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3716 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3717
3718 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3719
3720 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3721 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3722
3723 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3724 technology in your message below, as this technology is commonly used
3725 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3726 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3727 License.</p>
3728
3729 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3730 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3731 party offering such end products and video to End Users concludes the
3732 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3733 associated with the end products/video they offer.</p>
3734
3735 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3736 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3737 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3738 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3739 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3740 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3741 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3742
3743 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3744 License for your review.  You should receive the License document
3745 within the next few days.</p>
3746
3747 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3748 can be found under the "Licensees" header within the respective
3749 portion of our website.  For example, you may find our list of
3750 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3751 our website,
3752 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3753
3754 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3755 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3756 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3757 soon.</p>
3758
3759 <p>Best regards,</p>
3760
3761 <p>Ryan</p>
3762
3763 <p>Ryan M. Rodriguez
3764 <br>Licensing Associate
3765 <br>MPEG LA
3766 <br>5425 Wisconsin Avenue
3767 <br>Suite 801
3768 <br>Chevy Chase, MD 20815
3769 <br>U.S.A.
3770 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3771 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3772 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3773
3774 </blockquote></p>
3775
3776 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3777 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3778 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3779
3780 <p><blockquote>
3781
3782 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3783 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3784 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3785 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3786 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3787
3788 <p>[Ryan Rodriguez]
3789 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3790
3791 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3792
3793 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3794 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3795 <br>&gt; within the next few days.</p>
3796
3797 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3798 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3799 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3800 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3801 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3802
3803 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3804 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3805 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3806 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3807 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3808
3809 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3810
3811 <p>--
3812 <br>Happy hacking
3813 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3814 </blockquote></p>
3815
3816 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3817 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3818 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3819 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3820 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3821 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3822 min epost tidsnok.</p>
3823
3824 <p><blockquote>
3825
3826 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3827 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3828 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3829 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3830
3831 <p>Thank you for your message.</p>
3832
3833 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3834 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3835 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3836 mpegla.com)</p>
3837
3838 <p>Best regards,</p>
3839
3840 <p>Ryan</p>
3841
3842 <p>Ryan M. Rodriguez
3843 <br>Licensing Associate
3844 <br>MPEG LA</p>
3845
3846 </blockquote></p>
3847
3848 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3849 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3850 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3851
3852       </div>
3853       <div class="tags">
3854
3855
3856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3857
3858
3859       </div>
3860     </div>
3861     <div class="padding"></div>
3862
3863     <div class="entry">
3864       <div class="title">
3865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3866       </div>
3867       <div class="date">
3868         27th June 2012
3869       </div>
3870       <div class="body">
3871         <p>Den norske
3872 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3873 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3874 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3875 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3876 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3877 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3878 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3879 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3880 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3881 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3882 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3883 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3884 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3885 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3886 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3887 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3888 forespørsel.</p>
3889
3890 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3891 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3892 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3893 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3894 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3895 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3896 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3897 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3898 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3899 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3900 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3901 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3902 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3903 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3904 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3905 stor grad ikke skjer.</p>
3906
3907 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3908 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3909 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3910 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3911 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3912 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3913 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3914 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3915 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3916 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3917 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3918 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3919 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3920 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3921 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3922 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3923 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3924 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3925 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3926
3927 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3928 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3929 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3930 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3931 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3932 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3933 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3934 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3935
3936 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3937 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3938 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3939 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3940 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3941 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3942 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3943 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3944 trengs det programører. :)</p>
3945
3946 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3947 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3948 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3949 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3950 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3951
3952       </div>
3953       <div class="tags">
3954
3955
3956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3957
3958
3959       </div>
3960     </div>
3961     <div class="padding"></div>
3962
3963     <div class="entry">
3964       <div class="title">
3965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3966       </div>
3967       <div class="date">
3968         25th June 2012
3969       </div>
3970       <div class="body">
3971         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3972 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3973 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3974 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3975 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3976
3977 <p><blockquote>
3978
3979 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3980 avtaler</strong></p>
3981
3982 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3983 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3984 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3985 H.264».</p>
3986
3987 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3988 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3989 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3990 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3991 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3992 står følgende:</p>
3993
3994 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3995 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3996 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3997 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3998 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3999 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4000 til dato, partar eller liknande.»</p>
4001
4002 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4003 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4004
4005 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4006 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4007 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4008 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4009
4010 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4011
4012 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4013 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4014 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4015 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4016 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4017 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4018 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4019 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4020 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4021 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4022
4023 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4024 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4025 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4026 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4027 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4028 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4029 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4030 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4031 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4032
4033 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4034 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4035 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4036 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4037
4038 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4039 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4040 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4041 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4042 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4043
4044 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4045 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4046 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4047 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4048 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4049 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4050
4051 <p>Med hilsen
4052 <br>Dokumentarkivet i NRK
4053 <br>v/ Elin Brandsrud
4054 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4055 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4056 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4057
4058 </blockquote></p>
4059
4060 <p>Svaret kom
4061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4062 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4063 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4064 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4065 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4066 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4067 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4068 MPEG-LA eller ikke...</p>
4069
4070 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4071 sendte meg til postjournalen for
4072 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4073 og
4074 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4075 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4076 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4077 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4078 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4079 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4080 Sourcing Service, også omtalt på
4081 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4082 Tenders</a> og
4083 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4084 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4085 forespørsel.</p>
4086
4087 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4088 miljøet rundt
4089 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4090 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4091 MPEG-LA er
4092 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4093 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4094 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4095 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4096 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4097
4098       </div>
4099       <div class="tags">
4100
4101
4102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4103
4104
4105       </div>
4106     </div>
4107     <div class="padding"></div>
4108
4109     <div class="entry">
4110       <div class="title">
4111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4112       </div>
4113       <div class="date">
4114         23rd June 2012
4115       </div>
4116       <div class="body">
4117         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4118 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4119 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4120 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4121 De siste dagene har
4122 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4123 (16. juni),
4124 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4125 Utenriks</a> (11. juni),
4126 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4127 Reise</a> (22. juni),
4128 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4129 (22. juni) og
4130 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4131 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4132 en kopi av den Østeriske
4133 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4134 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4135 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4136 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4137 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4138 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4139 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4140
4141 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4142 Norges del er hus i en by beskyttet i
4143 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4144 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4145 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4146 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4147 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4148 åndsverkloven.</p>
4149
4150 <p>Hallstatt står på
4151 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4152 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4153 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4154 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4155 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4156 vil.</p>
4157
4158       </div>
4159       <div class="tags">
4160
4161
4162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4163
4164
4165       </div>
4166     </div>
4167     <div class="padding"></div>
4168
4169     <div class="entry">
4170       <div class="title">
4171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4172       </div>
4173       <div class="date">
4174         21st June 2012
4175       </div>
4176       <div class="body">
4177         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4178 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4179 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4180 fri og åpen standard</a> i henhold til
4181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4182 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4183 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4184 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4185 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4186 nødvendig, så har store aktører som
4187 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4188 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4189 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4190 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4191 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4192 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4193 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4194 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4195 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4196
4197 <p><blockquote>
4198
4199 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4200 <br>From: Petter Reinholdtsen
4201 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4202 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4203
4204 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4205 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4206 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4207 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4208
4209 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4210 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4211 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4212 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4213 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4214 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4215 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4216
4217 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4218 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4219 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4220
4221 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4222 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4223 &gt;:</p>
4224
4225 <p><blockquote>
4226
4227   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4228   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4229   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4230   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4231   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4232   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4233   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4234   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4235   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4236   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4237   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4238
4239 </blockquote></p>
4240
4241 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4242 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4243
4244 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4245 følgende klausul i følge &lt;URL:
4246 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4247 &gt;:</p>
4248
4249 <p><blockquote>
4250
4251   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4252   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4253   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4254   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4255   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4256   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4257   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4258   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4259   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4260   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4261   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4262 </blockquote></p>
4263
4264 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4265 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4266 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4267 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4268
4269 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4270 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4271 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4272 </blockquote></p>
4273
4274 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4275 her.</p>
4276
4277       </div>
4278       <div class="tags">
4279
4280
4281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4282
4283
4284       </div>
4285     </div>
4286     <div class="padding"></div>
4287
4288     <div class="entry">
4289       <div class="title">
4290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4291       </div>
4292       <div class="date">
4293         19th June 2012
4294       </div>
4295       <div class="body">
4296         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4297 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4298 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4299 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4300 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4301 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4302 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4303 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4304 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4305 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4306 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4307 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4308 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4309 artikkel om at selgerne av
4310 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4311 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4312 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4313 utenlandske selgere</a>.</p>
4314
4315 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4316 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4317 referanser om temaet, fant jeg et
4318 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4319 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4320 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4321 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4322 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4323 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4324 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4325 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4326 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4327 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4328 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4329 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4330 Norge ekskluderes.</p>
4331
4332 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4333 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4334 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4335 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4336 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4337
4338       </div>
4339       <div class="tags">
4340
4341
4342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4343
4344
4345       </div>
4346     </div>
4347     <div class="padding"></div>
4348
4349     <div class="entry">
4350       <div class="title">
4351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4352       </div>
4353       <div class="date">
4354         15th June 2012
4355       </div>
4356       <div class="body">
4357         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4358 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4359 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4360 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4361 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4362 lager en
4363 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4364 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4365 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4366 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4367 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4368 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4369 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4370 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4371
4372 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4373 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4374 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4375 Doffin</a> følgende:</p>
4376
4377 <p><blockquote>
4378
4379 <p>Opphavsrett mv</p>
4380
4381 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4382 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4383 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4384 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4385 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4386
4387 </blockquote></p>
4388
4389 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4390 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4391 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4392 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4393 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4394 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4395 informasjonen allerede er publisert.</p>
4396
4397       </div>
4398       <div class="tags">
4399
4400
4401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4402
4403
4404       </div>
4405     </div>
4406     <div class="padding"></div>
4407
4408     <div class="entry">
4409       <div class="title">
4410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4411       </div>
4412       <div class="date">
4413         10th June 2012
4414       </div>
4415       <div class="body">
4416         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4417 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4418 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4419 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4420 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4421 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4422 etater.</p>
4423
4424 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4425 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4426 opp</a> ved hjelp av
4427 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4428 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4429 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4430
4431 <p><table border="1">
4432 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4433 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4434 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4435 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4436 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4437 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4438 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4439 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4440 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4441 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4442 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4443 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4444 </table></p>
4445
4446 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4447 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4448 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4449 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4450 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4451 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4452 dag beregnet fra
4453 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4454 Scraperwiki-database</a>:</p>
4455
4456 <p><table border="1">
4457
4458 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4459 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4460 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4461 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4462 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4463 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4464 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4465 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4466 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4467 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4468 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4469 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4470 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4471 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4472 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4473
4474 </table></p>
4475
4476 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4477 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4478 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4479 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4480
4481 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4482 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4483 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4484 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4485
4486       </div>
4487       <div class="tags">
4488
4489
4490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4491
4492
4493       </div>
4494     </div>
4495     <div class="padding"></div>
4496
4497     <div class="entry">
4498       <div class="title">
4499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4500       </div>
4501       <div class="date">
4502          2nd June 2012
4503       </div>
4504       <div class="body">
4505         <p>Jeg oppdaget nylig en
4506 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4507 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4508 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4509 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4510 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4511
4512 <p><blockquote>
4513
4514 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4515 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4516
4517 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4518 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4519 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4520 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4521 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4522 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4523 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4524 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4525 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4526 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4527 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4528 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4529 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4530 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4531 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4532 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4533 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4534 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4535 forvaltningslovens krav.</p>
4536
4537 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4538 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4539 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4540 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4541 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4542
4543 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4544
4545 </blockquote></p>
4546
4547 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4548 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4549
4550       </div>
4551       <div class="tags">
4552
4553
4554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4555
4556
4557       </div>
4558     </div>
4559     <div class="padding"></div>
4560
4561     <div class="entry">
4562       <div class="title">
4563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4564       </div>
4565       <div class="date">
4566          1st June 2012
4567       </div>
4568       <div class="body">
4569         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4570 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4571 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4572 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4573 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4574 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4575 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4576
4577 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4578 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4579 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4580 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4581 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4582 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4583 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4584 det).</p>
4585
4586 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4587 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4588 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4589 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4590 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4591 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4592 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4593
4594 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4595 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4596 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4597 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4598 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4599 med får en kopi.</p>
4600
4601       </div>
4602       <div class="tags">
4603
4604
4605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4606
4607
4608       </div>
4609     </div>
4610     <div class="padding"></div>
4611
4612     <div class="entry">
4613       <div class="title">
4614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4615       </div>
4616       <div class="date">
4617         31st May 2012
4618       </div>
4619       <div class="body">
4620         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4621 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4622 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4623 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4624 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4625 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4626 dag.</p>
4627
4628 <dl>
4629
4630 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4631
4632 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4633 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4634 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4635 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4636 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4637 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4638 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4639 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4640 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4641 området 10-35, og jeg har startet på
4642 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4643 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4644
4645 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4646
4647 <dd>I fjor lanserte
4648 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4649 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4650 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4651 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4652 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4653 kan hentes ut ved hjelp av et
4654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4655 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4656 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4657 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4658
4659
4660
4661 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4662
4663 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4664 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4665 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4666 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4667 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4668 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4669
4670 <dt>bensinpris.net</dt>
4671
4672 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4673 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4674 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4675 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4676 tiden.</dd>
4677
4678 </dl>
4679
4680 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4681 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4682 inn driftstoffpriser hver måned og
4683 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4684 PDF-format</a>.</p>
4685
4686 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4687 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4688 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4689 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4690 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4691 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4692 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4693 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4694 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4695 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4696 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4697 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4698
4699 <table>
4700
4701 <tr>
4702 <th>Tjeneste</th>
4703 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4704 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4705 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4706 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4707 <th>Publisert alle priser</th>
4708 <th>Publisert database</th>
4709 <th>Lands-dekkende</th>
4710 </tr>
4711
4712 <tr>
4713 <td>Dinside</td>
4714 <td>(ja)</td>
4715 <td>nei</td>
4716 <td>nei</td>
4717 <td>nei</td>
4718 <td>ja</td>
4719 <td>(ja)</td>
4720 <td>ja</td>
4721 </tr>
4722
4723 <tr>
4724 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4725 <td>nei</td>
4726 <td>ja</td>
4727 <td>(ja)</td>
4728 <td>(ja)</td>
4729 <td>nei</td>
4730 <td>nei</td>
4731 <td>ja</td>
4732 </tr>
4733
4734 <tr>
4735 <td>drivstoffpriser.no</td>
4736 <td>ja</td>
4737 <td>ja</td>
4738 <td>nei</td>
4739 <td>nei</td>
4740 <td>nei</td>
4741 <td>nei</td>
4742 <td>ja</td>
4743 </tr>
4744
4745 <tr>
4746 <td>bensinpris.net</td>
4747 <td>ja</td>
4748 <td>nei</td>
4749 <td>nei</td>
4750 <td>nei</td>
4751 <td>nei</td>
4752 <td>nei</td>
4753 <td>nei</td>
4754 </tr>
4755
4756 </table>
4757
4758 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4759 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4760 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4761 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4762 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4763 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4764 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4765
4766 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4767 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4768 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4769 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4770
4771       </div>
4772       <div class="tags">
4773
4774
4775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4776
4777
4778       </div>
4779     </div>
4780     <div class="padding"></div>
4781
4782     <div class="entry">
4783       <div class="title">
4784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4785       </div>
4786       <div class="date">
4787         30th May 2012
4788       </div>
4789       <div class="body">
4790         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4791 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4792 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4793 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4794 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4795 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4796 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4797 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4798 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4799 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4800 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4801 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4802 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4803 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4804 titt på
4805 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4806 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4807 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4808 bensinprisene i Norge
4809 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4810 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4811 bensinstasjoner.</p>
4812
4813 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4814 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4815 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4816 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4817 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4818 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4819 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4820 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4821 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4822
4823       </div>
4824       <div class="tags">
4825
4826
4827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4828
4829
4830       </div>
4831     </div>
4832     <div class="padding"></div>
4833
4834     <div class="entry">
4835       <div class="title">
4836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4837       </div>
4838       <div class="date">
4839         28th May 2012
4840       </div>
4841       <div class="body">
4842         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4843 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4844 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4845 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4846 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4847 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4848 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4849 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4850 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4851 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4852 API-dokumentasjon.</p>
4853
4854 <p>Utrolig nok er det i følge
4855 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4856 Næringsliv</a> og
4857 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4858 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4859 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4860 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4861 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4862 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4863 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4864 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4865 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4866
4867 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4868 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4869 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4870 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4871 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4872 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4873 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4874
4875 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4876
4877 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4878
4879 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4880 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4881 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4882 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4883 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4884 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4885 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4886 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4887 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4888
4889 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4890
4891 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4892
4893 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4894 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4895 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4896 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4897 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4898 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4899
4900 <p><pre>
4901 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4902 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4903 &lt;STASJON&gt;
4904 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4905 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4906 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4907 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4908 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4909 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4910 &lt;/STASJON&gt;
4911 &lt;STASJON&gt;
4912 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4913 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4914 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4915 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4916 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4917 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4918 &lt;/STASJON&gt;
4919 [...]
4920 &lt;STASJON&gt;
4921 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4922 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4923 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4924 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4925 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4926 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4927 &lt;/STASJON&gt;
4928 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4929 </pre></p>
4930
4931 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4932
4933 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4934
4935 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4936 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4937 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4938 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4939 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4940 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4941 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4942 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4943
4944 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4945
4946 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4947
4948 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4949 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4950 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4951 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4952 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4953 det skal hentes ut informasjon.</p>
4954
4955 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4956 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4957 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4958
4959 <p><table>
4960 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4961 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4962 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4963 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4964 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4965 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4966 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4967 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4968 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4969 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4970 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4971 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4972 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4973 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4974 </table></p>
4975
4976 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4977 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4978 disel.</p>
4979
4980 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4981
4982 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4983
4984 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4985 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4986 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4987 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4988
4989 <p><b>AllePriser</b></p>
4990
4991 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4992
4993 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4994 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4995 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4996 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4997 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4998
4999       </div>
5000       <div class="tags">
5001
5002
5003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5004
5005
5006       </div>
5007     </div>
5008     <div class="padding"></div>
5009
5010     <div class="entry">
5011       <div class="title">
5012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5013       </div>
5014       <div class="date">
5015         21st May 2012
5016       </div>
5017       <div class="body">
5018         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5019 standardkatalog v3.1 blitt
5020 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5021 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5022 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5023 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5024 er
5025 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5026 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5027 med sin blinde kone blant annet
5028 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5029 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5030
5031 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5032 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5033 grunnlag:</p>
5034
5035 <p><blockquote>
5036 <p>Bruk av fri programvare
5037
5038 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5039 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5040 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5041 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5042 universelt utformet."</p>
5043
5044 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5045 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5046 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5047 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5048 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5049 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5050
5051 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5052 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5053 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5054 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5055 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5056 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5057 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5058 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5059 programvareleverandør/produsent.</p>
5060
5061 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5062 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5063 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5064
5065 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5066 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5067 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5068 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5069 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5070 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5071 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5072
5073 </blockquote></p>
5074
5075 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5076 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5077 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5078 fungerer fint også for blinde.</p>
5079
5080 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5081 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5082 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5083 utmerket for blinde.</p>
5084
5085       </div>
5086       <div class="tags">
5087
5088
5089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5090
5091
5092       </div>
5093     </div>
5094     <div class="padding"></div>
5095
5096     <div class="entry">
5097       <div class="title">
5098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5099       </div>
5100       <div class="date">
5101         20th May 2012
5102       </div>
5103       <div class="body">
5104         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5105 musiker og mannen bak
5106 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5107 i Rosegarden</a>
5108 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5109 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5110 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5111 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5112 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5113 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5114
5115 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5116
5117 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5118 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5119 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5120 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5121 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5122 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5123 musikkundervisning.</p>
5124
5125 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5126 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5127
5128 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5129 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5130 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5131 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5132 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5133 dette operativsystemet.</p>
5134
5135 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5136
5137 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5138 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5139 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5140 Skolelinuxprosjektet.</p>
5141
5142 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5143
5144 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5145 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5146 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5147 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5148 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5149
5150 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5151
5152 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5153 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5154 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5155
5156 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5157 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5158 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5159 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5160 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5161 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5162 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5163 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5164 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5165 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5166 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5167 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5168
5169 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5170 fullført en ønsket oppgave.</p>
5171
5172 <p>Eksempel:</p>
5173
5174 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5175 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5176 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5177 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5178 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5179 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5180
5181 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5182 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5183 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5184
5185 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5186 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5187 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5188
5189 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5190 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5191 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5192 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5193 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5194 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5195 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5196 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5197
5198 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5199
5200 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5201 k3b, openttd og libreoffice.
