blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
  27 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
  28 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
  29 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
  30 Florø.</p>
  31
  32 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  33
  34 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
  35 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
  36 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
  37 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
  38 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
  39 Universitetet i Oslo.</p>
  40
  41 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  42
  43 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
  44 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
  45 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
  46 Skulelinux for alvor.</p>
  47
  48 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
  49 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
  50 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
  51 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
  52 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
  53 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
  54 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
  55 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
  56 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
  57 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
  58 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
  59 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
  60 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
  61 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
  62 skulle få levert med Skulelinux.</p>
  63
  64 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
  65 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
  66 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
  67
  68 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  69
  70 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
  71
  72 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
  73 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
  74 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
  75 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
  76 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
  77 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
  78
  79 <ul>
  80
  81 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
  82 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
  83 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
  84 og det er lett å utvide med fleire.
  85
  86 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
  87 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
  88 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
  89 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
  90 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
  91 krav til kraftigare tenar heller.
  92
  93 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
  94 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
  95 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
  96 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
  97
  98 </ul>
  99
 100 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 101 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 102 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 103 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 104 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 105
 106 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 107
 108 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 109 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 110 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 111 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 112 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 113
 114 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 115
 116 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 117 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 118 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 119 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 120 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 121
 122 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 123 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 124
 125 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 126 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 127 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 128 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 129 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 130 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 131 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 132
 133 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 134 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 135 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 136 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 137 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 138 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 139 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 140 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 141 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 142 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 143 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 144 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 145 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 146 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 147 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 148 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 149 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 150 </div>
 151   <div class="tags">
 152
 153
 154
 155    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 156
 157   </div>
 158  </div>
 159  <div class="padding"></div>
 160
 161  <div class="entry">
 162   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 163   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 164   <div class="body">
 165 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 166 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 167 med tittelen
 168 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 169 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 170 oppsummering:</p>
 171
 172 <blockquote>
 173 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 174 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 175 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 176 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 177 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 178 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 179 NFC. For example is
 180 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 181 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 182 access cards. Another example is
 183 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 184 passports</a> which uses a standard which is included in
 185 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 186 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 187 </blockquote>
 188
 189 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 190 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 191 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 192 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 193 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 194 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 195 </div>
 196   <div class="tags">
 197
 198
 199
 200    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 201
 202   </div>
 203  </div>
 204  <div class="padding"></div>
 205
 206  <div class="entry">
 207   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 208   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 209   <div class="body">
 210 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 211 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 212 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 213 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 214
 215 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 216
 217 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 218 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 219 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 220 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 221 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 222 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 223 på skolen.</p>
 224
 225 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 226
 227 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 228 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 229 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 230 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 231 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 232 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 233
 234 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 235
 236 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 237 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 238 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 239 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 240 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 241 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 242 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 243 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 244 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 245 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 246 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 247 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 248
 249 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 250
 251 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 252 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 253 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 254 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 255 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 256 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 257 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 258 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 259 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 260 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 261 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 262 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 263
 264 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 265
 266 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 267 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 268 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 269 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 270 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 271 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 272 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 273 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 274 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 275 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 276 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 277 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 278
 279 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 280 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 281
 282 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 283 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 284 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 285 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 286 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 287 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 288 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 289 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 290 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 291 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 292 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 293 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 294 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 295 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 296 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 297 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 298
 299 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 300 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 301 </div>
 302   <div class="tags">
 303
 304
 305
 306    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 307
 308   </div>
 309  </div>
 310  <div class="padding"></div>
 311
 312  <div class="entry">
 313   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 314   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 315   <div class="body">
 316 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 317 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 318 følge med på hvor de beveger seg.
