blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a></div>
  24   <div class="date">2011-03-30 14:40</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I 2005 fortalte
  27 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
  28 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
  29 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
  30 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
  31 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
  32 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
  33 2005 enn i dag.</p>
  34
  35 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
  36 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
  37 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
  38 samfunnet.</p>
  39
  40 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
  41 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
  42
  43 <ul>
  44
  45 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
  46    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
  47    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
  48
  49 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
  50   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  51   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
  52   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
  53   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
  54
  55 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
  56   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
  57   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
  58
  59 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
  60   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
  61   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
  62   dag.</li>
  63
  64 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
  65   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
  66   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
  67   situasjon.</li>
  68
  69 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
  70   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av hos digi.no som
  71   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
  72   demokratiet.</li>
  73
  74 </ul>
  75
  76 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
  77 i dag.  Ta en titt på
  78 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
  79 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
  80 </div>
  81   <div class="tags">
  82
  83
  84
  85    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  86
  87   </div>
  88  </div>
  89  <div class="padding"></div>
  90
  91  <div class="entry">
  92   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a></div>
  93   <div class="date">2011-03-28 14:10</div>
  94   <div class="body">
  95 <p>Høyre har i dag annonsert at
  96 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
  97 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
  98 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
  99 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
 100 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
 101 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
 102 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
 103 mistenkt for noe kriminelt.</p>
 104
 105 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
 106 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
 107 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
 108 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
 109 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
 110 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
 111 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
 112
 113 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
 114 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
 115 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
 116 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
 117 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
 118 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
 119 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
 120
 121 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
 122 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
 123 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
 124 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
 125 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
 126 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
 127 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
 128
 129 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
 130 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
 131 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
 132 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
 133 offentlige rom.</p>
 134
 135 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
 136 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
 137 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
 138 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
 139 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
 140 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
 141 </div>
 142   <div class="tags">
 143
 144
 145
 146    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 147
 148   </div>
 149  </div>
 150  <div class="padding"></div>
 151
 152  <div class="entry">
 153   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a></div>
 154   <div class="date">2011-03-28 13:30</div>
 155   <div class="body">
 156 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 157 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 158 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 159 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 160 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
 161 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 162 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
 163
 164 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 165
 166 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 167 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 168 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
 169
 170 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 171
 172 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 173 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 174 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 175 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 176 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 177 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
 178 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 179 klientsiden.</p>
 180
 181 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 182 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 183 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 184 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 185 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 186 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 187
 188 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 189 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
 190
 191 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 192 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 193 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 194 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 195 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 196 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 197 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 198 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 199 fra ErgoGroup).</p>
 200
 201 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 202 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 203 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 204 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 205 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 206 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 207 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 208 hvordan vi gjør ting :-)</p>
 209
 210 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 211
 212 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 213 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 214 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 215 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 216 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 217 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 218 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 219 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 220 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 221
 222 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 223 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 224 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 225 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 226 det!</p>
 227
 228 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
 229 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 230 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 231 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 232 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 233 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 234 interessert i en liten del av den.</p>
 235
 236 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 237 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 238 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 239 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 240 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 241 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 242
 243 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 244
 245 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 246 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 247 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 248 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 249 f.eks. AskiRaski.</p>
 250
 251 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 252 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 253 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 254
 255 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 256
 257 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 258 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 259 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 260 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 261 sluttbrukerprogrammer.</p>
 262
 263 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 264 osv.</p>
 265
 266 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 267 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 268 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 269
 270 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 271 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 272
 273 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 274 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 275 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 276 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 277 skvettbillig.</p>
 278
 279 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 280 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 281 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 282 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 283 Microsoft-løsning.</p>
 284
 285 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 286 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 287 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 288 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 289 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 290