5202
5203 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5204 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5205
5206 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5207 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5208 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5209 alternativer.
5210
5211       </div>
5212       <div class="tags">
5213
5214
5215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5216
5217
5218       </div>
5219     </div>
5220     <div class="padding"></div>
5221
5222     <div class="entry">
5223       <div class="title">
5224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5225       </div>
5226       <div class="date">
5227         15th May 2012
5228       </div>
5229       <div class="body">
5230         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5231 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5232 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5233 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5234 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5235 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5236 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5237 = uinteressant"</a>.</p>
5238
5239 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5240 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5241 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5242 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5243 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5244
5245 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5246 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5247 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5248 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5249 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5250 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5251 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5252 har i dag fokus på Linux.</p>
5253
5254       </div>
5255       <div class="tags">
5256
5257
5258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5259
5260
5261       </div>
5262     </div>
5263     <div class="padding"></div>
5264
5265     <div class="entry">
5266       <div class="title">
5267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5268       </div>
5269       <div class="date">
5270         11th May 2012
5271       </div>
5272       <div class="body">
5273         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5274 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5275 jeg hadde noen kommentarer til
5276 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5277 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5278 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5279 sitater i
5280 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5281 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5282
5283 <p><blockquote>
5284 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5285
5286 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5287 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5288 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5289 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5290 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5291
5292 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5293 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5294 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5295 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5296 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5297 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5298 tillatelse fra det offentlige.</p>
5299
5300 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5301 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5302 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5303 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5304 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5305 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5306 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5307 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5308 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5309 </blockquote></p>
5310
5311       </div>
5312       <div class="tags">
5313
5314
5315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5316
5317
5318       </div>
5319     </div>
5320     <div class="padding"></div>
5321
5322     <div class="entry">
5323       <div class="title">
5324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5325       </div>
5326       <div class="date">
5327         27th April 2012
5328       </div>
5329       <div class="body">
5330         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5331 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5332 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5333 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5334 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5335 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5336 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5337 sider med innspill</a>.</p>
5338
5339       </div>
5340       <div class="tags">
5341
5342
5343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5344
5345
5346       </div>
5347     </div>
5348     <div class="padding"></div>
5349
5350     <div class="entry">
5351       <div class="title">
5352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5353       </div>
5354       <div class="date">
5355         22nd April 2012
5356       </div>
5357       <div class="body">
5358         <p>I
5359 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5360 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5361 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5362 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5363 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5364 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5365
5366 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5367 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5368 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5369 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5370 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5371 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5372 git</a>.</p>
5373
5374 <p>På
5375 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5376 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5377 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5378 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5379 til å ta en sniktitt.</p>
5380
5381       </div>
5382       <div class="tags">
5383
5384
5385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5386
5387
5388       </div>
5389     </div>
5390     <div class="padding"></div>
5391
5392     <div class="entry">
5393       <div class="title">
5394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5395       </div>
5396       <div class="date">
5397         15th April 2012
5398       </div>
5399       <div class="body">
5400         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5401 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5402 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5403 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5404 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5405
5406 <p><blockquote>
5407
5408 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5409 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5410 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5411 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5412 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5413 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5414 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5415
5416 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5417 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5418 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5419 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5420 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5421 er:</p>
5422
5423 <ul>
5424 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5425 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5426 </ul>
5427
5428 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5429 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5430 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5431 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5432 dialog med informantene.</p>
5433
5434 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5435 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5436 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5437 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5438 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5439 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5440 OpenOffice.org.</p>
5441
5442 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5443 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5444 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5445 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5446 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5447 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5448 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5449 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5450 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5451 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5452 formater.</p>
5453
5454 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5455 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5456 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5457 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5458 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5459 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5460 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5461 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5462 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5463 </blockquote></p>
5464
5465 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5466 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5467 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5468 til DUO...</p>
5469
5470
5471       </div>
5472       <div class="tags">
5473
5474
5475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5476
5477
5478       </div>
5479     </div>
5480     <div class="padding"></div>
5481
5482     <div class="entry">
5483       <div class="title">
5484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5485       </div>
5486       <div class="date">
5487         13th April 2012
5488       </div>
5489       <div class="body">
5490         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5491 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5492 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5493 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5494 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5495
5496       </div>
5497       <div class="tags">
5498
5499
5500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5501
5502
5503       </div>
5504     </div>
5505     <div class="padding"></div>
5506
5507     <div class="entry">
5508       <div class="title">
5509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5510       </div>
5511       <div class="date">
5512         30th March 2012
5513       </div>
5514       <div class="body">
5515         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5516 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5517 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5518 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5519 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5520 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5521 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5522 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5523 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5524 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5525 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5526 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5527
5528 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5529 FiksGataMi.</p>
5530
5531       </div>
5532       <div class="tags">
5533
5534
5535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5536
5537
5538       </div>
5539     </div>
5540     <div class="padding"></div>
5541
5542     <div class="entry">
5543       <div class="title">
5544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5545       </div>
5546       <div class="date">
5547         30th March 2012
5548       </div>
5549       <div class="body">
5550         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5551 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5552 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5553
5554 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5555 landsgjennomsnittet</strong></p>
5556
5557 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5558
5559 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5560 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5561 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5562 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5563 dårligere enn snittet i landet.</p>
5564
5565 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5566 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5567 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5568 Nord-Odal:</p>
5569
5570 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5571 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5572 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5573 pengene."</blockquote></p>
5574
5575 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5576 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5577 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5578 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5579 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5580 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5581 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5582 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5583
5584 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5585
5586 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5587 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5588 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5589 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5590 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5591 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5592 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5593 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5594
5595 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5596 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5597 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5598 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5599 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5600 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5601 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5602 Norge og verden.</p>
5603
5604 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5605
5606 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5607 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5608
5609 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5610
5611 <p>Knut Yrvin</p>
5612
5613 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5614
5615 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5616 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5617
5618 <p><strong>Referanser</strong></p>
5619
5620 <p><ul>
5621
5622  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5623  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5624  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5625  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5626  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5628  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5629
5630 </ul></p>
5631
5632       </div>
5633       <div class="tags">
5634
5635
5636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5637
5638
5639       </div>
5640     </div>
5641     <div class="padding"></div>
5642
5643     <div class="entry">
5644       <div class="title">
5645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5646       </div>
5647       <div class="date">
5648         28th March 2012
5649       </div>
5650       <div class="body">
5651         <p>I serien med intervjuer av folk i
5652 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5653 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5654 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5655
5656 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5657
5658 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5659 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5660 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5661 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5662
5663 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5664 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5665 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5666 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5667 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5668 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5669 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5670 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5671
5672 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5673 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5674
5675 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5676 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5677 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5678 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5679 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5680 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5681 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5682 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5683 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5684 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5685 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5686 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5687 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5688 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5689 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5690 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5691 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5692 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5693 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5694 logistikkproblemer.</p>
5695
5696 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5697
5698 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5699 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5700 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5701 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5702 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5703 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5704 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5705 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5706 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5707 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5708 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5709 samarbeid med andre.
5710
5711 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5712 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5713 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5714
5715 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5716
5717 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5718 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5719 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5720 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5721 dette for enhver pris.</p>
5722
5723 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5724 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5725 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5726 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5727 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5728 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5729 sliter med uansett OS.</p>
5730
5731 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5732 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5733 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5734 skrivere og annen daglig drift.</p>
5735
5736 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5737 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5738 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5739 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5740 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5741 mer som krydder å regne.</p>
5742
5743 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5744 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5745 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5746 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5747 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5748 en jungel å bevege seg i.</p>
5749
5750 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5751 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5752 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5753 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5754 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5755 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5756 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5757 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5758 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5759 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5760
5761 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5762
5763 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5764 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5765 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5766 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5767 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5768 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5769 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5770 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5771 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5772 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5773 Bill G sine produkter.
5774
5775 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5776 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5777
5778 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5779 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5780 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5781 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5782 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5783 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5784 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5785 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5786 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5787
5788       </div>
5789       <div class="tags">
5790
5791
5792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5793
5794
5795       </div>
5796     </div>
5797     <div class="padding"></div>
5798
5799     <div class="entry">
5800       <div class="title">
5801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5802       </div>
5803       <div class="date">
5804         27th March 2012
5805       </div>
5806       <div class="body">
5807         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5808 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5809 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5810
5811 <p><blockquote>
5812 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5813 større hest”
5814 </blockquote></p>
5815
5816 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5817 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5818 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5819 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5820 men raskere hester.</p>
5821
5822 <p>I følge
5823 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5824 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5825 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5826 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5827 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5828 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5829 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5830
5831 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5832 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5833 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5834
5835       </div>
5836       <div class="tags">
5837
5838
5839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5840
5841
5842       </div>
5843     </div>
5844     <div class="padding"></div>
5845
5846     <div class="entry">
5847       <div class="title">
5848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5849       </div>
5850       <div class="date">
5851         19th March 2012
5852       </div>
5853       <div class="body">
5854         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5855 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5856 Et eksempel er
5857 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5858 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5859 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5860 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5861 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5862 2011</a>, som bruker informasjon fra
5863 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5864 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5865 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5866 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5867 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5868 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5869 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5870
5871 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5872 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5873 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5874 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5875 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5876
5877 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5878 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5879 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5880 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5881 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5882 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5883 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5884 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5885
5886 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5887 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5888 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5889
5890 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5891 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5892 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5893 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5894
5895 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5896 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5897
5898       </div>
5899       <div class="tags">
5900
5901
5902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5903
5904
5905       </div>
5906     </div>
5907     <div class="padding"></div>
5908
5909     <div class="entry">
5910       <div class="title">
5911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5912       </div>
5913       <div class="date">
5914         13th March 2012
5915       </div>
5916       <div class="body">
5917         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5918 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5919 er tilgjengelige allerede og
5920 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5921 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5922 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5923 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5924 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5925 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5926 likevel.</p>
5927
5928       </div>
5929       <div class="tags">
5930
5931
5932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5933
5934
5935       </div>
5936     </div>
5937     <div class="padding"></div>
5938
5939     <div class="entry">
5940       <div class="title">
5941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5942       </div>
5943       <div class="date">
5944         12th March 2012
5945       </div>
5946       <div class="body">
5947         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5948 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5949 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5950 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5951 styremedlem i foreningen
5952 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5953 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5954 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5955 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5956 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5957 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5958 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5959 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5960 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5961 veien.</p>
5962
5963 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5964
5965 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5966 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5967 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5968 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5969 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5970 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5971 slutten.</p>
5972
5973 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5974
5975 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5976 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5977 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5978 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5979 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5980 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5981 admin-siden).</p>
5982
5983 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5984
5985 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5986 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5987 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5988 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5989 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5990 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5991
5992 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5993
5994 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5995 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5996 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5997 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5998 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5999 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6000 sette slike krav til leverandørene.</p>
6001
6002 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6003
6004 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6005 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6006 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6007 alle programarkivene som finnes.</p>
6008
6009 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6010 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6011
6012 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6013 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6014 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6015 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6016 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6017 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6018 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6019 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6020 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6021 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6022 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6023 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6024 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6025 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6026 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6027 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6028 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6029 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6030
6031       </div>
6032       <div class="tags">
6033
6034
6035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6036
6037
6038       </div>
6039     </div>
6040     <div class="padding"></div>
6041
6042     <div class="entry">
6043       <div class="title">
6044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6045       </div>
6046       <div class="date">
6047          5th March 2012
6048       </div>
6049       <div class="body">
6050         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6051 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6052 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6053 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6054 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6055 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6056 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6057 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6058 for folkene i Hamar kommune!</p>
6059
6060 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6061 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6062
6063 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6064 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6065
6066 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6067 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6068 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6069 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6070 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6071
6072       </div>
6073       <div class="tags">
6074
6075
6076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6077
6078
6079       </div>
6080     </div>
6081     <div class="padding"></div>
6082
6083     <div class="entry">
6084       <div class="title">
6085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6086       </div>
6087       <div class="date">
6088          2nd March 2012
6089       </div>
6090       <div class="body">
6091         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6092 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6093 overraske over at den så ut til å kjøre
6094 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6095 Professional</a>.</p>
6096
6097 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6098
6099 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6100 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6101 I følge Wikipedia og
6102 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6103 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6104 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6105 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6106
6107 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6108 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6109 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6110
6111       </div>
6112       <div class="tags">
6113
6114
6115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6116
6117
6118       </div>
6119     </div>
6120     <div class="padding"></div>
6121
6122     <div class="entry">
6123       <div class="title">
6124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6125       </div>
6126       <div class="date">
6127         27th February 2012
6128       </div>
6129       <div class="body">
6130         <p>I serien med intervjuer av folk i
6131 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6132 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6133 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6134 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6135
6136 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6137
6138 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6139 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6140 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6141
6142 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6143
6144 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6145 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6146 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6147 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6148
6149 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6150 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6151
6152 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6153 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6154
6155 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6156
6157 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6158 løsninger.</p>
6159
6160 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6161 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6162
6163 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6164 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6165 under dette.</p>
6166
6167       </div>
6168       <div class="tags">
6169
6170
6171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6172
6173
6174       </div>
6175     </div>
6176     <div class="padding"></div>
6177
6178     <div class="entry">
6179       <div class="title">
6180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6181       </div>
6182       <div class="date">
6183         21st February 2012
6184       </div>
6185       <div class="body">
6186         <p>I serien med intervjuer av folk i
6187 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6188 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6189 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6190 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6191
6192 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6193
6194 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6195 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6196 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6197 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6198 på like vilkår.  Nå er det
6199 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6200 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6201 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6202
6203 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6204
6205 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6206 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6207 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6208 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6209 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6210 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6211 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6212 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6213 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6214
6215 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6216 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6217 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6218 en periode på 5-6 år.</p>
6219
6220 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6221 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6222 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6223 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6224 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6225 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6226 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6227 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6228 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6229 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6230
6231 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6232
6233 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6234 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6235 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6236 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6237
6238 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6239 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6240 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6241 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6242 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6243 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6244 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6245 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6246
6247 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6248 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6249 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6250 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6251 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6252 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6253 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6254 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6255 PC-er.</p>
6256
6257 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6258
6259 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6260 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6261 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6262 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6263 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6264 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6265 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6266 Foundation.</p>
6267
6268 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6269 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6270 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6271 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6272 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6273 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6274 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6275 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6276
6277 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6278 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6279 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6280 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6281 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6282 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6283 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6284 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6285
6286 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6287 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6288 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6289 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6290 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6291 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6292 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6293 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6294 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6295 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6296
6297 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6298
6299 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6300 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6301 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6302 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6303 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6304 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6305
6306 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6307 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6308
6309 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6310 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6311 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6312 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6313 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6314 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6315 støttetjenester.</p>
6316
6317 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6318 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6319 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6320 selges til kommuner.</p>
6321
6322       </div>
6323       <div class="tags">
6324
6325
6326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6327
6328
6329       </div>
6330     </div>
6331     <div class="padding"></div>
6332
6333     <div class="entry">
6334       <div class="title">
6335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6336       </div>
6337       <div class="date">
6338         18th February 2012
6339       </div>
6340       <div class="body">
6341         <p>I serien med intervjuer av folk i
6342 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6343 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6344 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6345 Skolen</a>.</p>
6346
6347 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6348
6349 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6350 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6351 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6352
6353 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6354
6355 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6356 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6357 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6358 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6359 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6360 familien.</p>
6361
6362 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6363
6364 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6365 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6366 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6367 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6368 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6369
6370 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6371
6372 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6373 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6374 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6375 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6376
6377 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6378
6379 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6380 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6381 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6382 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6383 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6384 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6385 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6386 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6387
6388 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6389 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6390
6391 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6392 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6393 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6394 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6395 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6396 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6397 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6398 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6399 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6400 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6401
6402       </div>
6403       <div class="tags">
6404
6405
6406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6407
6408
6409       </div>
6410     </div>
6411     <div class="padding"></div>
6412
6413     <div class="entry">
6414       <div class="title">
6415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6416       </div>
6417       <div class="date">
6418          7th February 2012
6419       </div>
6420       <div class="body">
6421         <p>I serien med intervjuer av folk i
6422 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6423 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6424
6425 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6426
6427 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6428 mere.</p>
6429
6430 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6431
6432 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6433 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6434 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6435 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6436
6437 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6438 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6439 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6440 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6441 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6442 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6443
6444 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6445
6446 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6447 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6448 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6449 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6450 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6451
6452 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6453
6454 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6455 versjoner.</p>
6456
6457 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6458 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6459 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6460 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6461 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6462 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6463 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6464
6465 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6466
6467 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6468 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6469 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6470
6471 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6472 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6473 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6474 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6475 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6476 også.</p>
6477
6478 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6479 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6480
6481 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6482 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6483 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6484 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6485 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6486 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6487 bruker.</p>
6488
6489 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6490 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6491 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6492 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6493 vil ha det.</p>
6494
6495       </div>
6496       <div class="tags">
6497
6498
6499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6500
6501
6502       </div>
6503     </div>
6504     <div class="padding"></div>
6505
6506     <div class="entry">
6507       <div class="title">
6508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6509       </div>
6510       <div class="date">
6511         26th January 2012
6512       </div>
6513       <div class="body">
6514         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6515 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6516 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6517
6518 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6519 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6520 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6521 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6522 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6523 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6524
6525 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6526 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6527 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6528 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6529
6530 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6531 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6536 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6537 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6538 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6539 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6540 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6542 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6543 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6547 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6550 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6552
6553       </div>
6554       <div class="tags">
6555
6556
6557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6558
6559
6560       </div>
6561     </div>
6562     <div class="padding"></div>
6563
6564     <div class="entry">
6565       <div class="title">
6566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6567       </div>
6568       <div class="date">
6569         18th January 2012
6570       </div>
6571       <div class="body">
6572         <p>I serien med intervjuer av folk i
6573 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6574 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6575 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6576 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6577 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6578
6579 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6580
6581 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6582 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6583 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6584 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6585 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6586 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6587 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6588 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6589 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6590 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6591
6592 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6593
6594 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6595 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6596 dette ble levert.</p>
6597
6598 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6599
6600 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6601 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6602 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6603 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6604 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6605
6606 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6607 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6608 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6609 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6610 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6611 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6612 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6613
6614 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6615 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6616 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6617 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6618 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6619 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6620 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6621
6622 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6623 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6624 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6625 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6626 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6627 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6628 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6629 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6630 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6631 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6632 nå.</p>
6633
6634 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6635 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6636 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6637 oss.</p>
6638
6639 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6640 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6641 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6642 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6643
6644 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6645
6646 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6647 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6648 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6649 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6650 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6651 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6652
6653 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6654 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6655 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6656 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6657 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6658 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6659 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6660 på hvilket OS man bruker.</p>
6661
6662 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6663 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6664
6665 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6666
6667 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6668 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6669 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6670 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6671 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6672
6673 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6674 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6675
6676 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6677 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6678 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6679 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6680 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6681 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6682 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6683 hjemme.</p>
6684
6685       </div>
6686       <div class="tags">
6687
6688
6689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6690
6691
6692       </div>
6693     </div>
6694     <div class="padding"></div>
6695
6696     <div class="entry">
6697       <div class="title">
6698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6699       </div>
6700       <div class="date">
6701         11th December 2011
6702       </div>
6703       <div class="body">
6704         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6705 intervjuer av
6706 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6707
6708 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6709 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6710 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6711
6712 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6713
6714 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6715 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6716 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6717 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6718 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6719
6720 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6721
6722 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6723 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6724 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6725 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6726 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6727
6728 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6729
6730 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6731 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6732 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6733 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6734 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6735 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6736 og foreldre.</p>
6737
6738 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6739
6740 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6741 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6742 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6743 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6744
6745 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6746
6747 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6748 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6749 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6750 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6751 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6752 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6753 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6754 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6755 på
6756 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6757
6758 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6759 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6760 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6761 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6762
6763 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6764 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6765
6766 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6767 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6768
6769 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6770 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6771 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6772 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6773 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6774 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6775 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6776 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6777 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6778 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6779 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6780 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6781 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6782 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6783
6784       </div>
6785       <div class="tags">
6786
6787
6788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6789
6790
6791       </div>
6792     </div>
6793     <div class="padding"></div>
6794
6795     <div class="entry">
6796       <div class="title">
6797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6798       </div>
6799       <div class="date">
6800          9th November 2011
6801       </div>
6802       <div class="body">
6803         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6804 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6805 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6806 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6807 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6808 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6809 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6810 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6811 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6812 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6813
6814 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6815 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6816 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6817 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6818 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6819
6820 <p>Besøk
6821 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6822 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6823 bidra.</p>
6824
6825 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6826 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6827 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6828
6829 <ul>
6830
6831 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6832   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6833   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6834
6835 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6836   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6837
6838 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6839   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6840
6841 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6842   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6843   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6844
6845 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6846   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6847
6848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6849   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6850   blogg</li>
6851
6852 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6853   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6854
6855 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6856   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6857
6858 </ul>
6859
6860       </div>
6861       <div class="tags">
6862
6863
6864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6865
6866
6867       </div>
6868     </div>
6869     <div class="padding"></div>
6870
6871     <div class="entry">
6872       <div class="title">
6873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6874       </div>
6875       <div class="date">
6876          5th November 2011
6877       </div>
6878       <div class="body">
6879         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6880 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6881 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6882 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6883 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6884
6885 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6886 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6887 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6888 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6889 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6890 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6891 episodene i en serie.</p>
6892
6893 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6894 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6895 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6896 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6897 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6898 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6899 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6900 meningsløs.</p>
6901
6902       </div>
6903       <div class="tags">
6904
6905
6906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6907
6908
6909       </div>
6910     </div>
6911     <div class="padding"></div>
6912
6913     <div class="entry">
6914       <div class="title">
6915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6916       </div>
6917       <div class="date">
6918         28th October 2011
6919       </div>
6920       <div class="body">
6921         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6922 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6923 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6924 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6925 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6926 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6927 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6928 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6929 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6930 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6931
6932 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6933 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6934 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6935 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6936 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6937 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6938 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6939 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6940 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6941 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6942 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6943 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6944
6945 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6946 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6947 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6948
6949 <p><blockquote>
6950 <pre>
6951 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6952 To: kontakt@min.kommune.no
6953
6954 Hei,
6955
6956 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6957 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6958 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6959 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6960 kommune-siden.
