]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/norsk/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / tags / norsk / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21 <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html">"Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av "Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 28th October 2015
29 </div>
30 <div class="body">
31 <p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Klikk her for å kjøpe boken</a>.</p>
32
33 <p>I 2004, mens <a href="https://creativecommons.org/">Creative
34 Commons-bevegelsen</a> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
35 Lessig boken
36 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
37 Culture</a> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
38 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
39 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
40 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
41 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
42 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
43 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.</p>
44
45 <p>Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk
46 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
47 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
48 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
49 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
50 den norske utgaven på papir
51 <a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">er
52 nå klar for salg</a>. Slik ser omslaget ut:
53
54 <p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png"/></a></p>
55
56 <p>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
57 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
58 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
59 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
60 hvis du vil bidra.</p>
61
62 <p>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
63 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">min
64 github-prosjektside</a>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
65 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
66 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
67 <a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a>
68 og
69 <a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>),
70 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
71 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
72 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
73 har tilgjengelig.</p>
74
75 <p>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
76 <a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> til å
77 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
78 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
79 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
80 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.</p>
81
82 </div>
83 <div class="tags">
84
85
86 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
87
88
89 </div>
90 </div>
91 <div class="padding"></div>
92
93 <div class="entry">
94 <div class="title">
95 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html">EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin</a>
96 </div>
97 <div class="date">
98 22nd October 2015
99 </div>
100 <div class="body">
101 <p>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
102 <a href="http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681">kronikk
103 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene</A> hos NRK Ytring
104 for to dager siden og
105 <a href="https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge">dokumentar
106 om bitcoin</a> på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
107 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.</p>
108
109 <p>I dag konkluderte EU-domstolen at
110 <a href="http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=170305&pageIndex=0&doclang=en&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=604079">Bitcoin-kjøp
111 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig</a> (sak C‑264/14). Fant
112 <a href="http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022">nyheten
113 først hos Reuters</a>, etter tips fra innehaveren av
114 <a href="http://www.bitmynt.no/">Bitmynt</a>. EU-domstolens avgjørelse
115 er stikk i strid med
116 <a href="http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/">annonseringen
117 fra Skatteetaten i 2013</a>, der de konkluderte med at bitcoin er et
118 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
119 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
120 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
121 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
122 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.</p>
123
124 </div>
125 <div class="tags">
126
127
128 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
129
130
131 </div>
132 </div>
133 <div class="padding"></div>
134
135 <div class="entry">
136 <div class="title">
137 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html">Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...</a>
138 </div>
139 <div class="date">
140 7th October 2015
141 </div>
142 <div class="body">
143 <p>Jeg lot meg fascinere av
144 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-600-mobiler-8192692.html">en
145 artikkel i Aftenposten</a> der det fortelles at «over 600 telefoner som
146 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
147 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
148 <a href="https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent">programvaren
149 Airwatch</a>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
150 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
151 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
152 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
153 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
154 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
155 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
156 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
157 andre ulovlige metoder.</p>
158
159 <p>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
160 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
161 inkludert posisjon og innhold, takket være
162 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008">FISAAA-loven</a>
163 og
164 "<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter">National
165 Security Letters</a>" og det enkle faktum at selskapet
166 <a href="http://www.airwatch.com/">AirWatch</a> er kontrollert av et
167 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
168 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
169 landegrensene.</p>
170
171 <p>Jeg har bedt om mer informasjon
172 <a href="https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br">fra
173 Stortinget om bruken av AirWatch</a> via Mimes brønn så får vi se hva
174 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i
175 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
176 innsyn i konkrete dokumenter.</p>
177
178 <p>Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
179 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
180 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
181 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
182 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
183 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
184 <a href="http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/">Mobile
185 Device Management</A> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
186 det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få
187 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
188 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
189 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
190 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
191 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
192 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
193 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
194 <a href="http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/">Enterprice
195 Integration</a> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
196 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
197 hvordan ting konkret fungerer der.</p>
198
199 </div>
200 <div class="tags">
201
202
203 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
204
205
206 </div>
207 </div>
208 <div class="padding"></div>
209
210 <div class="entry">
211 <div class="title">
212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert</a>
213 </div>
214 <div class="date">
215 9th July 2015
216 </div>
217 <div class="body">
218 <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
219 <a href="https://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a>.
220 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
221 <a href="http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml">annonsert
222 av NUUG</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
223 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
224 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
225 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
226 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
227 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
228 ferietiden slo inn for fullt.</p>
229
230 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
231 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
232 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
233 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
234 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
235 inn via Mimes brønn.</p>
236
237 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
238 anbefaler jeg deg å se
239 <a href="http://beta.frikanalen.no/video/625321">TED-foredraget til
240 Heather Brook</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
241 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
242 historie.</p>
243
244 </div>
245 <div class="tags">
246
247
248 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
249
250
251 </div>
252 </div>
253 <div class="padding"></div>
254
255 <div class="entry">
256 <div class="title">
257 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</a>
258 </div>
259 <div class="date">
260 28th June 2015
261 </div>
262 <div class="body">
263 <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
264 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
265 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
266 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
267 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
268 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
269 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
270 <a href="http://opencorporates.com">OpenCorporates</a>, der
271 informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
272 vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
273 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
274 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
275 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.</p>
276
277 <p>Men jeg er jo involvert i
278 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, som har
279 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
280 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
281 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:</p>
282
283 <blockquote>
284 <p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
285 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
286 &lt;URL:<a href="http://data.norge.no/">http://data.norge.no/</a>&gt; og
287 &lt;URL:<a href="http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/</a>&gt; uten å
288 finne noe der, og fant heller ikke noe under
289 &lt;URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/</a>&gt;.</p>
290
291 <p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
292 er omtalt under
293 &lt;URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/</a>&gt;.</p>
294
295 <p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
296 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
297 organisasjonene. Tanken er å importere det i
298 &lt;URL:<a href="https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/</a>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
299 bruksbegresninger som gjør dette umulig.</p>
300 </blockquote>
301
302 <p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
303 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
304 informativt og imøtekommende.</p>
305
306 <blockquote>
307 <p>Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
308 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.</p>
309
310 <p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
311 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
312 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
313 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
314 beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye
315 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
316 nettsted, her:
317 <a href="http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/</a>
318 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
319 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
320 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
321 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
322 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
323 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.</p>
324
325 <p>Vedlagt følger:
326
327 <ul>
328
329 <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)</a>]</li>
330
331 <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)</a>,
332 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF</a>]</li>
333
334 <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)</a>,
335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF</a>]</li>
336
337 <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF</a>]
338
339 <ul>
340 <li>Kabelsendt fjernsyn
341 <li>Satellittsendt fjernsyn
342 <li>Nett-tv
343 <li>Kabelsendt radio
344 <li>Satellittsendt radio
345 <li>Nett-radio
346 </ul></li>
347 </ul>
348
349 <p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
350 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
351 oppdateringer i august.</p>
352
353 <p>Med hilsen</p>
354
355 <p>Hanne Nistad Sekkelsten
356 <br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
357 <br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
358 <br>A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
359 <br>T: [telefonnummer fjernet]
360 <br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
361 </p>
362 </blockquote>
363
364 <p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
365 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
366 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
367 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
368 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
369 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
370 <a href="http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
371 om IT-standarder i offentlig forvaltning</a> som sier epostvedlegg
372 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
373 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
374 innholdet.</p>
375
376 </div>
377 <div class="tags">
378
379
380 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
381
382
383 </div>
384 </div>
385 <div class="padding"></div>
386
387 <div class="entry">
388 <div class="title">
389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
390 </div>
391 <div class="date">
392 10th June 2015
393 </div>
394 <div class="body">
395 <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
397 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
398 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
399 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
400 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
401 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
402 med MPEG LA?":</p>
403
404 <p><blockquote>
405 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
406 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
407 det er behov for en patentavtale med
408 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
409 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
410 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
411
412 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
413
414 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
415 for patentavtale?</p>
416
417 <p>I følge en artikkel på
418 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
419 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
420 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
421 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
422 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
423 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
424 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
425 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
426 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
427
428 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
429 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
430 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
431 med MPEG LA.</p>
432
433 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
434 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
435 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
436 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
437 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
438 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
439 formatet.</p>
440
441 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
442 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
443 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
444 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
445 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
446 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
447
448 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
449 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
450 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
451 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
452 H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
453 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
454 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
455 </blockquote></p>
456
457 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
458 saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
459 2015-06-09:</p>
460
461 <p><blockquote>
462 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
463 svare på dette.</p>
464
465 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
466 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
467 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
468 noen patentavtale.</p>
469
470 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
471
472 <p>Med vennlig hilsen
473 <br>Gunn Helen Berg
474 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
475
476 <p>NRK
477 <br>Strategidivisjonen
478 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
479 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
480 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
481 </blockquote></p>
482
483 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
484 oppfølgerepost tilbake:
485
486 <p><blockquote>
487 <p>[Gunn Helen Berg]
488 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
489 <br>> kunne svare på dette.</p>
490
491 <p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
492
493 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
494 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
495 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
496 <br>> patentavtale.
497 <br>>
498 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
499
500 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
501 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
502 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
503 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
504 at NRK trenger en lisens.</p>
505
506 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
507 Video" konkret betyr, men i følge en
508 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
509 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
510 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
511 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
512 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
513 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
514 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
515 pressemeldingen.</p>
516
517 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
518 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
519 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
520 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
521 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
522 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
523 sending?</p>
524
525 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
526
527 <ul>
528
529 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
530 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
531 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
532 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
533 hvis den er gjort skriftlig?</li>
534
535 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
536 for patentavtale?</li>
537
538 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
539 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
540 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
541
542 </ul>
543 </blockquote></p>
544
545 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
546 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
547 NRK:</p>
548
549 <p><blockquote>
550 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
551
552 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
553 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
554 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
555 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
556 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
557 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
558 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
559 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
560 ikke av forbrukerne.</p>
561
562 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
563
564 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
565 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
566 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
567 sluttbrukere.</p>
568
569 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
570
571 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
572 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
573 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
574 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
575 royalties for such video through December 31, 2015 (see
576 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
577 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
578 to be charged for such video beyond that time. Products and services
579 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
580 royalty-bearing.”</p>
581
582 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
583 MPEG LA.</p>
584
585 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
586 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
587 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
588 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
589 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
590 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
591 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
592 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
593 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
594 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
595
596 <p>Vennlig hilsen
597 <br>Geir Børdalen</p>
598
599 <p>________________________________________
600 <br>Geir Børdalen
601 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
602 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
603 <br>NRK medietjenester
604 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
605 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
606 <br>nrk.no
607 </blockquote></p>
608
609 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
610 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
611 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
612
613 <p><blockquote>
614 <p>[Geir Børdalen]
615 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
616
617 <p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
618 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
619
620 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
621 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
622 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
623 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
624 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
625 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
626 finnes?<p>
627
628 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
629 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
630 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
631 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
632 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
633 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
634 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
635 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
636 the AVC Patent Portfolio License".</p>
637
638 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
639 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
640 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
641 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
642 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
643 Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
644 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
645 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
646 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
647 dekker er beskrevet?</p>
648
649 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
650 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
651 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
652 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
653 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
654 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
655 gjelder for NRK?</p>
656 </blockquote></p>
657
658 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
659 føljetongen:</p>
660
661 <p><blockquote>
662 <p>Hei igjen</p>
663
664 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
665 dessverre ikke gi deg).<p>
666
667 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
668 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
669 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
670
671 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
672 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
673 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
674 ikke var del i dette.</p>
675
676 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
677
678 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
679 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
680 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
681 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
682 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
683 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
684 kommunisert i forrige epost.</p>
685
686 <p>Mvh
687 <br>Geir Børdalen</p>
688 </blockquote></p>
689
690 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
691 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
692 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
693 så langt:</p>
694
695 <p><blockquote>
696 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
697 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
698
699 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
700 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
701 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
702 dem.</p>
703
704 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
705 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
706 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
707 mener er rikgig rettstilstand.</p>
708 </blockquote></p>
709
710 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
711 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
712 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
713 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
714
715 </div>
716 <div class="tags">
717
718
719 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
720
721
722 </div>
723 </div>
724 <div class="padding"></div>
725
726 <div class="entry">
727 <div class="title">
728 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a>
729 </div>
730 <div class="date">
731 12th May 2015
732 </div>
733 <div class="body">
734 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
735 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
736 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
738 påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
739 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
740 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
741 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
742 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
743 på indirekte formuleringer.</p>
744
745 <p>I
746 <a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
747 66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
748 står det<p>
749
750 <p><blockquote>
751
752 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
753 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
754 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
755 utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
756 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
757 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
758 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
759 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
760 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
761 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
762 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
763
764 <p>[...]</p>
765
766 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
767 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
768 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
769 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
770 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
771 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
772 </blockquote></p>
773
774 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
775 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
776 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
777 loven sier at det kan
778 «<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
779 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
780 og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
781 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
782 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
783 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
784 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
785 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
786
787 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
788 <a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
789 fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
790 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
791 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
792 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
793 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
794 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
795 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
796 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
797 og fullt bak departementets forslag.</p>
798
799 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
800 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
801 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
802 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
803 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
804 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
805 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
806 viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
807
808 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
809 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
810 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
811 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
812 snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
813
814 </div>
815 <div class="tags">
816
817
818 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
819
820
821 </div>
822 </div>
823 <div class="padding"></div>
824
825 <div class="entry">
826 <div class="title">
827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter</a>
828 </div>
829 <div class="date">
830 12th February 2015
831 </div>
832 <div class="body">
833 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
834 <a href="https://fronter.com/osloskoler/">Fronter</a>, en nettløsning
835 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
836 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
837 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
838 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
839 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
840 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
841 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
842 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
843 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
844 er endret.</p>
845
846 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
847 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
848 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
849 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
850 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.</p>
851
852 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
853 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
854 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
855 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
856 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
857 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
858 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
859 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
860 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
861 ikke tilbake.</p>
862
863 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
864 den sentrale innloggingsiden <tt>https://fronter.com/osloskoler/</tt>.
