blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
  16 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
  17 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
  18 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
  19 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
  20 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
  21 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
  22 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
  23 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
  24 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
  25 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
  26
  27 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
  28 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
  29 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
  30 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
  31 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
  32 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
  33
  34 &lt;table&gt;
  35 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
  36 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  37 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  38 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  39 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  40 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  41 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  42 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  43 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  44 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  45 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  46 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  47 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  56 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  57 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  58 &lt;/table&gt;
  59
  60 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
  61 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
  62 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
  63 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
  64
  65 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
  66 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
  67 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
  68 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
  69
  70 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
  71 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
  72 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
  73 </description>
  74         </item>
  75
  76         <item>
  77                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
  78                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
  79                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
  80                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
  81                 <description>
  82 &lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
  83 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
  84 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
  85 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
  86
  87 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
  90 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
  91 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
  92 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
  93
  94 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
  95 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
  96 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
  97 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
  98
  99 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 100 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 103
 104 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 105 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 106 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 107 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 108 etc.&lt;/p&gt;
 109
 110 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 111
 112 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 113 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 114 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 115 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 116 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 117 Skolelinux.&lt;/p&gt;
 118
 119 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 120
 121 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 122 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 123 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 124 Linux.&lt;/p&gt;
 125
 126 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 127 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 128 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 129 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
 130
 131 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 132
 133 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 134 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 135 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 136 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
 137
 138 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 139 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 142 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 143
 144 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 145 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 146 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
 147 </description>
 148         </item>
 149
 150         <item>
 151                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
 152                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
 153                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
 154                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
 155                 <description>
 156 &lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
 157 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
 158 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 159 med at ideen om
 160 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
 161 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
 162 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 163 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 164 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 165 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
 166
 167 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 168 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 169 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 170 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 171 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 172 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 173
 174 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 175 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 176 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
 177 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 178 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
 179
 180 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 181 med:&lt;/p&gt;
 182
 183 &lt;ul&gt;
 184
 185   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
 186   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
 187   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
 188   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
 189   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
 190   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
 191   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
 192   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
 193   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
 194   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
 195   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
 196   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
 197   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
 198   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
 199   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
 200   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
 201   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
 202   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
 203   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
 204   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
 205   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
 206   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
 207   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
 208   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
 209   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
 210   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
 211
 212 &lt;/ul&gt;
 213
 214 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 215 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
 216 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 217 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 218 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
 219
 220 </description>
 221         </item>
 222
 223         <item>
 224                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
 225                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
 226                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
 227                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
 228                 <description>
 229 &lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
 230 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
 231 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 232 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 233 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 234 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 235 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 236 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 237 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 238 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
 239
 240 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 241 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
 242 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 243 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 244 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 245 stemmer.&lt;/p
 246
 247 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 248 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 249 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 250 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 251 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 252 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 255 og
 256 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
 257 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
 258 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
 259 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 260 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 261 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
 262 </description>
 263         </item>
 264
 265         <item>
 266                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
 267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
 268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
 269                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 270                 <description>
 271 &lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 272 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
 273 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 274 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
 275
 276 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 279 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 280 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 281 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 282 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 283 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 284 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 285 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 286 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 287 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
 288
 289 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 290
 291 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 292 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 293 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 294 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
 295
 296 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 297
 298 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 299 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 300 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 301 på.&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 304 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 305 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 306 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 307 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 308 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 309 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 310 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 311 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 312 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 315 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 316 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 317 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 318 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 319 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 320 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 321 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
 322
 323 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 324
 325 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
 326
 327 &lt;ul&gt;
 328 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
 329 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 330   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 331   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
 332 &lt;/ul&gt;
 333
 334 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 335 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 336 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 337 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 338 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 339 måte.&lt;/p&gt;
 340
 341 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 344 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 345 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 346 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
 347
 348 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 349 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 350
 351 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 352 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 353 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 354 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
 355 </description>
 356         </item>
 357
 358         <item>
 359                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
 360                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
 361                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
 362                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
 363                 <description>
 364 &lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
 365 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 366 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
 367 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 368 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 369 testing.&lt;/p&gt;
 370
 371 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 372 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 373 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 374 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
 375 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
 376 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
 377 tittet også på
 378 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
 379 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
 380
 381 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 382 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 383 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 384 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 385 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