6961
6962 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6963 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6964 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6965
6966 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6967 andre kommuner og fiksgatami.
6968 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6969 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6970 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6971
6972 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6973 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6974
6975 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6976 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6977
6978    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6979    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6980    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6981    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6982    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6983    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6984    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6985    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6986    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6987   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6988   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6989   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6990   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6991   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6992   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6993   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6994   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6995   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6996   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6997   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6998   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6999   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7000   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7001   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7002   25. Nissedal kommune,
7003       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7004   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7005   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7006   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7007   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7008   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7009   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7010   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7011   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7012   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7013   35. Ullensvang Herad,
7014       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7015   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7016   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7017   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7018   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7019   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7020 </pre>
7021 </blockquote></p>
7022
7023 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7024 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7025 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7026 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7027 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7028 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7029 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7030 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7031 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7032 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7033
7034       </div>
7035       <div class="tags">
7036
7037
7038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7039
7040
7041       </div>
7042     </div>
7043     <div class="padding"></div>
7044
7045     <div class="entry">
7046       <div class="title">
7047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7048       </div>
7049       <div class="date">
7050         14th September 2011
7051       </div>
7052       <div class="body">
7053         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7054 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7055 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7056 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7057 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7058 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7059 valgsystemet.</p>
7060
7061       </div>
7062       <div class="tags">
7063
7064
7065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7066
7067
7068       </div>
7069     </div>
7070     <div class="padding"></div>
7071
7072     <div class="entry">
7073       <div class="title">
7074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7075       </div>
7076       <div class="date">
7077         13th September 2011
7078       </div>
7079       <div class="body">
7080         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7081 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7082 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7083 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7084 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7085 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7086 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7087 hemmelige valg.</p>
7088
7089 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7090 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7091 meg:</p>
7092
7093 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7094 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7095 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7096 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7097 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7098 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7099 stemmer.</p>
7100
7101 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7102 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7103 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7104 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7105 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7106 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7107 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7108 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7109 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7110 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7111 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7112 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7113 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7114
7115 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7116 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7117 hindre dette.</p>
7118
7119 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7120 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7121 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7122 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7123
7124 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7125 County, California hvordan
7126 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7127 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7128 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7129 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7130 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7131 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7132 programvare, og tilgjengelig fra
7133 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7134
7135       </div>
7136       <div class="tags">
7137
7138
7139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7140
7141
7142       </div>
7143     </div>
7144     <div class="padding"></div>
7145
7146     <div class="entry">
7147       <div class="title">
7148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7149       </div>
7150       <div class="date">
7151          9th September 2011
7152       </div>
7153       <div class="body">
7154         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7155 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7156 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7157 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7158 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7159 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7160 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7161 nettsted</a>.</p>
7162
7163 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7164 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7165 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7166 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7167 og
7168 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7169
7170 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7171 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7172 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7173
7174 <p><ul>
7175
7176 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7177   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7178
7179 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7180 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7181
7182 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7183   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7184
7185 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7186
7187 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7188   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7189
7190 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7191   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7192   2006.</li>
7193
7194 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7195   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7196
7197 </ul></p>
7198
7199 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7200 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7201 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7202 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7203 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7204
7205       </div>
7206       <div class="tags">
7207
7208
7209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7210
7211
7212       </div>
7213     </div>
7214     <div class="padding"></div>
7215
7216     <div class="entry">
7217       <div class="title">
7218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7219       </div>
7220       <div class="date">
7221         23rd August 2011
7222       </div>
7223       <div class="body">
7224         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7225 vi ble brått eier av et hus og skal
7226 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7227 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7228 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7229 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7230 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7231 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7232 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7233
7234       </div>
7235       <div class="tags">
7236
7237
7238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7239
7240
7241       </div>
7242     </div>
7243     <div class="padding"></div>
7244
7245     <div class="entry">
7246       <div class="title">
7247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7248       </div>
7249       <div class="date">
7250          7th August 2011
7251       </div>
7252       <div class="body">
7253         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7254 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7255 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7256
7257 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7258 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7259 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7260 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7261 nettleser over Internet.  Slike valg
7262 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7263 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7264 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7265 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7266
7267 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7268 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7269 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7270 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7271 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7272 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7273 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7274 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7275 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7276 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7277 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7278 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7279 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7280 kunde/husstand.</p>
7281
7282 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7283 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7284 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7285 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7286 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7287 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7288 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7289 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7290 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7291 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7292 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7293 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7294
7295 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7296 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7297 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7298 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7299 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7300 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7301 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7302 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7303 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7304 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7305 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7306 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7307 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7308 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7309 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7310 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7311
7312       </div>
7313       <div class="tags">
7314
7315
7316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7317
7318
7319       </div>
7320     </div>
7321     <div class="padding"></div>
7322
7323     <div class="entry">
7324       <div class="title">
7325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7326       </div>
7327       <div class="date">
7328          6th August 2011
7329       </div>
7330       <div class="body">
7331         <p>Via
7332 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7333 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7334 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7335 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7336 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7337 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7338 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7339 en befinner seg.</p>
7340
7341 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7342 NUUG en
7343 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7344 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7345
7346       </div>
7347       <div class="tags">
7348
7349
7350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7351
7352
7353       </div>
7354     </div>
7355     <div class="padding"></div>
7356
7357     <div class="entry">
7358       <div class="title">
7359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7360       </div>
7361       <div class="date">
7362          2nd August 2011
7363       </div>
7364       <div class="body">
7365         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7366 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7367 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7368 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7369 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7370 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7371 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7372 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7373 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7374 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7375
7376 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7377 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7378 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7379 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7380 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7381
7382       </div>
7383       <div class="tags">
7384
7385
7386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7387
7388
7389       </div>
7390     </div>
7391     <div class="padding"></div>
7392
7393     <div class="entry">
7394       <div class="title">
7395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7396       </div>
7397       <div class="date">
7398          1st August 2011
7399       </div>
7400       <div class="body">
7401         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7402 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7403 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7404 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7405 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7406 registrerer at det i Danmark
7407 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7408 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7409 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7410 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7411 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7412 innføres.</p>
7413
7414 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7415 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7416 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7417 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7418 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7419 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7420 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7421 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7422 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7423 og bør aldri glemmes.</p>
7424
7425       </div>
7426       <div class="tags">
7427
7428
7429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7430
7431
7432       </div>
7433     </div>
7434     <div class="padding"></div>
7435
7436     <div class="entry">
7437       <div class="title">
7438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7439       </div>
7440       <div class="date">
7441         27th July 2011
7442       </div>
7443       <div class="body">
7444         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7445 personer er en tidligere styreleder i
7446 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7447 fra starten av
7448 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7449
7450 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7451
7452 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7453 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7454 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7455 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7456 helhet.</p>
7457
7458 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7459
7460 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7461 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7462 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7463
7464 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7465
7466 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7467 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7468 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7469 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7470 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7471 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7472
7473 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7474
7475 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7476 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7477 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7478 utfordringer.</p>
7479
7480 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7481 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7482 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7483 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7484 løsningen.</p>
7485
7486 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7487 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7488 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7489 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7490 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7491 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7492 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7493
7494 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7495 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7496 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7497 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7498 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7499 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7500 utfordring også for andre plattformer.</p>
7501
7502 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7503 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7504 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7505 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7506 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7507 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7508 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7509 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7510 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7511 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7512 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7513 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7514 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7515 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7516 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7517 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7518
7519 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7520
7521 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7522 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7523 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7524 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7525 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7526 Kontact, Kopete, Amarok,
7527 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7528 rsync, backuppc m.m.</p>
7529
7530 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7531 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7532
7533 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7534
7535 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7536 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7537 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7538 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7539 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7540 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7541
7542 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7543 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7544 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7545
7546 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7547 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7548 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7549 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7550 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7551 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7552 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7553 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7554 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7555 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7556 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7557 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7558 sidelinjen.</p>
7559
7560       </div>
7561       <div class="tags">
7562
7563
7564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7565
7566
7567       </div>
7568     </div>
7569     <div class="padding"></div>
7570
7571     <div class="entry">
7572       <div class="title">
7573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7574       </div>
7575       <div class="date">
7576         23rd July 2011
7577       </div>
7578       <div class="body">
7579         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7580 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7581 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7582 jeg kjenner har klart seg.</p>
7583
7584 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7585 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7586 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7587 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7588 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7589 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7590 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7591 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7592 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7593 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7594 kriminelt).</p>
7595
7596 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7597 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7598 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7599 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7600 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7601 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7602 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7603 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7604 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7605 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7606
7607       </div>
7608       <div class="tags">
7609
7610
7611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7612
7613
7614       </div>
7615     </div>
7616     <div class="padding"></div>
7617
7618     <div class="entry">
7619       <div class="title">
7620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7621       </div>
7622       <div class="date">
7623         22nd July 2011
7624       </div>
7625       <div class="body">
7626         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7627 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7628 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7629 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7630 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7631 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7632 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7633 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7634 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7635
7636       </div>
7637       <div class="tags">
7638
7639
7640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7641
7642
7643       </div>
7644     </div>
7645     <div class="padding"></div>
7646
7647     <div class="entry">
7648       <div class="title">
7649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7650       </div>
7651       <div class="date">
7652         21st July 2011
7653       </div>
7654       <div class="body">
7655         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7656 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7657 siden
7658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7659 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7660 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7661 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7662 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7663
7664 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7665 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7666 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7667 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7668 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7669 datasettene kan brukes.</p>
7670
7671 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7672 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7673 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7674 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7675 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7676 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7677 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7678 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7679 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7680 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7681 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7682 men har ikke funnet tid til det.</p>
7683
7684 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7685 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7686 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7687 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7688 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7689
7690       </div>
7691       <div class="tags">
7692
7693
7694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7695
7696
7697       </div>
7698     </div>
7699     <div class="padding"></div>
7700
7701     <div class="entry">
7702       <div class="title">
7703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7704       </div>
7705       <div class="date">
7706         18th June 2011
7707       </div>
7708       <div class="body">
7709         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7710 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7711 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7712 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7713 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7714 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7715 eiendommen.</p>
7716
7717 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7718 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7719 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7720 å gjøre et geometrisk søk.
7721
7722 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7723 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7724
7725 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7726 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7727
7728 <blockquote><pre>
7729 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7730 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7731 %
7732 </pre></blockquote>
7733
7734 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7735 eiendom basert på koordinat:</p>
7736
7737 <blockquote><pre>
7738 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7739 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7740 %
7741 </pre></blockquote>
7742
7743 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7744 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7745 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7746 en HTML-side med informasjon:</p>
7747
7748 <blockquote><pre>
7749 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7750 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7751 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7752     &lt;head>
7753         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7754 [...]
7755 </pre></blockquote>
7756
7757 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7758 dokumentert og tilgjengelig på
7759 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7760 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7761 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7762 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7763
7764 <blockquote><pre>
7765 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7766   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7767 [...]
7768 %
7769 </pre></blockquote>
7770
7771 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7772 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7773 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7774 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7775 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7776 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7777 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7778 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7779 form.</p>
7780
7781 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7782 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7783 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7784
7785 <blockquote><pre>
7786 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7787 [...]
7788 %
7789 </pre></blockquote>
7790
7791 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7792 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7793 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7794 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7795
7796
7797       </div>
7798       <div class="tags">
7799
7800
7801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7802
7803
7804       </div>
7805     </div>
7806     <div class="padding"></div>
7807
7808     <div class="entry">
7809       <div class="title">
7810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7811       </div>
7812       <div class="date">
7813         21st May 2011
7814       </div>
7815       <div class="body">
7816         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7817 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7818 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7819 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7820 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7821 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7822 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7823 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7824 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7825 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7826 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7827 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7828 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7829 kortene.</p>
7830
7831 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7832 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7833 offentlige bør skrinlegges.</p>
7834
7835       </div>
7836       <div class="tags">
7837
7838
7839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7840
7841
7842       </div>
7843     </div>
7844     <div class="padding"></div>
7845
7846     <div class="entry">
7847       <div class="title">
7848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7849       </div>
7850       <div class="date">
7851         20th May 2011
7852       </div>
7853       <div class="body">
7854         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7855 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7856 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7857 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7858 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7859 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7860 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7861 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7862 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7863 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7864 med FiksGataMi.</p>
7865
7866 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7867 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7868 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7869 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7870 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7871 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7872 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7873 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7874
7875 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7876 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7877 skrapeprosjektet
7878 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7879 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7880 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7881 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7882 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7883 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7884 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7885 relevant informasjon er
7886 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7887 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7888 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7889 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7890 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7891
7892 <p>Første
7893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7894 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7895 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7896 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7897 forannevnte, eller den polske
7898 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7899
7900 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7901 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7902 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7903 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7904 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7905
7906       </div>
7907       <div class="tags">
7908
7909
7910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7911
7912
7913       </div>
7914     </div>
7915     <div class="padding"></div>
7916
7917     <div class="entry">
7918       <div class="title">
7919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7920       </div>
7921       <div class="date">
7922          4th May 2011
7923       </div>
7924       <div class="body">
7925         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7926 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7927 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7928 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7929 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7930 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7931
7932 <p><blockquote>
7933 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7934 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7935 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7936 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7937 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7938 ikke ble varslet.</p>
7939 </blockquote>
7940
7941 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7942 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7943 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7944 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7945 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7946 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7947 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7948 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7949 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7950 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7951 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7952 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7953 trenger den.</p>
7954
7955 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7956 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7957 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7958 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7959 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7960 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7961 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7962 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7963 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7964 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7965
7966 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7967 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7968 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7969 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7970 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7971 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7972 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7973 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7974
7975       </div>
7976       <div class="tags">
7977
7978
7979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7980
7981
7982       </div>
7983     </div>
7984     <div class="padding"></div>
7985
7986     <div class="entry">
7987       <div class="title">
7988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7989       </div>
7990       <div class="date">
7991         15th April 2011
7992       </div>
7993       <div class="body">
7994         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7995 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7996 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7997 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7998 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7999
8000 <ul>
8001
8002   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8003   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8004   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8005   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8006   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8007   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8008   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8009   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8010   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8011   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8012   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8013   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8014   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8015   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8016   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8017   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8018   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8019   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8020   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8021
8022 </ul>
8023
8024 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8025 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8026 tjenesten.</p>
8027
8028 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8029 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8030
8031       </div>
8032       <div class="tags">
8033
8034
8035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8036
8037
8038       </div>
8039     </div>
8040     <div class="padding"></div>
8041
8042     <div class="entry">
8043       <div class="title">
8044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8045       </div>
8046       <div class="date">
8047         10th April 2011
8048       </div>
8049       <div class="body">
8050         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8051 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8052 bidragsyter i
8053 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8054
8055 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8056
8057 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8058 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8059 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8060 jeg har noe å bidra med.</p>
8061
8062 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8063
8064 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8065 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8066 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8067 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8068 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8069 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8070 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8071 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8072
8073 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8074
8075 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8076 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8077 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8078 maskinvare for god ytelse.</p>
8079
8080 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8081
8082 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8083 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8084 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8085 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8086 distribusjoner i tillegg?</p>
8087
8088 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8089
8090 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8091 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8092 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8093 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8094 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8095 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8096 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8097
8098 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8099 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8100
8101 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8102 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8103 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8104 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8105 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8106 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8107 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8108 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8109 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8110 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8111 av.</p>
8112
8113       </div>
8114       <div class="tags">
8115
8116
8117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8118
8119
8120       </div>
8121     </div>
8122     <div class="padding"></div>
8123
8124     <div class="entry">
8125       <div class="title">
8126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8127       </div>
8128       <div class="date">
8129          4th April 2011
8130       </div>
8131       <div class="body">
8132         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8133 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8134 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8135 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8136 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8137 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8138 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8139
8140 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8141 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8142 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8143 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8144 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8145
8146 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8147 likegodt
8148 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8149 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8150
8151 <p><blockquote>
8152
8153 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8154 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8155 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8156
8157 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8158 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8159 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8160 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8161 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8162 lommen.</p>
8163
8164 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8165 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8166
8167 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8168 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8169 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8170 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8171
8172 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8173 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8174 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8175 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8176 noe galt.</p>
8177
8178 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8179 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8180 som følger etter og overvåker oss.</p>
8181
8182 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8183 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8184 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8185 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8186 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8187 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8188 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8189 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8190 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8191
8192 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8193 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8194 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8195 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8196 i disse dager.</p>
8197 </blockquote></p>
8198
8199 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8200 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8201
8202 <p><ul>
8203
8204 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8205   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8206   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8207   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8208   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8209   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8210   uten offentlige debatt.</li>
8211
8212 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8213   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8214   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8215   datalagringsarkiv.</li>
8216
8217 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8218   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8219   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8220   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8221   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8222
8223 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8224   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8225   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8226   datalagringsdirektivet.</li>
8227
8228 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8229   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8230   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8231   personvernet.</li>
8232
8233 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8234   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8235   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8236   innføre datalagringdirektivet.</li>
8237
8238 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8239   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8240   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8241   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8242   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8243   snakkes om konsekvensen.