865 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:</p>
866
867 <pre>
868 my $mech = WWW::Mechanize->new();
869 $mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
870 $mech->submit_form(fields => {
871 username => $username,
872 password => $password,
873 } );
874 </pre>
875
876 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
877 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
878 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
879 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
880 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
881 oversikt over rommene,
882 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser</tt>,
883 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.</p>
884
885 <pre>
886 my %room;
887 $mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
888 for my $link ($mech->links()) {
889 my $url = $link->url();
890 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
891 $room{$link->text()} = $1;
892 }
893 }
894 </pre>
895
896 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
897
898 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID</tt>
899 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
900 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
901 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
902 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
903 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
904 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
905 bruker jeg <tt>lynx --dump --nolist</tt> for å hente ut en tekstlig
906 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
907 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.</p>
908
909 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
910 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
911 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
912 på Debian GNU/Linux og kan
913 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
914 ned fra github</a>.</p>
915
916 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
917 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
918 programvare):</p>
919
920 <pre>
921 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
922 libconfig-inifiles-perl
923 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
924 cd fronter-scraper-oslo
925 ./update-git
926 </pre>
927
928 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
929 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
930 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
931 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
932 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
933 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
934 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
935 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
936 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
937 Fronter-løsningen endrer seg.</p>
938
939 </div>
940 <div class="tags">
941
942
943 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
944
945
946 </div>
947 </div>
948 <div class="padding"></div>
949
950 <div class="entry">
951 <div class="title">
952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede</a>
953 </div>
954 <div class="date">
955 6th February 2015
956 </div>
957 <div class="body">
958 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
959 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
960 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
961 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
962 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
963 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
964 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
965 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
966 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
967 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
968 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år
969 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
970 opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er
971 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr
972 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
973 år, og denne bloggposten handler om det siste.</p>
974
975 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
976 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler</a>
977 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
978 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
979 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
980 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
981 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
982 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
983 heldigvis
984 <a href="http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
985 av Patentstyret</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
986 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
987 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
988 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
989 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
990 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
991 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
992 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
993 kringkastes over det ganske land.</p>
994
995 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
996 <a href="https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon</a> om de kunne gi
997 meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de
998 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
999 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
1000 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
1001 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
1002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
1003 over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947</a>. Dette gjør det
1004 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 -
1005 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
1006 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
1007 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
1008 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
1009 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.</p>
1010
1011 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
1012 <a href="http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog</a> eller NRKs
1013 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
1014 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
1015 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
1016 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
1017 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
1018 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
1019 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
1020 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
1021 2015-02-06.</p>
1022
1023 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt
1024 98).</p>
1025
1026 <ul>
1027 <li><strong>Adrianus Michael de Jong</strong> (død 1943)
1028 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1029 </li>
1030 <li><strong>Alice Tegnér</strong> (død 1943)
1031 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
1032 </li>
1033 <li><strong>Anders Castus Svarstad</strong> (død 1943)
1034 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1035 </li>
1036 <li><strong>Anders Hovden</strong> (død 1943)
1037 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
1038 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1039 </li>
1040 <li><strong>Anders Svarstad</strong> (død 1943)
1041 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1042 <br>Norsk kunstnerleksikon
1043 </li>
1044 <li><strong>André Léonard Antoine</strong> (død 1943)
1045 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1046 </li>
1047 <li><strong>Antti Norrgrén</strong> (død 1943)
1048 <br>Norsk kunstnerleksikon
1049 </li>
1050 <li><strong>Arne Randers Thorstenson</strong> (død 1943)
1051 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1052 </li>
1053 <li><strong>Aspazija</strong> (død 1943)
1054 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1055 </li>
1056 <li><strong>Beatrix Potter</strong> (død 1943)
1057 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1058 </li>
1059 <li><strong>Bernhard Pankok</strong> (død 1943)
1060 <br>Store norske leksikon/Treskurd
1061 </li>
1062 <li><strong>Betty Nansen</strong> (død 1943)
1063 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1064 </li>
1065 <li><strong>Camille Claudel</strong> (død 1943)
1066 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1067 </li>
1068 <li><strong>Carl Berner</strong> (død 1943)
1069 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1070 <br>Norsk kunstnerleksikon
1071 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1072 </li>
1073 <li><strong>Cecilie Dahl</strong> (død 1943)
1074 <br>Norsk kunstnerleksikon
1075 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1076 </li>
1077 <li><strong>Chaïm Soutine</strong> (død 1943)
1078 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1079 </li>
1080 <li><strong>Conrad Veidt</strong> (død 1943)
1081 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1082 </li>
1083 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen</strong> (død 1943)
1084 <br>Norsk kunstnerleksikon
1085 </li>
1086 <li><strong>Edvard Weie</strong> (død 1943)
1087 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1088 </li>
1089 <li><strong>Elinor Clayton Glyn</strong> (død 1943)
1090 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1091 </li>
1092 <li><strong>Eric Knight</strong> (død 1943)
1093 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1094 </li>
1095 <li><strong>Erik Møinichen Lie</strong> (død 1943)
1096 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1097 </li>
1098 <li><strong>Erling Nielsen</strong> (død 1943)
1099 <br>Norsk kunstnerleksikon
1100 </li>
1101 <li><strong>Etty Hillesum</strong> (død 1943)
1102 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1103 </li>
1104 <li><strong>Eugen Lovinescu</strong> (død 1943)
1105 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1106 </li>
1107 <li><strong>Fats Waller</strong> (død 1943)
1108 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
1109 </li>
1110 <li><strong>Gertrud Kolmar</strong> (død 1943)
1111 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1112 </li>
1113 <li><strong>Giuseppe Terragni</strong> (død 1943)
1114 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1115 </li>
1116 <li><strong>Gottfrid Kallstenius</strong> (død 1943)
1117 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1118 </li>
1119 <li><strong>Gustav Vigeland</strong> (død 1943)
1120 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
1121 <br>Norsk kunstnerleksikon
1122 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1123 </li>
1124 <li><strong>Gustave de Smet</strong> (død 1943)
1125 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1126 </li>
1127 <li><strong>Hallvard Ørsal</strong> (død 1943)
1128 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
1129 </li>
1130 <li><strong>Hans Ødegaard</strong> (død 1943)
1131 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1132 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1133 </li>
1134 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau</strong> (død 1943)
1135 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1136 </li>
1137 <li><strong>Henrik Pontoppidan</strong> (død 1943)
1138 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1139 </li>
1140 <li><strong>Jean-Émile Laboureur</strong> (død 1943)
1141 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1142 </li>
1143 <li><strong>Joan Dugdale</strong> (død 1943)
1144 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1145 </li>
1146 <li><strong>Johan Fredrik Paasche</strong> (død 1943)
1147 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1148 </li>
1149 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus</strong> (død 1943)
1150 <br>Norsk kunstnerleksikon
1151 </li>
1152 <li><strong>Jon Knudsen</strong> (død 1943)
1153 <br>Norsk kunstnerleksikon
1154 </li>
1155 <li><strong>Jovan Dučić</strong> (død 1943)
1156 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1157 </li>
1158 <li><strong>Julius Fučík</strong> (død 1943)
1159 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1160 </li>
1161 <li><strong>Karl Johan Løkke</strong> (død 1943)
1162 <br>Norsk kunstnerleksikon
1163 </li>
1164 <li><strong>Karl Ouren</strong> (død 1943)
1165 <br>Norsk kunstnerleksikon
1166 </li>
1167 <li><strong>Kerstin Söderholm</strong> (død 1943)
1168 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1169 </li>
1170 <li><strong>Kostis Palamas</strong> (død 1943)
1171 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
1172 </li>
1173 <li><strong>Kočo Racin</strong> (død 1943)
1174 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1175 </li>
1176 <li><strong>Kristian Matre</strong> (død 1943)
1177 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1178 </li>
1179 <li><strong>Larry Hart</strong> (død 1943)
1180 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1181 </li>
1182 <li><strong>Leslie Howard</strong> (død 1943)
1183 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1184 </li>
1185 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein</strong> (død 1943)
1186 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1187 </li>
1188 <li><strong>Marsden Hartley</strong> (død 1943)
1189 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1190 </li>
1191 <li><strong>Maurice Denis</strong> (død 1943)
1192 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1193 </li>
1194 <li><strong>Max Reinhardt</strong> (død 1943)
1195 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1196 </li>
1197 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel</strong> (død 1943)
1198 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1199 </li>
1200 <li><strong>Nis Petersen</strong> (død 1943)
1201 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1202 </li>
1203 <li><strong>Nordahl Grieg</strong> (død 1943)
1204 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1205 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1206 </li>
1207 <li><strong>Norvald Valand</strong> (død 1943)
1208 <br>Norsk kunstnerleksikon
1209 </li>
1210 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist</strong> (død 1943)
1211 <br>Norsk kunstnerleksikon
1212 </li>
1213 <li><strong>Olaf Lilloe</strong> (død 1943)
1214 <br>Norsk kunstnerleksikon
1215 </li>
1216 <li><strong>Ole Olsen</strong> (død 1943)
1217 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1218 </li>
1219 <li><strong>Olga Seeberg</strong> (død 1943)
1220 <br>Norsk kunstnerleksikon
1221 </li>
1222 <li><strong>Oskar Schlemmer</strong> (død 1943)
1223 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1224 </li>
1225 <li><strong>Otto Ludvig Hjort</strong> (død 1943)
1226 <br>Norsk kunstnerleksikon
1227 </li>
1228 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens</strong> (død 1943)
1229 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1230 </li>
1231 <li><strong>Ragnhild Keyser</strong> (død 1943)
1232 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1233 <br>Norsk kunstnerleksikon
1234 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1235 </li>
1236 <li><strong>Ragnvald Einbu</strong> (død 1943)
1237 <br>Norsk kunstnerleksikon
1238 </li>
1239 <li><strong>Richard Hillary</strong> (død 1943)
1240 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1241 </li>
1242 <li><strong>Rikard Lindström</strong> (død 1943)
1243 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1244 </li>
1245 <li><strong>Robert Laurence Binyon</strong> (død 1943)
1246 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1247 </li>
1248 <li><strong>Roberto Bracco</strong> (død 1943)
1249 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
1250 </li>
1251 <li><strong>Saul Tsjernikovskij</strong> (død 1943)
1252 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
1253 </li>
1254 <li><strong>Sergej Rachmaninov</strong> (død 1943)
1255 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1256 </li>
1257 <li><strong>Sigrid Arnoldson</strong> (død 1943)
1258 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1259 </li>
1260 <li><strong>Sigurd Fosnes</strong> (død 1943)
1261 <br>Norsk kunstnerleksikon
1262 </li>
1263 <li><strong>Simone Weil</strong> (død 1943)
1264 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1265 </li>
1266 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp</strong> (død 1943)
1267 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1268 </li>
1269 <li><strong>Stephen Vincent Benét</strong> (død 1943)
1270 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1271 </li>
1272 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen</strong> (død 1943)
1273 <br>Norsk kunstnerleksikon
1274 </li>
1275 <li><strong>Torolf Voss</strong> (død 1943)
1276 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960
1277 </li>
1278 <li><strong>Valery Carrick</strong> (død 1943)
1279 <br>Norsk kunstnerleksikon
1280 </li>
1281 <li><strong>William Henry Singer Jr.</strong> (død 1943)
1282 <br>Norsk kunstnerleksikon
1283 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1284 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1285 </li>
1286 <li><strong>William Satchell</strong> (død 1943)
1287 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1288 </li>
1289 <li><strong>William Wymark Jacobs</strong> (død 1943)
1290 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1291 </li>
1292 <li><strong>Zsolt Harsányi</strong> (død 1943)
1293 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1294 </li>
1295 </ul>
1296
1297 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).</p>
1298
1299 <ul>
1300 <li><strong>Anders Vassbotn</strong> (død 1944)
1301 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
1302 </li>
1303 <li><strong>Antanas Smetona</strong> (død 1944)
1304 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1305 </li>
1306 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry</strong> (død 1944)
1307 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1308 </li>
1309 <li><strong>Aristide Maillol</strong> (død 1944)
1310 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1311 </li>
1312 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch</strong> (død 1944)
1313 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1314 </li>
1315 <li><strong>August Johannessen</strong> (død 1944)
1316 <br>Norsk kunstnerleksikon
1317 </li>
1318 <li><strong>Aïno Ackté</strong> (død 1944)
1319 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1320 </li>
1321 <li><strong>Billy Bitzer</strong> (død 1944)
1322 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1323 </li>
1324 <li><strong>Carl Flesch</strong> (død 1944)
1325 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1326 </li>
1327 <li><strong>Charles Dana Gibson</strong> (død 1944)
1328 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1329 </li>
1330 <li><strong>Conrad Selmyhr</strong> (død 1944)
1331 <br>Norsk kunstnerleksikon
1332 </li>
1333 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin</strong> (død 1944)
1334 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1335 </li>
1336 <li><strong>Edvard Munch</strong> (død 1944)
1337 <br>Norsk kunstnerleksikon
1338 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1339 </li>
1340 <li><strong>Edward Johnston</strong> (død 1944)
1341 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
1342 </li>
1343 <li><strong>Edwin Lutyens</strong> (død 1944)
1344 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1345 </li>
1346 <li><strong>Einar Halleland</strong> (død 1944)
1347 <br>Norsk kunstnerleksikon
1348 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
1349 </li>
1350 <li><strong>Eric Hermelin</strong> (død 1944)
1351 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1352 </li>
1353 <li><strong>Erich Salomon</strong> (død 1944)
1354 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1355 </li>
1356 <li><strong>Eugénio de Castro</strong> (død 1944)
1357 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1358 </li>
1359 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti</strong> (død 1944)
1360 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
1361 </li>
1362 <li><strong>Fremming Heyerdahl</strong> (død 1944)
1363 <br>Norsk kunstnerleksikon
1364 </li>
1365 <li><strong>George Herriman</strong> (død 1944)
1366 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1367 </li>
1368 <li><strong>Giovanni Gentile</strong> (død 1944)
1369 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1370 </li>
1371 <li><strong>Glenn Miller</strong> (død 1944)
1372 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
1373 </li>
1374 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson</strong> (død 1944)
1375 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1376 </li>
1377 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg</strong> (død 1944)
1378 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1379 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1380 <br>Norsk kunstnerleksikon
1381 </li>
1382 <li><strong>Harry Langdon</strong> (død 1944)
1383 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1384 </li>
1385 <li><strong>Helga Reusch</strong> (død 1944)
1386 <br>Norsk kunstnerleksikon
1387 </li>
1388 <li><strong>Henri Ghéon</strong> (død 1944)
1389 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1390 </li>
1391 <li><strong>Henri Nathansen</strong> (død 1944)
1392 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1393 </li>
1394 <li><strong>Henry Bucher</strong> (død 1944)
1395 <br>Norsk kunstnerleksikon
1396 </li>
1397 <li><strong>Henry Wood</strong> (død 1944)
1398 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1399 </li>
1400 <li><strong>Immanuel Ibsen</strong> (død 1944)
1401 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1402 </li>
1403 <li><strong>Ingrid Dahl</strong> (død 1944)
1404 <br>Norsk kunstnerleksikon
1405 </li>
1406 <li><strong>Ion Minulescu</strong> (død 1944)
1407 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1408 </li>
1409 <li><strong>Isak Kaarby</strong> (død 1944)
1410 <br>Norsk kunstnerleksikon
1411 </li>
1412 <li><strong>Isak Kimoe</strong> (død 1944)
1413 <br>Norsk kunstnerleksikon
1414 </li>
1415 <li><strong>Israel Joshua Singer</strong> (død 1944)
1416 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
1417 </li>
1418 <li><strong>Jacques Roumain</strong> (død 1944)
1419 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1420 </li>
1421 <li><strong>Jarl Hemmer</strong> (død 1944)
1422 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1423 </li>
1424 <li><strong>Jean Giraudoux</strong> (død 1944)
1425 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1426 </li>
1427 <li><strong>Jimmie Noone</strong> (død 1944)
1428 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
1429 </li>
1430 <li><strong>Johan d.y. Meyer</strong> (død 1944)
1431 <br>Norsk kunstnerleksikon
1432 </li>
1433 <li><strong>Johannes Tvedt</strong> (død 1944)
1434 <br>Norsk kunstnerleksikon
1435 </li>
1436 <li><strong>John Peale Bishop</strong> (død 1944)
1437 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1438 </li>
1439 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski</strong> (død 1944)
1440 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
1441 </li>
1442 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis</strong> (død 1944)
1443 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1444 </li>
1445 <li><strong>Jón Sveinsson</strong> (død 1944)
1446 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1447 </li>
1448 <li><strong>Kaj Munk</strong> (død 1944)
1449 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1450 </li>
