blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Hva er egentlig en åpen standard?</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9   </head>
  10   <body>
  11     <div class="title">
  12  <h1>
  13      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  14
  15  </h1>
  16
  17 </div>
  18
  19
  20     <div class="entry">
  21       <div class="title">Hva er egentlig en åpen standard?</div>
  22       <div class="date">28th March 2009</div>
  23       <div class="body"><p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
  24 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
  25 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
  26 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
  27 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
  28 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
  29 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
  30 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
  31 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
  32 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
  33 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
  34 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
  35 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
  36 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
  37 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
  38 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
  39 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
  40 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
  41 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
  42 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
  43 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
  44 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
  45 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
  46 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
  47 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
  48 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
  49
  50 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
  51 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
  52 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
  53 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
  54 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
  55 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
  56 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
  57 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
  58 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
  59 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
  60 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
  61 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
  62 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
  63 unngå dette dumme.</p>
  64
  65 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
  66 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
  67 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
  68 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
  69 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
  70 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
  71 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
  72 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
  73
  74 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
  75 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
  76 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
  77 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
  78 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
  79 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
  80 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
  81 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
  82 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
  83 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
  84 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
  85 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
  86 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
  87 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
  88 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
  89 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
  90 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
  91 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
  92 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
  93 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
  94 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
  95 den måten.</p>
  96
  97 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
  98 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
  99 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 100 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 101 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 102 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 103 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 104 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 105 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 106 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 107 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 108 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 109 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 110 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 111
 112 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 113 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 114 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 115 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 116 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 117 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 118 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 119 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 120 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 121 </div>
 122
 123       <div class="tags">Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.</div>
 124
 125
 126     </div>
 127
 128
 129
 130
 131     <div id="sidebar">
 132
 133
 134
 135 <h2>Archive</h2>
 136 <ul>
 137
 138 <li>2012
 139 <ul>
 140
 141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 142
 143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 144
 145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 146
 147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 148
 149 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 150
 151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 152
 153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 154
 155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 156
 157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 158
 159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
 160
 161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
 162
 163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (2)</a></li>
 164
 165 </ul></li>
 166
 167 <li>2011
 168 <ul>
 169
 170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 171
 172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 173
 174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 175
 176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 177
 178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 179
 180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 181
 182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 183
 184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 185
 186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 187
 188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 189
 190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 191
 192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 193
 194 </ul></li>
 195
 196 <li>2010
 197 <ul>
 198
 199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 200
 201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 202
 203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 204
 205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 206
 207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 208
 209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 210
 211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 212
 213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 214
 215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 216
 217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 218
 219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 220
 221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 222
 223 </ul></li>
 224
 225 <li>2009
 226 <ul>
 227
 228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 229
 230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 231
 232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 233
 234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 235
 236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 237
 238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 239
 240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 241
 242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 243
 244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 245
 246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 247
 248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 249
 250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 251
 252 </ul></li>
 253
 254 <li>2008
 255 <ul>
 256
 257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 258
 259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 260
 261 </ul></li>
 262
 263 </ul>
 264
 265
 266
 267 <h2>Tags</h2>
 268 <ul>
 269
 270  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 271
 272  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 273
 274  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 275
 276  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (3)</a></li>
 277
 278  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
 279
 280  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 281
 282  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 283
 284  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 285
 286  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
 287
 288  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 289
 290  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 291
 292  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 293
 294  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (161)</a></li>
 295
 296  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
 297
 298  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 299
 300  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
 301
 302  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
 303
 304  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
 305
 306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 307
 308  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 309
 310  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
 311
 312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 313
 314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 315
 316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (217)</a></li>
 317
 318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
 319
 320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
 321
 322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 323
 324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (39)</a></li>
 325
 326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
 327
 328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 329
 330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 331
 332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 333
 334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 335
 336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 337
 338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 339
 340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 341
 342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
 343
 344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 345
 346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
 347
 348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
 349
 350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
 351
 352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
 353
 354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
 355
 356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
 357
 358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 359
 360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
 361
 362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
 363
 364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
 365
 366 </ul>
 367
 368
 369     </div>
 370     <p style="text-align: right">
 371  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 372 </p>
 373
 374   </body>
 375 </html>