8244
8245 </ul></p>
8246
8247       </div>
8248       <div class="tags">
8249
8250
8251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8252
8253
8254       </div>
8255     </div>
8256     <div class="padding"></div>
8257
8258     <div class="entry">
8259       <div class="title">
8260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8261       </div>
8262       <div class="date">
8263         30th March 2011
8264       </div>
8265       <div class="body">
8266         <p>I 2005 fortalte
8267 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8268 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8269 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8270 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8271 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8272 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8273 2005 enn i dag.</p>
8274
8275 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8276 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8277 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8278 samfunnet.</p>
8279
8280 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8281 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8282
8283 <ul>
8284
8285 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8286    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8287    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8288
8289 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8290   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8291   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8292   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8293   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8294
8295 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8296   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8297   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8298
8299 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8300   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8301   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8302   dag.</li>
8303
8304 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8305   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8306   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8307   situasjon.</li>
8308
8309 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8310   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8311   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8312   demokratiet.</li>
8313
8314 </ul>
8315
8316 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8317 i dag.  Ta en titt på
8318 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8319 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8320
8321       </div>
8322       <div class="tags">
8323
8324
8325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8326
8327
8328       </div>
8329     </div>
8330     <div class="padding"></div>
8331
8332     <div class="entry">
8333       <div class="title">
8334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8335       </div>
8336       <div class="date">
8337         28th March 2011
8338       </div>
8339       <div class="body">
8340         <p>Høyre har i dag annonsert at
8341 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8342 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8343 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8344 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8345 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8346 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8347 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8348 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8349
8350 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8351 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8352 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8353 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8354 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8355 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8356 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8357
8358 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8359 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8360 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8361 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8362 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8363 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8364 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8365
8366 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8367 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8368 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8369 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8370 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8371 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8372 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8373
8374 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8375 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8376 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8377 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8378 offentlige rom.</p>
8379
8380 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8381 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8382 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8383 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8384 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8385 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8386
8387       </div>
8388       <div class="tags">
8389
8390
8391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8392
8393
8394       </div>
8395     </div>
8396     <div class="padding"></div>
8397
8398     <div class="entry">
8399       <div class="title">
8400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8401       </div>
8402       <div class="date">
8403         28th March 2011
8404       </div>
8405       <div class="body">
8406         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8407 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8408 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8409 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8410 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8411 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8412 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8413
8414 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8415
8416 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8417 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8418 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8419
8420 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8421
8422 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8423 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8424 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8425 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8426 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8427 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8428 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8429 klientsiden.</p>
8430
8431 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8432 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8433 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8434 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8435 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8436 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8437
8438 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8439 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8440
8441 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8442 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8443 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8444 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8445 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8446 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8447 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8448 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8449 fra ErgoGroup).</p>
8450
8451 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8452 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8453 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8454 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8455 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8456 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8457 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8458 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8459
8460 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8461
8462 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8463 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8464 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8465 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8466 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8467 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8468 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8469 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8470 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8471
8472 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8473 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8474 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8475 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8476 det!</p>
8477
8478 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8479 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8480 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8481 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8482 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8483 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8484 interessert i en liten del av den.</p>
8485
8486 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8487 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8488 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8489 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8490 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8491 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8492
8493 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8494
8495 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8496 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8497 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8498 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8499 f.eks. AskiRaski.</p>
8500
8501 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8502 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8503 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8504
8505 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8506
8507 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8508 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8509 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8510 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8511 sluttbrukerprogrammer.</p>
8512
8513 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8514 osv.</p>
8515
8516 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8517 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8518 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8519
8520 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8521 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8522
8523 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8524 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8525 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8526 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8527 skvettbillig.</p>
8528
8529 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8530 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8531 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8532 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8533 Microsoft-løsning.</p>
8534
8535 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8536 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8537 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8538 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8539 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8540
8541 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8542 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8543 å gjøre det ;-)</p>
8544
8545       </div>
8546       <div class="tags">
8547
8548
8549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8550
8551
8552       </div>
8553     </div>
8554     <div class="padding"></div>
8555
8556     <div class="entry">
8557       <div class="title">
8558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8559       </div>
8560       <div class="date">
8561         24th March 2011
8562       </div>
8563       <div class="body">
8564         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8565 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8566 Jeg la inn to kommentarer på
8567 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8568 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8569
8570 <blockquote>
8571
8572 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8573 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8574 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8575 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8576 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8577
8578 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8579 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8580 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8581 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8582 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8583 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8584 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8585 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8586 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8587 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8588 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8589
8590 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8591 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8592 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8593 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8594 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8595 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8596 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8597 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8598 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8599 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8600 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8601 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8602 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8603
8604 </blockquote>
8605
8606 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8607 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8608 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8609 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8610 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8611 gjenbruk av offentlige data.</p>
8612
8613       </div>
8614       <div class="tags">
8615
8616
8617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8618
8619
8620       </div>
8621     </div>
8622     <div class="padding"></div>
8623
8624     <div class="entry">
8625       <div class="title">
8626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8627       </div>
8628       <div class="date">
8629          9th March 2011
8630       </div>
8631       <div class="body">
8632         <p>Etter mandagens lansering av
8633 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8634 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8635 saker er allerede løst, og responstiden til
8636 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8637 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8638 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8639
8640 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8641 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8642 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8643 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8644 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8645 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8646 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8647 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8648 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8649 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8650
8651 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8652 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8653 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8654 så vidt jeg kan se
8655 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8656 til dem!</p>
8657
8658 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8659 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8660 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8661 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8662 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8663 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8664 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8665 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8666 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8667 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8668
8669       </div>
8670       <div class="tags">
8671
8672
8673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8674
8675
8676       </div>
8677     </div>
8678     <div class="padding"></div>
8679
8680     <div class="entry">
8681       <div class="title">
8682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8683       </div>
8684       <div class="date">
8685          8th March 2011
8686       </div>
8687       <div class="body">
8688         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8689 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8690 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8691 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8692 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8693 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8694 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8695 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8696 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8697 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8698 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8699
8700 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8701 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8702 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8703 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8704 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8705 via FiksGatami så langt.</p>
8706
8707 <table>
8708 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8709 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8710 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8711 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8712 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8713 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8714 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8715 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8716 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8717 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8718 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8719 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8720 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8721 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8722 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8723 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8724 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8725 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8726 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8727 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8728 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8729 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8730 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8731 </table>
8732
8733 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8734 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8735 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8736 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8737
8738 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8739 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8740 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8741 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8742
8743 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8744 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8745 ses kanskje der?</p>
8746
8747       </div>
8748       <div class="tags">
8749
8750
8751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8752
8753
8754       </div>
8755     </div>
8756     <div class="padding"></div>
8757
8758     <div class="entry">
8759       <div class="title">
8760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8761       </div>
8762       <div class="date">
8763         27th February 2011
8764       </div>
8765       <div class="body">
8766         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8767 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8768 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8769 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8770
8771 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8772
8773 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8774 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8775 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8776 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8777
8778 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8779 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8780 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8781 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8782
8783 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8784 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8785
8786 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8787
8788 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8789 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8790 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8791 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8792 etc.</p>
8793
8794 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8795
8796 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8797 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8798 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8799 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8800 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8801 Skolelinux.</p>
8802
8803 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8804
8805 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8806 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8807 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8808 Linux.</p>
8809
8810 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8811 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8812 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8813 departement en jobb å gjøre.</p>
8814
8815 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8816
8817 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8818 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8819 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8820 og Joomla som hjemmeside.<p>
8821
8822 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8823 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8824
8825 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8826 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8827
8828 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8829 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8830 er en god strategi å bruke.</p>
8831
8832       </div>
8833       <div class="tags">
8834
8835
8836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8837
8838
8839       </div>
8840     </div>
8841     <div class="padding"></div>
8842
8843     <div class="entry">
8844       <div class="title">
8845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8846       </div>
8847       <div class="date">
8848         27th February 2011
8849       </div>
8850       <div class="body">
8851         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8852 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8853 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8854 med at ideen om
8855 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8856 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8857 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8858 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8859 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8860 kategoriarbeidet.</p>
8861
8862 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8863 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8864 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8865 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8866 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8867 (at) nuug.no</a>.</p>
8868
8869 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8870 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8871 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8872 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8873 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8874
8875 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8876 med:</p>
8877
8878 <ul>
8879
8880   <li>Hull i veien</li>
8881   <li>Gater/Veier</li>
8882   <li>Fortau/gangstier</li>
8883   <li>Veinavn-skilt</li>
8884   <li>Sykkelvei</li>
8885   <li>Glatt vei</li>
8886   <li>Snøbrøyting</li>
8887   <li>Gatelys</li>
8888   <li>Dumpet skrot</li>
8889   <li>Forsøpling</li>
8890   <li>Parkering</li>
8891   <li>Grafitti/tagging</li>
8892   <li>Hundedritt</li>
8893   <li>Gaterydding</li>
8894   <li>Trafikkskilter</li>
8895   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8896   <li>Trær</li>
8897   <li>Trafikklys</li>
8898   <li>Park/landskap</li>
8899   <li>Ulovlige oppslag</li>
8900   <li>Buss- og togstopp</li>
8901   <li>Offentlige toalett</li>
8902   <li>Vannforsyning</li>
8903   <li>Tett avløpsrist</li>
8904   <li>Oljesøl</li>
8905   <li>Annet</li>
8906
8907 </ul>
8908
8909 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8910 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8911 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8912 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8913 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8914
8915
8916       </div>
8917       <div class="tags">
8918
8919
8920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8921
8922
8923       </div>
8924     </div>
8925     <div class="padding"></div>
8926
8927     <div class="entry">
8928       <div class="title">
8929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8930       </div>
8931       <div class="date">
8932         22nd February 2011
8933       </div>
8934       <div class="body">
8935         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8936 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8937 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8938 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8939 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8940 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8941 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8942 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8943 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8944 hvor kommunegrensa går.</p>
8945
8946 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8947 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8948 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8949 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8950 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8951 stemmer.</p
8952
8953 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8954 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8955 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8956 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8957 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8958 informasjon til riktig kommune.<p>
8959
8960 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8961 og
8962 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8963 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8964 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8965 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8966 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8967 fortsettelsen.</p>
8968
8969       </div>
8970       <div class="tags">
8971
8972
8973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8974
8975
8976       </div>
8977     </div>
8978     <div class="padding"></div>
8979
8980     <div class="entry">
8981       <div class="title">
8982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8983       </div>
8984       <div class="date">
8985         16th February 2011
8986       </div>
8987       <div class="body">
8988         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8989 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8990 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8991 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8992
8993 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8994
8995 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8996 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8997 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8998 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8999 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9000 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9001 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9002 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9003 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9004 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9005
9006 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9007
9008 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9009 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9010 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9011 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9012
9013 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9014
9015 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9016 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9017 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9018 på.</p>
9019
9020 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9021 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9022 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9023 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9024 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9025 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9026 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9027 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9028 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9029 samhandling på tvers av grenser.</p>
9030
9031 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9032 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9033 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9034 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9035 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9036 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9037 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9038 som burde fokuseres mer på.</p>
9039
9040 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9041
9042 <p>De største ulempene er:</p>
9043
9044 <ul>
9045 <li>Mangel på kompetanse</li>
9046 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9047   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9048   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9049 </ul>
9050
9051 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9052 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9053 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9054 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9055 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9056 måte.</p>
9057
9058 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9059
9060 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9061 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9062 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9063 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9064
9065 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9066 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9067
9068 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9069 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9070 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9071 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9072
9073       </div>
9074       <div class="tags">
9075
9076
9077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9078
9079
9080       </div>
9081     </div>
9082     <div class="padding"></div>
9083
9084     <div class="entry">
9085       <div class="title">
9086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9087       </div>
9088       <div class="date">
9089         13th February 2011
9090       </div>
9091       <div class="body">
9092         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9093 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9094 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9095 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9096 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9097 testing.</p>
9098
9099 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9100 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9101 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9102 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9103 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9104 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9105 tittet også på
9106 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9107 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9108
9109 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9110 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9111 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9112 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9113 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9114
9115 <table>
9116 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9117 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9118 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9119 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9120 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9121 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9122 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9123 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9124 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9125 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9126 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9127 </table>
9128
9129 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9130 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9131 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9132 eller via post.</p>
9133
9134 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9135 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9136 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9137 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9138 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9139
9140       </div>
9141       <div class="tags">
9142
9143
9144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9145
9146
9147       </div>
9148     </div>
9149     <div class="padding"></div>
9150
9151     <div class="entry">
9152       <div class="title">
9153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9154       </div>
9155       <div class="date">
9156          7th February 2011
9157       </div>
9158       <div class="body">
9159         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9160 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9161 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9162 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9163 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9164 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9165 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9166 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9167 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9168 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9169 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9170 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9171 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9172 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9173
9174 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9175 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9176 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9177 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9178 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9179 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9180 for Oslogrensa.</p>
9181
9182 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9183 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9184 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9185 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9186 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9187 etc.</p>
9188
9189 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9190 kartet tilgjengelig fra
9191 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9192 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9193 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9194 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9195 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9196 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9197 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9198 gang.<p>
9199
9200 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9201 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9202 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9203 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9204 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9205 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9206 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9207
9208 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9209 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9210 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9211 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9212 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9213 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9214 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9215 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9216
9217 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9218 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9219 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9220 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9221 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9222 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9223 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9224 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9225 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9226 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9227 bedre. :)</p>
9228
9229 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9230 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9231 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9232 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9233 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9234 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9235 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9236 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9237 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9238 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9239 informasjon.</p>
9240
9241       </div>
9242       <div class="tags">
9243
9244
9245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9246
9247
9248       </div>
9249     </div>
9250     <div class="padding"></div>
9251
9252     <div class="entry">
9253       <div class="title">
9254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9255       </div>
9256       <div class="date">
9257         23rd January 2011
9258       </div>
9259       <div class="body">
9260         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9261 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9262 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9263 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9264
9265 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9266
9267 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9268 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9269 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9270 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9271 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9272 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9273 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9274 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9275
9276 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9277
9278 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9279 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9280
9281 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9282 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9283 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9284 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9285
9286 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9287
9288 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9289 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9290 elevene skal jobbe.</p>
9291
9292 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9293
9294 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9295 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9296 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9297 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9298 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9299 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9300 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9301 og det er synd.</p>
9302
9303 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9304
9305 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9306 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9307 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9308 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9309 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9310 av maskinvaren.</p>
9311
9312 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9313 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9314
9315 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9316 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9317 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9318 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9319 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9320
9321       </div>
9322       <div class="tags">
9323
9324
9325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9326
9327
9328       </div>
9329     </div>
9330     <div class="padding"></div>
9331
9332     <div class="entry">
9333       <div class="title">
9334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9335       </div>
9336       <div class="date">
9337         19th January 2011
9338       </div>
9339       <div class="body">
9340         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9341 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9342 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9343 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9344 Florø.</p>
9345
9346 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9347
9348 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9349 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9350 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9351 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9352 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9353 Universitetet i Oslo.</p>
9354
9355 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9356
9357 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9358 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9359 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9360 Skulelinux for alvor.</p>
9361
9362 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9363 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9364 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9365 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9366 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9367 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9368 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9369 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9370 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9371 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9372 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9373 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9374 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9375 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9376 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9377
9378 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9379 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9380 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9381
9382 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9383
9384 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9385
9386 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9387 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9388 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9389 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9390 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9391 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9392
9393 <ul>
9394
9395 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9396 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9397 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9398 og det er lett å utvide med fleire.
9399
9400 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9401 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9402 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9403 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9404 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9405 krav til kraftigare tenar heller.
9406
9407 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9408 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9409 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9410 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9411
9412 </ul>
9413
9414 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9415 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9416 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9417 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9418 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9419
9420 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9421
9422 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9423 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9424 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9425 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9426 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9427
9428 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9429
9430 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9431 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9432 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9433 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9434 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9435
9436 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9437 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9438
9439 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9440 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9441 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9442 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9443 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9444 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9445 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9446
9447 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9448 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9449 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9450 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9451 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9452 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9453 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9454 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9455 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9456 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9457 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9458 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9459 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9460 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9461 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9462 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9463 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9464
9465       </div>
9466       <div class="tags">
9467
9468
9469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9470
9471
9472       </div>
9473     </div>
9474     <div class="padding"></div>
9475
9476     <div class="entry">
9477       <div class="title">
9478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9479       </div>
9480       <div class="date">
9481         18th January 2011
9482       </div>
9483       <div class="body">
9484         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9485 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9486 med tittelen
9487 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9488 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9489 oppsummering:</p>
9490
9491 <blockquote>
9492 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9493 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9494 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9495 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9496 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9497 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9498 NFC. For example is
9499 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9500 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9501 access cards. Another example is
9502 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9503 passports</a> which uses a standard which is included in
9504 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9505 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9506 </blockquote>
9507
9508 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9509 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9510 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9511 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9512 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9513 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9514
9515       </div>
9516       <div class="tags">
9517
9518
9519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9520
9521
9522       </div>
9523     </div>
9524     <div class="padding"></div>
9525
9526     <div class="entry">
9527       <div class="title">
9528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9529       </div>
9530       <div class="date">
9531         16th January 2011
9532       </div>
9533       <div class="body">
9534         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9535 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9536 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9537 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9538
9539 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9540
9541 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9542 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9543 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9544 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9545 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9546 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9547 på skolen.</p>
9548
9549 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9550
9551 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9552 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9553 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9554 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9555 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9556 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9557
9558 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9559
9560 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9561 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9562 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9563 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9564 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9565 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9566 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9567 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9568 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9569 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9570 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9571 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9572
9573 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9574
9575 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9576 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9577 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9578 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9579 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9580 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9581 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9582 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9583 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9584 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9585 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9586 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9587
9588 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9589
9590 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9591 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9592 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9593 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9594 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9595 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9596 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9597 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9598 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9599 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9600 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9601 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9602
9603 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9604 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9605
9606 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9607 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9608 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9609 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9610 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9611 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9612 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9613 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9614 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9615 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9616 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9617 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9618 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9619 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9620 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9621 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9622
9623 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9624 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9625
9626       </div>
9627       <div class="tags">
9628
9629
9630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9631
9632
9633       </div>
9634     </div>
9635     <div class="padding"></div>
9636
9637     <div class="entry">
9638       <div class="title">
9639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9640       </div>
9641       <div class="date">
9642         16th January 2011
9643       </div>
9644       <div class="body">
9645         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9646 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9647 følge med på hvor de beveger seg.
9648 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9649 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9650 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9651 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9652 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9653 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9654 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9655 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9656 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9657 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9658
9659 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9660 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9661 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9662
9663 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9664 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9665 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9666 at Ruter sitt
9667 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9668 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9669 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9670 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9671 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9672 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9673 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9674 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9675 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9676 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9677
9678 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9679 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9680 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9681 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9682 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9683 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9684 avstand.</p>
9685
9686 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9687 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9688 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9689 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9690 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9691 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9692 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9693 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9694
9695       </div>
9696       <div class="tags">
9697
9698
9699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9700
9701
9702       </div>
9703     </div>
9704     <div class="padding"></div>
9705
9706     <div class="entry">
9707       <div class="title">
9708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9709       </div>
9710       <div class="date">
9711         12th January 2011
9712       </div>
9713       <div class="body">
9714         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9715 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9716 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9717 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9718 Han er styremedlem i
9719 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9720 FRISK</a>.</p>
9721
9722 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9723
9724 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9725 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9726 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9727 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9728 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9729 Joomla-installasjoner.</p>
9730
9731 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9732
9733 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9734 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9735
9736 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9737 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9738 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9739 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9740
9741 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9742 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9743 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9744 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9745 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9746 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9747 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9748 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9749 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9750 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9751 Kubuntu.</p>
9752
9753 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9754
9755 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9756 enn for andre systemer.</p>
9757
9758 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9759
9760 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9761 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9762 plasser.</p>
9763
9764 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9765 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9766
9767 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9768 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9769 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9770 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9771
9772 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9773
9774 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9775 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9776 servere.</p>
9777
9778       </div>
9779       <div class="tags">
9780
9781
9782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9783
9784
9785       </div>
9786     </div>
9787     <div class="padding"></div>
9788
9789     <div class="entry">
9790       <div class="title">
9791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9792       </div>
9793       <div class="date">
9794         11th January 2011
9795       </div>
9796       <div class="body">
9797         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9798 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9799 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9800 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9801 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9802 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9803 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9804 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9805
9806 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9807 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9808 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9809 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9810 ansvarlig.</p>
9811
9812 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9813 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9814 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9815
9816 <p><blockquote><pre>
9817 Fra: Petter Reinholdtsen
9818 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9819 Til: info (at) stortinget.no
9820 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9821
9822 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9823 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9824 Stortinget?
