1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
16 høre fra nyvalgt leder i foreningen
17 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
18 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
20 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
22 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
23 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
24 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
25 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
26 på like vilkår. Nå er det
27 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
28 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
29 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
31 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
33 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
34 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
35 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
36 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
37 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
38 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
39 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
40 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
41 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
43 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
44 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
45 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
46 en periode på
5-
6 år.
</p
>
48 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
49 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
50 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
51 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
52 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
53 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
54 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
55 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
56 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
57 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
59 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
61 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
62 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
63 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
64 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
66 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
67 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
68 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
69 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
70 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
71 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
72 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
73 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
75 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
76 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
77 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
78 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
79 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
80 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
81 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
82 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
85 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
87 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
88 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
89 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
90 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
91 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
92 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
93 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
96 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
97 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
98 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
99 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
100 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
101 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
102 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
103 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
105 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
106 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
107 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
108 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
109 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
110 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
111 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
112 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
114 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
115 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
116 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
117 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
118 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
119 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
120 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
121 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
122 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
123 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
125 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
127 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
128 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
129 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
130 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
131 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
132 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
134 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
135 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
137 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
138 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
139 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
140 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
141 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
142 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
143 støttetjenester.
</p
>
145 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
146 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
147 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
148 selges til kommuner.
</p
>
153 <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
156 <pubDate>Sun,
19 Feb
2012 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
157 <description><p
>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
158 wrap up and publish the first release candidate for
159 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
160 on Squeeze. The full announcement is
161 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
02/msg00001.html
">available
</a
>
162 on the project announcement list. Check it out if you need a software
163 solution for your school.
</p
>
168 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
171 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
172 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
173 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
174 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
175 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
176 Skolen
</a
>.
</p
>
178 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
180 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
181 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
182 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
184 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
186 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
187 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
188 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
189 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
190 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
193 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
195 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
196 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
197 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
198 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
199 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
201 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
203 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
204 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
205 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
206 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
208 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
210 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
211 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
212 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
213 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
214 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
215 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
216 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
217 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
219 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
220 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
222 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
223 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
224 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
225 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
226 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
227 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
228 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
229 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
230 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
231 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
236 <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail
</title>
237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</link>
238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</guid>
239 <pubDate>Tue,
14 Feb
2012 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
240 <description><p
>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
241 Software RAID, I have not lost data yet (but
242 <a href=
"http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/
34532">I was
243 close
</a
> this summer :). But once a disk is starting to behave
244 funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
245 device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
246 the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
247 disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
248 figure out how to query the disk to get the ID out.
</p
>
250 <p
>After fumbling a bit, I
251 <a href=
"http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/
">found
252 that hdparm -I
</a
> will report the disk serial number, which is
253 printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
254 used to look up the ID of all the failed disks:
</p
>
256 <blockquote
><pre
>
257 for d in $(cat /proc/mdstat |grep
'(F)
'|tr
' ' "\n
"|grep
'(F)
'|cut -d\[ -f1|sort -u);
259 printf
"Failed disk $d:
"
260 hdparm -I /dev/$d |grep
'Serial Num
'
262 </blockquote
></pre
>
264 <p
>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
265 next time, and in case other find it useful.
</p
>
267 <p
>At the moment I have two failing disk. :(
</p
>
269 <blockquote
><pre
>
270 Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
271 Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
272 Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
273 </blockquote
></pre
>
275 <p
>The last time I had failing disks, I added the serial number on
276 labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
277 to figure out which disk to take out of the box without having to
278 remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
279 label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
280 mounted inside my box.
</p
>
282 <p
>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
284 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html
">nagios-plugins-standard
</a
>
285 debian package would look up this value automatically, as it would
286 make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
287 it only report a failure when there are no more spares left (it really
288 should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
289 disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.
</p
>
294 <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux
</title>
295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</link>
296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</guid>
297 <pubDate>Mon,
13 Feb
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
298 <description><p
>New in the Squeeze version of
299 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> is the
300 ability for clients to automatically configure their proxy settings
301 based on their environment. We want all systems on the client to use
302 the WPAD based proxy definition fetched from
<tt
>http://wpad/wpad.dat
</tt
>, to
303 allow sites to control the proxy setting from a central place and make
304 sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
305 change the global proxy setting by editing
306 <tt
>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat
</tt
> and the change propagate
307 to all Debian Edu clients in the network.
</p
>
309 <p
>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
310 In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
311 simple one, they can run arbitrary code):
</p
>
313 <blockquote
><pre
>
314 function FindProxyForURL(url, host)
316 if (!isResolvable(host) ||
317 isPlainHostName(host) ||
318 dnsDomainIs(host,
".intern
"))
319 return
"DIRECT
";
321 return
"PROXY webcache:
3128; DIRECT
";
323 </pre
></blockquote
>
325 <p
>to a proxy setting in the process environment looking like this:
</p
>
327 <blockquote
><pre
>
328 http_proxy=http://webcache:
3128/
329 ftp_proxy=http://webcache:
3128/
330 </pre
></blockquote
>
332 <p
>To do this conversion I developed a perl script that will execute
333 the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
335 <tt
><a href=
"http://www.debian.org/
">http://www.debian.org/
</a
></tt
>,
336 and insert this extracted proxy URL in
<tt
>/etc/environment
</tt
> and
337 <tt
>/etc/apt/apt.conf
</tt
>. The perl script wpad-extract work just
338 fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
339 javascript code is
<a href=
"http://bugs.debian.org/
631045">no longer
340 able to build
</a
> because the C library it depended on is now a C++
341 library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
342 is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
343 use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
344 known alternative is known at the moment.
</p
>
346 <p
>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
347 laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
348 is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
349 automatically use any proxy present and announced using the WPAD
350 feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
351 announced, direct connections will be used instead.
