blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a></div>
  24       <div class="date">31st May 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
  26 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
  27 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
  28 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
  29 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
  30 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
  31 dag.</p>
  32
  33 <dl>
  34
  35 <dt>Dinside.no nettside</dt>
  36
  37 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
  38 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
  39 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
  40 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
  41 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
  42 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
  43 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
  44 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
  45 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
  46 området 10-35, og jeg har startet på
  47 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
  48 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
  49
  50 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
  51
  52 <dd>I fjor lanserte
  53 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
  54 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
  55 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
  56 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
  57 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
  58 kan hentes ut ved hjelp av et
  59 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
  60 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
  61 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
  62 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
  63
  64
  65
  66 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
  67
  68 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
  69 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
  70 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
  71 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
  72 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
  73 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
  74
  75 <dt>bensinpris.net</dt>
  76
  77 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
  78 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
  79 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
  80 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
  81 tiden.</dd>
  82
  83 </dl>
  84
  85 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
  86 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
  87 inn driftstoffpriser hver måned og
  88 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
  89 PDF-format</a>.</p>
  90
  91 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
  92 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
  93 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
  94 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
  95 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
  96 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
  97 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
  98 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
  99 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
 100 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
 101 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
 102 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
 103
 104 <table>
 105
 106 <tr>
 107 <th>Tjeneste</th>
 108 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
 109 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
 110 <th>Publisert API for inn-legging</th>
 111 <th>Publisert API for ut-henting</th>
 112 <th>Publisert alle priser</th>
 113 <th>Publisert database</th>
 114 <th>Lands-dekkende</th>
 115 </tr>
 116
 117 <tr>
 118 <td>Dinside</td>
 119 <td>(ja)</td>
 120 <td>nei</td>
 121 <td>nei</td>
 122 <td>nei</td>
 123 <td>ja</td>
 124 <td>(ja)</td>
 125 <td>ja</td>
 126 </tr>
 127
 128 <tr>
 129 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
 130 <td>nei</td>
 131 <td>ja</td>
 132 <td>(ja)</td>
 133 <td>(ja)</td>
 134 <td>nei</td>
 135 <td>nei</td>
 136 <td>ja</td>
 137 </tr>
 138
 139 <tr>
 140 <td>drivstoffpriser.no</td>
 141 <td>ja</td>
 142 <td>ja</td>
 143 <td>nei</td>
 144 <td>nei</td>
 145 <td>nei</td>
 146 <td>nei</td>
 147 <td>ja</td>
 148 </tr>
 149
 150 <tr>
 151 <td>bensinpris.net</td>
 152 <td>ja</td>
 153 <td>nei</td>
 154 <td>nei</td>
 155 <td>nei</td>
 156 <td>nei</td>
 157 <td>nei</td>
 158 <td>nei</td>
 159 </tr>
 160
 161 </table>
 162
 163 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 164 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 165 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 166 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 167 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 168 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 169 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
 170
 171 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 172 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 173 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 174 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
 175 </div>
 176       <div class="tags">
 177
 178
 179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 180
 181
 182       </div>
 183     </div>
 184     <div class="padding"></div>
 185
 186     <div class="entry">
 187       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a></div>
 188       <div class="date">30th May 2012</div>
 189       <div class="body"><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 190 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
 191 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 192 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 193 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 194 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 195 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 196 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 197 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 198 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 199 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
 200 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 201 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 202 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 203 titt på
 204 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
 205 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 206 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 207 bensinprisene i Norge
 208 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
 209 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 210 bensinstasjoner.</p>
 211
 212 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 213 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 214 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 215 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 216 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 217 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 218 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 219 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 220 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
 221 </div>
 222       <div class="tags">
 223
 224
 225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
 226
 227
 228       </div>
 229     </div>
 230     <div class="padding"></div>
 231
 232     <div class="entry">
 233       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a></div>
 234       <div class="date">28th May 2012</div>
 235       <div class="body"><p>I fjor lanserte Bitfactory en
 236 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
 237 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
 238 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 239 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 240 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 241 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 242 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 243 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 244 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 245 API-dokumentasjon.</p>
 246
 247 <p>Utrolig nok er det i følge
 248 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
 249 Næringsliv</a> og
 250 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
 251 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 252 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 253 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 254 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 255 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
 256 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 257 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 258 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
 259
 260 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 261 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 262 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 263 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 264 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 265 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 266 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
 267
 268 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
 269
 270 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
 271
 272 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 273 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 274 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 275 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 276 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 277 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
 278 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
 279 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
 280 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
 281
 282 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
 283
 284 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
 285
 286 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 287 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 288 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 289 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 290 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 291 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
 292
 293 <p><pre>
 294 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
 295 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
 296 &lt;STASJON&gt;
 297 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
 298 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
 299 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
 300 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
 301 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
 302 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
 303 &lt;/STASJON&gt;
 304 &lt;STASJON&gt;
 305 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
 306 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
 307 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
 308 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
 309 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
 310 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
 311 &lt;/STASJON&gt;
 312 [...]