9825
9826 Vennlig hilsen,
9827 --
9828 Petter Reinholdtsen
9829 </pre></blockquote></p>
9830
9831 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9832
9833 <p><blockquote><pre>
9834 From: Postmottak Informasjonshjornet
9835 To: Petter Reinholdtsen
9836 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9837 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9838
9839 Hei.
9840 Takk for henvendelsen.
9841
9842 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9843 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9844 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9845 funksjon.
9846 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9847
9848 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9849 har vært behandlet i Stortinget.
9850
9851 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9852 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9853 utskrift.
9854
9855 Med vennlig hilsen
9856 Elin B. Relander Tømte
9857 Stortingets Informasjonsseksjon
9858 tlf 23313596
9859
9860 www.stortinget.no
9861 www.tinget.no
9862 </pre></blockquote></p>
9863
9864 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9865 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9866 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9867 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9868 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9869 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9870
9871       </div>
9872       <div class="tags">
9873
9874
9875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9876
9877
9878       </div>
9879     </div>
9880     <div class="padding"></div>
9881
9882     <div class="entry">
9883       <div class="title">
9884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9885       </div>
9886       <div class="date">
9887          9th January 2011
9888       </div>
9889       <div class="body">
9890         <p>Inspirert av
9891 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9892 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9893 lyst til å gjøre det samme med folk i
9894 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9895 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9896 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9897 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9898 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9899
9900 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9901 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9902 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9903 alltid flere medlemmer, så
9904 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9905 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9906
9907 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9908
9909 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9910 for tiden bor Trondheim. -->
9911 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9912
9913 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9914 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9915 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9916 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9917 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9918 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9919 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9920 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9921 FRISK sin hjemmeside.</p>
9922
9923 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9924
9925 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9926 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9927 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9928 2003.</p>
9929
9930 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9931 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9932 det selv.</p>
9933
9934 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9935 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9936 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9937 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9938 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9939 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9940 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9941
9942 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9943
9944 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9945 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9946 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9947 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9948 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9949
9950 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9951
9952 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9953 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9954
9955 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9956
9957 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9958 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9959 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9960 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9961
9962 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9963 Thunderbird og Evolution til e-post,
9964
9965 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9966
9967 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9968 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9969 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9970 å bli hektet :)</p>
9971
9972       </div>
9973       <div class="tags">
9974
9975
9976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9977
9978
9979       </div>
9980     </div>
9981     <div class="padding"></div>
9982
9983     <div class="entry">
9984       <div class="title">
9985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9986       </div>
9987       <div class="date">
9988          9th January 2011
9989       </div>
9990       <div class="body">
9991         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9992 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9993 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9994 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9995 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9996 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9997 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9998
9999 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10000 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10001 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10002 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10003 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10004 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10005 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10006 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10007
10008 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10009 mer.</p>
10010
10011 <ul>
10012
10013 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10014   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10015   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10016   deg å gjøre det samme</li>
10017
10018 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10019   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10020   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10021   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10022   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10023   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10024
10025 <li>Stopp DLD har fått et
10026   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10027   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10028   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10029   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10030   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10031
10032 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10033   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10034   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10035   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10036   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10037   feil.</li>
10038
10039 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10040   grunnloven i Tyskland, og
10041   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10042   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10043   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10044   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10045   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10046   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10047
10048 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10049   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10050   liste</a> er tilgjengelig fra
10051   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10052   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10053
10054 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10055   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10056   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10057   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10058   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10059   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10060   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10061   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10062   datatilsynets sider</a>.
10063
10064 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10065   jeg at du tar en titt på
10066   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10067   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10068
10069 </ul>
10070
10071       </div>
10072       <div class="tags">
10073
10074
10075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10076
10077
10078       </div>
10079     </div>
10080     <div class="padding"></div>
10081
10082     <div class="entry">
10083       <div class="title">
10084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10085       </div>
10086       <div class="date">
10087          5th January 2011
10088       </div>
10089       <div class="body">
10090         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10091 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10092 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10093 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10094 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10095 kameraet tar opp. :)</p>
10096
10097 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10098 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10099 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10100 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10101 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10102 se hva det er som sendes ut.</p>
10103
10104 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10105
10106 <blockquote><pre>
10107 SupraLink
10108 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10109
10110 default channel [ ]
10111   identity code [ ]
10112
10113 VTQ Videotronik
10114 06268 Querfurt
10115 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10116 Made in Germany
10117
10118 AC 230V   [strekkode]
10119 max 10W   84230936
10120 </pre></blockquote>
10121
10122 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10123 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10124 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10125 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10126 kraftigere scanner. :)</p>
10127
10128       </div>
10129       <div class="tags">
10130
10131
10132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10133
10134
10135       </div>
10136     </div>
10137     <div class="padding"></div>
10138
10139     <div class="entry">
10140       <div class="title">
10141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10142       </div>
10143       <div class="date">
10144          4th January 2011
10145       </div>
10146       <div class="body">
10147         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10148 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10149 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10150 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10151 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10152 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10153
10154 <blockquote>
10155 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10156 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10157
10158 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10159 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10160 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10161 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10162
10163 <ul>
10164
10165 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10166 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10167 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10168 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10169 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10170 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10171 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10172 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10173 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10174 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10175 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10176 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10177 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10178 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10179
10180 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10181 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10182 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10183 som er mulig å fjernstyre.</li>
10184
10185 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10186 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10187 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10188
10189 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10190 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10191 om.</li>
10192
10193 </ul>
10194
10195 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10196 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10197 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10198 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10199 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10200 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10201 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10202
10203 <ul>
10204
10205 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10206 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10207 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10208
10209 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10210 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10211 dette.</li>
10212
10213 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10214 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10215 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10216 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10217
10218 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10219 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10220 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10221 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10222
10223 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10224
10225 </ul>
10226
10227 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10228 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10229 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10230 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10231 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10232 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10233
10234 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10235 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10236 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10237 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10238 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10239 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10240 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10241 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10242 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10243 tilsidesette. </p>
10244
10245 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10246 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10247 systematisk motarbeidet. </p>
10248
10249 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10250 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10251 her. </p>
10252
10253 <ul>
10254
10255 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10256 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10257 mulig.</li>
10258
10259 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10260 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10261 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10262 skolene.</li>
10263
10264 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10265 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10266 perioder.</li>
10267
10268 </ul>
10269
10270 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10271 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10272 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10273 rutine her nå. </p>
10274
10275 <ul>
10276
10277 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10278 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10279 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10280 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10281 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10282 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10283 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10284 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10285
10286 </ul>
10287
10288 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10289
10290 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10291 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10292 </blockquote>
10293
10294 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10295
10296 <blockquote>
10297 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10298 <br>av captain_obvious</p>
10299
10300 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10301 historien videre?</p>
10302
10303 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10304 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10305 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10306 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10307 </blockquote>
10308
10309 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10310
10311 <blockquote>
10312 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10313 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10314
10315 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10316 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10317 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10318 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10319 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10320 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10321 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10322 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10323
10324 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10325 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10326 det vil bare rote til igjen. </p>
10327
10328 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10329 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10330 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10331 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10332 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10333 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10334 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10335 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10336 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10337 utrolig hva som kommer fram. </p>
10338
10339 <ul>
10340
10341 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10342 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10343 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10344 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10345 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10346 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10347 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10348 bare en bonus. </li>
10349
10350 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10351 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10352 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10353 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10354 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10355 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10356 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10357 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10358 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10359 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10360 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10361 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10362 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10363 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10364 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10365 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10366 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10367 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10368 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10369 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10370 beste læremester. </li>
10371
10372 </ul>
10373
10374 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10375 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10376 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10377 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10378 ettertid.</p>
10379
10380 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10381 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10382 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10383 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10384 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10385 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10386 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10387 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10388 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10389 jeg da lære?"</p>
10390
10391 </blockquote>
10392
10393 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10394 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10395 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10396
10397       </div>
10398       <div class="tags">
10399
10400
10401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10402
10403
10404       </div>
10405     </div>
10406     <div class="padding"></div>
10407
10408     <div class="entry">
10409       <div class="title">
10410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10411       </div>
10412       <div class="date">
10413          2nd January 2011
10414       </div>
10415       <div class="body">
10416         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10417 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10418 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10419 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10420 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10422 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10423 totalt
10424 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10425 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10426 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10427 langt.</p>
10428
10429       </div>
10430       <div class="tags">
10431
10432
10433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10434
10435
10436       </div>
10437     </div>
10438     <div class="padding"></div>
10439
10440     <div class="entry">
10441       <div class="title">
10442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10443       </div>
10444       <div class="date">
10445         24th December 2010
10446       </div>
10447       <div class="body">
10448         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10449 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10450 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10451 i Norge som
10452 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10453 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10454 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10455 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10456 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10457
10458 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10459 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10460 legg inn ved å følge instruksene fra
10461 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10462 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10463 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10464
10465       </div>
10466       <div class="tags">
10467
10468
10469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10470
10471
10472       </div>
10473     </div>
10474     <div class="padding"></div>
10475
10476     <div class="entry">
10477       <div class="title">
10478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10479       </div>
10480       <div class="date">
10481         11th December 2010
10482       </div>
10483       <div class="body">
10484         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10485 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10486 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10487 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10488 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10489 med tittelen
10490 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10491 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10492 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10493 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10494 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10495 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10496 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10497 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10498 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10499 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10500 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10501 kan.</p>
10502
10503       </div>
10504       <div class="tags">
10505
10506
10507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10508
10509
10510       </div>
10511     </div>
10512     <div class="padding"></div>
10513
10514     <div class="entry">
10515       <div class="title">
10516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10517       </div>
10518       <div class="date">
10519          9th December 2010
10520       </div>
10521       <div class="body">
10522         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10523 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10524 følgende
10525 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10526 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10527 her.</p>
10528
10529 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10530 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10531 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10532 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10533 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10534
10535 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10536 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10537 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10538 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10539 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10540 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10541
10542 <ul>
10543 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10544 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10545 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10546 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10547 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10548 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10549 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10550 </ul>
10551
10552 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10553 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10554 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10555 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10556 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10557 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10558
10559 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10560 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10561
10562 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10563 hvis du har spørsmål om <acronym
10564 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10565 gjelde.</p>
10566
10567 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10568 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10569 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10570 den!</p>
10571 </blockquote></p>
10572
10573 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10574 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10575 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10576 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10577 får snart se om det stemmer.</p>
10578
10579       </div>
10580       <div class="tags">
10581
10582
10583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10584
10585
10586       </div>
10587     </div>
10588     <div class="padding"></div>
10589
10590     <div class="entry">
10591       <div class="title">
10592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10593       </div>
10594       <div class="date">
10595         23rd November 2010
10596       </div>
10597       <div class="body">
10598         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10599 <a
10600 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10601 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10602 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10603
10604 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10605 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10606 egne valg.</p>
10607
10608 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10609 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10610 med Computerworld Norge</A>:</p>
10611
10612 <p><blockquote>
10613 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10614 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10615 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10616 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10617 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10618 dette.
10619 </blockquote></p>
10620
10621 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10622 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10623 virtuell
10624 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10625 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10626 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10627
10628 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10629 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10630 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10631 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10632 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10633 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10634 lese alle de tre bøkene.</p>
10635
10636       </div>
10637       <div class="tags">
10638
10639
10640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10641
10642
10643       </div>
10644     </div>
10645     <div class="padding"></div>
10646
10647     <div class="entry">
10648       <div class="title">
10649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10650       </div>
10651       <div class="date">
10652         18th November 2010
10653       </div>
10654       <div class="body">
10655         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10656 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10657 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10658 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10659 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10660 nå ikke lenger er gyldig (se
10661 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10662 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10663 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10664 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10665 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10666 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10667
10668 <p>Det er dukket opp kamera på
10669 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10670 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10671 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10672 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10673 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10674 kamera finnes på websiden for kartet hos
10675 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10676
10677       </div>
10678       <div class="tags">
10679
10680
10681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10682
10683
10684       </div>
10685     </div>
10686     <div class="padding"></div>
10687
10688     <div class="entry">
10689       <div class="title">
10690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10691       </div>
10692       <div class="date">
10693         10th November 2010
10694       </div>
10695       <div class="body">
10696         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10697 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10698 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10699 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10700 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10701 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10702 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10703
10704 Selve teksten finner en på bloggen til
10705 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10706
10707 <p><blockquote>
10708 <p>Copying is not theft.
10709 <br>Stealing a thing leaves one less left
10710 <br>Copying it makes one thing more;
10711 <br>that's what copying's for.</p>
10712
10713 <p>Copying is not theft.
10714 <br>If I copy yours you have it too
10715 <br>One for me and one for you
10716 <br>That's what copies can do</p>
10717
10718 <p>If I steal your bicycle
10719 <br>you have to take the bus,
10720 <br>but if I just copy it
10721 <br>there's one for each of us!</p>
10722
10723 <p>Making more of a thing,
10724 <br>that is what we call "copying"
10725 <br>Sharing ideas with everyone
10726 <br>That's why copying
10727 <br>is
10728 <br>FUN!</p>
10729 </blockquote></p>
10730
10731 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10732 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10733
10734 <p><blockquote>
10735 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10736 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10737 <br>Kopier den og det er ting til.
10738 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10739
10740 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10741 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10742 <br>En for meg og en for deg.
10743 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10744
10745 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10746 <br>så må du ta bussen,
10747 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10748 <br>så får vi hver vår!</p>
10749
10750 <p>Lage mer av en ting,
10751 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10752 <br>Deler ideer med enhver
10753 <br>Det er derfor kopiering
10754 <br>er
10755 <br>MORSOMT!</p>
10756 </blockquote></p>
10757
10758 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10759 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10760 (at) nuug.no.</p>
10761
10762       </div>
10763       <div class="tags">
10764
10765
10766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10767
10768
10769       </div>
10770     </div>
10771     <div class="padding"></div>
10772
10773     <div class="entry">
10774       <div class="title">
10775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10776       </div>
10777       <div class="date">
10778          9th November 2010
10779       </div>
10780       <div class="body">
10781         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10782 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10783 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10784 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10785 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10786 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10787 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10788 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10789
10790 <p><blockquote>
10791 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10792 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10793 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10794 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10795
10796 <p>Hei.</p>
10797
10798 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10799 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10800 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10801
10802 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10803 søke på i &lt;URL:
10804 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10805 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10806 &lt;URL:
10807 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10808
10809 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10810 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10811
10812 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10813 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10814 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10815 gjøre egne søk.</p>
10816
10817 <p>Vennlig hilsen,
10818 <br>--
10819 <br>Petter Reinholdtsen
10820 </blockquote></p>
10821
10822 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10823
10824 <p><blockquote>
10825 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10826 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10827 <br>To: Petter Reinholdtsen
10828 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10829
10830 <p>Viser til e-post av 2. november.
10831
10832 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10833 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10834 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10835 personopplysninger.</p>
10836
10837 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10838 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10839
10840 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10841 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10842 finner her:
10843 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10844
10845 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10846 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10847 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10848 opp.</p>
10849
10850 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10851 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10852 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10853 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10854 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10855 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10856
10857 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10858 overvåke med kamera, se lenke:
10859 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10860
10861 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10862 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10863 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10864 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10865 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10866
10867 <p>Med vennlig hilsen</p>
10868
10869 <p>Maria Bakke
10870 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10871 <br>Datatilsynet</p>
10872 </blockquote></p>
10873
10874 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10875 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10876 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10877 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10878 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10879 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10880 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10881 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10882 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10883 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10884 konsekvenser.</p>
10885
10886 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10887 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10888 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10889 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10890 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10891 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10892 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10893
10894       </div>
10895       <div class="tags">
10896
10897
10898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10899
10900
10901       </div>
10902     </div>
10903     <div class="padding"></div>
10904
10905     <div class="entry">
10906       <div class="title">
10907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10908       </div>
10909       <div class="date">
10910          1st November 2010
10911       </div>
10912       <div class="body">
10913         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10914 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10915 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10916 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10917
10918 <p><ul>
10919
10920 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10921 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10922 XML feature extracts via
10923 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10924 nedlastingssider</a>.</li>
10925
10926 <li>Geofabric tilbyr
10927 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10928 XML</a>,
10929 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10930 protobuf binærformat</a> og
10931 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10932 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10933
10934 <li>Frikart.no tilbyr
10935 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10936 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10937
10938 </ul></p>
10939
10940 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10941 dermed være noe for enhver smak.</p>
10942
10943       </div>
10944       <div class="tags">
10945
10946
10947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10948
10949
10950       </div>
10951     </div>
10952     <div class="padding"></div>
10953
10954     <div class="entry">
10955       <div class="title">
10956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10957       </div>
10958       <div class="date">
10959         30th October 2010
10960       </div>
10961       <div class="body">
10962         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10963 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10964 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10965 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10966 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10967 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10968
10969 <p><blockquote>
10970 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10971 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10972 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10973 nødvendige forkunnskapen."</p>
10974
10975 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10976 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10977 er å forlede leseren.</p>
10978
10979 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10980 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10981
10982 <p>Anbefaler forresten å lese
10983 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10984 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10985 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10986 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10987 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10988 opp under.</p>
10989 </blockquote></p>
10990
10991 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10992 NRKBeta:</p>
10993
10994 <p><blockquote>
10995 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10996 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10997 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10998 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10999 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11000
11001 <p>Hei Petter.
11002 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11003 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11004 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11005 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11006
11007 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11008 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11009 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11010
11011 <p>Med hilsen,
11012 <br>-anders</p>
11013
11014 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11015 </blockquote></p>
11016
11017 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11018 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11019 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11020 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11021 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11022
11023 <p><blockquote>
11024 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11025 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11026 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11027 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11028 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11029 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11030 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11031
11032 <p>[Anders Hofseth]
11033 <br>> Hei Petter.</p>
11034
11035 <p>Hei.</p>
11036
11037 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11038 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11039 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11040 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11041
11042 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11043 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11044
11045 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11046 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11047 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11048
11049 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11050 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11051 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11052 det.</p>
11053
11054 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11055 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11056 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11057
11058 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11059 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11060 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11061
11062 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11063 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11064 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11065 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11066 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11067 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11068 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11069
11070 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11071 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11072 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11073
11074 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11075 titt på
11076 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11077 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11078
11079 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11080 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11081 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11082 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11083 langt på overtid.</p>
11084
11085 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11086
11087 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11088 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11089 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11090 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11091 ryggraden på plass.</p>
11092
11093 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11094
11095 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11096 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11097 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11098 NRK1. :)</p>
11099
11100 <p>Vennlig hilsen,
11101 <br>--
11102 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11103
11104       </div>
11105       <div class="tags">
11106
11107
11108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11109
11110
11111       </div>
11112     </div>
11113     <div class="padding"></div>
11114
11115     <div class="entry">
11116       <div class="title">
11117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11118       </div>
11119       <div class="date">
11120         17th October 2010
11121       </div>
11122       <div class="body">
11123         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11124 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11125 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11126 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11127 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11128 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11129 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11130 leveranser.</p>
11131
11132 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11133 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11134 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11135 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11136 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11137 støtter.</p>
11138
11139 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11140 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11141 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11142 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11143 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11144 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11145 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11146 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11147 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11148 fungere:</p>
11149
11150 <p><blockquote>
11151 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11152 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11153 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11154 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11155 </blockquote></p>
11156
11157 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11158 VT100-spesifikasjonen.</p>
11159
11160 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11161 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11162
11163 <p><blockquote>
11164 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11165 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11166 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11167 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11168 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11169 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11170 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11171 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11172 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11173 Opera 9, etc.