1451 <li><strong>Katri Vala</strong> (død 1944)
1452 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1453 </li>
1454 <li><strong>Ker Xavier Roussel</strong> (død 1944)
1455 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1456 </li>
1457 <li><strong>Lars Georg Hansen</strong> (død 1944)
1458 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1459 </li>
1460 <li><strong>Lars Hansen</strong> (død 1944)
1461 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1462 </li>
1463 <li><strong>Liviu Rebreanu</strong> (død 1944)
1464 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1465 </li>
1466 <li><strong>Lucien Pissarro</strong> (død 1944)
1467 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1468 </li>
1469 <li><strong>Max Brand</strong> (død 1944)
1470 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1471 </li>
1472 <li><strong>Max Jacob</strong> (død 1944)
1473 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1474 </li>
1475 <li><strong>Max Kommerell</strong> (død 1944)
1476 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1477 </li>
1478 <li><strong>Miklós Radnóti</strong> (død 1944)
1479 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1480 </li>
1481 <li><strong>Milena Jesenská</strong> (død 1944)
1482 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1483 </li>
1484 <li><strong>Morten Nielsen</strong> (død 1944)
1485 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1486 </li>
1487 <li><strong>Odin Higraff</strong> (død 1944)
1488 <br>Norsk kunstnerleksikon
1489 </li>
1490 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden</strong> (død 1944)
1491 <br>Norsk kunstnerleksikon
1492 </li>
1493 <li><strong>Oleg Krohn</strong> (død 1944)
1494 <br>Norsk kunstnerleksikon
1495 </li>
1496 <li><strong>Per Lindberg</strong> (død 1944)
1497 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1498 </li>
1499 <li><strong>Philip Guedalla</strong> (død 1944)
1500 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1501 </li>
1502 <li><strong>Piet Mondrian</strong> (død 1944)
1503 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1504 </li>
1505 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch</strong> (død 1944)
1506 <br>Norsk kunstnerleksikon
1507 </li>
1508 <li><strong>Ragnvald M. Hansen</strong> (død 1944)
1509 <br>Norsk kunstnerleksikon
1510 </li>
1511 <li><strong>René Daumal</strong> (død 1944)
1512 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1513 </li>
1514 <li><strong>Riccardo Zandonai</strong> (død 1944)
1515 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1516 </li>
1517 <li><strong>Romain Rolland</strong> (død 1944)
1518 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1519 </li>
1520 <li><strong>Stephen Butler Leacock</strong> (død 1944)
1521 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1522 </li>
1523 <li><strong>Thomas Sturge Moore</strong> (død 1944)
1524 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1525 </li>
1526 <li><strong>Trygve Thorberg</strong> (død 1944)
1527 <br>Norsk kunstnerleksikon
1528 </li>
1529 <li><strong>Valentin Kielland</strong> (død 1944)
1530 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1531 <br>Norsk kunstnerleksikon
1532 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1533 </li>
1534 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij</strong> (død 1944)
1535 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1536 </li>
1537 <li><strong>Vilhelm Norsted</strong> (død 1944)
1538 <br>Norsk kunstnerleksikon
1539 </li>
1540 <li><strong>Vytautas Mačernis</strong> (død 1944)
1541 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1542 </li>
1543 <li><strong>Will Marion Cook</strong> (død 1944)
1544 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1545 </li>
1546 </ul>
1547
1548 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).</p>
1549
1550 <ul>
1551 <li><strong>Ada Negri</strong> (død 1945)
1552 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
1553 </li>
1554 <li><strong>Albrecht Haushofer</strong> (død 1945)
1555 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1556 </li>
1557 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj</strong> (død 1945)
1558 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
1559 </li>
1560 <li><strong>Alfred Douglas</strong> (død 1945)
1561 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1562 </li>
1563 <li><strong>Andor Endre Gelléri</strong> (død 1945)
1564 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1565 </li>
1566 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge</strong> (død 1945)
1567 <br>Norsk kunstnerleksikon
1568 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1569 </li>
1570 <li><strong>Anna Marie Riis</strong> (død 1945)
1571 <br>Store norske leksikon/Industridesign
1572 </li>
1573 <li><strong>Anne Frank</strong> (død 1945)
1574 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1575 </li>
1576 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen</strong> (død 1945)
1577 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1578 </li>
1579 <li><strong>Anton Webern</strong> (død 1945)
1580 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1581 </li>
1582 <li><strong>Arthur Symons</strong> (død 1945)
1583 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1584 </li>
1585 <li><strong>August Vermeylen</strong> (død 1945)
1586 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1587 </li>
1588 <li><strong>Baillie Scott</strong> (død 1945)
1589 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
1590 </li>
1591 <li><strong>Bertil Lybeck</strong> (død 1945)
1592 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1593 </li>
1594 <li><strong>Bjørn Talén</strong> (død 1945)
1595 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1596 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1597 </li>
1598 <li><strong>Béla Bartók</strong> (død 1945)
1599 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1600 </li>
1601 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen</strong> (død 1945)
1602 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1603 </li>
1604 <li><strong>Caradoc Evans</strong> (død 1945)
1605 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1606 </li>
1607 <li><strong>Charles Williams</strong> (død 1945)
1608 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1609 </li>
1610 <li><strong>Christian Koren Wiberg</strong> (død 1945)
1611 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1612 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1613 </li>
1614 <li><strong>Christian Wiberg</strong> (død 1945)
1615 <br>Norsk kunstnerleksikon
1616 </li>
1617 <li><strong>Clara Tschudi</strong> (død 1945)
1618 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1619 </li>
1620 <li><strong>David Young Cameron</strong> (død 1945)
1621 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1622 </li>
1623 <li><strong>Demjan Bednyj</strong> (død 1945)
1624 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
1625 </li>
1626 <li><strong>Dezsö Szabó</strong> (død 1945)
1627 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1628 </li>
1629 <li><strong>Ellen Glasgow</strong> (død 1945)
1630 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1631 </li>
1632 <li><strong>Else Lasker-Schüler</strong> (død 1945)
1633 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1634 </li>
1635 <li><strong>Emil L Mengshoel</strong> (død 1945)
1636 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1637 </li>
1638 <li><strong>Franz Werfel</strong> (død 1945)
1639 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
1640 </li>
1641 <li><strong>Fredrik Kolstø</strong> (død 1945)
1642 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1643 <br>Norsk kunstnerleksikon
1644 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1645 </li>
1646 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt</strong> (død 1945)
1647 <br>Norsk kunstnerleksikon
1648 </li>
1649 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen</strong> (død 1945)
1650 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1651 <br>Norsk kunstnerleksikon
1652 </li>
1653 <li><strong>Georg Kaiser</strong> (død 1945)
1654 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1655 </li>
1656 <li><strong>Gerda Knudsen</strong> (død 1945)
1657 <br>Norsk kunstnerleksikon
1658 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1659 </li>
1660 <li><strong>Gunnar Wareberg</strong> (død 1945)
1661 <br>Norsk kunstnerleksikon
1662 </li>
1663 <li><strong>Guðmundur Kamban</strong> (død 1945)
1664 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1665 </li>
1666 <li><strong>Gyrithe Lemche</strong> (død 1945)
1667 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1668 </li>
1669 <li><strong>Hans Backer Fürst</strong> (død 1945)
1670 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1671 </li>
1672 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst</strong> (død 1945)
1673 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1674 </li>
1675 <li><strong>Harald Aars</strong> (død 1945)
1676 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1677 <br>Norsk kunstnerleksikon
1678 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1679 </li>
1680 <li><strong>Ignacio Zuloaga</strong> (død 1945)
1681 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1682 </li>
1683 <li><strong>Irma Ingertha Gram</strong> (død 1945)
1684 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1685 </li>
1686 <li><strong>Janko Jesenský</strong> (død 1945)
1687 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1688 </li>
1689 <li><strong>Jaromír Funke</strong> (død 1945)
1690 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1691 </li>
1692 <li><strong>Jerome Kern</strong> (død 1945)
1693 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1694 </li>
1695 <li><strong>Johan Bull</strong> (død 1945)
1696 <br>Norsk kunstnerleksikon
1697 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1698 </li>
1699 <li><strong>Johan Chr. Johannessen</strong> (død 1945)
1700 <br>Norsk kunstnerleksikon
1701 </li>
1702 <li><strong>Johan Marinius Lund</strong> (død 1945)
1703 <br>Norsk kunstnerleksikon
1704 </li>
1705 <li><strong>Johannes Müller</strong> (død 1945)
1706 <br>Norsk kunstnerleksikon
1707 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1708 </li>
1709 <li><strong>John McCormack</strong> (død 1945)
1710 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1711 </li>
1712 <li><strong>John Mulgan</strong> (død 1945)
1713 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1714 </li>
1715 <li><strong>Josef Gočár</strong> (død 1945)
1716 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1717 </li>
1718 <li><strong>Josef Hora</strong> (død 1945)
1719 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1720 </li>
1721 <li><strong>Josef Weinheber</strong> (død 1945)
1722 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
1723 </li>
1724 <li><strong>Josef Čapek</strong> (død 1945)
1725 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1726 </li>
1727 <li><strong>José Gutiérrez Solana</strong> (død 1945)
1728 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1729 </li>
1730 <li><strong>Jørgen Nielsen</strong> (død 1945)
1731 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1732 </li>
1733 <li><strong>Kaarlo Sarkia</strong> (død 1945)
1734 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1735 </li>
1736 <li><strong>Karl Braset</strong> (død 1945)
1737 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1738 </li>
1739 <li><strong>Kiril Khristov</strong> (død 1945)
1740 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1741 </li>
1742 <li><strong>Käthe Kollwitz</strong> (død 1945)
1743 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1744 </li>
1745 <li><strong>Kārlis Skalbe</strong> (død 1945)
1746 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1747 </li>
1748 <li><strong>Leif Grung</strong> (død 1945)
1749 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1750 </li>
1751 <li><strong>Leif Kuhnle Grung</strong> (død 1945)
1752 <br>Norsk kunstnerleksikon
1753 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1754 </li>
1755 <li><strong>Leif Wiersholm</strong> (død 1945)
1756 <br>Norsk kunstnerleksikon
1757 </li>
1758 <li><strong>Leopold Jessner</strong> (død 1945)
1759 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1760 </li>
1761 <li><strong>Louis Dantin</strong> (død 1945)
1762 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1763 </li>
1764 <li><strong>Louis Moe</strong> (død 1945)
1765 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1766 <br>Norsk kunstnerleksikon
1767 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1768 </li>
1769 <li><strong>Ludvig Find</strong> (død 1945)
1770 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1771 </li>
1772 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott</strong> (død 1945)
1773 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1774 </li>
1775 <li><strong>Margot Oxford and Asquith</strong> (død 1945)
1776 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1777 </li>
1778 <li><strong>Margrethe Kahrs</strong> (død 1945)
1779 <br>Norsk kunstnerleksikon
1780 </li>
1781 <li><strong>Mary Ursula Bethell</strong> (død 1945)
1782 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1783 </li>
1784 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe</strong> (død 1945)
1785 <br>Norsk kunstnerleksikon
1786 </li>
1787 <li><strong>Mogens Klitgaard</strong> (død 1945)
1788 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1789 </li>
1790 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade</strong> (død 1945)
1791 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1792 </li>
1793 <li><strong>Nainy Wiesener</strong> (død 1945)
1794 <br>Norsk kunstnerleksikon
1795 </li>
1796 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin</strong> (død 1945)
1797 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1798 </li>
1799 <li><strong>Olav Olson</strong> (død 1945)
1800 <br>Norsk kunstnerleksikon
1801 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1802 </li>
1803 <li><strong>Oscar Jacobsson</strong> (død 1945)
1804 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1805 </li>
1806 <li><strong>Otto Rung</strong> (død 1945)
1807 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1808 </li>
1809 <li><strong>Paul Valéry</strong> (død 1945)
1810 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1811 </li>
1812 <li><strong>Per Deberitz</strong> (død 1945)
1813 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1814 <br>Norsk kunstnerleksikon
1815 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1816 </li>
1817 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth</strong> (død 1945)
1818 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1819 </li>
1820 <li><strong>Petrea Bødtker</strong> (død 1945)
1821 <br>Norsk kunstnerleksikon
1822 </li>
1823 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle</strong> (død 1945)
1824 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1825 </li>
1826 <li><strong>Pietro Mascagni</strong> (død 1945)
1827 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1828 </li>
1829 <li><strong>Ragnar Östberg</strong> (død 1945)
1830 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1831 </li>
1832 <li><strong>René Lalique</strong> (død 1945)
1833 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1834 </li>
1835 <li><strong>Richard Beer-Hofmann</strong> (død 1945)
1836 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
1837 </li>
1838 <li><strong>Robert Brasillach</strong> (død 1945)
1839 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1840 </li>
1841 <li><strong>Robert Desnos</strong> (død 1945)
1842 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1843 </li>
1844 <li><strong>Rudolf Borchardt</strong> (død 1945)
1845 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1846 </li>
1847 <li><strong>Rudolf Värnlund</strong> (død 1945)
1848 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1849 </li>
1850 <li><strong>Salomėja Nėris</strong> (død 1945)
1851 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1852 </li>
1853 <li><strong>Signe Munch Siebke</strong> (død 1945)
1854 <br>Norsk kunstnerleksikon
1855 </li>
1856 <li><strong>Stirling Calder</strong> (død 1945)
1857 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1858 </li>
1859 <li><strong>Theodore Dreiser</strong> (død 1945)
1860 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1861 </li>
1862 <li><strong>Veresajev</strong> (død 1945)
1863 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
1864 </li>
1865 <li><strong>Väinö Raitio</strong> (død 1945)
1866 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1867 </li>
1868 <li><strong>Wacław Sieroszewski</strong> (død 1945)
1869 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
1870 </li>
1871 <li><strong>Édouard Bourdet</strong> (død 1945)
1872 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
1873 </li>
1874 <li><strong>Øvre Richter Frich</strong> (død 1945)
1875 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1876 </li>
1877 </ul>
1878
1879 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).</p>
1880
1881 <ul>
1882 <li><strong>Alejandro Christophersen</strong> (død 1946)
1883 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1884 </li>
1885 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov</strong> (død 1946)
1886 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1887 </li>
1888 <li><strong>Alexander Christophersen</strong> (død 1946)
1889 <br>Norsk kunstnerleksikon
1890 </li>
1891 <li><strong>Alfred Stieglitz</strong> (død 1946)
1892 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1893 </li>
1894 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm</strong> (død 1946)
1895 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1896 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1897 </li>
1898 <li><strong>Arthur Garfield Dove</strong> (død 1946)
1899 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1900 </li>
1901 <li><strong>Arthur van Schendel</strong> (død 1946)
1902 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1903 </li>
1904 <li><strong>Arvid Mörne</strong> (død 1946)
1905 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1906 </li>
1907 <li><strong>Asta Graah Bolander</strong> (død 1946)
1908 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
1909 </li>
1910 <li><strong>August Munthe Berg</strong> (død 1946)
1911 <br>Norsk kunstnerleksikon
1912 </li>
1913 <li><strong>Augustinas Voldemaras</strong> (død 1946)
1914 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1915 </li>
1916 <li><strong>Bernt Tunold</strong> (død 1946)
1917 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1918 <br>Norsk kunstnerleksikon
1919 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
1920 </li>
1921 <li><strong>Booth Tarkington</strong> (død 1946)
1922 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1923 </li>
1924 <li><strong>Charles Despiau</strong> (død 1946)
1925 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1926 </li>
1927 <li><strong>Charles Wakefield Cadman</strong> (død 1946)
1928 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1929 </li>
1930 <li><strong>Countee Cullen</strong> (død 1946)
1931 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1932 </li>
1933 <li><strong>Damon Runyon</strong> (død 1946)
1934 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1935 </li>
1936 <li><strong>Edle Hartmann</strong> (død 1946)
1937 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
1938 </li>
1939 <li><strong>Eduard Bass</strong> (død 1946)
1940 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1941 </li>
1942 <li><strong>Egil Eide</strong> (død 1946)
1943 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1944 </li>
1945 <li><strong>Egil Næss Eide</strong> (død 1946)
1946 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1947 </li>
1948 <li><strong>Egill Reimers</strong> (død 1946)
1949 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1950 <br>Norsk kunstnerleksikon
1951 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1952 </li>
1953 <li><strong>Einar Oscar Kullander</strong> (død 1946)
1954 <br>Norsk kunstnerleksikon
1955 </li>
1956 <li><strong>Elie Nadelman</strong> (død 1946)
1957 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1958 </li>
1959 <li><strong>Ella Døsen</strong> (død 1946)
1960 <br>Norsk kunstnerleksikon
1961 </li>
1962 <li><strong>Eric Hallström</strong> (død 1946)
1963 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1964 </li>
1965 <li><strong>Gabriela Preissová</strong> (død 1946)
1966 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1967 </li>
1968 <li><strong>Gerhart Hauptmann</strong> (død 1946)
1969 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1970 </li>
1971 <li><strong>Gertrude Stein</strong> (død 1946)
1972 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1973 </li>
1974 <li><strong>Granville Bantock</strong> (død 1946)
1975 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1976 </li>
1977 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen</strong> (død 1946)
1978 <br>Norsk kunstnerleksikon
1979 </li>
1980 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg</strong> (død 1946)
1981 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
1982 </li>
1983 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum</strong> (død 1946)
1984 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1985 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1986 </li>
1987 <li><strong>H. G. Wells</strong> (død 1946)
1988 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
1989 </li>
1990 <li><strong>Hans Backer Fürst</strong> (død 1946)
1991 <br>Norsk kunstnerleksikon
1992 </li>
1993 <li><strong>Hans Holm</strong> (død 1946)
1994 <br>Norsk kunstnerleksikon
1995 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1996 </li>
1997 <li><strong>Hans Zetterström</strong> (død 1946)
1998 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1999 </li>
2000 <li><strong>Harley Granville-Barker</strong> (død 1946)
2001 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2002 </li>
2003 <li><strong>Heinrich George</strong> (død 1946)
2004 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2005 </li>
2006 <li><strong>Heinrich Kaminski</strong> (død 1946)
2007 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2008 </li>
2009 <li><strong>Helene Schjerfbeck</strong> (død 1946)
2010 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2011 </li>
2012 <li><strong>Henri Le Fauconnier</strong> (død 1946)
2013 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2014 </li>
2015 <li><strong>Henry Handel Richardson</strong> (død 1946)
2016 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
2017 </li>
2018 <li><strong>Herman de Man</strong> (død 1946)
2019 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2020 </li>
2021 <li><strong>Hulda</strong> (død 1946)
2022 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2023 </li>
2024 <li><strong>Hulda Lütken</strong> (død 1946)
2025 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2026 </li>
2027 <li><strong>Ingeborg Jensen</strong> (død 1946)
2028 <br>Norsk kunstnerleksikon
2029 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2030 </li>
2031 <li><strong>Isaac Grünewald</strong> (død 1946)
2032 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2033 </li>
2034 <li><strong>Johanne Voss</strong> (død 1946)
2035 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2036 </li>
2037 <li><strong>John Steuart Curry</strong> (død 1946)
2038 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
2039 </li>
2040 <li><strong>Joseph Stella</strong> (død 1946)
2041 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2042 </li>
2043 <li><strong>Ján Maliarik</strong> (død 1946)