 291 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 292 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 293 å gjøre det ;-)</p>
 294 </div>
 295   <div class="tags">
 296
 297
 298
 299    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 300
 301   </div>
 302  </div>
 303  <div class="padding"></div>
 304
 305  <div class="entry">
 306   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a></div>
 307   <div class="date">2011-03-24 23:00</div>
 308   <div class="body">
 309 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
 310 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
 311 Jeg la inn to kommentarer på
 312 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
 313 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
 314
 315 <blockquote>
 316
 317 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
 318 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
 319 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
 320 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
 321 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
 322
 323 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
 324 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
 325 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
 326 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
 327 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
 328 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
 329 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
 330 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
 331 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
 332 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
 333 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
 334
 335 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
 336 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
 337 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
 338 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
 339 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
 340 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
 341 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
 342 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
 343 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
 344 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
 345 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
 346 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
 347 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
 348
 349 </blockquote>
 350
 351 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
 352 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
 353 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
 354 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
 355 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
 356 gjenbruk av offentlige data.</p>
 357 </div>
 358   <div class="tags">
 359
 360
 361
 362    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 363
 364   </div>
 365  </div>
 366  <div class="padding"></div>
 367
 368  <div class="entry">
 369   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a></div>
 370   <div class="date">2011-03-09 23:45</div>
 371   <div class="body">
 372 <p>Etter mandagens lansering av
 373 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
 374 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
 375 saker er allerede løst, og responstiden til
 376 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
 377 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
 378 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
 379
 380 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
 381 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
 382 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
 383 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
 384 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
 385 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
 386 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
 387 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
 388 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
 389 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
 390
 391 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
 392 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
 393 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
 394 så vidt jeg kan se
 395 <a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
 396 til dem!</p>
 397
 398 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
 399 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
 400 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
 401 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
 402 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
 403 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
 404 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
 405 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
 406 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
 407 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
 408 </div>
 409   <div class="tags">
 410
 411
 412
 413    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 414
 415   </div>
 416  </div>
 417  <div class="padding"></div>
 418
 419  <div class="entry">
 420   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
 421   <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
 422   <div class="body">
 423 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
 424 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
 425 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
 426 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
 427 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
 428 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
 429 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
 430 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
 431 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
 432 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
 433 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
 434
 435 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
 436 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
 437 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
 438 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
 439 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
 440 via FiksGatami så langt.</p>
 441
 442 <table>
 443 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
 444 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
 445 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
 446 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
 447 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
 448 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
 449 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
 450 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
 451 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
 452 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
 453 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
 454 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
 455 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
 456 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
 457 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
 458 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
 459 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
 460 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
 461 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
 462 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
 463 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
 464 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
 465 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
 466 </table>
 467
 468 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
 469 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
 470 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
 471 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
 472
 473 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
 474 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
 475 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
 476 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
 477
 478 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
 479 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
 480 ses kanskje der?</p>
 481 </div>
 482   <div class="tags">
 483
 484
 485
 486    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 487
 488   </div>
 489  </div>
 490  <div class="padding"></div>
 491
 492  <div class="entry">
 493   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
 494   <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
 495   <div class="body">
 496 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 497 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 498 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 499 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 500
 501 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 502
 503 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 504 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 505 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 506 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 507
 508 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 509 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 510 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 511 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 512
 513 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 514 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 515
 516 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 517
 518 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 519 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 520 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 521 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 522 etc.</p>
 523
 524 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 525
 526 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 527 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 528 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 529 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 530 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 531 Skolelinux.</p>
 532
 533 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 534
 535 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 536 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 537 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 538 Linux.</p>
 539
 540 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 541 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 542 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 543 departement en jobb å gjøre.</p>
 544
 545 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 546
 547 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 548 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 549 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 550 og Joomla som hjemmeside.<p>
 551
 552 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 553 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 554
 555 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 556 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 557
 558 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 559 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 560 er en god strategi å bruke.</p>