11174 </blockquote></p>
11175
11176 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11177 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11178 nettlesere?</p>
11179
11180 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11181 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11182 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11183 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11184 i anbudsutlysninger?</p>
11185
11186 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11187 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11188 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11189 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11190 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11191
11192       </div>
11193       <div class="tags">
11194
11195
11196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11197
11198
11199       </div>
11200     </div>
11201     <div class="padding"></div>
11202
11203     <div class="entry">
11204       <div class="title">
11205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11206       </div>
11207       <div class="date">
11208         14th October 2010
11209       </div>
11210       <div class="body">
11211         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11212 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11213 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11214 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11215 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11216 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11217 så langt.</p>
11218
11219 <p><blockquote>
11220 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11221 <br>From: Petter Reinholdtsen
11222 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11223 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11224
11225 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11226 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11227 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11228 bruksvilkårene[2]:</p>
11229
11230 <p><blockquote>
11231   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11232   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11233   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11234 </blockquote></p>
11235
11236 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11237 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11238 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11239
11240 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11241 bil?</p>
11242
11243 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11244 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11245 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11246 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11247 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11248 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11249 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11250 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11251
11252 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11253 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11254 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11255
11256 <p>Vennlig hilsen,
11257 <br>--
11258 <br>Petter Reinholdtsen
11259 </blockquote></p>
11260
11261 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11262
11263 <p><blockquote>
11264 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11265 <br>From: Henok Tesfazghi
11266 <br>To: Petter Reinholdtsen
11267 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11268
11269 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11270
11271 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11272 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11273 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11274 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11275 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11276 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11277 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11278 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11279 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11280
11281 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11282 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11283 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11284 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11285 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11286
11287 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11288 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11289 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11290 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11291 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11292 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11293 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11294
11295 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11296 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11297 se lenke:
11298 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11299 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11300
11301
11302 <p>Vennlig hilsen
11303 <br>Henok Tesfazghi
11304 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11305 </blockquote></p>
11306
11307 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11308 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11309 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11310
11311       </div>
11312       <div class="tags">
11313
11314
11315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11316
11317
11318       </div>
11319     </div>
11320     <div class="padding"></div>
11321
11322     <div class="entry">
11323       <div class="title">
11324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11325       </div>
11326       <div class="date">
11327         14th October 2010
11328       </div>
11329       <div class="body">
11330         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11331 stemmer i debatten.</p>
11332
11333 <p><ul>
11334
11335 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11336   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11337   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11338   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11339
11340 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11341   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11342   oppdagelsen fra EFN.</li>
11343
11344 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11345   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11346   Dagbladet</li>
11347
11348 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11349   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11350
11351 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11352 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11353
11354 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11355   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11356   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11357   årene.</li>
11358
11359 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11360   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11361   Bjørn Remseth i EFN</li>
11362
11363 </ul></p>
11364
11365       </div>
11366       <div class="tags">
11367
11368
11369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11370
11371
11372       </div>
11373     </div>
11374     <div class="padding"></div>
11375
11376     <div class="entry">
11377       <div class="title">
11378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11379       </div>
11380       <div class="date">
11381          1st October 2010
11382       </div>
11383       <div class="body">
11384         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11385 talks</a> kringkastet på
11386 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11387 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11388 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11389 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11390 mine favoritter er
11391 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11392 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11393 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11394 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11395 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11396 undertekster.  Registrer deg på
11397 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11398 dag!</p>
11399
11400 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11401 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11402 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11403 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11404 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11405 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11406 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11407 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11408 ser i dag ut til å være
11409 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11410 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11411
11412       </div>
11413       <div class="tags">
11414
11415
11416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11417
11418
11419       </div>
11420     </div>
11421     <div class="padding"></div>
11422
11423     <div class="entry">
11424       <div class="title">
11425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11426       </div>
11427       <div class="date">
11428         23rd September 2010
11429       </div>
11430       <div class="body">
11431         <p>Jeg er med i
11432 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11433 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11434 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11435 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11436 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11437 lese.</p>
11438
11439 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11440 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11441 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11442 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11443 Bilkollektivet.
11444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11445 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11446 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11447 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11448 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11449 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11450 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11451 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11452 2010-08-26:</p>
11453
11454 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11455 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11456 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11457
11458 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11459 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11460 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11461 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11462 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11463
11464       </div>
11465       <div class="tags">
11466
11467
11468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11469
11470
11471       </div>
11472     </div>
11473     <div class="padding"></div>
11474
11475     <div class="entry">
11476       <div class="title">
11477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11478       </div>
11479       <div class="date">
11480         22nd September 2010
11481       </div>
11482       <div class="body">
11483         <p>For ca. et og et halvt år siden
11484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11485 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11486 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11487 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11488 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11489 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11490 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11491
11492 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11493 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11494 automatisk over i
11495 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11496 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11497 OSM-dumpen for Norge.</p>
11498
11499       </div>
11500       <div class="tags">
11501
11502
11503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11504
11505
11506       </div>
11507     </div>
11508     <div class="padding"></div>
11509
11510     <div class="entry">
11511       <div class="title">
11512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11513       </div>
11514       <div class="date">
11515         15th September 2010
11516       </div>
11517       <div class="body">
11518         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11519 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11520 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11521 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11522 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11523 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11524 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11525
11526 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11527 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11528 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11529
11530 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11531 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11532 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11533 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11534 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11535 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11536 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11537 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11538
11539 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11540 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11541 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11542 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11543 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11544 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11545 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11546 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11547
11548       </div>
11549       <div class="tags">
11550
11551
11552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11553
11554
11555       </div>
11556     </div>
11557     <div class="padding"></div>
11558
11559     <div class="entry">
11560       <div class="title">
11561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11562       </div>
11563       <div class="date">
11564          7th September 2010
11565       </div>
11566       <div class="body">
11567         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11568 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11569 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11570 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11571 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11572 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11573 som er tilgjengelig på
11574 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11575 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11576 kan kjøpe for penger får til.</p>
11577
11578 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11579 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11580 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11581 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11582 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11583 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11584 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11585 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11586 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11587 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11588
11589       </div>
11590       <div class="tags">
11591
11592
11593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11594
11595
11596       </div>
11597     </div>
11598     <div class="padding"></div>
11599
11600     <div class="entry">
11601       <div class="title">
11602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11603       </div>
11604       <div class="date">
11605         31st August 2010
11606       </div>
11607       <div class="body">
11608         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11609 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11610 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11611 behandling</a> i Stortinget.
11612 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11613 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11614
11615 <p>Håper det får flertall.</p>
11616
11617       </div>
11618       <div class="tags">
11619
11620
11621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11622
11623
11624       </div>
11625     </div>
11626     <div class="padding"></div>
11627
11628     <div class="entry">
11629       <div class="title">
11630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11631       </div>
11632       <div class="date">
11633         28th August 2010
11634       </div>
11635       <div class="body">
11636         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11637 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11638 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11639 nettopp over en
11640 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11641 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11642 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11643 veldig sans for piloten omtalt i <a
11644 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11645 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11646 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11647 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11648 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11649 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11650 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11651 tiltakene.</p>
11652
11653 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11654 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11655 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11656 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11657 problemet.</p>
11658
11659 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11660 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11661 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11662 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11663 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11664 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11665
11666       </div>
11667       <div class="tags">
11668
11669
11670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11671
11672
11673       </div>
11674     </div>
11675     <div class="padding"></div>
11676
11677     <div class="entry">
11678       <div class="title">
11679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11680       </div>
11681       <div class="date">
11682         26th August 2010
11683       </div>
11684       <div class="body">
11685         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11686 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11687 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11688 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11689 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11690 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11691 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11692 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11693 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11694 Løsningen leveres av
11695 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11696 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11697 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11698 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11699 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11700 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11701 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11702 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11703 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11704
11705       </div>
11706       <div class="tags">
11707
11708
11709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11710
11711
11712       </div>
11713     </div>
11714     <div class="padding"></div>
11715
11716     <div class="entry">
11717       <div class="title">
11718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11719       </div>
11720       <div class="date">
11721         23rd August 2010
11722       </div>
11723       <div class="body">
11724         <p>I Norge pågår en prosess for å
11725 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11726 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11727 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11728 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11729 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11730 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11731 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11732 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11733 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11734 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11735 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11736 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11737 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11738
11739 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11740 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11741 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11742 etter land.  En
11743 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11744 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11745 der valgkomisjonen har valgt
11746 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11747 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11748 valgsystemet.</p>
11749
11750 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11751 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11752 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11753 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11754
11755 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11756 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11757 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11758 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11759 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11760 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11761 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11762
11763       </div>
11764       <div class="tags">
11765
11766
11767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11768
11769
11770       </div>
11771     </div>
11772     <div class="padding"></div>
11773
11774     <div class="entry">
11775       <div class="title">
11776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11777       </div>
11778       <div class="date">
11779         21st August 2010
11780       </div>
11781       <div class="body">
11782         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11783 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11784 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11785 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11786 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11787 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11788 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11789 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11790 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11791 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11792 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11793 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11794 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11795 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11796 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11797 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11798 utgangspunkt i den.</p>
11799
11800 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11801 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11802 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11803 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11804 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11805 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11806 klienten om til en tjener.</p>
11807
11808 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11809 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11810 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11811 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11812 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11813 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11814 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11815
11816 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11817 samle notater og referanser på <a
11818 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11819 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11820
11821       </div>
11822       <div class="tags">
11823
11824
11825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11826
11827
11828       </div>
11829     </div>
11830     <div class="padding"></div>
11831
11832     <div class="entry">
11833       <div class="title">
11834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11835       </div>
11836       <div class="date">
11837         18th August 2010
11838       </div>
11839       <div class="body">
11840         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11841 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11842 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11843 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11844 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11845 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11846 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11847 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11848 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11849
11850 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11851 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11852 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11853 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11854 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11855 firmwaren. :)</p>
11856
11857 <ul>
11858 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11859 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11860 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11861 </ul>
11862
11863       </div>
11864       <div class="tags">
11865
11866
11867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11868
11869
11870       </div>
11871     </div>
11872     <div class="padding"></div>
11873
11874     <div class="entry">
11875       <div class="title">
11876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11877       </div>
11878       <div class="date">
11879         22nd July 2010
11880       </div>
11881       <div class="body">
11882         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11883 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11884 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11885 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11886 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11887 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11888 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11889
11890 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11891 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11892 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11893 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11894 fornøyd.</p>
11895
11896 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11897 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11898 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11899
11900 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11901 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11902 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11903 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11904 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11905
11906       </div>
11907       <div class="tags">
11908
11909
11910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11911
11912
11913       </div>
11914     </div>
11915     <div class="padding"></div>
11916
11917     <div class="entry">
11918       <div class="title">
11919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11920       </div>
11921       <div class="date">
11922          8th July 2010
11923       </div>
11924       <div class="body">
11925         <p>De siste dagene har Aftenposten
11926 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11927 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11928 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11929 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11930 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11931 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11932 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11933 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11934 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11935 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11936 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11937 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11938 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11939 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11940 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11941 Office.</p>
11942
11943 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11944 offentlig myndighet?</p>
11945
11946       </div>
11947       <div class="tags">
11948
11949
11950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11951
11952
11953       </div>
11954     </div>
11955     <div class="padding"></div>
11956
11957     <div class="entry">
11958       <div class="title">
11959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11960       </div>
11961       <div class="date">
11962         16th June 2010
11963       </div>
11964       <div class="body">
11965         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11966 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11967 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11968 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11969 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11970 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11971 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11972 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11973 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11974 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11975 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11976
11977 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11978 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11979
11980 <blockquote>
11981 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11982
11983 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11984 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11985 hver enhet.</p>
11986
11987 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11988 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11989 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11990
11991 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11992 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11993 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11994 </blockquote>
11995
11996 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11997 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11998 håndheves strengt.</p>
11999
12000       </div>
12001       <div class="tags">
12002
12003
12004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12005
12006
12007       </div>
12008     </div>
12009     <div class="padding"></div>
12010
12011     <div class="entry">
12012       <div class="title">
12013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12014       </div>
12015       <div class="date">
12016         12th June 2010
12017       </div>
12018       <div class="body">
12019         <p>Veldig glad for å oppdage via
12020 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12021 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12022 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12023 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12024 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12025 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12026 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12027 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12028 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12029 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12030 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12031 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12032 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12033 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12034 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12035 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12036 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12037 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12038 anstrenge oss for å beholde.</p>
12039
12040       </div>
12041       <div class="tags">
12042
12043
12044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12045
12046
12047       </div>
12048     </div>
12049     <div class="padding"></div>
12050
12051     <div class="entry">
12052       <div class="title">
12053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12054       </div>
12055       <div class="date">
12056          9th June 2010
12057       </div>
12058       <div class="body">
12059         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12060 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12061 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12062 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12063 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12064 blygsel:</p>
12065
12066 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12067 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12068 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12069 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12070 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12071 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12072
12073 <p>En <a
12074 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12075 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12076 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12077 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12078 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12079 nettet sendte meg til
12080 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12081 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12082
12083 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12084 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12085 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12086 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12087 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12088
12089 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12090 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12091 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12092 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12093 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12094 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12095 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12096 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12097 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12098
12099 <blockquote>
12100 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12101 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12102 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12103 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12104 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12105 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12106 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12107 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12108
12109 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12110 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12111 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12112 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12113 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12114 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12115 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12116 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12117 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12118 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12119
12120 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12121 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12122 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12123 administrasjon av brukarar.</p>
12124
12125 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12126 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12127 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12128 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12129 arbeid.</p>
12130 </blockquote>
12131
12132 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12133 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12134 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12135 minner.</p>
12136
12137       </div>
12138       <div class="tags">
12139
12140
12141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12142
12143
12144       </div>
12145     </div>
12146     <div class="padding"></div>
12147
12148     <div class="entry">
12149       <div class="title">
12150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12151       </div>
12152       <div class="date">
12153          2nd June 2010
12154       </div>
12155       <div class="body">
12156         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12157 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12158 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12159 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12160
12161 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12162 effekt på området der?</p>
12163
12164       </div>
12165       <div class="tags">
12166
12167
12168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12169
12170
12171       </div>
12172     </div>
12173     <div class="padding"></div>
12174
12175     <div class="entry">
12176       <div class="title">
12177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12178       </div>
12179       <div class="date">
12180         21st May 2010
12181       </div>
12182       <div class="body">
12183         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12184 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12185 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12186 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12187
12188 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12189 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12190 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12191
12192 <pre>
12193 Flytoget Airport Express Train
12194
12195 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12196 Kategori         : Voksen
12197 Pris             : Nok 170,00
12198 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12199 Betaling         : Kontant
12200 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12201 Utstedt:         : 08.05.10
12202 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12203 Billetttype      : Enkeltbillett
12204
12205 102-1015-100508-48382-01-08
12206 </pre>
12207
12208 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12209 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12210 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12211 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12212 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12213 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12214
12215 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12216 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12217 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12218
12219 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12220
12221 <pre>
12222 Romnummer 727
12223 Hurtigruten
12224 Midnatsol
12225 Reinholdtsen
12226 Petter
12227 Bookingno: SAX69   0742193
12228 Harstad-Bergen
12229 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12230 Lugar fra Risøyhamn
12231 Kost: FRO=4
12232 </pre>
12233
12234 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12235 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12236 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12237
12238       </div>
12239       <div class="tags">
12240
12241
12242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12243
12244
12245       </div>
12246     </div>
12247     <div class="padding"></div>
12248
12249     <div class="entry">
12250       <div class="title">
12251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12252       </div>
12253       <div class="date">
12254          6th March 2010
12255       </div>
12256       <div class="body">
12257         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12258 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12259 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12260 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12261 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12262 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12263 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12264 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12265
12266 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12267
12268       </div>
12269       <div class="tags">
12270
12271
12272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12273
12274
12275       </div>
12276     </div>
12277     <div class="padding"></div>
12278
12279     <div class="entry">
12280       <div class="title">
12281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12282       </div>
12283       <div class="date">
12284          3rd March 2010
12285       </div>
12286       <div class="body">
12287         <p>Den norske bokbransjen har
12288 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12289 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12290 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12291 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12292 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12293 eller nei.
12294 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12295 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12296 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12297 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12298 gjerne gjøre for min del.</p>
12299
12300 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12301 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12302 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12303 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12304 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12305 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12306 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12307
12308 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12309 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12310 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12311 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12312 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12313 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12314 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12315 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12316 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12317 der</a> for å se hva de har.