 313 &lt;STASJON&gt;
 314 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
 315 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
 316 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
 317 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
 318 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
 319 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
 320 &lt;/STASJON&gt;
 321 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
 322 </pre></p>
 323
 324 <p><b>GetBanStatus</b></p>
 325
 326 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
 327
 328 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 329 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 330 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 331 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 332 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 333 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
 334 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 335 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
 336
 337 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
 338
 339 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
 340
 341 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 342 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
 343 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
 344 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 345 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 346 det skal hentes ut informasjon.</p>
 347
 348 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 349 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 350 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
 351
 352 <p><table>
 353 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
 354 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
 355 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
 356 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
 357 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
 358 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
 359 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
 360 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
 361 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
 362 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
 363 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
 364 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
 365 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
 366 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
 367 </table></p>
 368
 369 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 370 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 371 disel.</p>
 372
 373 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
 374
 375 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
 376
 377 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 378 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
 379 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 380 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
 381
 382 <p><b>AllePriser</b></p>
 383
 384 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
 385
 386 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 387 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 388 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 389 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
 390 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
 391 </div>
 392       <div class="tags">
 393
 394
 395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 396
 397
 398       </div>
 399     </div>
 400     <div class="padding"></div>
 401
 402     <div class="entry">
 403       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
 404       <div class="date">27th May 2012</div>
 405       <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
 406 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 407 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 408 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 409 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 410 since then, helping to make sure the
 411 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 412 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 413
 414 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 415
 416 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 417 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 418 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 419 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 420 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 421 our computer network.</p>
 422
 423 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 424 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 425 (4 months).</p>
 426
 427 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 428 project?</strong></p>
 429
 430 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 431 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 432 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 433 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 434 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 435 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 436 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 437 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 438 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 439 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 440 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 441 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 442 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 443 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 444
 445 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 446 Edu?</strong></p>
 447
 448 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 449 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 450 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 451 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 452 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 453 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 454 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 455 administration costs tend towards zero.</p>
 456
 457 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 458 Edu?</strong></p>
 459
 460 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 461 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 462 budget might buy new hardware with components that are not yet
 463 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 464 office packages or desktop environments.  These schools have the
 465 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 466 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 467 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 468 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 469 within the new setting of the version to come. During this process,
 470 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 471 i.e. harder to understand for novices.</p>
 472
 473 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 474
 475 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 476 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 477 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 478
 479 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 480 get schools to use free software?</strong></p>
 481
 482 <p><ol>
 483
 484 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 485 people really "own" their hardware, to make them understand the
 486 difference between proprietary software products, and free software
 487 developing.</li>
 488
 489 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 490 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 491 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 492 privilege is left to private schools which have consequently a large
 493 share among German Skolelinux schools.</li>
 494
 495 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 496 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 497 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 498
 499 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 500 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 501 general concept should get expanded to free educational content to be
 502 shared world wide (school books e.g.).</li>
 503
 504 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 505 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 506 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 507
 508 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 509
 510 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 511 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 512 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 513 keep sending documents in ODF formats.</li>
 514
 515 </ol></p>
 516 </div>
 517       <div class="tags">
 518
 519
 520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 521
 522
 523       </div>
 524     </div>
 525     <div class="padding"></div>
 526
 527     <div class="entry">
 528       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
 529       <div class="date">26th May 2012</div>
 530       <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 531 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 532 government.  I just sent him an email to let him know that his
 533 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 534 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
 535
 536 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
 537 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
 538 comment:</p>
 539
 540 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
 541 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
 542 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
 543 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
 544 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
 545 </blockquote></p>
 546
 547 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 548 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 549 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 550 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 551 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 552 existing document need to be converted from one of the MS Office
 553 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 554 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 555 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 556 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 557 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 558 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 559 of wasted effort.</p>
 560
 561 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 562 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 563 minutes converting to ODF. :)</p>
 564
 565 <p>See
 566 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
 567 and
 568 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
 569 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
 570 </blockquote></p>
 571 </div>
 572       <div class="tags">
 573
 574
 575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 576
 577
 578       </div>
 579     </div>
 580     <div class="padding"></div>
 581
 582     <div class="entry">
 583       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