 561 </div>
 562   <div class="tags">
 563
 564
 565
 566    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 567
 568   </div>
 569  </div>
 570  <div class="padding"></div>
 571
 572  <div class="entry">
 573   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
 574   <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
 575   <div class="body">
 576 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
 577 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
 578 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 579 med at ideen om
 580 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
 581 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
 582 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 583 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 584 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 585 kategoriarbeidet.</p>
 586
 587 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 588 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 589 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 590 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 591 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 592 (at) nuug.no</a>.</p>
 593
 594 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 595 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 596 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
 597 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 598 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
 599
 600 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 601 med:</p>
 602
 603 <ul>
 604
 605   <li>Hull i veien</li>
 606   <li>Gater/Veier</li>
 607   <li>Fortau/gangstier</li>
 608   <li>Veinavn-skilt</li>
 609   <li>Sykkelvei</li>
 610   <li>Glatt vei</li>
 611   <li>Snøbrøyting</li>
 612   <li>Gatelys</li>
 613   <li>Dumpet skrot</li>
 614   <li>Forsøpling</li>
 615   <li>Parkering</li>
 616   <li>Grafitti/tagging</li>
 617   <li>Hundedritt</li>
 618   <li>Gaterydding</li>
 619   <li>Trafikkskilter</li>
 620   <li>Forlatte kjøretøy</li>
 621   <li>Trær</li>
 622   <li>Trafikklys</li>
 623   <li>Park/landskap</li>
 624   <li>Ulovlige oppslag</li>
 625   <li>Buss- og togstopp</li>
 626   <li>Offentlige toalett</li>
 627   <li>Vannforsyning</li>
 628   <li>Tett avløpsrist</li>
 629   <li>Oljesøl</li>
 630   <li>Annet</li>
 631
 632 </ul>
 633
 634 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 635 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
 636 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 637 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 638 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
 639
 640 </div>
 641   <div class="tags">
 642
 643
 644
 645    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 646
 647   </div>
 648  </div>
 649  <div class="padding"></div>
 650
 651  <div class="entry">
 652   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
 653   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
 654   <div class="body">
 655 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 656 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 657 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 658 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 659 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 660 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 661 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 662 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 663 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 664 hvor kommunegrensa går.</p>
 665
 666 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 667 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 668 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 669 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 670 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 671 stemmer.</p
 672
 673 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 674 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 675 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 676 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 677 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 678 informasjon til riktig kommune.<p>
 679
 680 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 681 og
 682 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 683 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 684 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 685 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 686 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 687 fortsettelsen.</p>
 688 </div>
 689   <div class="tags">
 690
 691
 692
 693    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 694
 695   </div>
 696  </div>
 697  <div class="padding"></div>
 698
 699  <div class="entry">
 700   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
 701   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
 702   <div class="body">
 703 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 704 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 705 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 706 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 707
 708 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 709
 710 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 711 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 712 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 713 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 714 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 715 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 716 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 717 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 718 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 719 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 720
 721 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 722
 723 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 724 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 725 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 726 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 727
 728 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 729
 730 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 731 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 732 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 733 på.</p>
 734
 735 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 736 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 737 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 738 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 739 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 740 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 741 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 742 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 743 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 744 samhandling på tvers av grenser.</p>
 745
 746 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 747 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 748 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 749 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 750 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 751 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 752 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 753 som burde fokuseres mer på.</p>
 754
 755 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 756
 757 <p>De største ulempene er:</p>
 758
 759 <ul>
 760 <li>Mangel på kompetanse</li>
 761 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 762   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 763   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 764 </ul>
 765
 766 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 767 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 768 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 769 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 770 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 771 måte.</p>
 772
 773 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 774
 775 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 776 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 777 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 778 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 779
 780 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 781 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 782
 783 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 784 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 785 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 786 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 787 </div>
 788   <div class="tags">
 789
 790
 791
 792    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 793
 794   </div>
 795  </div>
 796  <div class="padding"></div>
 797
 798  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 799
 800 <div id="sidebar">
 801
 802
 803
 804
 805
 806 <h2>Archive</h2>
 807 <ul>
 808
 809 <li>2011
 810 <ul>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 817
 818 </ul></li>
 819
 820 <li>2010
 821 <ul>
 822
 823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 824
 825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 826
 827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 828
 829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 830
 831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 832
 833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 834
 835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 838
 839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 840
 841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 842
 843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 844
 845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 846
 847 </ul></li>
 848
 849 <li>2009
 850 <ul>
 851
 852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 853
 854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 855
 856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 857
 858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 859
 860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 861
 862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 863
 864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 865
 866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 867
 868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 869
 870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 871
 872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 873
 874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 875
 876 </ul></li>
 877
 878 <li>2008
 879 <ul>
 880
 881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 882
 883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 884
 885 </ul></li>
 886
 887 </ul>
 888
 889
 890
 891 <h2>Tags</h2>
 892 <ul>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (62)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (6)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (8)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (12)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (118)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (20)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (37)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (8)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 959
 960 </ul>
 961
 962 </div>
 963
 964 <p style="text-align: right">
 965 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 966 </p>
 967 </body>
 968 </html>