12318
12319       </div>
12320       <div class="tags">
12321
12322
12323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12324
12325
12326       </div>
12327     </div>
12328     <div class="padding"></div>
12329
12330     <div class="entry">
12331       <div class="title">
12332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12333       </div>
12334       <div class="date">
12335         29th January 2010
12336       </div>
12337       <div class="body">
12338         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12339 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12340 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12341 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12342
12343 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12344 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12345 til artikkelen og
12346 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12347 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12348
12349 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12350 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12351 platforme.</blockquote></p>
12352
12353 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12354
12355       </div>
12356       <div class="tags">
12357
12358
12359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12360
12361
12362       </div>
12363     </div>
12364     <div class="padding"></div>
12365
12366     <div class="entry">
12367       <div class="title">
12368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12369       </div>
12370       <div class="date">
12371         30th December 2009
12372       </div>
12373       <div class="body">
12374         <p>Via Slashdot fant jeg en
12375 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12376 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12377 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12378 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12379 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12380
12381 <p>Oppdatering: Kom over
12382 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12383 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12384 på flyplassene.</p>
12385
12386       </div>
12387       <div class="tags">
12388
12389
12390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12391
12392
12393       </div>
12394     </div>
12395     <div class="padding"></div>
12396
12397     <div class="entry">
12398       <div class="title">
12399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12400       </div>
12401       <div class="date">
12402         17th December 2009
12403       </div>
12404       <div class="body">
12405         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12406 av en avgjørelse på årsmøtet i
12407 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12408 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12409 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12410 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12411 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12412 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12413 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12414 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12415 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12416 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12417 til å arrangere
12418 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12419 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12420 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12421 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12422 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12423 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12424 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12425 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12426 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12427 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12428 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12429 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12430 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12431 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12432 Resten er historie. :)</p>
12433
12434       </div>
12435       <div class="tags">
12436
12437
12438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12439
12440
12441       </div>
12442     </div>
12443     <div class="padding"></div>
12444
12445     <div class="entry">
12446       <div class="title">
12447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12448       </div>
12449       <div class="date">
12450          8th December 2009
12451       </div>
12452       <div class="body">
12453         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12454 TV.  Foredraget om
12455 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12456 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12457 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12458 teksting av video skulle gjøres.</p>
12459
12460 <p>NUUG har vært involvert i
12461 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12462 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12463 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12464
12465 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12466 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12467 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12468 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12469 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12470
12471       </div>
12472       <div class="tags">
12473
12474
12475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12476
12477
12478       </div>
12479     </div>
12480     <div class="padding"></div>
12481
12482     <div class="entry">
12483       <div class="title">
12484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12485       </div>
12486       <div class="date">
12487         12th November 2009
12488       </div>
12489       <div class="body">
12490         <p>Dagens
12491 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12492 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12493 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12494 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12495 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12496 interesse.</p>
12497
12498 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12499 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12500 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12501 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12502 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12503 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12504 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12505 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12506 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12507 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12508
12509 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12510 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12511 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12512 nok fortsette å bruke data fra
12513 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12514 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12515 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12516
12517 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12518 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12519 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12520 er ubrukelig til dette.</p>
12521
12522 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12523 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12524 nye i stedet</a>.</p>
12525
12526       </div>
12527       <div class="tags">
12528
12529
12530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12531
12532
12533       </div>
12534     </div>
12535     <div class="padding"></div>
12536
12537     <div class="entry">
12538       <div class="title">
12539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12540       </div>
12541       <div class="date">
12542          6th November 2009
12543       </div>
12544       <div class="body">
12545         <p>Det er svært gledelig å se at
12546 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12547 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12548 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12549 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12550 behandlet, som har
12551 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12552 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12553 Polen.</p>
12554
12555 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12556 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12557 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12558 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12559 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12560 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12561 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12562 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12563 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12564 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12565 publiserer, ikke noen andre.</p>
12566
12567 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12568 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12569
12570       </div>
12571       <div class="tags">
12572
12573
12574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12575
12576
12577       </div>
12578     </div>
12579     <div class="padding"></div>
12580
12581     <div class="entry">
12582       <div class="title">
12583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12584       </div>
12585       <div class="date">
12586          2nd November 2009
12587       </div>
12588       <div class="body">
12589         <p>Under helgens utviklersamling i
12590 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12591 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12592 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12593 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12594 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12595 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12596 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12597 hjertelig velkommen til
12598 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12599 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12600
12601 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12602 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12603 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12604 GNU.</blockquote>
12605
12606       </div>
12607       <div class="tags">
12608
12609
12610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12611
12612
12613       </div>
12614     </div>
12615     <div class="padding"></div>
12616
12617     <div class="entry">
12618       <div class="title">
12619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12620       </div>
12621       <div class="date">
12622         30th October 2009
12623       </div>
12624       <div class="body">
12625         <p>Min hovedbankforbindelse,
12626 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12627 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12628 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12629 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12630 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12631 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12632 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12633 BankID-avtalen.</p>
12634
12635 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12636 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12637 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12638 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12639 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12640 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12641 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12642 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12643 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12644 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12645 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12646 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12647 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12648
12649 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12650 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12651 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12652 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12653 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12654 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12655 passord.</p>
12656
12657
12658 <p>I postbankens
12659 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12660 for BankID</a> står følgende:</p>
12661
12662 <blockquote>
12663   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12664
12665   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12666   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12667   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12668   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12669   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12670   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12671   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12672 </blockquote>
12673
12674 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12675 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12676 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12677 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12678 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12679 for å få BankID.</p>
12680
12681 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12682 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12683 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12684 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12685 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12686 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12687
12688 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12689 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12690 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12691 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12692 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12693 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12694 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12695 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12696 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12697
12698 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12699 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12700 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12701 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12702 begrensing.</p>
12703
12704 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12705 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12706 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12707 nettbankkontroll over egne midler. :(
12708
12709 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12710 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12711 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12712 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12713 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12714 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12715 til BankID-modellen.</p>
12716
12717       </div>
12718       <div class="tags">
12719
12720
12721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12722
12723
12724       </div>
12725     </div>
12726     <div class="padding"></div>
12727
12728     <div class="entry">
12729       <div class="title">
12730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12731       </div>
12732       <div class="date">
12733         10th October 2009
12734       </div>
12735       <div class="body">
12736         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12737 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12738 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12739 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12740 resultatet fra den rettsaken.</p>
12741
12742 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12743 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12744 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12745 sensur".  Jeg tok en titt på
12746 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12747 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12748 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12749 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12750 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12751 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12752 korrekt sitert.</p>
12753
12754 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12755 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12756 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12757 musikkbransjenes egne tall?  De har
12758 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12759 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12760 bruk av musikk.</p>
12761
12762       </div>
12763       <div class="tags">
12764
12765
12766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12767
12768
12769       </div>
12770     </div>
12771     <div class="padding"></div>
12772
12773     <div class="entry">
12774       <div class="title">
12775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12776       </div>
12777       <div class="date">
12778         23rd September 2009
12779       </div>
12780       <div class="body">
12781         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12782 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12783 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12784 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12785 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12786 en
12787 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12788 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12789 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12790 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12791 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12792 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12793 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12794 papirbøker.</p>
12795
12796 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12797 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12798 DRM må anses som et kjøp.</p>
12799
12800       </div>
12801       <div class="tags">
12802
12803
12804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12805
12806
12807       </div>
12808     </div>
12809     <div class="padding"></div>
12810
12811     <div class="entry">
12812       <div class="title">
12813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12814       </div>
12815       <div class="date">
12816         23rd August 2009
12817       </div>
12818       <div class="body">
12819         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12820 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12821 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12822 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12823 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12824
12825 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12826 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12827 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12828 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12829
12830 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12831 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12832 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12833 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12834 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12835 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12836 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12837 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12838
12839 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12840 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12841 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12842 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12843 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12844 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12845 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12846 ikke har sjøkart i båten.</p>
12847
12848 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12849 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12850 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12851 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12852 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12853 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12854 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12855
12856 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12857 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12858 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12859 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12860 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12861
12862 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12863 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12864 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12865
12866 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12867 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12868 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12869 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12870 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12871 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12872
12873       </div>
12874       <div class="tags">
12875
12876
12877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12878
12879
12880       </div>
12881     </div>
12882     <div class="padding"></div>
12883
12884     <div class="entry">
12885       <div class="title">
12886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12887       </div>
12888       <div class="date">
12889          9th July 2009
12890       </div>
12891       <div class="body">
12892         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12893 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12894 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12895 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12896 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12897 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12898 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12899 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12900 UTKAST</a>".</p>
12901
12902 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12903 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12904 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12905 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12906 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12907 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12908 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12909 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12910 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12911 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12912
12913       </div>
12914       <div class="tags">
12915
12916
12917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12918
12919
12920       </div>
12921     </div>
12922     <div class="padding"></div>
12923
12924     <div class="entry">
12925       <div class="title">
12926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12927       </div>
12928       <div class="date">
12929          6th July 2009
12930       </div>
12931       <div class="body">
12932         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12933 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12934 versjon 2 av
12935 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12936 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12937 faktisk var vedtatt etter
12938 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12939 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12940 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12941 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12942 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12943 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12944 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12945 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12946 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12947 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12948 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12949 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12950 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12951 lyden.</p>
12952
12953 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12954 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12955 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12956 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12957 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12958 mot dette i
12959 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12960 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12961
12962 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12963 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12964 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12965 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12966
12967       </div>
12968       <div class="tags">
12969
12970
12971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12972
12973
12974       </div>
12975     </div>
12976     <div class="padding"></div>
12977
12978     <div class="entry">
12979       <div class="title">
12980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12981       </div>
12982       <div class="date">
12983         26th June 2009
12984       </div>
12985       <div class="body">
12986         <p>I
12987 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12988 sin høringsuttalelse</a> til
12989 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12990 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12991 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12992
12993 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12994   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12995   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12996   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12997   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12998   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12999   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13000   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13001   standarder."</blockquote></p>
13002
13003 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13004 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13005 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13006 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13007 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13008 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13009 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13010
13011 under standardisering via IETF, med
13012 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13013 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13014 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13015 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13016 jeg ikke finner tegn til at <a
13017 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13018 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13019 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13020 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13021 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13022 til FLAC.</p>
13023
13024 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13025 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13026 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13027
13028       </div>
13029       <div class="tags">
13030
13031
13032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13033
13034
13035       </div>
13036     </div>
13037     <div class="padding"></div>
13038
13039     <div class="entry">
13040       <div class="title">
13041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13042       </div>
13043       <div class="date">
13044         17th June 2009
13045       </div>
13046       <div class="body">
13047         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13048 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13049 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13050 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13051 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13052 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13053 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13054 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13055 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13056 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13057 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13058 stemmene har vært oppbevart.</p>
13059
13060 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13061 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13062 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13063 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13064 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13065 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13066 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13067 innført.</p>
13068
13069 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13070 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13071 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13072 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13073 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13074 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13075 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13076
13077       </div>
13078       <div class="tags">
13079
13080
13081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13082
13083
13084       </div>
13085     </div>
13086     <div class="padding"></div>
13087
13088     <div class="entry">
13089       <div class="title">
13090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13091       </div>
13092       <div class="date">
13093         19th May 2009
13094       </div>
13095       <div class="body">
13096         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13097 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13098 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13099 uttalelsene som er kommet inn til
13100 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13101 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13102 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13103 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13104 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13105 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13106 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13107 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13108 bidrar positivt.</p>
13109
13110       </div>
13111       <div class="tags">
13112
13113
13114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13115
13116
13117       </div>
13118     </div>
13119     <div class="padding"></div>
13120
13121     <div class="entry">
13122       <div class="title">
13123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13124       </div>
13125       <div class="date">
13126         17th May 2009
13127       </div>
13128       <div class="body">
13129         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13130 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13131 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13132 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13133 dager siden kom
13134 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13135 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13136 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13137 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13138 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13139
13140 <blockquote>
13141 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13142 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13143 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13144 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13145 </blockquote>
13146
13147 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13148 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13149 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13150 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13151 Copyright Treaty Work?</a></p>
13152
13153 <p>Fant lenkene via <a
13154 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13155 på Slashdot</a>.</p>
13156
13157       </div>
13158       <div class="tags">
13159
13160
13161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13162
13163
13164       </div>
13165     </div>
13166     <div class="padding"></div>
13167
13168     <div class="entry">
13169       <div class="title">
13170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13171       </div>
13172       <div class="date">
13173         16th May 2009
13174       </div>
13175       <div class="body">
13176         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13177 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13178 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13179 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13180 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13181 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13182 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13183 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13184 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13185 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13186 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13187 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13188 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13189 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13190
13191 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13192 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13193 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13194 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13195 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13196 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13197 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13198 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13199 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13200 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13201 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13202 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13203 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13204 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13205
13206 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13207 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13208 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13209 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13210 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13211
13212 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13213 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13214 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13215 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13216 ham.</p>
13217
13218 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13219 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13220 titt.</p>
13221
13222       </div>
13223       <div class="tags">
13224
13225
13226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13227
13228
13229       </div>
13230     </div>
13231     <div class="padding"></div>
13232
13233     <div class="entry">
13234       <div class="title">
13235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13236       </div>
13237       <div class="date">
13238         16th May 2009
13239       </div>
13240       <div class="body">
13241         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13242 og
13243 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13244 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13245 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13246 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13247 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13248 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13249 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13250 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13251 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13252 Osloområdet.</p>
13253
13254       </div>
13255       <div class="tags">
13256
13257
13258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13259
13260
13261       </div>
13262     </div>
13263     <div class="padding"></div>
13264
13265     <div class="entry">
13266       <div class="title">
13267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13268       </div>
13269       <div class="date">
13270         10th May 2009
13271       </div>
13272       <div class="body">
13273         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13274 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13275 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13276 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13277 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13278 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13279 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13280 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13281 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13282 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13283 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13284 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13285 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13286 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13287 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13288
13289 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13290 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13291 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13292 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13293 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13294 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13295 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13296 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13297 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13298 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13299 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13300 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13301 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13302 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13303 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13304 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13305 massemarkedet.</p>
13306
13307       </div>
13308       <div class="tags">
13309
13310
13311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13312
13313
13314       </div>
13315     </div>
13316     <div class="padding"></div>
13317
13318     <div class="entry">
13319       <div class="title">
13320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13321       </div>
13322       <div class="date">
13323          9th May 2009
13324       </div>
13325       <div class="body">
13326         <ul>
13327
13328 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13329 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13330 offentligheten.</li>
13331
13332 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13333 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13334
13335 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13336 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13337 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13338
13339 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13340 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13341 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13342
13343 </ul>
13344
13345       </div>
13346       <div class="tags">
13347
13348
13349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13350
13351
13352       </div>
13353     </div>
13354     <div class="padding"></div>
13355
13356     <div class="entry">
13357       <div class="title">
13358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13359       </div>
13360       <div class="date">
13361          7th May 2009
13362       </div>
13363       <div class="body">
13364         <p>Kom over
13365 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13366 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13367 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13368 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13369 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13370 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13371 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13372
13373       </div>
13374       <div class="tags">
13375
13376
13377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13378
13379
13380       </div>
13381     </div>
13382     <div class="padding"></div>
13383
13384     <div class="entry">
13385       <div class="title">
13386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13387       </div>
13388       <div class="date">
13389          2nd May 2009
13390       </div>
13391       <div class="body">
13392         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13393 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13394 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13395 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13396 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13397 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13398 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13399 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13400 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13401 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13402 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13403 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13404 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13405 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13406 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13407 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13408 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13409 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13410 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13411 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13412
13413 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13414 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13415 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13416 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13417 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13418 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13419 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13420 betydelige.</p>
13421
13422       </div>
13423       <div class="tags">
13424
13425
13426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13427
13428
13429       </div>
13430     </div>
13431     <div class="padding"></div>
13432
13433     <div class="entry">
13434       <div class="title">
13435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13436       </div>
13437       <div class="date">
13438         26th April 2009
13439       </div>
13440       <div class="body">
13441         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13442 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13443 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13444 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13445 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13446 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13447 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13448 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13449 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13450 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13451 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13452 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13453 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13454 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13455 I dag er den 70 år.</p>
13456
13457 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13458 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13459 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13460
13461       </div>
13462       <div class="tags">
13463
13464
13465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13466
13467
13468       </div>
13469     </div>
13470     <div class="padding"></div>
13471
13472     <div class="entry">
13473       <div class="title">
13474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13475       </div>
13476       <div class="date">
13477         24th April 2009
13478       </div>
13479       <div class="body">
13480         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13481 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13482 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13483 ting fra noen år tilbake.</p>
13484
13485 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13486 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13487 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13488 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13489 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13490 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13491 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13492 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13493 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13494 Norge AS</a> og
13495 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13496 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13497
13498 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13499 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13500 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13501 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13502 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13503 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13504 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13505
13506       </div>
13507       <div class="tags">
13508
13509
13510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13511
13512
13513       </div>
13514     </div>
13515     <div class="padding"></div>
13516
13517     <div class="entry">
13518       <div class="title">
13519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13520       </div>
13521       <div class="date">
13522         23rd April 2009
13523       </div>
13524       <div class="body">
13525         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13526 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13527 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13528 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13529 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13530 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13531
13532 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13533 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13534 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13535 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13536 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13537 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13538 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13539 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13540 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13541 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13542 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13543 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13544 som kunde.</p>
13545
13546 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13547 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13548 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13549 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13550 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13551 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13552 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13553
13554       </div>
13555       <div class="tags">
13556
13557
13558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13559
13560
13561       </div>
13562     </div>
13563     <div class="padding"></div>
13564
13565     <div class="entry">
13566       <div class="title">
13567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13568       </div>
13569       <div class="date">
13570         23rd April 2009
13571       </div>
13572       <div class="body">
13573         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13574 melder</a> at
13575 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13576 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13577 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13578 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13579 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13580 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13581 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13582 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13583 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13584 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13585 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13586 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13587 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13588 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13589
13590 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13591 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13592 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13593 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13594
13595 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13596 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13597 fortløpende.</p>
13598
13599
13600       </div>
13601       <div class="tags">
13602
13603
13604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13605
13606
13607       </div>
13608     </div>
13609     <div class="padding"></div>
13610
13611     <div class="entry">
13612       <div class="title">
13613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13614       </div>
13615       <div class="date">
13616         21st April 2009
13617       </div>
13618       <div class="body">
13619         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13620 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13621 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13622 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13623 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13624 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13625 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13626 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13627 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13628 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13629 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13630 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13631 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13632 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13633 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13634 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13635
13636       </div>
13637       <div class="tags">
13638
13639
13640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13641
13642
13643       </div>
13644     </div>
13645     <div class="padding"></div>
13646
13647     <div class="entry">
13648       <div class="title">
13649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13650       </div>
13651       <div class="date">
13652         17th April 2009
13653       </div>
13654       <div class="body">
13655         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13656 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13657 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13658 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13659 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13660 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13661 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13662 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13663 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13664 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13665 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13666 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13667 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13668 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13669 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13670 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13671
13672       </div>
13673       <div class="tags">
13674
13675
13676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13677
13678
13679       </div>
13680     </div>
13681     <div class="padding"></div>
13682
13683     <div class="entry">
13684       <div class="title">
13685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13686       </div>
13687       <div class="date">
13688         12th April 2009
13689       </div>
13690       <div class="body">
13691         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13692 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13693 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13694 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13695 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13696 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13697 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13698 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13699 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13700 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13701 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13702
13703 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13704 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13705 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13706 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13707 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13708 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13709 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13710 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13711
13712 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13713 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13714 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13715 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13716 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13717 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13718 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13719 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13720 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13721 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13722 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13723 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13724 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13725 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13726 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13727 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13728 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13729 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13730 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13731 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13732 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13733 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13734 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13735 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13736 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13737 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13738 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13739 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13740 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13741 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13742 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13743 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13744
13745       </div>
13746       <div class="tags">
13747
13748
13749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13750
13751
13752       </div>
13753     </div>
13754     <div class="padding"></div>
13755
13756     <div class="entry">
13757       <div class="title">
13758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13759       </div>
13760       <div class="date">
13761         10th April 2009
13762       </div>
13763       <div class="body">
13764         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13765 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13766 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13767 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13768 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13769 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13770 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13771 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13772 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13773
13774 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13775 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13776 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13777 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13778 rettet mot seg.</p>
13779
13780       </div>
13781       <div class="tags">
13782
13783
13784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13785
13786
13787       </div>
13788     </div>
13789     <div class="padding"></div>
13790
13791     <div class="entry">
13792       <div class="title">
13793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13794       </div>
13795       <div class="date">
13796         28th March 2009
13797       </div>
13798       <div class="body">
13799         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13800 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13801 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13802 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13803 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13804 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13805 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13806 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13807 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13808 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13809 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13810 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13811 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13812 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13813 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13814 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13815 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13816 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13817 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13818 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13819 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13820 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13821 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13822 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13823 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13824 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13825
13826 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13827 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13828 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13829 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13830 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13831 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13832 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13833 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13834 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13835 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13836 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13837 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13838 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13839 unngå dette dumme.</p>
13840
13841 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13842 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13843 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13844 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13845 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13846 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13847 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13848 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13849
13850 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13851 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13852 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13853 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13854 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13855 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13856 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13857 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13858 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13859 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13860 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13861 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13862 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13863 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13864 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13865 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13866 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13867 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13868 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13869 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13870 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13871 den måten.</p>
13872
13873 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13874 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13875 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13876 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13877 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13878 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13879 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13880 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13881 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13882 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13883 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13884 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13885 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13886 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13887
13888 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13889 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13890 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13891 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13892 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13893 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13894 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13895 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13896 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13897
