blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a></div>
  24   <div class="date">2009-02-01 18:35</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
  27 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
  28 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
  29 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
  30 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
  31 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
  32 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
  33 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
  34 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
  35 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
  36 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
  37 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
  38 nå får vi se om noen er enig.</p>
  39 </div>
  40   <div class="tags">
  41
  42
  43
  44    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
  45
  46   </div>
  47  </div>
  48  <div class="padding"></div>
  49
  50  <div class="entry">
  51   <div class="title"><a href="Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a></div>
  52   <div class="date">2009-02-01 15:06</div>
  53   <div class="body">
  54 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
  55 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
  56 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
  57 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
  58 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
  59 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
  60 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
  61 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
  62
  63 <p>I dag kom jeg over
  64 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
  65 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
  66 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
  67 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
  68 forteller videre at noen jobber med å skrive
  69 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
  70 tittel Intellectual Property</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
  71 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
  72 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
  73 forretningshemmeligheter framover.</p>
  74 </div>
  75   <div class="tags">
  76
  77
  78
  79    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  80
  81   </div>
  82  </div>
  83  <div class="padding"></div>
  84
  85  <div class="entry">
  86   <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
  87   <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
  88   <div class="body">
  89 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
  90 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
  91 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
  92 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
  93 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
  94 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
  95 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
  96
  97 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
  98 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
  99 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 100 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 101 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 102 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 103
 104 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 105 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 106 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 107 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 108 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 109 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 110 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 111 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 112
 113 <blockquote>
 114 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 115
 116 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 117 som følger:</p>
 118 <ul>
 119 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 120 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 121 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 122 tid.</li>
 123 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 124 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 125 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 126 å delta.</li>
 127 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 128 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 129 bruke den uten begresninger.</li>
 130 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 131 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 132 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 133 </ul>
 134 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 135 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 136 produkter basert på standarden.</p>
 137 </blockquote>
 138
 139 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 140 </div>
 141   <div class="tags">
 142
 143
 144
 145    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 146
 147   </div>
 148  </div>
 149  <div class="padding"></div>
 150
 151  <div class="entry">
 152   <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
 153   <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
 154   <div class="body">
 155 <p>Kom over
 156 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 157 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 158 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 159 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 160 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 161 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 162 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 163 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 164
 165 <p>Innlegget minner meg på
 166 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 167 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 168 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 169 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 170 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 171 og
 172 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 173 oppløsning.</p>
 174 </div>
 175   <div class="tags">
 176
 177
 178
 179    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 180
 181   </div>
 182  </div>
 183  <div class="padding"></div>
 184
 185  <div class="entry">
 186   <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
 187   <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
 188   <div class="body">
 189 <p>I går publiserte
 190 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 191 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 192 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 193 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 194 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 195 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 196 en titt på de andre statlige instansen også.</p>
 197
 198 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 199 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 200 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 201 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 202 </div>
 203   <div class="tags">
 204
 205
 206
 207    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 208
 209   </div>
 210  </div>
 211  <div class="padding"></div>
 212
 213  <div class="entry">
 214   <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
 215   <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
 216   <div class="body">
 217 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 218 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 219 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 220 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 221 var involvert i
 222 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 223 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 224 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 225 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 226 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 227 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 228 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 229 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 230 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 231 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 232 opphavsrettsloven.</p>
 233
 234 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 235 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 236 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 237 slike lesere.</p>
 238
 239 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 240 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 241 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 242 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 243 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 244 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 245 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 246 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 247 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 248 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 249 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 250 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 251 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 252
 253 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 254 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 255 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 256 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 257 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 258 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 259 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 260 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 261 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 262 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 263 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 264 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 265 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 266 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 267 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 268 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 269 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 270
 271 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 272 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 273 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 274 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 275 innholdet hvis de endres):</p>
 276
 277 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 278 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 279 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 280 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 281 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 282 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 283 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 284 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 285 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 286 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 287 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 288 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 289 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 290 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 291 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 292 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 293
 294 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 295 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 296 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 297 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 298 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 299 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 300 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 301 strid med kriteriene for Free Software
 302 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 303 av FSF</a>,
 304 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 305 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 306 publisert i
 307 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 308 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 309 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 310 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 311 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 312 og endrer på betingelsene.</p>
 313 </div>
 314   <div class="tags">
 315
 316
 317
 318    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 319
 320   </div>
 321  </div>
 322  <div class="padding"></div>
 323
 324  <div class="entry">
 325   <div class="title"><a href="When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a></div>
 326   <div class="date">2009-01-17 18:50</div>
 327   <div class="body">
 328 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
 329 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 330 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 331 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 332 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 333 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
 334 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 335 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 336 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 337 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 338 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 339 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
 340 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 341 finding the best options is a major challenge.</p>
 342
 343 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
 344 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
 345 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 346 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 347 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 348 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 349 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 350 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 351 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 352 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 353 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 354 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
 355 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 356 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 357 test version of Opera, and that future implementations of the
 358 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 359 playing when the download is done.</p>
 360
 361 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
 362 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
 363 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
 364 too.</p>
 365
 366 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 367 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 368 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 369 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
 370 </div>
 371   <div class="tags">
 372
 373
 374
 375    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 376
 377   </div>
 378  </div>
 379  <div class="padding"></div>
 380
 381  <div class="entry">
 382   <div class="title"><a href="Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a></div>
 383   <div class="date">2009-01-15 23:15</div>
 384   <div class="body">
 385 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 386 med en norsk utgave av
 387 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 388 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 389 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 390 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 391 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 392 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 393 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 394 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 395 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 396 til ny funksjonalitet.
