blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Today I discovered
  27 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
  28 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
  29 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
  30 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
  31 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
  32 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
  33 to use, I recommend having a look at the essay
  34 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
  35 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
  36 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
  37 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
  38 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
  39 on the Google announcement is available from
  40 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
  41 A good read. :)</p>
  42
  43 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
  44 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
  45 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
  46 standards, which is only possible if the web browsers provide support
  47 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
  48 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
  49 browsers support H.264, and others support
  50 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
  51 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
  52 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
  53 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
  54 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
  55 H.264 to not reach all potential viewers.
  56 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
  57 updated summary</a> of the current browser support.</p>
  58
  59 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
  60 promoting H.264, and John Gruber
  61 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
  62 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
  63 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
  64 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
  65 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
  66
  67 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
  68 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
  69 argument was covered by Simon Phipps in
  70 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
  71 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
  72 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
  73 browser while still allowing plugins.</p>
  74
  75 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
  76 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
  77 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
  78 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
  79 of money has been invested in hardware based on the belief that they
  80 could use the same video format for both broadcasting and web
  81 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
  82
  83 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
  84 presented argument might be true enough, I believe Google would only
  85 present the argument if the change make sense from a business
  86 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
  87 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
  88 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
  89 Google Video would improve the negotiation position of Google.
  90 Another reason might be that Google want to save money by not having
  91 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
  92 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
  93 that the Chrome development team simply want to avoid the
  94 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
  95 I guess time will tell.</p>
  96 </div>
  97   <div class="tags">
  98
  99
 100
 101    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 102
 103   </div>
 104  </div>
 105  <div class="padding"></div>
 106
 107  <div class="entry">
 108   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
 109   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
 110   <div class="body">
 111 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 112 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 113 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 114 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 115 Han er styremedlem i
 116 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 117 FRISK</a>.</p>
 118
 119 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 120
 121 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 122 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 123 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 124 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 125 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 126 Joomla-installasjoner.</p>
 127
 128 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 129
 130 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 131 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 132
 133 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 134 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 135 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 136 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 137
 138 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 139 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 140 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 141 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 142 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 143 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 144 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 145 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 146 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 147 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 148 Kubuntu.</p>
 149
 150 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 151
 152 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 153 enn for andre systemer.</p>
 154
 155 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 156
 157 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 158 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 159 plasser.</p>
 160
 161 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 162 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 163
 164 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 165 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 166 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 167 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 168
 169 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 170
 171 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 172 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 173 servere.</p>
 174 </div>
 175   <div class="tags">
 176
 177
 178
 179    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 180
 181   </div>
 182  </div>
 183  <div class="padding"></div>
 184
 185  <div class="entry">
 186   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
 187   <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
 188   <div class="body">
 189 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 190 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 191 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 192 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 193 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 194 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 195 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 196 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 197
 198 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 199 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 200 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 201 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 202 ansvarlig.</p>
 203
 204 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 205 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 206 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 207
 208 <p><blockquote><pre>
 209 Fra: Petter Reinholdtsen
 210 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 211 Til: info (at) stortinget.no
 212 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 213
 214 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 215 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 216 Stortinget?
 217
 218 Vennlig hilsen,
 219 --
 220 Petter Reinholdtsen
 221 </pre></blockquote></p>
 222
 223 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 224
 225 <p><blockquote><pre>
 226 From: Postmottak Informasjonshjornet
 227 To: Petter Reinholdtsen
 228 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 229 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 230
 231 Hei.
 232 Takk for henvendelsen.
 233
 234 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 235 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 236 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 237 funksjon.
 238 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 239
 240 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 241 har vært behandlet i Stortinget.
 242
 243 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 244 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 245 utskrift.