</p
>
353 <p
>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
354 or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
355 could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
356 and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
357 distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
358 proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
359 first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
360 ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
361 the network setup changes.
</p
>
363 <p
>The WPAD system is documented in a
364 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-
01">IETF
365 draft
</a
> and a
366 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol
">Wikipedia
367 page
</a
> for those that want to learn more.
</p
>
372 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
373 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
374 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
375 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
376 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
377 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
378 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
380 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
382 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
385 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
387 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
388 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
389 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
390 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
392 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
393 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
394 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
395 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
396 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
397 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
399 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
401 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
402 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
403 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
404 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
405 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
407 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
409 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
412 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
413 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
414 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
415 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
416 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
417 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
418 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
420 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
422 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
423 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
424 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
426 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
427 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
428 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
429 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
430 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
433 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
434 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
436 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
437 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
438 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
439 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
440 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
441 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
444 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
445 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
446 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
447 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
448 vil ha det.
</p
>
453 <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night
</title>
454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</link>
455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</guid>
456 <pubDate>Sun,
5 Feb
2012 09:
45:
00 +
0100</pubDate>
457 <description><p
>Since the Lenny version of
458 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
>, a
459 feature to save power have been included. It is as simple as it is
460 practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
461 in the morning. This is done using the
462 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html
">shutdown-at-night
</a
> Debian package.
</p
>
464 <p
>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
465 the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
466 LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
467 every hour from
16:
00 until
06:
00 to see if the machine is unused, and
468 shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
470 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html
">nvram-wakeup
</a
>
471 package, the BIOS is told to turn the machine back on around
07:
00 +-
472 10 minutes. If this isn
't working, one can configure wake-on-lan to
473 try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
474 and not enabled by default in Debian Edu.
</p
>
476 <p
>It is important to not turn all machines on at once, as this can
477 blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
478 the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
479 for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I
've seen old
480 machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
481 starting from
0 (or was it
1990?) every boot. If you have one of
482 those, you have to turn on the computer manually.
</p
>
484 <p
>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
485 also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
486 central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
487 <tt
>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night
</tt
> to enable it.
488 Perhaps you too can use it to save some power?
</p
>
493 <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
496 <pubDate>Sat,
4 Feb
2012 13:
25:
00 +
0100</pubDate>
497 <description><p
>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
498 publish the third beta version of
499 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
500 on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
501 out of the box PXE configuration for running diskless machines and
502 installing new machines, check it out. If you need a software
503 solution for your school, check it out too. The full announcement is
504 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
02/msg00000.html
">available
</a
>
505 on the project announcement list.
</p
>
507 <p
>I am very happy to report these changes and improvements since
508 beta2 (there are more, see announcement for full list):
</p
>
512 <li
>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
513 10.0.0.0/
8 to something else by using the subnet-change tool after
514 the installation.
</li
>
516 <li
>Too full partitions are now automatically extended on the Main
517 Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.
</li
>
519 <li
>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
520 disabled queues are restarted every hour. This should cut down on
521 the amount of manual administration needed for printers.
</li
>
523 <li
>The set of initial users have been changed. Now a personal user
524 for the local system administrator is created during installation
525 instead of the previously created localadmin and super-admin users,
526 and this user is granted administrative privileges using group
527 membership. This reduces the number of passwords one need to keep
528 up to date on the system.
</li
>
532 <p
>The new main server seem to work so well that I am testing it as my
533 private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look
534 for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
535 final Squeeze release is published.
</p
>
537 <p
>Next weekend the project organise a
538 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
01/msg00001.html
">developer
539 gathering
</a
> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze
540 version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I
541 will see you there?
</p
>
546 <title>Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze
</title>
547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html
</link>
548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html
</guid>
549 <pubDate>Fri,
27 Jan
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
550 <description><p
>With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
551 This is the sad fact of todays computers. In the next version of
552 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
553 on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
554 firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a
555 laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
556 work, but there are other use cases as well.
</p
>
558 <p
>First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
559 with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
560 included, to ensure debian-installer find and can install all of them
561 during installation. This take care firmware for network devices used
562 by the installer when installing from from local media. But for
563 example multimedia devices are not activated in the installer and are
564 not taken care of by this.
</p
>
566 <p
>For non-network devices, we provide the script
567 <tt
>/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware
</tt
> which
568 search through the
<tt
>dmesg
</tt
> output for drivers requesting extra
569 firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
570 file available in the package repository, and the packages providing
571 the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do
572 something similar in debian-installer (BTS report
573 <a href=
"http://bugs.debian.org/
655507">#
655507</a
>), to allow PXE
574 installs of Debian to handle firmware installation better. Run the
575 script as root from the command line to fetch and install the needed
576 firmware packages.
</p
>
578 <p
>Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
579 because some machines need firmware to get their network cards
580 working, the installation initrd some times need extra firmware
581 included to be able to install at all. To fill the PXE installation
582 initrd with extra firmware, the
583 <tt
>/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware
</tt
> script is
584 provided. Again, just run it as root on the command line to fill the
585 PXE initrd with firmware packages.
</p
>
587 <p
>Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
588 network cards working. For this,
589 <tt
>/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware
</tt
> is
590 provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used
591 the same way as the other firmware related tools.
</p
>
593 <p
>At the moment, we do not run any of these during installation. We
594 do not know if this is acceptable for the local administrator to use
595 non-free software, and it is their choice.
</p
>
597 <p
>We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a
603 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
606 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
607 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
608 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
609 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
611 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
612 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
613 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
614 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
615 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
616 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
618 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
619 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
620 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
621 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
623 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
624 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
625 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
626 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
627 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
628 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
629 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
630 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
631 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
632 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
634 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
635 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
636 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
637 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
638 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
639 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
641 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
642 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>