 397 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 398 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 399 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 400 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 401 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 402 med dem.  Dette blir bra.</p>
 403 </div>
 404   <div class="tags">
 405
 406
 407
 408    Tags: <a href="tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 409
 410   </div>
 411  </div>
 412  <div class="padding"></div>
 413
 414  <div class="entry">
 415   <div class="title"><a href="Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a></div>
 416   <div class="date">2009-01-08 11:20</div>
 417   <div class="body">
 418 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 419 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 420 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 421 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 422 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 423 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 424 er skammelig.</p>
 425
 426 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 427 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 428 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 429 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 430 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 431 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 432 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 433 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 434 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 435 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 436 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 437 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 438 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 439 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 440
 441 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 442 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 443 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 444 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 445 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 446 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 447 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 448 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 449 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 450 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 451 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 452 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 453 motsatte er bevist.</p>
 454
 455 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 456 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 457 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 458 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 459 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 460 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 461 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 462 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 463 gangen.</p>
 464
 465 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 466 kontanter for noen dager siden.</p>
 467 </div>
 468   <div class="tags">
 469
 470
 471
 472    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 473
 474   </div>
 475  </div>
 476  <div class="padding"></div>
 477
 478  <div class="entry">
 479   <div class="title"><a href="Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a></div>
 480   <div class="date">2009-01-02 13:55</div>
 481   <div class="body">
 482 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 483 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 484 i dag.</p>
 485
 486 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 487 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 488 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 489 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 490 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 491 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 492 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 493 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 494 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 495 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 496 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 497
 498 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 499 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 500 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 501 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 502 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 503
 504 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 505 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 506 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 507 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 508 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 509 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 510 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 511 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 512 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 513 når rammen begynner å ta form.</p>
 514
 515 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 516 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 517 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 518 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 519 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 520 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 521 </div>
 522   <div class="tags">
 523
 524
 525
 526    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 527
 528   </div>
 529  </div>
 530  <div class="padding"></div>
 531
 532  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 533
 534 <div id="sidebar">
 535
 536
 537
 538
 539
 540 <h2>Archive</h2>
 541 <ul>
 542
 543 <li>2009
 544 <ul>
 545
 546 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 547
 548 <li><a href="archive/2009/02/">February (2)</a></li>
 549
 550 </ul></li>
 551
 552 <li>2008
 553 <ul>
 554
 555 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 556
 557 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 558
 559 </ul></li>
 560
 561 </ul>
 562
 563
 564
 565 <h2>Tags</h2>
 566 <ul>
 567
 568  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (6)</a></li>
 569
 570  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 571
 572  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 573
 574  <li><a href="tags/debian">debian (2)</a></li>
 575
 576  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (3)</a></li>
 577
 578  <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
 579
 580  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 581
 582  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 583
 584  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 585
 586  <li><a href="tags/norsk">norsk (18)</a></li>
 587
 588  <li><a href="tags/nuug">nuug (16)</a></li>
 589
 590  <li><a href="tags/personvern">personvern (2)</a></li>
 591
 592  <li><a href="tags/reprap">reprap (6)</a></li>
 593
 594  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 595
 596  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 597
 598  <li><a href="tags/video">video (2)</a></li>
 599
 600  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 601
 602 </ul>
 603
 604 </div>
 605
 606 <p style="text-align: right">
 607 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
 608 </p>
 609 </body>
 610 </html>