 584       <div class="date">21st May 2012</div>
 585       <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 586 standardkatalog v3.1 blitt
 587 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
 588 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
 589 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
 590 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 591 er
 592 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
 593 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 594 med sin blinde kone blant annet
 595 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
 596 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
 597
 598 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
 599 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 600 grunnlag:</p>
 601
 602 <p><blockquote>
 603 <p>Bruk av fri programvare
 604
 605 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 606 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
 607 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 608 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 609 universelt utformet."</p>
 610
 611 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 612 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 613 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 614 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 615 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 616 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
 617
 618 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 619 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 620 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 621 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 622 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 623 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 624 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 625 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 626 programvareleverandør/produsent.</p>
 627
 628 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 629 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 630 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
 631
 632 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 633 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 634 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 635 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 636 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 637 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 638 hjelpemiddelprogramvare.</p>
 639
 640 </blockquote></p>
 641
 642 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 643 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 644 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 645 fungerer fint også for blinde.</p>
 646
 647 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 648 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
 649 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
 650 utmerket for blinde.</p>
 651 </div>
 652       <div class="tags">
 653
 654
 655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 656
 657
 658       </div>
 659     </div>
 660     <div class="padding"></div>
 661
 662     <div class="entry">
 663       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
 664       <div class="date">20th May 2012</div>
 665       <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 666 musiker og mannen bak
 667 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 668 i Rosegarden</a>
 669 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 670 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 671 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 672 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 673 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 674 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 675
 676 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 677
 678 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 679 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 680 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 681 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 682 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 683 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 684 musikkundervisning.</p>
 685
 686 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 687 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 688
 689 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 690 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 691 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 692 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 693 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 694 dette operativsystemet.</p>
 695
 696 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 697
 698 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 699 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 700 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 701 Skolelinuxprosjektet.</p>
 702
 703 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 704
 705 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 706 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 707 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 708 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 709 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 710
 711 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 712
 713 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 714 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 715 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 716
 717 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 718 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 719 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 720 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 721 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 722 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 723 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 724 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 725 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 726 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 727 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 728 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 729
 730 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 731 fullført en ønsket oppgave.</p>
 732
 733 <p>Eksempel:</p>
 734
 735 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 736 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 737 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 738 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 739 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 740 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 741
 742 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 743 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 744 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 745
 746 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 747 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 748 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 749
 750 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 751 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 752 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 753 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 754 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 755 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 756 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 757 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 758
 759 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 760
 761 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 762 k3b, openttd og libreoffice.
 763
 764 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 765 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 766
 767 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 768 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 769 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 770 alternativer.
 771 </div>
 772       <div class="tags">
 773
 774
 775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 776
 777
 778       </div>
 779     </div>
 780     <div class="padding"></div>
 781
 782     <div class="entry">
 783       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
 784       <div class="date">18th May 2012</div>
 785       <div class="body"><p>In january, I
 786 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
 787 the ColorHug</a>, a USB dongle from
 788 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
 789 the color on a computer screen.  The software required is
 790 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
 791 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
 792 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 793 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 794 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 795 should go in the mail on monday. :)</p>
 796
 797 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 798 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 799 drivers. :)</p>
 800 </div>
 801       <div class="tags">
 802
 803
 804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 805
 806
 807       </div>
 808     </div>
 809     <div class="padding"></div>
 810
 811     <div class="entry">
 812       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
 813       <div class="date">15th May 2012</div>
 814       <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 815 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
 816 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
 817 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 818 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 819 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 820 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
 821 = uinteressant"</a>.</p>
 822
 823 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
 824 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 825 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 826 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 827 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
 828
 829 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 830 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 831 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 832 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 833 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 834 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 835 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 836 har i dag fokus på Linux.</p>
 837 </div>
 838       <div class="tags">
 839
 840
 841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 842
 843
 844       </div>
 845     </div>
 846     <div class="padding"></div>
 847
 848     <div class="entry">
 849       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
 850       <div class="date">13th May 2012</div>
 851       <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 852 publish another interview with the people behind
 853 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 854 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 855 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 856 details get right before release.
