blog/archive/2011/08/08.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from August 2011</title>
   5                 <description>Entries from August 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
  15 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
  16 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
  17 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
  18 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
  19 registrerer at det i Danmark
  20 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
  21 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
  22 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
  23 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
  24 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
  25 innføres.&lt;/p&gt;
  26
  27 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
  28 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
  29 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
  30 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
  31 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
  32 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
  33 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
  34 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
  35 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
  36 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
  37 </description>
  38         </item>
  39
  40         <item>
  41                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
  42                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
  43                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
  44                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
  45                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
  46 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
  47 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
  48 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
  49 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
  50 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
  51 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
  52 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
  53 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
  54 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
  55
  56 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
  57 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
  58 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
  59 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
  60 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
  61 </description>
  62         </item>
  63
  64         <item>
  65                 <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
  66                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
  67                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
  68                 <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
  69                 <description>&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
  70 &lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
  71 comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
  72 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
  73 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
  74 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
  75 default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
  76 small piece of his comment now, and though it best to address the
  77 misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
  78
  79 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  80 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
  81 single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
  82 this runs rcS and rc1 scripts)
  83 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
  86 and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
  87 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
  88 thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
  89 runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
  90 mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
  91 hard to explain.&lt;/p&gt;
  92
  93 &lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
  94 &quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
  95 executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
  96 state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
  97 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
  98 enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
  99 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
 100 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
 101 runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
 102 1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
 103 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
 104 mode).&lt;/p&gt;
 105
 106 &lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
 107 time into single user mode, the following commands are executed:
 108 &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
 109 runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
 110 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
 111 trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
 112 are started again as they should, causing the machine to end up in an
 113 unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
 114 after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
 115
 116 &lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
 117 scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
 118 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
 119 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
 120 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
 121 2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
 122 out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
 123 functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
 124
 125 &lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
 126 and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
 127 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
 128 </description>
 129         </item>
 130
 131         <item>
 132                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
 133                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
 134                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
 135                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
 136                 <description>&lt;p&gt;Via
 137 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
 138 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
 139 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
 140 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
 141 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
 142 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
 143 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
 144 en befinner seg.&lt;/p&gt;
 145
 146 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
 147 NUUG en
 148 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
 149 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
 150 </description>
 151         </item>
 152
 153         <item>
 154                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
 155                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
 156                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
 157                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
 158                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
 159 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
 160 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
 161
 162 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
 163 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
 164 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
 165 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
 166 nettleser over Internet.  Slike valg
 167 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
 168 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
 169 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
 170 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
 171
 172 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
 173 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
 174 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
 175 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
 176 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
 177 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
 178 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
 179 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
 180 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
 181 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
 182 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
 183 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
 184 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
 185 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
 186
 187 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
 188 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
 189 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
 190 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
 191 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
 192 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
 193 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
 194 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
 195 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
 196 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
 197 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
 198 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
 199
 200 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
 201 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
 202 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
 203 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
 204 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
 205 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
 206 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
 207 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
 208 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
 209 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
 210 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
 211 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
 212 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
 213 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
 214 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
 215 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
 216 </description>
 217         </item>
 218
 219         <item>
 220                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
 221                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
 222                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
 223                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
 224                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
 225 vi ble brått eier av et hus og skal
 226 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
 227 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
 228 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
 229 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
 230 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
 231 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
 232 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
 233 </description>
 234         </item>
 235
 236         </channel>
 237 </rss>