 319 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 320 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 321 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 322 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 323 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 324 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 325 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 326 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 327 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 328 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 329
 330 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 331 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 332 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 333
 334 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 335 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 336 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 337 at Ruter sitt
 338 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 339 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 340 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 341 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 342 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 343 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 344 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 345 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 346 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 347 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 348
 349 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 350 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 351 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 352 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 353 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 354 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 355 avstand.</p>
 356
 357 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 358 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 359 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 360 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 361 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 362 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 363 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 364 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 365 </div>
 366   <div class="tags">
 367
 368
 369
 370    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 371
 372   </div>
 373  </div>
 374  <div class="padding"></div>
 375
 376  <div class="entry">
 377   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 378   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 379   <div class="body">
 380 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 381 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 382 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 383 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 384 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 385 the Wikipedia article on
 386 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 387 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 388 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 389 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 390 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 391 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 392 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 393 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 394 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 395 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 396 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 397 Safari can install plugins to get it.</p>
 398
 399 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 400 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 401 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 402 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 403 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 404 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 405 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 406 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 407 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 408 from last week</a>.</p>
 409
 410 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 411 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 412 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 413 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 414 was without royalties and license terms, check out
 415 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 416 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 417
 418 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 419 available from
 420 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 421 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 422 similar list for WebM nor H.264.</p>
 423
 424 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 425 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 426 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 427 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 428 </div>
 429   <div class="tags">
 430
 431
 432
 433    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 434
 435   </div>
 436  </div>
 437  <div class="padding"></div>
 438
 439  <div class="entry">
 440   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
 441   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
 442   <div class="body">
 443 <p>Today I discovered
 444 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 445 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 446 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 447 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 448 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 449 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 450 to use, I recommend having a look at the essay
 451 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 452 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 453 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 454 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 455 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 456 on the Google announcement is available from
 457 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 458 A good read. :)</p>
 459
 460 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 461 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 462 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 463 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 464 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 465 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 466 browsers support H.264, and others support
 467 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 468 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 469 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 470 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 471 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 472 H.264 to not reach all potential viewers.
 473 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 474 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 475
 476 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 477 promoting H.264, and John Gruber
 478 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 479 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 480 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 481 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 482 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 483
 484 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 485 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 486 argument was covered by Simon Phipps in
 487 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 488 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 489 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 490 browser while still allowing plugins.</p>
 491
 492 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 493 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 494 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 495 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 496 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 497 could use the same video format for both broadcasting and web
 498 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 499
 500 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 501 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 502 present the argument if the change make sense from a business
 503 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 504 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 505 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 506 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 507 Another reason might be that Google want to save money by not having
 508 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 509 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 510 that the Chrome development team simply want to avoid the
 511 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 512 I guess time will tell.</p>
 513
 514 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 515 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 516 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 517 </div>
 518   <div class="tags">
 519
 520
 521
 522    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 523
 524   </div>
 525  </div>
 526  <div class="padding"></div>
 527
 528  <div class="entry">
 529   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
 530   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
 531   <div class="body">
 532 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 533 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 534 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 535 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 536 Han er styremedlem i
 537 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 538 FRISK</a>.</p>
 539
 540 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 541
 542 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 543 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 544 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 545 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 546 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 547 Joomla-installasjoner.</p>
 548
 549 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 550
 551 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 552 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 553
 554 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 555 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 556 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 557 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 558
 559 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 560 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 561 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 562 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 563 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 564 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 565 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 566 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 567 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 568 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 569 Kubuntu.</p>
 570
 571 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 572
 573 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 574 enn for andre systemer.</p>
 575
 576 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 577
 578 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 579 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 580 plasser.</p>
 581
 582 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 583 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 584
 585 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 586 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 587 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 588 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 589
 590 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 591
 592 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 593 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 594 servere.</p>
 595 </div>
 596   <div class="tags">
 597
 598
 599
 600    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 601
 602   </div>
 603  </div>
 604  <div class="padding"></div>
 605
 606  <div class="entry">
 607   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
 608   <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
 609   <div class="body">
 610 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 611 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 612 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 613 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 614 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 615 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 616 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 617 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 618
 619 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 620 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 621 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 622 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 623 ansvarlig.</p>
 624
 625 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 626 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 627 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 628
 629 <p><blockquote><pre>
 630 Fra: Petter Reinholdtsen
 631 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 632 Til: info (at) stortinget.no
 633 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 634
 635 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 636 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 637 Stortinget?
 638
 639 Vennlig hilsen,
 640 --
 641 Petter Reinholdtsen
 642 </pre></blockquote></p>
 643
 644 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 645
 646 <p><blockquote><pre>
 647 From: Postmottak Informasjonshjornet
 648 To: Petter Reinholdtsen
 649 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 650 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 651
 652 Hei.
 653 Takk for henvendelsen.
 654
 655 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 656 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 657 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 658 funksjon.
 659 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 660
 661 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 662 har vært behandlet i Stortinget.
 663
 664 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 665 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 666 utskrift.