 246
 247 Med vennlig hilsen
 248 Elin B. Relander Tømte
 249 Stortingets Informasjonsseksjon
 250 tlf 23313596
 251
 252 www.stortinget.no
 253 www.tinget.no
 254 </pre></blockquote></p>
 255
 256 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 257 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 258 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 259 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 260 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 261 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 262 </div>
 263   <div class="tags">
 264
 265
 266
 267    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 268
 269   </div>
 270  </div>
 271  <div class="padding"></div>
 272
 273  <div class="entry">
 274   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
 275   <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
 276   <div class="body">
 277 <p>Inspirert av
 278 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 279 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 280 lyst til å gjøre det samme med folk i
 281 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 282 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 283 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 284 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 285 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 286
 287 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 288 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 289 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 290 alltid flere medlemmer, så
 291 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 292 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 293
 294 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 295
 296 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 297 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 298 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 299 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 300 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 301 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 302 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 303 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 304 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 305 FRISK sin hjemmeside.</p>
 306
 307 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 308
 309 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 310 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 311 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 312 2003.</p>
 313
 314 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 315 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 316 det selv.</p>
 317
 318 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 319 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 320 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 321 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 322 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 323 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 324 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 325
 326 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 327
 328 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 329 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 330 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 331 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 332 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 333
 334 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 335
 336 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 337 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 338
 339 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 340
 341 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 342 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 343 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 344 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 345
 346 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 347 Thunderbird og Evolution til e-post,
 348
 349 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 350
 351 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 352 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 353 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 354 å bli hektet :)</p>
 355 </div>
 356   <div class="tags">
 357
 358
 359
 360    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 361
 362   </div>
 363  </div>
 364  <div class="padding"></div>
 365
 366  <div class="entry">
 367   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a></div>
 368   <div class="date">2011-01-09 01:10</div>
 369   <div class="body">
 370 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
 371 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
 372 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
 373 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
 374 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
 375 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
 376 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
 377
 378 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
 379 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
 380 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
 381 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
 382 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
 383 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
 384 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
 385 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
 386
 387 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
 388 mer.</p>
 389
 390 <ul>
 391
 392 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
 393   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
 394   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
 395   deg å gjøre det samme</li>
 396
 397 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
 398   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
 399   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
 400   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
 401   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
 402   av semantisk web</a> kl. 18:30.
 403
 404 <li>Stopp DLD har fått et
 405   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
 406   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
 407   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
 408   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
 409   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
 410
 411 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
 412   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
 413   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
 414   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
 415   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
 416   feil.</li>
 417
 418 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
 419   grunnloven i Tyskland, og
 420   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
 421   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
 422   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
 423   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
 424   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
 425   tyske grunnloven, men ikke den norske.
 426
 427 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
 428   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
 429   liste</a> er tilgjengelig fra
 430   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
 431   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
 432
 433 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
 434   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
 435   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
 436   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
 437   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
 438   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
 439   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
 440   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
 441   datatilsynets sider</a>.
 442
 443 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
 444   jeg at du tar en titt på
 445   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
 446   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
 447
 448 </ul>
 449 </div>
 450   <div class="tags">
 451
 452
 453
 454    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 455
 456   </div>
 457  </div>
 458  <div class="padding"></div>
 459
 460  <div class="entry">
 461   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a></div>
 462   <div class="date">2011-01-05 18:30</div>
 463   <div class="body">
 464 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
 465 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
 466 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
 467 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
 468 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
 469 kameraet tar opp. :)</p>
 470
 471 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
 472 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
 473 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
 474 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
 475 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
 476 se hva det er som sendes ut.</p>
 477
 478 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
 479
 480 <blockquote><pre>
 481 SupraLink
 482 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
 483
 484 default channel [ ]
 485   identity code [ ]
 486
 487 VTQ Videotronik
 488 06268 Querfurt
 489 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
 490 Made in Germany
 491
 492 AC 230V   [strekkode]
 493 max 10W   84230936
 494 </pre></blockquote>
 495
 496 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
 497 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
 498 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
 499 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
 500 kraftigere scanner. :)</p>
 501 </div>
 502   <div class="tags">
 503
 504
 505
 506    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 507
 508   </div>
 509  </div>
 510  <div class="padding"></div>
 511
 512  <div class="entry">
 513   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a></div>