2044 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2045 </li>
2046 <li><strong>Karl Haushofer</strong> (død 1946)
2047 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2048 </li>
2049 <li><strong>Kris Torne</strong> (død 1946)
2050 <br>Norsk kunstnerleksikon
2051 </li>
2052 <li><strong>Kristian Prestgard</strong> (død 1946)
2053 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
2054 </li>
2055 <li><strong>Leo Slezak</strong> (død 1946)
2056 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2057 </li>
2058 <li><strong>László Moholy-Nagy</strong> (død 1946)
2059 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2060 </li>
2061 <li><strong>Manuel de Falla</strong> (død 1946)
2062 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2063 </li>
2064 <li><strong>Maria Falconetti</strong> (død 1946)
2065 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2066 </li>
2067 <li><strong>Martin Oscar Enger</strong> (død 1946)
2068 <br>Norsk kunstnerleksikon
2069 </li>
2070 <li><strong>May Sinclair</strong> (død 1946)
2071 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
2072 </li>
2073 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg</strong> (død 1946)
2074 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2075 </li>
2076 <li><strong>Morris Hirshfield</strong> (død 1946)
2077 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2078 </li>
2079 <li><strong>Nils Tandberg</strong> (død 1946)
2080 <br>Norsk kunstnerleksikon
2081 </li>
2082 <li><strong>Ola Setrom</strong> (død 1946)
2083 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2084 </li>
2085 <li><strong>Olaf Berg</strong> (død 1946)
2086 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2087 </li>
2088 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø</strong> (død 1946)
2089 <br>Norsk kunstnerleksikon
2090 </li>
2091 <li><strong>Paul Lincke</strong> (død 1946)
2092 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2093 </li>
2094 <li><strong>Paul Nash</strong> (død 1946)
2095 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2096 </li>
2097 <li><strong>Paul von Klenau</strong> (død 1946)
2098 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2099 </li>
2100 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund</strong> (død 1946)
2101 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2102 </li>
2103 <li><strong>Raimu</strong> (død 1946)
2104 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2105 </li>
2106 <li><strong>Ronald Fangen</strong> (død 1946)
2107 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
2108 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2109 </li>
2110 <li><strong>Sidney Jones</strong> (død 1946)
2111 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2112 </li>
2113 <li><strong>Steinar Jøraandstad</strong> (død 1946)
2114 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
2115 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2116 </li>
2117 <li><strong>Søren Onsager</strong> (død 1946)
2118 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2119 <br>Norsk kunstnerleksikon
2120 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2121 </li>
2122 <li><strong>Theodor Dahl</strong> (død 1946)
2123 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2124 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2125 </li>
2126 <li><strong>Thomas Dixon</strong> (død 1946)
2127 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2128 </li>
2129 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv</strong> (død 1946)
2130 <br>Norsk kunstnerleksikon
2131 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2132 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2133 </li>
2134 <li><strong>Valdemar Rørdam</strong> (død 1946)
2135 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2136 </li>
2137 <li><strong>Vincent Youmans</strong> (død 1946)
2138 <br>Store norske leksikon/Musikaler
2139 </li>
2140 <li><strong>W. C. Fields</strong> (død 1946)
2141 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2142 </li>
2143 <li><strong>Wen Yiduo</strong> (død 1946)
2144 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2145 </li>
2146 <li><strong>William S. Hart</strong> (død 1946)
2147 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2148 </li>
2149 </ul>
2150
2151 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).</p>
2152
2153 <ul>
2154 <li><strong>Albert Marquet</strong> (død 1947)
2155 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2156 </li>
2157 <li><strong>Albert Næss</strong> (død 1947)
2158 <br>Norsk kunstnerleksikon
2159 </li>
2160 <li><strong>Alfredo Casella</strong> (død 1947)
2161 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2162 </li>
2163 <li><strong>Andreas Singdahlsen</strong> (død 1947)
2164 <br>Norsk kunstnerleksikon
2165 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2166 </li>
2167 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti</strong> (død 1947)
2168 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2169 </li>
2170 <li><strong>Arturo Martini</strong> (død 1947)
2171 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2172 </li>
2173 <li><strong>August Blom</strong> (død 1947)
2174 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2175 </li>
2176 <li><strong>August Hahr</strong> (død 1947)
2177 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2178 </li>
2179 <li><strong>Augusto Giacometti</strong> (død 1947)
2180 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2181 </li>
2182 <li><strong>Balys Sruoga</strong> (død 1947)
2183 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2184 </li>
2185 <li><strong>Bertel Gripenberg</strong> (død 1947)
2186 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2187 </li>
2188 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff</strong> (død 1947)
2189 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2190 </li>
2191 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz</strong> (død 1947)
2192 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2193 </li>
2194 <li><strong>Curt Clemens</strong> (død 1947)
2195 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2196 </li>
2197 <li><strong>Duncan Campbell Scott</strong> (død 1947)
2198 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2199 </li>
2200 <li><strong>Einar Sandberg</strong> (død 1947)
2201 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2202 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2203 </li>
2204 <li><strong>Ellen Gulbranson</strong> (død 1947)
2205 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2206 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2207 </li>
2208 <li><strong>Emmuska Orczy</strong> (død 1947)
2209 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
2210 </li>
2211 <li><strong>Erik Brandt</strong> (død 1947)
2212 <br>Norsk kunstnerleksikon
2213 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2214 </li>
2215 <li><strong>Ernst Lubitsch</strong> (død 1947)
2216 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2217 </li>
2218 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus</strong> (død 1947)
2219 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2220 </li>
2221 <li><strong>Felix Salten</strong> (død 1947)
2222 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
2223 </li>
2224 <li><strong>Felix Timmermans</strong> (død 1947)
2225 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2226 </li>
2227 <li><strong>Fin Haakon Frølich</strong> (død 1947)
2228 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2229 </li>
2230 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner</strong> (død 1947)
2231 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2232 <br>Norsk kunstnerleksikon
2233 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2234 </li>
2235 <li><strong>Finn Vard</strong> (død 1947)
2236 <br>Norsk kunstnerleksikon
2237 </li>
2238 <li><strong>Frances Mary Hodgkins</strong> (død 1947)
2239 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2240 </li>
2241 <li><strong>Frank Heller</strong> (død 1947)
2242 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2243 </li>
2244 <li><strong>Fritz Schumacher</strong> (død 1947)
2245 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2246 </li>
2247 <li><strong>Georg Kolbe</strong> (død 1947)
2248 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2249 </li>
2250 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt</strong> (død 1947)
2251 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2252 </li>
2253 <li><strong>Grace Moore</strong> (død 1947)
2254 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2255 </li>
2256 <li><strong>Géorges de Bouhélier</strong> (død 1947)
2257 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2258 </li>
2259 <li><strong>Han van Meegeren</strong> (død 1947)
2260 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990
2261 </li>
2262 <li><strong>Hans Fallada</strong> (død 1947)
2263 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2264 </li>
2265 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen</strong> (død 1947)
2266 <br>Norsk kunstnerleksikon
2267 </li>
2268 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten</strong> (død 1947)
2269 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2270 <br>Norsk kunstnerleksikon
2271 </li>
2272 <li><strong>Henrik Schück</strong> (død 1947)
2273 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2274 </li>
2275 <li><strong>Hugh Lofting</strong> (død 1947)
2276 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2277 </li>
2278 <li><strong>Jean Lescoffier</strong> (død 1947)
2279 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2280 </li>
2281 <li><strong>Jean-Richard Bloch</strong> (død 1947)
2282 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2283 </li>
2284 <li><strong>Jimmie Lunceford</strong> (død 1947)
2285 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 19201960
2286 </li>
2287 <li><strong>Johan Storm Munch</strong> (død 1947)
2288 <br>Norsk kunstnerleksikon
2289 </li>
2290 <li><strong>Karl Ekman</strong> (død 1947)
2291 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2292 </li>
2293 <li><strong>Kristian Elster</strong> (død 1947)
2294 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2295 </li>
2296 <li><strong>Kristian d.y. Elster</strong> (død 1947)
2297 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2298 </li>
2299 <li><strong>Leevi Madetoja</strong> (død 1947)
2300 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2301 </li>
2302 <li><strong>Lincoln Colcord</strong> (død 1947)
2303 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2304 </li>
2305 <li><strong>Lorentz N Kvam</strong> (død 1947)
2306 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2307 </li>
2308 <li><strong>Luigi Russolo</strong> (død 1947)
2309 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2310 </li>
2311 <li><strong>Lully Krohn</strong> (død 1947)
2312 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2313 </li>
2314 <li><strong>Léon-Paul Fargue</strong> (død 1947)
2315 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2316 </li>
2317 <li><strong>Manuel Machado</strong> (død 1947)
2318 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2319 </li>
2320 <li><strong>Moritz Kaland</strong> (død 1947)
2321 <br>Norsk kunstnerleksikon
2322 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2323 </li>
2324 <li><strong>Olaf Due</strong> (død 1947)
2325 <br>Norsk kunstnerleksikon
2326 </li>
2327 <li><strong>Olaf Jahnsen</strong> (død 1947)
2328 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
2329 </li>
2330 <li><strong>Ole Engh</strong> (død 1947)
2331 <br>Norsk kunstnerleksikon
2332 </li>
2333 <li><strong>Ole Kandelin</strong> (død 1947)
2334 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2335 </li>
2336 <li><strong>Per Kvist</strong> (død 1947)
2337 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2338 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2339 </li>
2340 <li><strong>Per Steenberg</strong> (død 1947)
2341 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2342 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2343 </li>
2344 <li><strong>Petras Cvirka</strong> (død 1947)
2345 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2346 </li>
2347 <li><strong>Pierre Bonnard</strong> (død 1947)
2348 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2349 </li>
2350 <li><strong>Ragnvald Hjerlow</strong> (død 1947)
2351 <br>Norsk kunstnerleksikon
2352 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
2353 </li>
2354 <li><strong>Ricarda Huch</strong> (død 1947)
2355 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2356 </li>
2357 <li><strong>Rudolph Simonsen</strong> (død 1947)
2358 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2359 </li>
2360 <li><strong>Sigurd Christiansen</strong> (død 1947)
2361 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2362 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
2363 </li>
2364 <li><strong>Svend Borberg</strong> (død 1947)
2365 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2366 </li>
2367 <li><strong>Tristan Bernard</strong> (død 1947)
2368 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
2369 </li>
2370 <li><strong>Ture Rangström</strong> (død 1947)
2371 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2372 </li>
2373 <li><strong>Victor Horta</strong> (død 1947)
2374 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
2375 </li>
2376 <li><strong>Vidar Wexelsen</strong> (død 1947)
2377 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2378 </li>
2379 <li><strong>Väinö Blomstedt</strong> (død 1947)
2380 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2381 </li>
2382 <li><strong>Willa Sibert Cather</strong> (død 1947)
2383 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2384 </li>
2385 <li><strong>Willem Pijper</strong> (død 1947)
2386 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2387 </li>
2388 <li><strong>Wolfgang Borchert</strong> (død 1947)
2389 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2390 </li>
2391 </ul>
2392
2393 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie &mdash;
2394 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2395 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2396 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2397 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.<p>
2398
2399 <p>Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2400 bruke <a href="http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
2401 SPARQL-grensesnitt</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2402 døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2403 Norwegian Artists ved å bruke
2404 <a href="http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
2405 søkeuttrykk</a>:</p>
2406
2407 <pre>
2408 PREFIX dbo: <http://dbpedia.org/ontology/>
2409 PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
2410 PREFIX skos: <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#>
2411 PREFIX dct: <http://purl.org/dc/terms/>
2412 PREFIX dbpprop: <http://dbpedia.org/property/>
2413
2414 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2415 ?person a foaf:Person ;
2416 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2417 dbpprop:name ?name ;
2418 dbo:deathYear ?YEAR ;
2419 dct:subject/skos:broader? <http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists>
2420 FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
2421 }
2422 </pre>
2423
2424 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2425 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.</p>
2426
2427 <p>Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2428 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2429 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2430 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
2431 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
2432 og
2433 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
2434 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2435 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2436 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2437 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2438 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.</p>
2439
2440 <p>Oppdatering 2015-05-11: Ble kjent med
2441 <ahref="http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project</a>
2442 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2443 <ahref="http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright</a>, som lager
2444 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2445 over <ahref="http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
2446 Review</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2447 tidsskrift om verdien av allemannseiet.</p>
2448
2449 </div>
2450 <div class="tags">
2451
2452
2453 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2454
2455
2456 </div>
2457 </div>
2458 <div class="padding"></div>
2459
2460 <div class="entry">
2461 <div class="title">
2462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
2463 </div>
2464 <div class="date">
2465 29th January 2015
2466 </div>
2467 <div class="body">
2468 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2469 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2470 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2471 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2472 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2473 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
2474 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2475 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2476 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2477 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
2478 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2479 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2480 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2481 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2482 journalen:
2483
2484 <ul>
2485 <li>2014/2-1</li>
2486 <li>2014/5-1</li>
2487 <li>2014/5-3</li>
2488 </ul>
2489
2490 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
2491 nummerene 1, 3 og 4 mangler. En ser også at i sak 2014/5 mangler
2492 dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2493 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2494 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
2495 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2496 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2497 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2498 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%). For
2499 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2500 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2501 mangler komplett postjournal. For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
2502 dokumenter mangler (33%).</p>
2503
2504 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2505 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2506 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2507 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2508 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2509 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2510 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2511 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2512 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2513 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2514 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
2515
2516 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2517 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2518 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2519 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2520 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2521 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2522 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
2523
2524 <table border="1">
2525 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
2526 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
2527 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
2528 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
2529 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
2530 </tr>
2531
2532 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
2533 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
2534 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
2535 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
2536 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
2537 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
2538 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
2539 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
2540 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
2541 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
2542 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
2543 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
2544 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
2545 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
2546 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
2547 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
2548 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
2549 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
2550 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
2551 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
2552 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
2553 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
2554 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
2555 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
2556 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
2557 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
2558 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
2559 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
2560 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
2561 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
2562 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
2563 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
2564 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
2565 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
2566 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
2567 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
2568 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
2569 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
2570 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
2571 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
2572 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
2573 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
2574 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
2575 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
2576 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
2577 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
2578 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
2579 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
2580 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
2581 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
2582 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
2583 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
2584 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
2585 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
2586 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
2587 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
2588 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
2589 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
2590 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
2591 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
2592 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