13898       </div>
13899       <div class="tags">
13900
13901
13902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13903
13904
13905       </div>
13906     </div>
13907     <div class="padding"></div>
13908
13909     <div class="entry">
13910       <div class="title">
13911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13912       </div>
13913       <div class="date">
13914         27th March 2009
13915       </div>
13916       <div class="body">
13917         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13918 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13919 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13920 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13921 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13922 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13923 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13924 antagelsene som legges til grunn.</p>
13925
13926 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13927 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13928 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13929 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13930 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13931 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13932 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13933 middelalderen.</p>
13934
13935 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13936 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13937 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13938 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13939 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13940 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13941 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13942 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13943 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13944 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13945 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13946 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13947 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13948 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13949 dag.</p>
13950
13951 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13952 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13953 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13954 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13955 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13956 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13957 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13958 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13959 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13960 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13961 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13962 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13963 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13964 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13965 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13966 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13967 og matematikk.</p>
13968
13969 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13970 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13971 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13972 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13973 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13974 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13975 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13976 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13977 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13978 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13979 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13980 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13981 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13982 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13983 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13984 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13985
13986       </div>
13987       <div class="tags">
13988
13989
13990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13991
13992
13993       </div>
13994     </div>
13995     <div class="padding"></div>
13996
13997     <div class="entry">
13998       <div class="title">
13999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14000       </div>
14001       <div class="date">
14002         19th March 2009
14003       </div>
14004       <div class="body">
14005         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14006 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14007 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14008 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14009 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14010 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14011 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14012 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14013 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14014 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14015 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14016 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14017 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14018 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14019 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14020 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14021 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14022 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14023 må strammes skikkelig til før første
14024 utskrift.</p>
14025
14026 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14027 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14028 limingen, som
14029 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14030 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14031 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14032 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14033 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14034 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14035 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14036
14037       </div>
14038       <div class="tags">
14039
14040
14041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14042
14043
14044       </div>
14045     </div>
14046     <div class="padding"></div>
14047
14048     <div class="entry">
14049       <div class="title">
14050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14051       </div>
14052       <div class="date">
14053         15th March 2009
14054       </div>
14055       <div class="body">
14056         <p>Jeg kom over bloggposten
14057 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14058 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14059 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14060 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14061 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14062
14063       </div>
14064       <div class="tags">
14065
14066
14067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14068
14069
14070       </div>
14071     </div>
14072     <div class="padding"></div>
14073
14074     <div class="entry">
14075       <div class="title">
14076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14077       </div>
14078       <div class="date">
14079         13th March 2009
14080       </div>
14081       <div class="body">
14082         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14083 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14084 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14085
14086 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14087 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14088 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14089 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14090 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14091 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14092 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14093 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14094 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14095 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14096 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14097 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14098 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14099 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14100
14101 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14102 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14103 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14104 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14105 publisert offentlig på web.</p>
14106
14107       </div>
14108       <div class="tags">
14109
14110
14111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14112
14113
14114       </div>
14115     </div>
14116     <div class="padding"></div>
14117
14118     <div class="entry">
14119       <div class="title">
14120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14121       </div>
14122       <div class="date">
14123         12th March 2009
14124       </div>
14125       <div class="body">
14126         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14127 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14128 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14129 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14130 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14131 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14132 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14133 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14134 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14135 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14136 delen jeg mangler på denne.</p>
14137
14138 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14139 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14140 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14141 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14142 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14143 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14144 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14145 beskrevet på
14146 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14147 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14148 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14149 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14150 vha. et Google-søk
14151 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14152 meg</A> om at en nedgradering
14153 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14154 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14155 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14156 reprap-en kvikner til.</p>
14157
14158       </div>
14159       <div class="tags">
14160
14161
14162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14163
14164
14165       </div>
14166     </div>
14167     <div class="padding"></div>
14168
14169     <div class="entry">
14170       <div class="title">
14171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14172       </div>
14173       <div class="date">
14174         11th March 2009
14175       </div>
14176       <div class="body">
14177         <p>I går
14178 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14179 NUUGs videogruppe
14180 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14181 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14182 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14183 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14184 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14185 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14186 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14187 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14188 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14189
14190 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14191 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14192 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14193 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14194 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14195 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14196
14197 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14198 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14199 religiøst sludder, fra
14200 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14201 i jerusalem</a> via
14202 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14203 vinklede nyheter</a> til
14204 <a
14205 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14206 retorikk</a>, men også fine
14207 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14208 om redningsselskapet</a> og
14209 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14210 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14211 er
14212
14213 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14214 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14215 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14216
14217       </div>
14218       <div class="tags">
14219
14220
14221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14222
14223
14224       </div>
14225     </div>
14226     <div class="padding"></div>
14227
14228     <div class="entry">
14229       <div class="title">
14230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14231       </div>
14232       <div class="date">
14233          6th March 2009
14234       </div>
14235       <div class="body">
14236         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14237 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14238 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14239 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14240 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14241 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14242 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14243 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14244 i denne sammenhengen.</p>
14245
14246       </div>
14247       <div class="tags">
14248
14249
14250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14251
14252
14253       </div>
14254     </div>
14255     <div class="padding"></div>
14256
14257     <div class="entry">
14258       <div class="title">
14259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14260       </div>
14261       <div class="date">
14262          5th March 2009
14263       </div>
14264       <div class="body">
14265         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14266 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14267 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14268 å dømme blir det disse 9:</p>
14269
14270 <ul>
14271
14272 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14273   Jon "maddog" Hall</li>
14274 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14275 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14276   technology used" med Andy Allan </li>
14277 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14278 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14279 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14280 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14281   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14282   JavaBin-miljøet</li>
14283 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14284 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14285   Trachtenberg</li>
14286
14287 </ul>
14288
14289 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14290 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14291 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14292 stort.</p>
14293
14294       </div>
14295       <div class="tags">
14296
14297
14298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14299
14300
14301       </div>
14302     </div>
14303     <div class="padding"></div>
14304
14305     <div class="entry">
14306       <div class="title">
14307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14308       </div>
14309       <div class="date">
14310         15th February 2009
14311       </div>
14312       <div class="body">
14313         <p>I regi av
14314 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14315 startet på
14316 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14317 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14318 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14319 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14320 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14321 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14322 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14323 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14324 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14325 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14326 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14327 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14328 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14329 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14330 automatisk over i spesialkartet.</p>
14331
14332       </div>
14333       <div class="tags">
14334
14335
14336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14337
14338
14339       </div>
14340     </div>
14341     <div class="padding"></div>
14342
14343     <div class="entry">
14344       <div class="title">
14345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14346       </div>
14347       <div class="date">
14348         15th February 2009
14349       </div>
14350       <div class="body">
14351         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14352 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14353 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14354 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14355 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14356 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14357 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14358 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14359 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14360 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14361 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14362 <tt>insserv</tt>.</p>
14363
14364       </div>
14365       <div class="tags">
14366
14367
14368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14369
14370
14371       </div>
14372     </div>
14373     <div class="padding"></div>
14374
14375     <div class="entry">
14376       <div class="title">
14377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14378       </div>
14379       <div class="date">
14380         11th February 2009
14381       </div>
14382       <div class="body">
14383         <p>Jeg ble glad for å se under
14384 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14385 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14386 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14387 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14388 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14389 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14390 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14391 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14392 webserver og komprimert.</p>
14393
14394       </div>
14395       <div class="tags">
14396
14397
14398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14399
14400
14401       </div>
14402     </div>
14403     <div class="padding"></div>
14404
14405     <div class="entry">
14406       <div class="title">
14407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14408       </div>
14409       <div class="date">
14410          3rd February 2009
14411       </div>
14412       <div class="body">
14413         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14414 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14415 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14416 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14417 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14418 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14419 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14420 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14421
14422 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14423 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14424 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14425 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14426 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14427 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14428
14429 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14430 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14431 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14432
14433 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14434 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14435 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14436 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14437 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14438
14439 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14440 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14441 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14442 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14443 arbeidet.</p>
14444
14445       </div>
14446       <div class="tags">
14447
14448
14449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14450
14451
14452       </div>
14453     </div>
14454     <div class="padding"></div>
14455
14456     <div class="entry">
14457       <div class="title">
14458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14459       </div>
14460       <div class="date">
14461          1st February 2009
14462       </div>
14463       <div class="body">
14464         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14465 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14466 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14467 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14468 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14469 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14470 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14471 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14472 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14473 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14474 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14475 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14476 nå får vi se om noen er enig.</p>
14477
14478       </div>
14479       <div class="tags">
14480
14481
14482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14483
14484
14485       </div>
14486     </div>
14487     <div class="padding"></div>
14488
14489     <div class="entry">
14490       <div class="title">
14491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14492       </div>
14493       <div class="date">
14494          1st February 2009
14495       </div>
14496       <div class="body">
14497         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14498 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14499 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14500 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14501 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14502 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14503 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14504 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14505
14506 <p>I dag kom jeg over
14507 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14508 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14509 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14510 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14511 forteller videre at noen jobber med å skrive
14512 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14513 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14514 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14515 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14516 forretningshemmeligheter framover.</p>
14517
14518       </div>
14519       <div class="tags">
14520
14521
14522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14523
14524
14525       </div>
14526     </div>
14527     <div class="padding"></div>
14528
14529     <div class="entry">
14530       <div class="title">
14531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14532       </div>
14533       <div class="date">
14534         31st January 2009
14535       </div>
14536       <div class="body">
14537         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14538 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14539 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14540 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14541 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14542 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14543 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14544
14545 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14546 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14547 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14548 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14549 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14550 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14551
14552 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14553 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14554 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14555 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14556 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14557 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14558 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14559 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14560
14561 <blockquote>
14562 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14563
14564 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14565 som følger:</p>
14566 <ul>
14567 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14568 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14569 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14570 tid.</li>
14571 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14572 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14573 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14574 å delta.</li>
14575 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14576 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14577 bruke den uten begresninger.</li>
14578 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14579 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14580 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14581 </ul>
14582 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14583 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14584 produkter basert på standarden.</p>
14585 </blockquote>
14586
14587 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14588
14589       </div>
14590       <div class="tags">
14591
14592
14593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14594
14595
14596       </div>
14597     </div>
14598     <div class="padding"></div>
14599
14600     <div class="entry">
14601       <div class="title">
14602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14603       </div>
14604       <div class="date">
14605         24th January 2009
14606       </div>
14607       <div class="body">
14608         <p>Kom over
14609 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14610 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14611 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14612 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14613 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14614 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14615 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14616 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14617
14618 <p>Innlegget minner meg på
14619 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14620 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14621 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14622 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14623 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14624 og
14625 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14626 oppløsning.</p>
14627
14628       </div>
14629       <div class="tags">
14630
14631
14632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14633
14634
14635       </div>
14636     </div>
14637     <div class="padding"></div>
14638
14639     <div class="entry">
14640       <div class="title">
14641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14642       </div>
14643       <div class="date">
14644         22nd January 2009
14645       </div>
14646       <div class="body">
14647         <p>I går publiserte
14648 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14649 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14650 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14651 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14652 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14653 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14654 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14655
14656 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14657 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14658 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14659 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14660
14661       </div>
14662       <div class="tags">
14663
14664
14665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14666
14667
14668       </div>
14669     </div>
14670     <div class="padding"></div>
14671
14672     <div class="entry">
14673       <div class="title">
14674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14675       </div>
14676       <div class="date">
14677         22nd January 2009
14678       </div>
14679       <div class="body">
14680         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14681 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14682 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14683 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14684 var involvert i
14685 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14686 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14687 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14688 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14689 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14690 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14691 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14692 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14693 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14694 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14695 opphavsrettsloven.</p>
14696
14697 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14698 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14699 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14700 slike lesere.</p>
14701
14702 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14703 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14704 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14705 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14706 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14707 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14708 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14709 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14710 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14711 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14712 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14713 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14714 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14715
14716 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14717 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14718 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14719 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14720 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14721 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14722 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14723 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14724 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14725 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14726 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14727 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14728 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14729 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14730 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14731 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14732 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14733
14734 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14735 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14736 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14737 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14738 innholdet hvis de endres):</p>
14739
14740 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14741 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14742 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14743 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14744 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14745 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14746 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14747 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14748 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14749 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14750 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14751 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14752 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14753 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14754 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14755 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14756
14757 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14758 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14759 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14760 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14761 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14762 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14763 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14764 strid med kriteriene for Free Software
14765 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14766 av FSF</a>,
14767 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14768 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14769 publisert i
14770 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14771 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14772 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14773 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14774 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14775 og endrer på betingelsene.</p>
14776
14777       </div>
14778       <div class="tags">
14779
14780
14781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14782
14783
14784       </div>
14785     </div>
14786     <div class="padding"></div>
14787
14788     <div class="entry">
14789       <div class="title">
14790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14791       </div>
14792       <div class="date">
14793         15th January 2009
14794       </div>
14795       <div class="body">
14796         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14797 med en norsk utgave av
14798 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14799 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14800 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14801 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14802 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14803 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14804 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14805 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14806 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14807 til ny funksjonalitet.
14808 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14809 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14810 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14811 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14812 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14813 med dem.  Dette blir bra.</p>
14814
14815       </div>
14816       <div class="tags">
14817
14818
14819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14820
14821
14822       </div>
14823     </div>
14824     <div class="padding"></div>
14825
14826     <div class="entry">
14827       <div class="title">
14828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14829       </div>
14830       <div class="date">
14831          8th January 2009
14832       </div>
14833       <div class="body">
14834         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14835 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14836 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14837 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14838 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14839 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14840 er skammelig.</p>
14841
14842 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14843 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14844 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14845 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14846 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14847 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14848 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14849 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14850 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14851 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14852 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14853 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14854 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14855 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14856
14857 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14858 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14859 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14860 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14861 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14862 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14863 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14864 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14865 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14866 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14867 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14868 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14869 motsatte er bevist.</p>
14870
14871 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14872 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14873 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14874 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14875 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14876 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14877 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14878 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14879 gangen.</p>
14880
14881 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14882 kontanter for noen dager siden.</p>
14883
14884       </div>
14885       <div class="tags">
14886
14887
14888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14889
14890
14891       </div>
14892     </div>
14893     <div class="padding"></div>
14894
14895     <div class="entry">
14896       <div class="title">
14897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14898       </div>
14899       <div class="date">
14900          2nd January 2009
14901       </div>
14902       <div class="body">
14903         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14904 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14905 i dag.</p>
14906
14907 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14908 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14909 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14910 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14911 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14912 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14913 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14914 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14915 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14916 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14917 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14918
14919 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14920 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14921 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14922 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14923 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14924
14925 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14926 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14927 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14928 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14929 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14930 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14931 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14932 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14933 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14934 når rammen begynner å ta form.</p>
14935
14936 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14937 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14938 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14939 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14940 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14941 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14942
14943       </div>
14944       <div class="tags">
14945
14946
14947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14948
14949
14950       </div>
14951     </div>
14952     <div class="padding"></div>
14953
14954     <div class="entry">
14955       <div class="title">
14956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14957       </div>
14958       <div class="date">
14959         26th December 2008
14960       </div>
14961       <div class="body">
14962         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14963 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14964 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14965 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14966 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14967 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14968 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14969 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14970 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14971 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14972 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14973 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14974 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14975 Kleveland laget i sin tid.</p>
14976
14977 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14978 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14979 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14980 og
14981 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14982 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14983 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14984 stavekontrollen.</p>
14985
14986       </div>
14987       <div class="tags">
14988
14989
14990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14991
14992
14993       </div>
14994     </div>
14995     <div class="padding"></div>
14996
14997     <div class="entry">
14998       <div class="title">
14999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15000       </div>
15001       <div class="date">
15002         17th December 2008
15003       </div>
15004       <div class="body">
15005         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15006 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15007 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15008 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15009 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15010 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15011 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15012 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15013 kildekoden er tilgjengelig fra
15014 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15015 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15016 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15017 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15018 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15019 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15020
15021 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15022 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15023 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15024 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15025 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15026 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15027 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15028 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15029 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15030 <pre><blockquote>&lt;object
15031   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15032   width="100%"
15033   height="100%"
15034 &gt;</blockquote></pre></p>
15035
15036 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15037 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15038 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15039 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15040 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15041 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15042 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15043 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15044 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15045 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15046 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15047
15048 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15049 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15050 Eclipse-utvidelse i
15051 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15052 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15053 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15054 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15055 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15056 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15057 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15058 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15059 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15060 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15061 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15062 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15063 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15064
15065 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15066 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15067 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15068 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15069 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15070 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15071 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15072 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15073 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15074 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15075 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15076 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15077 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15078 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15079 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15080 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15081 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15082
15083       </div>
15084       <div class="tags">
15085
15086
15087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15088
15089
15090       </div>
15091     </div>
15092     <div class="padding"></div>
15093
15094     <div class="entry">
15095       <div class="title">
15096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15097       </div>
15098       <div class="date">
15099         16th December 2008
15100       </div>
15101       <div class="body">
15102         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15103 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15104 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15105 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15106 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15107 bedre denne gangen.</p>
15108
15109 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15110 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15111 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15112 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15113 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15114 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15115 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15116 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15117 jul.</p>
15118
15119       </div>
15120       <div class="tags">
15121
15122
15123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15124
15125
15126       </div>
15127     </div>
15128     <div class="padding"></div>
15129
15130     <div class="entry">
15131       <div class="title">
15132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15133       </div>
15134       <div class="date">
15135          9th December 2008
15136       </div>
15137       <div class="body">
15138         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15139 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15140 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15141 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15142
15143 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15144 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15145 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15146 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15147 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15148 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15149 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15150 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15151 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15152 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15153 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15154 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15155
15156       </div>
15157       <div class="tags">
15158
15159
15160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15161
15162
15163       </div>
15164     </div>
15165     <div class="padding"></div>
15166
15167     <div class="entry">
15168       <div class="title">
15169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15170       </div>
15171       <div class="date">
15172          2nd December 2008
15173       </div>
15174       <div class="body">
15175         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15176 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15177 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15178 dager, hvis alt går bra.</p>
15179
15180 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15181 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15182 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15183 bort første pakke.</p>
15184
15185       </div>
15186       <div class="tags">
15187
15188
15189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15190
15191
15192       </div>
15193     </div>
15194     <div class="padding"></div>
15195
15196     <div class="entry">
15197       <div class="title">
15198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15199       </div>
15200       <div class="date">
15201         27th November 2008
15202       </div>
15203       <div class="body">
15204         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15205 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15206 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15207 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15208
15209 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15210 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15211 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15212 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15213
15214       </div>
15215       <div class="tags">
15216
15217
15218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15219
15220
15221       </div>
15222     </div>
15223     <div class="padding"></div>
15224
15225     <div class="entry">
15226       <div class="title">
15227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15228       </div>
15229       <div class="date">
15230         26th November 2008
15231       </div>
15232       <div class="body">
15233         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15234 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15235 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15236 minnet meg på prosjektet Aros.
15237 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15238 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15239 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15240 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15241 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15242
15243       </div>
15244       <div class="tags">
15245
15246
15247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15248
15249
15250       </div>
15251     </div>
15252     <div class="padding"></div>
15253
15254     <div class="entry">
15255       <div class="title">
15256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15257       </div>
15258       <div class="date">
15259         24th November 2008
15260       </div>
15261       <div class="body">
15262         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15263 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15264 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15265 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15266 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15267 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15268 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15269 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15270 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15271 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15272 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15273
15274 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15275 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15276 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15277 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15278 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15279 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15280 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15281 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15282 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15283
15284       </div>
15285       <div class="tags">
15286
15287
15288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15289
15290
15291       </div>
15292     </div>
15293     <div class="padding"></div>
15294
15295     <div class="entry">
15296       <div class="title">
15297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15298       </div>
15299       <div class="date">
15300          4th November 2008
15301       </div>
15302       <div class="body">
15303         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15304 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15305 forsøk.</p>
15306
15307       </div>
15308       <div class="tags">
15309
15310
15311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15312
15313
15314       </div>
15315     </div>
15316     <div class="padding"></div>
15317
15318     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15319     <div id="sidebar">
15320
15321
15322
15323 <h2>Archive</h2>
15324 <ul>
15325
15326 <li>2012
15327 <ul>
15328
15329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15330
15331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15332
15333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15334
15335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15336
15337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15338
15339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15340
15341 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15342
15343 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15344
15345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15346
15347 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (16)</a></li>
15348
15349 </ul></li>
15350
15351 <li>2011
15352 <ul>
15353
15354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15355
15356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15357
15358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15359
15360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15361
15362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15363
15364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15365
15366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15367
15368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15369
15370 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15371
15372 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15373
15374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15375
15376 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15377
15378 </ul></li>
15379
15380 <li>2010
15381 <ul>
15382
15383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15384
15385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15386
15387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15388
15389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15390
15391 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15392
15393 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15394
15395 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15396
15397 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15398
15399 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15400
15401 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15402
15403 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15404
15405 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15406
15407 </ul></li>
15408
15409 <li>2009
15410 <ul>
15411
15412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15413
15414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15415
15416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15417
15418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15419
15420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15421
15422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15423
15424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15425
15426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15427
15428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15429
15430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15431
15432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15433
15434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15435
15436 </ul></li>
15437
15438 <li>2008
15439 <ul>
15440
15441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15442
15443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15444
15445 </ul></li>
15446
15447 </ul>
15448
15449
15450
15451 <h2>Tags</h2>
15452 <ul>
15453
15454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15455
15456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15457
15458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15459
15460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15461
15462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15463
15464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15465
15466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15467
15468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15469
15470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15471
15472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15473
15474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15475
15476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (155)</a></li>
15477
15478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (19)</a></li>
15479
15480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15481
15482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15483
15484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15485
15486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15487
15488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15489
15490  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15491
15492  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15493
15494  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15495
15496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15497
15498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (210)</a></li>
15499
15500  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15501
15502  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15503
15504  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15505
15506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (37)</a></li>
15507
15508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (54)</a></li>
15509
15510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15511
15512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15513
15514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15515
15516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15517
15518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15519
15520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15521
15522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15523
15524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (24)</a></li>
15525
15526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15527
15528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15529
15530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15531
15532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15533
15534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15535
15536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15537
15538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15539
15540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15541
15542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15543
15544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15545
15546 </ul>
15547
15548
15549     </div>
15550     <p style="text-align: right">
15551  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15552 </p>
15553
15554   </body>
15555 </html>