 514   <div class="date">2011-01-04 07:50</div>
 515   <div class="body">
 516 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
 517 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
 518 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
 519 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
 520 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
 521 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
 522
 523 <blockquote>
 524 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 525 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 526
 527 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
 528 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
 529 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
 530 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
 531
 532 <ul>
 533
 534 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
 535 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
 536 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
 537 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
 538 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
 539 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
 540 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
 541 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
 542 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
 543 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
 544 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
 545 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
 546 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
 547 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
 548
 549 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
 550 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
 551 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
 552 som er mulig å fjernstyre.</li>
 553
 554 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
 555 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
 556 bærbare PCer til lærere osv.</li>
 557
 558 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
 559 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
 560 om.</li>
 561
 562 </ul>
 563
 564 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
 565 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
 566 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
 567 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
 568 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
 569 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
 570 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
 571
 572 <ul>
 573
 574 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
 575 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
 576 de horrible tingene begynner å skje. </li>
 577
 578 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
 579 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
 580 dette.</li>
 581
 582 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
 583 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
 584 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
 585 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
 586
 587 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
 588 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
 589 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
 590 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
 591
 592 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
 593
 594 </ul>
 595
 596 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
 597 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
 598 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
 599 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
 600 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
 601 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
 602
 603 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
 604 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
 605 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
 606 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
 607 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
 608 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
 609 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
 610 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
 611 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
 612 tilsidesette. </p>
 613
 614 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
 615 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
 616 systematisk motarbeidet. </p>
 617
 618 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
 619 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
 620 her. </p>
 621
 622 <ul>
 623
 624 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
 625 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
 626 mulig.</li>
 627
 628 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
 629 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
 630 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
 631 skolene.</li>
 632
 633 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
 634 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
 635 perioder.</li>
 636
 637 </ul>
 638
 639 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
 640 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
 641 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
 642 rutine her nå. </p>
 643
 644 <ul>
 645
 646 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
 647 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
 648 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
 649 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
 650 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
 651 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
 652 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
 653 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
 654
 655 </ul>
 656
 657 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
 658
 659 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
 660 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
 661 </blockquote>
 662
 663 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
 664
 665 <blockquote>
 666 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 667 <br>av captain_obvious</p>
 668
 669 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
 670 historien videre?</p>
 671
 672 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
 673 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
 674 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
 675 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
 676 </blockquote>
 677
 678 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
 679
 680 <blockquote>
 681 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 682 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 683
 684 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
 685 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
 686 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
 687 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
 688 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
 689 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
 690 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
 691 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
 692
 693 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
 694 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
 695 det vil bare rote til igjen. </p>
 696
 697 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
 698 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
 699 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
 700 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
 701 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
 702 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
 703 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
 704 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
 705 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
 706 utrolig hva som kommer fram. </p>
 707
 708 <ul>
 709
 710 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
 711 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
 712 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
 713 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
 714 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
 715 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
 716 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
 717 bare en bonus. </li>
 718
 719 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
 720 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
 721 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
 722 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
 723 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
 724 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
 725 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
 726 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
 727 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
 728 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
 729 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
 730 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
 731 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
 732 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
 733 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
 734 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
 735 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
 736 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
 737 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
 738 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
 739 beste læremester. </li>
 740
 741 </ul>
 742
 743 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
 744 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
 745 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
 746 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
 747 ettertid.</p>
 748
 749 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
 750 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
 751 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
 752 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
 753 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
 754 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