2593 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
2594 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
2595 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
2596 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
2597 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
2598 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
2599 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
2600 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
2601 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
2602 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
2603 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
2604 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
2605 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
2606 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
2607 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
2608 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
2609 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
2610 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
2611 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
2612 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
2613 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
2614 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
2615 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
2616 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
2617 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
2618 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
2619 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
2620 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
2621 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
2622 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
2623 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
2624 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
2625 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
2626 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
2627 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
2628 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
2629 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
2630 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
2631 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
2632 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
2633 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
2634 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
2635 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
2636 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
2637 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
2638 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
2639 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
2640 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
2641 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
2642 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
2643 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
2644 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo</td></tr>
2645 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
2646 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
2647 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
2648 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
2649 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
2650
2651 </table>
2652
2653 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2654 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2655 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2656 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2657 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2658 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
2659
2660 </div>
2661 <div class="tags">
2662
2663
2664 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2665
2666
2667 </div>
2668 </div>
2669 <div class="padding"></div>
2670
2671 <div class="entry">
2672 <div class="title">
2673 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
2674 </div>
2675 <div class="date">
2676 21st January 2015
2677 </div>
2678 <div class="body">
2679 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2680 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2681 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2682 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2683 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2684 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2685 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2686 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2687 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst
2688 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
2689 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2690 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2691 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
2692 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og
2693 har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun
2694 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
2695
2696 <table border="1">
2697 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
2698 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
2699 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
2700
2701 <tr><td> 0,2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
2702 <tr><td> 0,9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
2703 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
2704 <tr><td> 2,5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
2705 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
2706 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
2707 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
2708 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
2709 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
2710 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
2711 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
2712 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
2713 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
2714 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
2715 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
2716 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
2717 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
2718 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
2719 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
2720 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
2721 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
2722 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
2723 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
2724 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
2725 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
2726 <tr><td>11,0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
2727 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
2728 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
2729 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
2730 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
2731 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
2732 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
2733 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
2734 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
2735 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
2736 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
2737 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
2738 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
2739 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
2740 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
2741 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo</td></tr>
2742 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
2743 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
2744 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
2745 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
2746 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
2747 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
2748 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
2749 <tr><td>20,3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
2750 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
2751 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
2752 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
2753 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
2754 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
2755 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
2756 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
2757 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
2758 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
2759 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
2760 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
2761 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
2762 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
2763 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
2764 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
2765 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
2766 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
2767 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
2768 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
2769 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
2770 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
2771 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
2772 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
2773 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
2774 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
2775 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
2776 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
2777 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
2778 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
2779 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
2780 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
2781 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
2782 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
2783 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
2784 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
2785 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
2786 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
2787 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
2788 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
2789 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
2790 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
2791 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
2792 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
2793 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
2794 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
2795 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
2796 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
2797 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
2798 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
2799 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
2800 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
2801 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
2802 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
2803 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
2804 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
2805 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
2806 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
2807 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
2808 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
2809 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
2810 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
2811 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
2812 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
2813 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
2814 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
2815 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
2816 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
2817 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
2818 </table>
2819
2820 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2821 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2822 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
2823 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon
2824 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2825 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
2826
2827 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2828 er med
2829 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
2830 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
2831 publiserte for tre dager siden.</p>
2832
2833 </div>
2834 <div class="tags">
2835
2836
2837 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2838
2839
2840 </div>
2841 </div>
2842 <div class="padding"></div>
2843
2844 <div class="entry">
2845 <div class="title">
2846 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
2847 </div>
2848 <div class="date">
2849 18th January 2015
2850 </div>
2851 <div class="body">
2852 <p>For to dager siden la jeg ut
2853 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
2854 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2855 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2856 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
2857 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2858 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2859 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
2860 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2861 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
2862 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2863 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2864 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2865 samt interne notater.</p>
2866
2867 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
2868 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2869 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2870 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2871 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2872 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2873 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2874 sin.</p>
2875
2876 <table border="1">
2877 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
2878 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
2879 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
2880 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
2881 </tr>
2882 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
2883 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
2884 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
2885 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
2886 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
2887 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
2888 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
2889 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
2890 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
2891 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
2892 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
2893 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
2894 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
2895 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
2896 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
2897 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet</td></tr>
2898 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
2899 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
2900 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
2901 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
2902 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
2903 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
2904 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
2905 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
2906 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
2907 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
2908 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
2909 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
2910 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
2911 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
2912 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
2913 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
2914 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
2915 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
2916 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
2917 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
2918 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
2919 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
2920 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
2921 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
2922 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
2923 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
2924 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
2925 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
2926 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
2927 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
2928 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
2929 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
2930 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
2931 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
2932 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
2933 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
2934 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
2935 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
2936 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
2937 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
2938 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
2939 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
2940 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
2941 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
2942 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
2943 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
2944 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
2945 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
2946 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
2947 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
2948 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
2949 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
2950 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
2951 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
2952 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
2953 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
2954 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
2955 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
2956 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
2957 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
2958 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
2959 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
2960 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
2961 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
2962 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet</td></tr>
2963 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
2964 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
2965 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
2966 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
2967 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
2968 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
2969 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
2970 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
2971 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
2972 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
2973 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
2974 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
2975 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
2976 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
2977 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
2978 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
2979 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
2980 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
2981 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
2982 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
2983 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket</td></tr>
2984 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
2985 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
2986 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
2987 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
2988 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
2989 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
2990 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo</td></tr>
2991 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
2992 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
2993 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
2994 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
2995 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
2996 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
2997 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
2998 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
2999 </table>
3000
3001 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
3002 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
3003 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
3004 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
3005 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
3006 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
3007 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
3008
3009 </div>
3010 <div class="tags">
3011
3012
3013 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3014
3015
3016 </div>
3017 </div>
3018 <div class="padding"></div>
3019
3020 <div class="entry">
3021 <div class="title">
3022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
3023 </div>
3024 <div class="date">
3025 16th January 2015
3026 </div>
3027 <div class="body">
3028 <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
3029 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
3030 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
3031 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
3032 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
3033 oppdatert.</p>
3034
3035 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
3036 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
3037 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
3038 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
3039 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
3040 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
3041 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
3042
3043 <table border="1">
3044 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
3045 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
3046 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
3047 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
3048 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
3049 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
3050 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
3051 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
3052 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
3053 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
3054 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
3055 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
