blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
  15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
  16 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
  17 I have learned from colleges here at the
  18 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
  19 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
  20 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
  21 readable information about the support status.  This perl code
  22 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  25 use strict;
  26 use warnings;
  27
  28 use SOAP::Lite;
  29 use Data::Dumper;
  30
  31 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
  32 my $App = &#39;test&#39;;
  33 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
  34 my ($deal, $latest, @dates);
  35
  36 my $s = SOAP::Lite
  37     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
  38     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
  39     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
  40     ;
  41 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
  42     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
  43     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
  44     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
  45 );
  46
  47 # Do the grabbing
  48 my $asset = $a -&gt; result;
  49
  50 print Dumper($asset) ;
  51 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
  52
  53 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  56 $VAR1 = {
  57           &#39;Asset&#39; =&gt; {
  58                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
  59                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
  60                                                             {
  61                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
  62                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
  63                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
  64                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
  65                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
  66                                                             },
  67                                                             {
  68                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
  69                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
  70                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
  71                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
  72                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
  73                                                             },
  74                                                             {
  75                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
  76                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
  77                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
  78                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
  79                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
  80                                                             }
  81                                                           ]
  82                                      },
  83                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
  84                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
  85                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
  86                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
  87                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
  88                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
  89                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
  90                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
  91                                         }
  92                    }
  93         };
  94 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
  95
  96 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
  97 service outside the
  98 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
  99 documentation&lt;/a&gt;, and according to
 100 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
 101 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
 102 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
 103
 104 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
 105 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
 106 </description>
 107         </item>
 108
 109         <item>
 110                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
 111                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
 112                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
 113                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 114                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
 115 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
 116 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
 117 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
 118 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
 119 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
 120 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
 121
 122 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
 123 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
 124 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
 125 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
 126 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
 127 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
 128 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
 129 det).&lt;/p&gt;
 130
 131 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
 132 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
 133 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
 134 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
 135 informasjon på som åpne data.  Jeg har
 136 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
 137 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
 138
 139 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
 140 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
 141 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
 142 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
 143 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
 144 med får en kopi.&lt;/p&gt;
 145 </description>
 146         </item>
 147
 148         <item>
 149                 <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
 150                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
 151                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
 152                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
 153                 <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
 154 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
 155 mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
 156 running Debian Squeeze, where
 157 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
 158 calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
 159 I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
 160 just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
 161 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
 162 another day.&lt;/p&gt;
 163
 164 &lt;p&gt;After calibration, I get a
 165 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
 166 profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
 167 tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
 168 for command line tools to use to load the color profile into X.
 169 xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
 170 monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
 171 attached, it was unable to load the color profile for the correct
 172 monitor.  After searching a bit, I
 173 &lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
 174 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
 175 and a simple&lt;/p&gt;
 176
 177 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 178 dispwin -d 1 profile.icc
 179 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 180
 181 &lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
 182 result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
 183 wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
 184 enough for now.&lt;/p&gt;
 185 </description>
 186         </item>
 187
 188         <item>
 189                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
 190                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
 191                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
 192                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
 193                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
 194 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
 195 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
 196 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
 197 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
 198 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
 199 dag.&lt;/p&gt;
 200
 201 &lt;dl&gt;
 202
 203 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
 204
 205 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
 206 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
 207 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
 208 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
 209 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
 210 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
 211 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
 212 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
 213 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
 214 området 10-35, og jeg har startet på
 215 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
 216 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
 217
 218 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
 219
 220 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
 221 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
 222 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
 223 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
 224 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
 225 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
 226 kan hentes ut ved hjelp av et
 227 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
 228 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
 229 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
 230 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
 231
 232
 233
 234 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
 235
 236 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
 237 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
 238 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
 239 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