 386
 387 &lt;table&gt;
 388 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 389 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 390 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 391 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 392 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 393 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 394 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 395 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 396 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 397 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 398 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 399 &lt;/table&gt;
 400
 401 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 402 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 403 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 404 eller via post.&lt;/p&gt;
 405
 406 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 407 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 408 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 409 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 410 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
 411 </description>
 412         </item>
 413
 414         <item>
 415                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
 416                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
 417                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
 418                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
 419                 <description>
 420 &lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
 421 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
 422 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 423 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
 424 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 425 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 426 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 427 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 428 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 429 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 430 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 431 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 432 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 433 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
 434
 435 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 436 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 437 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 438 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 439 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 440 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 441 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
 442
 443 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 444 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 445 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 446 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 447 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 448 etc.&lt;/p&gt;
 449
 450 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 451 kartet tilgjengelig fra
 452 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
 453 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 454 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 455 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 456 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 457 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 458 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 459 gang.&lt;p&gt;
 460
 461 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 462 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 463 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 464 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 465 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 466 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 467 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
 468
 469 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 470 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 471 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 472 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 473 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 474 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 475 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
 476 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
 477
 478 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 479 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 480 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 481 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 482 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 483 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
 484 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 485 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 486 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 487 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 488 bedre. :)&lt;/p&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 491 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 492 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 493 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 494 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 495 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
 496 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
 497 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 498 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 499 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 500 informasjon.&lt;/p&gt;
 501 </description>
 502         </item>
 503
 504         <item>
 505                 <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
 506                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
 507                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
 508                 <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
 509                 <description>
 510 &lt;p&gt;The last few days I have looked at ways to track open security
 511 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 512 it should be possible to use the information about security issues
 513 available on the Internet, and check our locally
 514 maintained/distributed software against this information.  It should
 515 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 516 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 517 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 518 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 519 out which security holes were present in our free software
 520 collection.&lt;/p&gt;
 521
 522 &lt;p&gt;After reading up on the topic, it became obvious that the first
 523 building block is to be able to name software packages in a unique and
 524 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 525 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 526 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 527 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 528 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 529 solution.  Enter the &lt;a href=&quot;http://cpe.mitre.org/index.html&quot;&gt;Common
 530 Platform Enumeration&lt;/a&gt; dictionary, a vocabulary for referring to
 531 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 532 mapped to CVEs in the &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/&quot;&gt;National
 533 Vulnerability Database&lt;/a&gt;, allowing me to look up know security
 534 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 535 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 536 This is fairly trivial (I google for &#39;cve cpe $package&#39; and check the
 537 NVD entry if a CVE for the package exist).&lt;/p&gt;
 538
 539 &lt;p&gt;To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 540 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 541 check out, one could look up
 542 &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3&quot;&gt;cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 543 in NVD&lt;/a&gt; and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 544 The most recent one is
 545 &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001&quot;&gt;CVE-2010-0001&lt;/a&gt;,
 546 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 547 list of affected versions is provided.&lt;/p&gt;
 548
 549 &lt;p&gt;The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 550 for offline processing of issues.  Using this dump, I&#39;ve written a
 551 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 552 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 553 with version numbers as specified above and get a list of open
 554 security issues out.&lt;/p&gt;
 555
 556 &lt;p&gt;Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 557 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 558 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 559 RHEL is providing
 560 &lt;a href=&quot;https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt&quot;&gt;a
 561 map from CVE to CPE&lt;/a&gt;, indicating that they are using the CPE
 562 information.  I&#39;m not aware of Debian and Ubuntu doing the same.&lt;/p&gt;
 563
 564 &lt;p&gt;To get an idea about the quality for free software, I spent some
 565 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 566 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 567 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 568 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 569 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 570 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 571 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 572 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 573 established soon.&lt;/p&gt;
 574
 575 &lt;p&gt;An interesting application for CPEs is cross platform package
 576 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 577 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 578 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 579 for their packages.&lt;/p&gt;
 580 </description>
 581         </item>
 582
 583         <item>
 584                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
 585                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
 586                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
 587                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 588                 <description>
 589 &lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 590 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
 591 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 592 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
 593
 594 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 595
 596 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 597 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
 598 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
 599 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 600 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
 601 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 602 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 603 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
 604
 605 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 606
 607 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 608 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 611 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 612 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 613 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
 614
 615 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 616
 617 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 618 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 619 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
 620
 621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 622
 623 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 624 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 625 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 626 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 627 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 628 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 629 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 630 og det er synd.&lt;/p&gt;
 631
 632 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 633
 634 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 635 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 636 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 637 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 638 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 639 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 642 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 643
 644 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 645 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 646 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 647 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 648 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
 649 </description>
 650         </item>
 651
 652         <item>
 653                 <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
 654                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
 655                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
 656                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
 657                 <description>
 658 &lt;p&gt;In the
 659 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/discover-data&quot;&gt;discover-data&lt;/a&gt;
 660 package in Debian, there is a script to report useful information
 661 about the running hardware for use when people report missing
 662 information.  One part of this script that I find very useful when
 663 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 664 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 665 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 666 the output, make sure discover-data is installed and run
 667 &lt;tt&gt;/usr/share/bug/discover-data 3&gt;&amp;1&lt;/tt&gt;.  The relevant output on
 668 one of my machines like this:&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;pre&gt;
 671 loaded modules:
 672 10de:03eb i2c_nforce2
 673 10de:03f1 ohci_hcd
 674 10de:03f2 ehci_hcd
 675 10de:03f0 snd_hda_intel
 676 10de:03ec pata_amd
 677 10de:03f6 sata_nv
 678 1022:1103 k8temp
 679 109e:036e bttv
 680 109e:0878 snd_bt87x
 681 11ab:4364 sky2
 682 &lt;/pre&gt;
 683
 684 &lt;p&gt;The code in question look like this, slightly modified for
 685 readability and to drop the output to file descriptor 3:&lt;/p&gt;
 686
 687 &lt;pre&gt;
 688 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 689     echo loaded pci modules:
 690     (
 691         cd /sys/bus/pci/devices/
 692         for address in * ; do
 693             if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
 694                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 695                 if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
 696                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 697                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $3}&#39;`
 698                     echo &quot;$id $module&quot;
 699                 fi
 700             fi
 701         done
 702     )
 703     echo
 704 fi
 705 &lt;/pre&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;Similar code could be used to extract USB device module
 708 mappings:&lt;/p&gt;
 709
 710 &lt;pre&gt;
 711 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 712     echo loaded usb modules:
 713     (
 714         cd /sys/bus/usb/devices/
 715         for address in * ; do
 716             if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
 717                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 718                 if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
 719                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 720                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $6}&#39;)
 721                     if [ &quot;$id&quot; ] ; then
 722                         echo &quot;$id $module&quot;
 723                     fi
 724                 fi
 725             fi
 726         done
 727     )
 728     echo
 729 fi
 730 &lt;/pre&gt;
 731
 732 &lt;p&gt;This might perhaps be something to include in other tools as
 733 well.&lt;/p&gt;
 734 </description>
 735         </item>
 736
 737         </channel>
 738 </rss>