 667
 668 Med vennlig hilsen
 669 Elin B. Relander Tømte
 670 Stortingets Informasjonsseksjon
 671 tlf 23313596
 672
 673 www.stortinget.no
 674 www.tinget.no
 675 </pre></blockquote></p>
 676
 677 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 678 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 679 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 680 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 681 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 682 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 683 </div>
 684   <div class="tags">
 685
 686
 687
 688    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 689
 690   </div>
 691  </div>
 692  <div class="padding"></div>
 693
 694  <div class="entry">
 695   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
 696   <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
 697   <div class="body">
 698 <p>Inspirert av
 699 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 700 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 701 lyst til å gjøre det samme med folk i
 702 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 703 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 704 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 705 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 706 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 707
 708 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 709 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 710 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 711 alltid flere medlemmer, så
 712 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 713 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 714
 715 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 716
 717 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 718 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 719 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 720 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 721 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 722 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 723 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 724 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 725 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 726 FRISK sin hjemmeside.</p>
 727
 728 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 729
 730 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 731 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 732 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 733 2003.</p>
 734
 735 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 736 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 737 det selv.</p>
 738
 739 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 740 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 741 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 742 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 743 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 744 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 745 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 746
 747 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 748
 749 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 750 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 751 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 752 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 753 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 754
 755 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 756
 757 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 758 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 759
 760 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 761
 762 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 763 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 764 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 765 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 766
 767 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 768 Thunderbird og Evolution til e-post,
 769
 770 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 771
 772 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 773 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 774 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 775 å bli hektet :)</p>
 776 </div>
 777   <div class="tags">
 778
 779
 780
 781    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 782
 783   </div>
 784  </div>
 785  <div class="padding"></div>
 786
 787  <div class="entry">
 788   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a></div>
 789   <div class="date">2011-01-09 01:10</div>
 790   <div class="body">
 791 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
 792 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
 793 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
 794 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
 795 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
 796 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
 797 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
 798
 799 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
 800 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
 801 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
 802 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
 803 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
 804 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
 805 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
 806 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
 807
 808 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
 809 mer.</p>
 810
 811 <ul>
 812
 813 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
 814   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
 815   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
 816   deg å gjøre det samme</li>
 817
 818 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
 819   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
 820   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
 821   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
 822   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
 823   av semantisk web</a> kl. 18:30.
 824
 825 <li>Stopp DLD har fått et
 826   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
 827   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
 828   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
 829   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
 830   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
 831
 832 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
 833   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
 834   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
 835   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
 836   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
 837   feil.</li>
 838
 839 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
 840   grunnloven i Tyskland, og
 841   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
 842   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
 843   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
 844   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
 845   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
 846   tyske grunnloven, men ikke den norske.
 847
 848 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
 849   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
 850   liste</a> er tilgjengelig fra
 851   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
 852   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
 853
 854 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
 855   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
 856   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
 857   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
 858   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
 859   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
 860   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
 861   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
 862   datatilsynets sider</a>.
 863
 864 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
 865   jeg at du tar en titt på
 866   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
 867   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
 868
 869 </ul>
 870 </div>
 871   <div class="tags">
 872
 873
 874
 875    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 876
 877   </div>
 878  </div>
 879  <div class="padding"></div>
 880
 881  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 882
 883 <div id="sidebar">
 884
 885
 886
 887
 888
 889 <h2>Archive</h2>
 890 <ul>
 891
 892 <li>2011
 893 <ul>
 894
 895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (13)</a></li>
 896
 897 </ul></li>
 898
 899 <li>2010
 900 <ul>
 901
 902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 903
 904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 905
 906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 907
 908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 913
 914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 915
 916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 917
 918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 919
 920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 921
 922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 923
 924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 925
 926 </ul></li>
 927
 928 <li>2009
 929 <ul>
 930
 931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 932
 933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 934
 935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 936
 937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 938
 939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 940
 941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 942
 943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 944
 945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 946
 947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 948
 949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 950
 951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 952
 953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 954
 955 </ul></li>
 956
 957 <li>2008
 958 <ul>
 959
 960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 961
 962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 963
 964 </ul></li>
 965
 966 </ul>
 967
 968
 969
 970 <h2>Tags</h2>
 971 <ul>
 972
 973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 974
 975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 976
 977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 978
 979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 980
 981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 982
 983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
 984
 985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (58)</a></li>
 986
 987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 988
 989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (84)</a></li>
 990
 991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 992
 993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 994
 995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (4)</a></li>
 996
 997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
 998
 999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1000
1001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1002
1003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1004
1005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1006
1007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (105)</a></li>
1008
1009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
1010
1011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
1012
1013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
1014
1015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1016
1017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1018
1019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1020
1021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1022
1023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
1024
1025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1026
1027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
1028
1029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1030
1031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1032
1033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1034
1035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1036
1037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1038
1039 </ul>
1040
1041 </div>
1042
1043 <p style="text-align: right">
1044 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
1045 </p>
1046 </body>
1047 </html>