3056 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
3057 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
3058 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
3059 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
3060 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
3061 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
3062 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
3063 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
3064 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
3065 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
3066 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
3067 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
3068 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
3069 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
3070 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
3071 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
3072 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
3073 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
3074 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
3075 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
3076 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
3077 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
3078 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
3079 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
3080 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
3081 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
3082 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
3083 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
3084 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
3085 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
3086 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
3087 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
3088 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
3089 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
3090 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
3091 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
3092 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
3093 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
3094 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
3095 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
3096 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
3097 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
3098 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
3099 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
3100 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
3101 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
3102 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
3103 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
3104 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
3105 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
3106 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
3107 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
3108 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
3109 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
3110 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
3111 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
3112 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
3113 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
3114 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
3115 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
3116 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
3117 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
3118 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
3119 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
3120 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
3121 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
3122 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
3123 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
3124 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
3125 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
3126 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
3127 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
3128 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
3129 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
3130 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
3131 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
3132 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
3133 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
3134 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
3135 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
3136 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
3137 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
3138 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
3139 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
3140 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
3141 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
3142 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
3143 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
3144 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
3145 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
3146 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
3147 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
3148 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
3149 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
3150 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
3151 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
3152 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
3153 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
3154 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
3155 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
3156 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
3157 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
3158 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
3159 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
3160 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
3161 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
3162 </table>
3163
3164 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3165 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3166 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3167 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3168 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3169 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3170 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
3171
3172 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
3173 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
3174 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
3175 notater.</p>
3176
3177 </div>
3178 <div class="tags">
3179
3180
3181 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3182
3183
3184 </div>
3185 </div>
3186 <div class="padding"></div>
3187
3188 <div class="entry">
3189 <div class="title">
3190 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
3191 </div>
3192 <div class="date">
3193 7th January 2015
3194 </div>
3195 <div class="body">
3196 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
3197 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
3198 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
3199 og ba skolen og Microsoft om
3200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
3201 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3202 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3203 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3204 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3205 presentere her.</p>
3206
3207 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3208 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
3209
3210 <p><blockquote>
3211 <p>Oslo kommune
3212 <br>Utdanningsetaten
3213 <br>Ruseløkka skole</p>
3214
3215 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
3216
3217 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
3218
3219 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
3220 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
3221 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3222 lese mer på;
3223 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
3224
3225 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3226 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3227 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3228 at ditt barn blir filmet.</p>
3229
3230 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3231 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
3232
3233 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
3234
3235 <p>Med vennlig hilsen</p>
3236
3237 <p>Merete Hansen
3238 <br>Rektor</p>
3239
3240 <p>Jon Hesle
3241 <br>undervisningsinspektør</p>
3242
3243 <hr>
3244 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3245 fra ”Hour of Code”</strong></p>
3246
3247 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3248 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3249 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3250 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
3251
3252 <ol>
3253
3254 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3255 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3256 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3257 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
3258
3259 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3260 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3261 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
3262 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3263 vederlag for slik bruk.</li>
3264
3265 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3266 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3267 løpet av elevens deltagelse.</li>
3268
3269 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3270 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3271 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3272 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3273 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3274 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
3275
3276 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
3277 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3278 foresatt.</li>
3279
3280 </ol>
3281
3282 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3283 <br>Dato: ________________________</p>
3284
3285 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
3286
3287 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
3288 år)</strong></p>
3289
3290 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3291 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3292 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
3293
3294 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3295 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
3296 </blockquote></p>
3297
3298
3299
3300 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
3301
3302
3303
3304 <p><blockquote>
3305 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3306 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
3307
3308 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3309 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3310 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3311 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
3312
3313 <ol>
3314
3315 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3316 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3317 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3318 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
3319
3320 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3321 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3322 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3323 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3324 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3325 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3326 undervisning av elever.</li>
3327
3328 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3329 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3330 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3331 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3332 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3333 bloggen].</li>
3334
3335 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
3336 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3337 foresatt.</li>
3338
3339 </ol>
3340
3341 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3342 <br>Dato: ________________________</p>
3343
3344 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
3345
3346 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
3347 år)</strong></p>
3348
3349 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3350 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3351 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
3352
3353 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3354 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
3355 </blockquote></p>
3356
3357 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3358 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3359 Heldigvis!</p>
3360
3361 </div>
3362 <div class="tags">
3363
3364
3365 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3366
3367
3368 </div>
3369 </div>
3370 <div class="padding"></div>
3371
3372 <div class="entry">
3373 <div class="title">
3374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
3375 </div>
3376 <div class="date">
3377 3rd January 2015
3378 </div>
3379 <div class="body">
3380 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
3381 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
3382
3383 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
3384
3385 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
3386 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
3387 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
3388 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3389 for liten oppmerksomhet.</p>
3390
3391 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3392 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3393 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3394 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3395 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
3396 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3397 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3398 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3399 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3400 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3401 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3402 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3403 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3404 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3405 befolkningen.</p>
3406
3407 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3408 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3409 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3410 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3411 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3412 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3413 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3414 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
3415 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3416 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>. I
3417 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3418 ledet både CIA og NSA,
3419 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
3420 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
3421 forteller
3422 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
3423 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3424 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
3425
3426 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3427 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3428 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3429 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3430 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3431 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3432 utstyr.</p>
3433
3434 <p>Vennlig hilsen
3435 <br>Petter Reinholdtsen
3436 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
3437
3438 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3439 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
3440 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3441 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
3442
3443 <!--
3444
3445 Publisert som
3446 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3447 Klassekampen 2014-12-31 side 39
3448
3449 -->
3450
3451 </div>
3452 <div class="tags">
3453
3454
3455 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3456
3457
3458 </div>
3459 </div>
3460 <div class="padding"></div>
3461
3462 <div class="entry">
3463 <div class="title">
3464 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</a>
3465 </div>
3466 <div class="date">
3467 21st December 2014
3468 </div>
3469 <div class="body">
3470 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3471 (LKK),
3472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
3473 jeg omtalte for noen dager siden</a>, var så overraskende at jeg tok
3474 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3475 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3476 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3477 fjor og i år.</p>
3478
3479 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3480 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3481 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3482 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3483 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3484 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3485 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3486 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3487 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.</p>
3488
3489 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3490 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:</p>
3491
3492 <p><blockquote>
3493 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3494 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3495 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3496 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3497 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.</p>
3498
3499 <p>Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3500 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3501 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3502 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3503 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3504 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3505 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3506 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3507 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3508 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3509 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3510 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3511 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3512 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3513 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.</p>
3514
3515 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3516 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3517 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3518 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3519 ettermiddag.</p>
3520
3521 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3522 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3523 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3524 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3525 bruken av opptakene.</p>
3526
3527 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3528 sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3529 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3530 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3531 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3532 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3533 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3534 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3535 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3536 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3537 ikke er kommersiell.</p>
3538
3539 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3540 at dette har inntruffet.</p>
3541
3542 <p>Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
3543 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3544 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3545 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3546 for oss: å lære kidsa å kode.»</p>
3547
3548 </blockquote></p>
3549
3550 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3551 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3552 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3553 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3554 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3555 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3556 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3557 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3558 tiltak.</p>
3559
3560 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3561 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3562 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3563 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3564 å måtte akseptere urimelige vilkår.</p>
3565
3566 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3567 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3568 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.</p>
3569
3570 </div>
3571 <div class="tags">
3572
3573
3574 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3575
3576
3577 </div>
3578 </div>
3579 <div class="padding"></div>
3580
3581 <div class="entry">
3582 <div class="title">
3583 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
3584 </div>
3585 <div class="date">
3586 18th December 2014
3587 </div>
3588 <div class="body">
3589 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3590 hemmelighetene sine?</p>
3591
3592 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3593 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
3594 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
3595 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a>
3596 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3597 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3598 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3599 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
3600 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3601 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3602 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3603 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3604 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3605 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3606 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3607 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3608 grunnleggende personverntrening.</p>
3609
3610 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3611 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3612 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
3613
3614 <p><blockquote>
3615 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3616 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3617 løpet av elevens deltagelse.»