 857
 858 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 859
 860 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 861 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 862 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 863 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 864 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 865 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 866 I will manage the department of technical documentation at a
 867 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 868
 869 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 870 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 871 home since 2006.</p>
 872
 873 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 874 project?</strong></p>
 875
 876 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 877 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 878 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 879 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 880 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 881 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 882
 883 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 884 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 885 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 886 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 887 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 888 to Internet and a local area network was installed in the school
 889 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 890 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 891 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 892 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 893 school server system running under Linux and I found a couple of
 894 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 895 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 896 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 897 the IT management and centralised the services for all schools in
 898 Bielefeld in December of 2006.</p>
 899
 900 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 901 Edu?</strong></p>
 902
 903 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 904 for me as today.</p>
 905
 906 <p>In the past there were advantages like:</p>
 907
 908 <p><ul>
 909
 910 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 911 they had little money to spent for computers and software.</li>
 912
 913 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 914 cost.</li>
 915
 916 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 917 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 918 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 919 infrastructure solution and community for schools, not only a
 920 server</li>
 921
 922 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 923 school.</li>
 924
 925 </ul></p>
 926
 927 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 928 came up in this way:</p>
 929
 930 <p><ul>
 931
 932 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 933 now.</li>
 934
 935 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 936 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 937 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 938
 939 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 940 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 941 interfaces used in the past.</li>
 942
 943 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 944 different needs.</li>
 945
 946 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 947
 948 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 949 world and so the community, which is an very important part I think,
 950 is sharing knowledge and minds.</li>
 951
 952 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 953 solved today by Debian Edu. </li>
 954
 955 </ul></p>
 956
 957 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 958 Edu?</strong></p>
 959
 960 <p><ul>
 961
 962 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 963 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 964 whole municipality areas.</li>
 965
 966 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 967 enough lobbyists which promote free and open software to
 968 politicians.</li>
 969
 970 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 971
 972 </ul></p>
 973
 974 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 975
 976 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 977 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 978 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 979 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 980 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 981 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 982
 983 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 984 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 985 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 986 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 987 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 988
 989 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 990 get schools to use free software?</strong></p>
 991
 992 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 993 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 994 countries and areas all over the world.</p>
 995 </div>
 996       <div class="tags">
 997
 998
 999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1000
1001
1002       </div>
1003     </div>
1004     <div class="padding"></div>
1005
1006     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
1007     <div id="sidebar">
1008
1009
1010
1011 <h2>Archive</h2>
1012 <ul>
1013
1014 <li>2012
1015 <ul>
1016
1017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
1018
1019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
1020
1021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
1022
1023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
1024
1025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (11)</a></li>
1026
1027 </ul></li>
1028
1029 <li>2011
1030 <ul>
1031
1032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1033
1034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1035
1036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1037
1038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1039
1040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1041
1042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1043
1044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1045
1046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
1047
1048 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
1049
1050 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
1051
1052 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
1053
1054 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
1055
1056 </ul></li>
1057
1058 <li>2010
1059 <ul>
1060
1061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1062
1063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1064
1065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1066
1067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1068
1069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1070
1071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1072
1073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1074
1075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1076
1077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1078
1079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1080
1081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1082
1083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1084
1085 </ul></li>
1086
1087 <li>2009
1088 <ul>
1089
1090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1091
1092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1093
1094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1095
1096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1097
1098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1099
1100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1101
1102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1103
1104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1105
1106 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1107
1108 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1109
1110 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1111
1112 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1113
1114 </ul></li>
1115
1116 <li>2008
1117 <ul>
1118
1119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1120
1121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1122
1123 </ul></li>
1124
1125 </ul>
1126
1127
1128
1129 <h2>Tags</h2>
1130 <ul>
1131
1132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1133
1134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1135
1136  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1137
1138  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1139
1140  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1141
1142  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1143
1144  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
1145
1146  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
1147
1148  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
1149
1150  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (3)</a></li>
1151
1152  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
1153
1154  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
1155
1156  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1157
1158  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
1159
1160  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
1161
1162  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1163
1164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1165
1166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1167
1168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
1169
1170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (167)</a></li>
1171
1172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
1173
1174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1175
1176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
1177
1178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
1179
1180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
1181
1182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1183
1184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1185
1186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1187
1188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1189
1190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1191
1192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
1193
1194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1195
1196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1197
1198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
1199
1200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1201
1202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
1203
1204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1205
1206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1207
1208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
1209
1210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1211
1212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
1213
1214 </ul>
1215
1216
1217     </div>
1218     <p style="text-align: right">
1219  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1220 </p>
1221
1222   </body>
1223 </html>