 755 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
 756 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
 757 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
 758 jeg da lære?"</p>
 759
 760 </blockquote>
 761
 762 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
 763 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
 764 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
 765 </div>
 766   <div class="tags">
 767
 768
 769
 770    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 771
 772   </div>
 773  </div>
 774  <div class="padding"></div>
 775
 776  <div class="entry">
 777   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a></div>
 778   <div class="date">2011-01-02 11:05</div>
 779   <div class="body">
 780 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
 781 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
 782 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
 783 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
 784 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
 785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
 786 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
 787 totalt
 788 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
 789 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
 790 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
 791 langt.</p>
 792 </div>
 793   <div class="tags">
 794
 795
 796
 797    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 798
 799   </div>
 800  </div>
 801  <div class="padding"></div>
 802
 803  <div class="entry">
 804   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a></div>
 805   <div class="date">2010-12-30 23:15</div>
 806   <div class="body">
 807 <p>After trying to
 808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
 809 Ogg Theora</a> to
 810 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
 811 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
 812 to be done for more standards and started on a framework for doing
 813 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
 814 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
 815 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
 816 reasonable time frame, I will need help.</p>
 817
 818 <p>If you want to help out with this work, please visit
 819 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
 820 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
 821 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
 822 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
 823 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
 824 of the Norwegian Unix User Group).</p>
 825
 826 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
 827 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
 828 </div>
 829   <div class="tags">
 830
 831
 832
 833    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 834
 835   </div>
 836  </div>
 837  <div class="padding"></div>
 838
 839  <div class="entry">
 840   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a></div>
 841   <div class="date">2010-12-27 14:45</div>
 842   <div class="body">
 843 <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
 844 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
 845 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
 846 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
 847 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
 848 about standards.  One end up discussing which definition is the best
 849 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
 850 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
 851
 852 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
 853 standards, here are a few that I know about.  This list is not
 854 complete, but can be a starting point for those that want to do a
 855 complete survey.  More definitions are available on the
 856 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
 857 page</a>.</p>
 858
 859 <p>First off is my favourite, the definition from the European
 860 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
 861 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
 862 framework by stacking the committee drafting the new version with
 863 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
 864 include the key properties needed to make sure everyone can use a
 865 specification on equal terms.</p>
 866
 867 <blockquote>
 868
 869 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
 870 and its attendant documents must have in order to be considered an
 871 open standard:</p>
 872
 873 <ul>
 874
 875 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
 876 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
 877 open decision-making procedure available to all interested parties
 878 (consensus or majority decision etc.).</li>
 879
 880 <li>The standard has been published and the standard specification
 881 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
 882 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
 883 nominal fee.</li>
 884
 885 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
 886 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
 887 free basis.</li>
 888
 889 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
 890
 891 </ul>
 892 </blockquote>
 893
 894 <p>Another one originates from my friends over at
 895 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
 896 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
 897 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
 898 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
 899 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
 900 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
 901
 902 <blockquote>
 903
 904 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
 905
 906 <ol>
 907
 908 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
 909 tilgængelig.</li>
 910
 911 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
 912 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
 913
 914 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
 915 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
 916
 917 </ol>
 918
 919 </blockquote>
 920
 921 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
 922 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
 923
 924 <blockquote>
 925
 926 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
 927
 928 <ol>
 929
 930 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
 931 manner equally available to all parties;</li>
 932
 933 <li>without any components or extensions that have dependencies on
 934 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
 935 Standard themselves;</li>
 936
 937 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
 938 any party or in any business model;</li>
 939
 940 <li>managed and further developed independently of any single vendor
 941 in a process open to the equal participation of competitors and third
 942 parties;</li>
 943
 944 <li>available in multiple complete implementations by competing
 945 vendors, or as a complete implementation equally available to all
 946 parties.</li>
 947
 948 </ol>
 949
 950 </blockquote>
 951
 952 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
 953 its
 954 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
 955 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
 956
 957 <blockquote>
 958 <p>Creation and Management of an Open Standard
 959
 960 <ul>
 961
 962 <li>Its development and management process must be collaborative and
 963   democratic:
 964
 965          <ul>
 966
 967          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
 968             participate and can meet fair and reasonable criteria
 969             imposed by the organization under which it is developed
 970             and managed.</li>
 971
 972          <li>The processes must be documented and, through a known
 973             method, can be changed through input from all
 974             participants.</li>
 975
 976          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
 977             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
 978
 979          <li>Development and management should strive for consensus,
 980             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
 981
 982          <li>The standard specification must be open to extensive
 983             public review at least once in its life-cycle, with
 984             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
 985
 986          </ul>
 987
 988 </li>
 989
 990 </ul>
 991
 992 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
 993 <ul>
 994
 995 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
 996   and the industry must be capable of creating multiple, competing
 997   implementations to the interface described in the standard without
 998   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
 999   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
1000
1001 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
1002   a technical or economic barriers</li>
1003
1004 <li>Faithful implementations of the standard must
1005   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
1006   program to communicate and exchange information with other computer
1007   programs and mutually to use the information which has been
1008   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
1009   file formats, protocols, schemas, interface information or
1010   conventions, so as to permit the computer program to work with other
1011   computer programs and users in all the ways in which they are
1012   intended to function.</li>
1013
1014 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
1015   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
1016   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
1017
1018 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
1019   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
1020   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
1021   sell products based on the standard.  The only exceptions are
1022   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
1023   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
1024   patents, published patents, and patent applications. The license is
1025   only for the exact scope of the standard in question.