3618 </blockquote></p>
3619
3620 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3621 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3622 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3623 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3624 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3625 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
3626
3627 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3628 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3629 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3630 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3631 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3632 flere signerer på den.</p>
3633
3634 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3635 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
3636 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3637 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3638 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3639 på livet som bidragsyter her.</p>
3640
3641 </div>
3642 <div class="tags">
3643
3644
3645 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3646
3647
3648 </div>
3649 </div>
3650 <div class="padding"></div>
3651
3652 <div class="entry">
3653 <div class="title">
3654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
3655 </div>
3656 <div class="date">
3657 12th December 2014
3658 </div>
3659 <div class="body">
3660 <p>For noen dager siden
3661 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
3662 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
3663 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
3664 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3665 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
3666 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
3667 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
3668 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
3669
3670 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3671 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3672 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3673 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
3674 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
3675 oversette til norsk</a>:</p>
3676
3677 <p><blockquote>
3678 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3679 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3680 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3681 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3682 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
3683
3684 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
3685 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3686 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3687 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3688 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
3689 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3690 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3691 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3692 til filmselskapet.</p>
3693 </blockquote></p>
3694
3695 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3696 fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3697 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3698 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3699 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3700 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3701 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3702 vernetiden på
3703 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
3704 og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
3705 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
3706 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
3707
3708 <p><blockquote>
3709 Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
3710 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3711 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3712 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3713 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3714 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3715 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
3716 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3717 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3718 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3719 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3720 tilgjengeliggjøring.
3721 </blockquote></p>
3722
3723 <p>I følge nettstedet
3724 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
3725 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
3726 æren for denne kortfilmen:</p>
3727
3728 <dl>
3729
3730 <dt>Regissør</dt>
3731 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-051966-12-15) +70 år = 2037</dd>
3732
3733 <dt>Animasjon
3734 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-241971-07-07) +70 år = 2042
3735 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
3736 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-311982-11-25) +70 år = 2053</dd>
3737
3738 <dt>Kamera
3739 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
3740
3741 </dl>
3742
3743 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3744 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3745 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3746 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3747 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
3748
3749 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3750 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
3751 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3752 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
3753 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3754 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3755 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
3756
3757 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3758 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3759 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3760 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3761 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
3762
3763 </div>
3764 <div class="tags">
3765
3766
3767 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3768
3769
3770 </div>
3771 </div>
3772 <div class="padding"></div>
3773
3774 <div class="entry">
3775 <div class="title">
3776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
3777 </div>
3778 <div class="date">
3779 16th November 2014
3780 </div>
3781 <div class="body">
3782 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3783 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3784 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
3785 referansekatalog over standarder</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3786 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3787 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3788 innsynsforespørsel fikk tak i
3789 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
3790 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
3791 Linnestad).</p>
3792
3793 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
3794
3795 <p><blockquote>
3796 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
3797
3798 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3799 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3800 og FLAC.</p>
3801
3802 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3803 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3804 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3805 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
3806 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3807 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3808 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3809 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3810 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3811 enn USA.</p>
3812
3813 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3814 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3815 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3816 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3817 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3818 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3819 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3820 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3821 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
3822
3823 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3824 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3825 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3826 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
3827 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3828 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3829 avvises.</p>
3830
3831 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3832 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3833 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
3834
3835 </blockquote></p>
3836
3837 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3838 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3839 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3840 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3841 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3842 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
3843 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
3844
3845 </div>
3846 <div class="tags">
3847
3848
3849 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3850
3851
3852 </div>
3853 </div>
3854 <div class="padding"></div>
3855
3856 <div class="entry">
3857 <div class="title">
3858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
3859 </div>
3860 <div class="date">
3861 21st September 2014
3862 </div>
3863 <div class="body">
3864 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3865 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3866 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3867 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3868 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3869 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
3870 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
3871
3872 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
3873
3874 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
3875 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
3876 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3877 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3878 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
3879
3880 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3881 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3882 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3883 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3884 kunne være. De har både
3885 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
3886 datakatalog</a> og
3887 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
3888 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3889 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3890 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3891 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3892 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3893 en stygg sed-linje i stedet.</p>
3894
3895 <blockquote><pre>
3896 #!/bin/sh
3897 urlmap() {
3898 sed \
3899 -e 's/ / /g' -e 's/{/%7B/g' \
3900 -e 's/}/%7D/g' -e 's/\[/%5B/g' \
3901 -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g' \
3902 -e 's/,/%2C/g' -e 's/\"/%22/g' \
3903 -e 's/:/%3A/g'
3904 }
3905
3906 lookup() {
3907 url="$1"
3908 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
3909 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
3910 }
3911
3912 for id in $(seq 1 874) ; do
3913 search="{
3914 lokasjon: {
3915 bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
3916 srid: \"WGS84\"
3917 },
3918 objektTyper: [{
3919 id: $id, antall: 10
3920 }]
3921 }"
3922
3923 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3924 if lookup "$query" |
3925 grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
3926 then
3927 :
3928 else
3929 echo $id
3930 lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^ &lt;navn>'
3931 fi
3932 done
3933
3934 exit 0
3935 </pre></blockquote>
3936
3937 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3938 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3939 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3940
3941 <blockquote><pre>
3942 5
3943 &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
3944 14
3945 &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
3946 47
3947 &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
3948 49
3949 &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
3950 60
3951 &lt;navn>Bru&lt;/navn>
3952 79
3953 &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
3954 80
3955 &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
3956 86
3957 &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
3958 95
3959 &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
3960 96
3961 &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
3962 98
3963 &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
3964 99
3965 &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
3966 105
3967 &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
3968 106
3969 &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
3970 172
3971 &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
3972 241
3973 &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
3974 293
3975 &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
3976 301
3977 &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
3978 318
3979 &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
3980 445
3981 &lt;navn>Skred&lt;/navn>
3982 446
3983 &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
3984 452
3985 &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
3986 528
3987 &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
3988 532
3989 &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
3990 534
3991 &lt;navn>Region&lt;/navn>
3992 535
3993 &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
3994 536
3995 &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
3996 538
3997 &lt;navn>Gate&lt;/navn>
3998 539
3999 &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
4000 540
4001 &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
4002 570
4003 &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
4004 571
4005 &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
4006 572
4007 &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
4008 579
4009 &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
4010 583
4011 &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
4012 591
4013 &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
4014 592
4015 &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
4016 597
4017 &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
4018 601
4019 &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
4020 602
4021 &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
4022 603
4023 &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
4024 604
4025 &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
4026 605
4027 &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
4028 616
4029 &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
4030 617
4031 &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
4032 626
4033 &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
4034 629
4035 &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
4036 639
4037 &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
4038 640
4039 &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
4040 642
4041 &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
4042 643
4043 &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
4044 647
4045 &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
4046 774
4047 &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
4048 775
4049 &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
4050 794
4051 &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
4052 810
4053 &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
4054 821
4055 &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
4056 825
4057 &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
4058 838
4059 &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
4060 862
4061 &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
4062 871
4063 &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
4064 </pre></blockquote>
4065
4066 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
4067 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
4068 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
4069 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
4070 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
4071 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
4072 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
4073 detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
4074 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
4075 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
4076 være snakk om
4077 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
4078 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
4079 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
4080 2013 med tittel
4081 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
4082 dette hvis du vil unngå kø</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
4083 nettside
4084 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
4085 som har en
4086 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
4087 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
4088 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
4089
4090 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
4091 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
4092 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
4093 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
4094 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
4095 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
4096 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
4097 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
4098 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
4099
4100 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
4101 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
4102 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
4103 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
4104
4105 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
4106 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
4107 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
4108 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
4109 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
4110 dager.</p>
4111
4112 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
4113 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
4114
4115 <p>Bruksvilkår på bildet er
4116 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
4117 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
4118
4119 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
4120 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
4121 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
4122
4123 </div>
4124 <div class="tags">
4125
4126
4127 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4128
4129
4130 </div>
4131 </div>
4132 <div class="padding"></div>
4133
4134 <div class="entry">
4135 <div class="title">
4136 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
4137 </div>
4138 <div class="date">
4139 3rd August 2014
4140 </div>
4141 <div class="body">
4142 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4143 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4144 lenkesamling.</p>
4145
4146 <p><ul>
4147
4148 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
4149 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
4150 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
4151
4152 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
4153 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
4154
4155 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
4156 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
4157 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4158 Norges kornlager.</li>
4159
4160 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
4161 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
4162 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4163 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4164 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4165 samfunnet totalt sett.</li>
4166
4167 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
4168 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
4169 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
4170
4171 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
4172 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
4173 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4174 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
4175
4176 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
4177 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
4178 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4179 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4180 advokater.</li>
4181
4182 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
4183 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
4184 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4185 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4186 Ukraina-krisen.</li>
4187
4188 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
4189 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
4190 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4191 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
4192
4193 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
4194 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
4195 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4196 skolen.</li>
4197
4198 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
4199 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
4200 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4201 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
4202
4203 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
4204 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
4205 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
4206
4207 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
4208 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
4209 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4210 gjelde alles samvittighet.</li>
4211
4212 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4213 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4214 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
4215
4216 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
4217 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4218 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
4219
4220 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
4221 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
4222 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4223 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4224 myndigheter.</li>
4225
4226 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
4227 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
4228 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4229 innbyggerne tar det for gitt.</li>
4230
4231 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
4232 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
4233 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4234 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
4235
4236 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
4237 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
4238 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4239 hige etter mer penger og flere ting.</li>
4240
4241 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
4242 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
4243 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4244 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
4245
4246 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
4247 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
4248 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
4249
4250 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
4251 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
4252 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4253 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
4254
4255 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
4256 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
4257 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4258 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
4259
4260 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
4261 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
4262 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4263 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4264 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
4265
4266 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
4267 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
4268 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4269 for mange elever.</li>
4270
4271 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
4272 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
4273 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4274 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4275 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4276 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4277 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4278 database over mistenkte.</li>
4279
4280 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
4281 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
4282 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
4283
4284 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
4285 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
4286 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4287 bli en politistat.</li>
4288
4289 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
4290 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
4291 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4292 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
4293
4294
4295 </ul></p>
4296
4297 </div>
4298 <div class="tags">
4299
4300
4301 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4302
4303
4304 </div>
4305 </div>
4306 <div class="padding"></div>
4307
4308 <div class="entry">
4309 <div class="title">
4310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
4311 </div>
4312 <div class="date">
4313 16th June 2014
4314 </div>
4315 <div class="body">
4316 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4317 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4318 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
4319 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
4320 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4321 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4322 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
4323 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>. Støtten i
4324 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
4325 inn for 23 dager siden</a> og
4326 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
4327 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4328 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4329 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4330 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4331 nettopp
4332 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
4333 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
4334
4335 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4336 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
4337 hemmelige avlytting</a> og
4338 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
4339 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
4340 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
4341 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>. Anbefaler
4342 alle å se disse, sammen med
4343 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
4344 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
4345 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
4346
4347 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4348 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
4349 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
4350
4351 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
4352 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4353 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
4354 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4355 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4356 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4357 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4358 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4359 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
4360
4361 </div>
4362 <div class="tags">
4363
4364
4365 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4366
4367
4368 </div>
4369 </div>
4370 <div class="padding"></div>
4371
4372 <div class="entry">
4373 <div class="title">
4374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
4375 </div>
4376 <div class="date">
4377 11th April 2014
4378 </div>
4379 <div class="body">
4380 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4381 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
4382 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4383 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4384 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
4385
4386 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4387 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4388 locale i parantes):</p>
4389
4390 <p><dl>
4391 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
4392 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
4393 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
4394 </dl></p>
4395
4396 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
4397
4398 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4399 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4400 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
4401
4402 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4403 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4404 som fungerer for alle programmer.</p>
4405
4406 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
4407 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
4408 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
4409
4410 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4411 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
4412
4413 <p><table>
4414 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