 240 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
 241 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
 242
 243 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
 244
 245 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
 246 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
 247 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
 248 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
 249 tiden.&lt;/dd&gt;
 250
 251 &lt;/dl&gt;
 252
 253 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
 254 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
 255 inn driftstoffpriser hver måned og
 256 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
 257 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
 260 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
 261 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
 262 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
 263 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
 264 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
 265 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
 266 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
 267 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
 268 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
 269 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
 270 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
 271
 272 &lt;table&gt;
 273
 274 &lt;tr&gt;
 275 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
 276 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
 277 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
 278 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
 279 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
 280 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
 281 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
 282 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
 283 &lt;/tr&gt;
 284
 285 &lt;tr&gt;
 286 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
 287 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 288 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 289 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 290 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 291 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 292 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 293 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 294 &lt;/tr&gt;
 295
 296 &lt;tr&gt;
 297 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
 298 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 299 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 300 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 301 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 302 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 303 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 304 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 305 &lt;/tr&gt;
 306
 307 &lt;tr&gt;
 308 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
 309 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 310 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 311 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 312 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 313 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 314 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 315 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 316 &lt;/tr&gt;
 317
 318 &lt;tr&gt;
 319 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
 320 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 321 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 322 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 323 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 324 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 325 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 326 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 327 &lt;/tr&gt;
 328
 329 &lt;/table&gt;
 330
 331 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 332 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 333 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 334 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 335 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 336 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 337 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
 338
 339 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 340 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 341 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 342 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 343 </description>
 344         </item>
 345
 346         <item>
 347                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
 348                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
 349                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
 350                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
 351                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 352 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
 353 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 354 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 355 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 356 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 357 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 358 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 359 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 360 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 361 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
 362 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 363 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 364 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 365 titt på
 366 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
 367 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 368 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 369 bensinprisene i Norge
 370 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
 371 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 372 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
 373
 374 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 375 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 376 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 377 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 378 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 379 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 380 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 381 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 382 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 383 </description>
 384         </item>
 385
 386         <item>
 387                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
 388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
 389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
 390                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
 391                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
 392 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
 393 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
 394 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 395 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 396 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 397 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 398 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 399 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 400 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 401 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
 402
 403 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
 404 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
 405 Næringsliv&lt;/a&gt; og
 406 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
 407 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 408 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 409 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 410 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 411 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
 412 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 413 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 414 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
 415
 416 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 417 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 418 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 419 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 420 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 421 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 422 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
 423
 424 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 425
 426 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 427
 428 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 429 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 430 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 431 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 432 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 433 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
 434 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
 435 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
 436 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
 437
 438 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 439
 440 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 441
 442 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 443 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 444 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 445 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 446 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 447 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
 448
 449 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 450 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
 451 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
 452 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 453 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 454 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 455 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
 456 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 457 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 458 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 459 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 460 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 461 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 462 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 463 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
 464 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 465 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 466 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 467 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 468 [...]