1026
1027       <ul>
1028
1029       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
1030         licensees' patent claims essential to practice that standard
1031         (also known as a reciprocity clause)</li>
1032
1033       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
1034         or any other licensee for infringement of patent claims
1035         essential to practice that standard (also known as a
1036         "defensive suspension" clause)</li>
1037
1038       <li> The same licensing terms are available to every potential
1039         licensor</li>
1040
1041       </ul>
1042 </li>
1043
1044 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
1045   implementations of that standard under open source licensing terms
1046   or restricted licensing terms</li>
1047
1048 </ul>
1049
1050 </blockquote>
1051
1052 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
1053 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
1054 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
1055 common, and it is not really controversial what properties a open
1056 standard should have, but the diversity of definitions have made it
1057 possible for those that want to avoid a level marked field and real
1058 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
1059 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
1060 Standards.</p>
1061 </div>
1062   <div class="tags">
1063
1064
1065
1066    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1067
1068   </div>
1069  </div>
1070  <div class="padding"></div>
1071
1072  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
1073
1074 <div id="sidebar">
1075
1076
1077
1078
1079
1080 <h2>Archive</h2>
1081 <ul>
1082
1083 <li>2011
1084 <ul>
1085
1086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (8)</a></li>
1087
1088 </ul></li>
1089
1090 <li>2010
1091 <ul>
1092
1093 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1094
1095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1096
1097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1098
1099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1100
1101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1102
1103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1104
1105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1106
1107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1108
1109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1110
1111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1112
1113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1114
1115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1116
1117 </ul></li>
1118
1119 <li>2009
1120 <ul>
1121
1122 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1123
1124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1125
1126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1127
1128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1129
1130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1131
1132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1133
1134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1135
1136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1137
1138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1139
1140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1141
1142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1143
1144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1145
1146 </ul></li>
1147
1148 <li>2008
1149 <ul>
1150
1151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1152
1153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1154
1155 </ul></li>
1156
1157 </ul>
1158
1159
1160
1161 <h2>Tags</h2>
1162 <ul>
1163
1164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1165
1166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1167
1168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1169
1170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1171
1172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
1173
1174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
1175
1176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (56)</a></li>
1177
1178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1179
1180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (83)</a></li>
1181
1182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
1183
1184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
1185
1186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (2)</a></li>
1187
1188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
1189
1190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1191
1192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1193
1194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1195
1196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1197
1198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (101)</a></li>
1199
1200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (115)</a></li>
1201
1202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
1203
1204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (33)</a></li>
1205
1206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1207
1208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1209
1210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1211
1212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
1213
1214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1215
1216  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (22)</a></li>
1217
1218  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1219
1220  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1221
1222  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (18)</a></li>
1223
1224  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1225
1226  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1227
1228 </ul>
1229
1230 </div>
1231
1232 <p style="text-align: right">
1233 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1234 </p>
1235 </body>
1236 </html>