 469 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 470 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 471 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 472 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
 473 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 474 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 475 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 476 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 477 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 478 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 479
 480 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 481
 482 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 485 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 486 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 487 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 488 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 489 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 490 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 491 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 492
 493 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 496
 497 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 498 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 499 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 500 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 501 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 502 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 503
 504 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 505 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 506 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 507
 508 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 509 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 510 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 511 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 512 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 513 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 514 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 515 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 516 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 517 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 518 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 519 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 520 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 521 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 522 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 523 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 524
 525 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 526 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 527 disel.&lt;/p&gt;
 528
 529 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 530
 531 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 532
 533 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 534 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 535 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 536 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 537
 538 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 539
 540 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 541
 542 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 543 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 544 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 545 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 546 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 547 </description>
 548         </item>
 549
 550         <item>
 551                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 552                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 553                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 554                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 555                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 556 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 557 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 558 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 559 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 560 since then, helping to make sure the
 561 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 562 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 563
 564 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 567 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 568 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 569 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 570 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 571 our computer network.&lt;/p&gt;
 572
 573 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 574 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 575 (4 months).&lt;/p&gt;
 576
 577 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 578 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 579
 580 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 581 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 582 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 583 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 584 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 585 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 586 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 587 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 588 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 589 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 590 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 591 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 592 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 593 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 594
 595 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 596 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 597
 598 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 599 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 600 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 601 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 602 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 603 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 604 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 605 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 606
 607 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 608 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 611 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 612 budget might buy new hardware with components that are not yet
 613 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 614 office packages or desktop environments.  These schools have the
 615 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 616 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 617 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 618 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 619 within the new setting of the version to come. During this process,
 620 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 621 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 622
 623 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 626 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 627 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 628
 629 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 630 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 631
 632 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 633
 634 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 635 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 636 difference between proprietary software products, and free software
 637 developing.&lt;/li&gt;
 638
 639 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 640 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 641 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 642 privilege is left to private schools which have consequently a large
 643 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 644
 645 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 646 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 647 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 648
 649 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 650 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 651 general concept should get expanded to free educational content to be
 652 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 653
 654 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 655 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 656 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 657
 658 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 659
 660 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 661 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 662 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 663 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 664
 665 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 666 </description>
 667         </item>
 668
 669         <item>
 670                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 673                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 674                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 675 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 676 government.  I just sent him an email to let him know that his
 677 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 678 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 679
 680 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 681 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 682 comment:&lt;/p&gt;
 683
 684 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 685 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 686 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 687 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 688 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 689 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 690
 691 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 692 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 693 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 694 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 695 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 696 existing document need to be converted from one of the MS Office
 697 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 698 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 699 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 700 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 701 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 702 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 703 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 706 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 707 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 708
 709 &lt;p&gt;See
 710 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 711 and
 712 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 713 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 714 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 715 </description>
 716         </item>
 717
 718         <item>
 719                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 720                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 721                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 722                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 723                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 724 standardkatalog v3.1 blitt
 725 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 726 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 727 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 728 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 729 er
 730 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 731 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 732 med sin blinde kone blant annet
 733 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 734 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 735
 736 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 737 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 738 grunnlag:&lt;/p&gt;
 739
 740 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 741 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 742
 743 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 744 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 745 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 746 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 747 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 748
 749 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 750 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 751 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 752 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 753 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 754 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 755
 756 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 757 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 758 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 759 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 760 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 761 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 762 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 763 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 764 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 765
 766 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 767 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 768 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 769
 770 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 771 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 772 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 773 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 774 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 775 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 776 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 777
 778 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 779
 780 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 781 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 782 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 783 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 784
 785 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 786 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 787 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 788 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 789 </description>
 790         </item>
 791
 792         <item>
 793                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 794                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 795                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 796                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 797                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 798 musiker og mannen bak
 799 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 800 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 801 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 802 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 803 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 804 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 805 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 806 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 807
 808 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 809
 810 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 811 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 812 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 813 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 814 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 815 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 816 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 817
 818 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 819 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 820
 821 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 822 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 823 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 824 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 825 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 826 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 827
 828 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 829
 830 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 831 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 832 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 833 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 834
 835 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 836
 837 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 838 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 839 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 840 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 841 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 842
 843 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 844
 845 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 846 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 847 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 848
 849 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 850 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 851 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 852 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 853 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 854 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 855 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 856 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 857 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 858 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 859 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 860 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 861
 862 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 863 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 864
 865 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 866
 867 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 868 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 869 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 870 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 871 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 872 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 873
 874 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 875 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 876 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 877
 878 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 879 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 880 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 881
 882 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 883 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 884 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 885 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 886 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 887 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 888 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 889 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 890
 891 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 892
 893 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 894 k3b, openttd og libreoffice.
 895
 896 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 897 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 898
 899 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 900 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 901 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 902 alternativer.
 903 </description>
 904         </item>
 905
 906         </channel>
 907 </rss>