4415 <tr><td>bokmål </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4416 <tr><td>bokmal </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4417 <tr><td>nynorsk </td><td>-> nn_NO</td></tr>
4418 <tr><td>no </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4419 <tr><td>no_NO </td><td>-> nb_NO</td></tr>
4420 <tr><td>no_NY </td><td>-> nn_NO</td></tr>
4421 <tr><td>sme_NO </td><td>-> se_NO</td></tr>
4422 </table></p>
4423
4424 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4425 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4426 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4427 språkkoder, der gjør
4428 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
4429 jobb.</p>
4430
4431 <p><strong>Referanser:</strong></p>
4432
4433 <ul>
4434
4435 <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
4436 for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
4437
4438 <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
4439 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
4440
4441 <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
4442 DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
4443 conventions</li>
4444
4445 <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
4446 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4447 registry)</a>,
4448 <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
4449 draft)</a></li>
4450
4451 <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
4452 JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
4453
4454 <ul>
4455
4456 </div>
4457 <div class="tags">
4458
4459
4460 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4461
4462
4463 </div>
4464 </div>
4465 <div class="padding"></div>
4466
4467 <div class="entry">
4468 <div class="title">
4469 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
4470 </div>
4471 <div class="date">
4472 8th April 2014
4473 </div>
4474 <div class="body">
4475 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4476 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4477 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4478 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4479 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
4480 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
4481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
4482 anbefalt</a> alle å se.</p>
4483
4484 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4485 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4486 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
4487 mylder</a>.</p>
4488
4489 <p><ul>
4490
4491 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
4492 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
4493
4494 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
4495 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
4496
4497 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
4498 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
4499
4500 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
4501 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
4502
4503 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
4504 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
4505
4506 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
4507 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
4508
4509 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
4510 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
4511 2014-04-08</li>
4512
4513 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
4514 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
4515
4516 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
4517 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
4518 2014-04-08</li>
4519
4520 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
4521 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
4522 reuters.com 2014-04-08</li>
4523
4524 </ul>
4525 </p>
4526
4527 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4528 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4529 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4530 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4531 innsats i prosjekter som
4532 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
4533 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
4534 noen gang.</p>
4535
4536 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
4537 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4538 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
4539 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4540
4541 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4542 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
4543 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
4544 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4545 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4546 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
4547 de ord</a>.</p>
4548
4549 </div>
4550 <div class="tags">
4551
4552
4553 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4554
4555
4556 </div>
4557 </div>
4558 <div class="padding"></div>
4559
4560 <div class="entry">
4561 <div class="title">
4562 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
4563 </div>
4564 <div class="date">
4565 26th March 2014
4566 </div>
4567 <div class="body">
4568 <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
4569 NRK nå har bestemt seg for
4570 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
4571 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4572 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
4573 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4574 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
4575 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
4576 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4577 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4578 Aftenposten fra i går,
4579 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4580 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4581 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4582 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4583 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4584 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
4585 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
4586 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4587 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4588 gjenopprettet balansen.</p>
4589
4590 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4591 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
4592 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager. Hold et
4593 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
4594
4595 </div>
4596 <div class="tags">
4597
4598
4599 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4600
4601
4602 </div>
4603 </div>
4604 <div class="padding"></div>
4605
4606 <div class="entry">
4607 <div class="title">
4608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
4609 </div>
4610 <div class="date">
4611 16th March 2014
4612 </div>
4613 <div class="body">
4614 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4615 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4616 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4617 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
4618 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
4619 og
4620 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
4621 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4622 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4623 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4624 informasjonen på nytt. <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
4625 mySociety</a> har laget tjenesten
4626 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
4627 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4628 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
4629 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
4630 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
4631 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4632 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4633 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4634 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4635 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4636 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4637 oversettelsen.</p>
4638
4639 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4640 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4641<a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
4642 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
4643 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4644 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4645 sette opp tjenesten) på maskinen
4646 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
4647 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4648 Når tjenesten lanseres vil den hete
4649 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
4650 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4651 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
4652
4653 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4654 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4655 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4656 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
4657
4658 </div>
4659 <div class="tags">
4660
4661
4662 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4663
4664
4665 </div>
4666 </div>
4667 <div class="padding"></div>
4668
4669 <div class="entry">
4670 <div class="title">
4671 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
4672 </div>
4673 <div class="date">
4674 7th March 2014
4675 </div>
4676 <div class="body">
4677 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4678 NOARK5-løsning
4679 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
4680 NUUG</a> (video
4681 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
4682 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4683 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4684 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4685 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4686 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
4687 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4688 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4689 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4690 PDF i arkivet).</p>
4691
4692 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4693 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4694 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4695 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4696 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4697 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
4698 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4699 noen anbefalinger:
4700
4701 <p><blockquote>
4702 <p>Hei.</p>
4703
4704 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4705 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4706 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4707 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4708 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4709 som beskrives på
4710 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;? Mitt
4711 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4712 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4713 behov.</p>
4714 </blockquote></p>
4715
4716 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4717 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4718 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
4719
4720 <p><blockquote>
4721 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4722 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4723 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4724 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4725 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4726 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4727 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4728 utrekk ved avlevering til depot.</p>
4729
4730 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
4731 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4732 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4733 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4734 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4735 av obligatoriske krav.</p>
4736 </blockquote></p>
4737
4738 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4739 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som
4740 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4741 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
4742 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
4743
4744 <ul>
4745
4746 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
4747 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
4748
4749 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
4750 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
4751 2001.</li>
4752
4753 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
4754 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
4755 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
4756
4757 </ul>
4758
4759 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4760 meg en epost hvis du har innspill.</p>
4761
4762 </div>
4763 <div class="tags">
4764
4765
4766 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4767
4768
4769 </div>
4770 </div>
4771 <div class="padding"></div>
4772
4773 <div class="entry">
4774 <div class="title">
4775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
4776 </div>
4777 <div class="date">
4778 28th February 2014
4779 </div>
4780 <div class="body">
4781 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4782 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4783 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4784 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4785 tankevekkende og interessant.</p>
4786
4787 <ul>
4788
4789 <li>2013-12-21
4790 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
4791 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
4792
4793 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
4794 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
4795
4796 <li>2013-12-21
4797 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
4798 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
4799
4800 <li>2013-12-19
4801 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
4802 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4803 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
4804
4805 <li>2013-12-18
4806 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
4807 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
4808
4809 <li>2013-12-17
4810 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
4811 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
4812
4813 <li>2013-12-17
4814 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
4815 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
4816
4817 <li>2013-12-21
4818 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
4819 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
4820
4821 <li>2013-12-20
4822 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
4823 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
4824
4825 <li>2013-10-20
4826 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
4827 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
4828
4829 <li>2013-12-11
4830 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
4831 i kloakken</a> - nrk.no</li>
4832
4833 <li>2013-12-30
4834 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
4835 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
4836
4837 <li>2014-01-12
4838 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
4839
4840 <li>2014-01-09
4841 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
4842 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
4843 aftenposten.no</li>
4844
4845 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
4846 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
4847 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4848 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
4849
4850 <li>2014-01-09
4851 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
4852 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
4853 aftenposten.no</li>
4854
4855 <li>2014-02-12
4856 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
4857 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4858 2015-01-31</li>
4859
4860 <li>2014-02-17
4861 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
4862 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
4863 politiken.dk</li>
4864
4865 <li>2014-02-21
4866 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
4867
4868 <li>2014-02-28
4869 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
4870 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
4871 blogg</li>
4872
4873 <li>2014-02-28
4874 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
4875 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
4876
4877 </ul>
4878
4879 </div>
4880 <div class="tags">
4881
4882
4883 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4884
4885
4886 </div>
4887 </div>
4888 <div class="padding"></div>
4889
4890 <div class="entry">
4891 <div class="title">
4892 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
4893 </div>
4894 <div class="date">
4895 10th December 2013
4896 </div>
4897 <div class="body">
4898 <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
4899 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
4900 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
4901 alle</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4902 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4903 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4904 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
4905
4906 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4907 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4908 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4909 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4910 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4911 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4912 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
4913 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4914 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4915 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
4916
4917 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4918 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4919 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4920 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
4921 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
4922 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
4923 (at) nuug.no</a> og stikk innom
4924 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
4925 #dugnadsnett.no</a>. Så langt er det planlagt over 40
4926 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4927 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4928 likevel.</p>
4929
4930 </div>
4931 <div class="tags">
4932
4933
4934 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4935
4936
4937 </div>
4938 </div>
4939 <div class="padding"></div>
4940
4941 <div class="entry">
4942 <div class="title">
4943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
4944 </div>
4945 <div class="date">
4946 26th November 2013
4947 </div>
4948 <div class="body">
4949 <p>Jeg
4950 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
4951 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
4952 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
4953 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4954 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4955 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4956 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4957 til de oppslagene som kom i mai.</p>
4958
4959 <ul>
4960
4961 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
4962
4963 <li>2013-11-25
4964 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
4965 på Universitetet</a> - Computerworld</li>
4966
4967 <li>2013-11-25
4968 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
4969 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
4970
4971 <li>2013-11-25
4972 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
4973 innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
4974
4975 <li>2013-05-29
4976 <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
4977 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
4978
4979 <li>2013-05-23
4980 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
4981 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
4982
4983 <li>2013-05-22
4984 <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
4985 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
4986
4987 <li>2013-05-15
4988 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
4989 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
4990
4991 </ul>
4992
4993 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4994 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4995 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4996 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4997 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4998 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
4999 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
5000 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
5001 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
5002 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
5003 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
5004 med universitetet.</p>
5005
5006 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
5007 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
5008 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
5009 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
5010 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
5011 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
5012 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
5013 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
5014 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
5015
5016 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
5017 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
5018 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298
5019 personer som har signert.</p>
5020
5021 </div>
5022 <div class="tags">
5023
5024
5025 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5026
5027
5028 </div>
5029 </div>
5030 <div class="padding"></div>
5031
5032 <div class="entry">
5033 <div class="title">
5034 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
5035 </div>
5036 <div class="date">
5037 22nd November 2013
5038 </div>
5039 <div class="body">
5040 <p>I fjor sommer lagde jeg en
5041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
5042 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
5043 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
5044 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
5045 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
5046 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
5047 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
5048 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
5049 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
5050 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
5051 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
5052 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
5053 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
5054 prioritert med det første. </p>
5055
5056 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
5057 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
5058 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
5059 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
5060 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
5061 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
5062 "query in SQL":</p>
5063
5064 <p><pre>
5065 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
5066 publishdate as pubDate from 'swdata'
5067 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
5068 order by seq desc limit 20
5069 </pre></p>
5070
5071 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
5072 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
5073 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
5074 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
5075 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
5076 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
5077 oftere enn en gang hver dag.</p>
5078
5079 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
5080 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
5081 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
5082 søkeordet
5083 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
5084 programvare</a>"
5085 og søkeordet
5086 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
5087 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
5088 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
5089 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
5090 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
5091
5092 </div>
5093 <div class="tags">
5094
5095
5096 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5097
5098
5099 </div>
5100 </div>
5101 <div class="padding"></div>
5102
5103 <div class="entry">
5104 <div class="title">
5105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
5106 </div>
5107 <div class="date">
5108 26th October 2013
5109 </div>
5110 <div class="body">
5111 <p>De siste måneders eksponering av
5112 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
5113 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
5114 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
5115 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
5116 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
5117 påvirke dem.</p>
5118
5119 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
5120 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
5121 forsåvidt også
5122 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
5123 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
5124 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
5125 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
5126 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
5127 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
5128 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
5129 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
5130 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
5131 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
5132 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
5133 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5134 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5135 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5136 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5137 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5138 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5139 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5140 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5141 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5142 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
5143
5144 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5145 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5146 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5147 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5148 over.</p>
5149
5150 </div>
5151 <div class="tags">
5152
5153
5154 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5155
5156
5157 </div>
5158 </div>
5159 <div class="padding"></div>
5160
5161 <div class="entry">
5162 <div class="title">
5163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
5164 </div>
5165 <div class="date">
5166 8th September 2013
5167 </div>
5168 <div class="body">
5169 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5170 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5171 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5172 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5173 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5174 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5175 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5176 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
5177 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5178 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5179 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5180 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5181 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5182 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5183 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5184 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5185 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5186 Se mer på
5187 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
5188 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
5189
5190 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5191 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5192 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5193 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5194 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5195 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5196 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5197 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5198 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5199 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5200 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5201 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
5202
5203 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5204 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5205 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5206 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5207 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5208 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5209 basert på informasjon fra mine venner i
5210 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
5211 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
5212 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
5213
5214 <style type="text/css">
5215 .for {background-color:#F5A9A9;}
5216 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5217 .ukjent { }
5218 </style>
5219
5220 <table>
5221 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5222
5223 <tr class="for"><td>1.</td>
5224 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
5225 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5226
5227 <tr class="mot"><td>2.</td>
5228 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
5229 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
5230
5231 <tr class="mot"><td>3.</td>
5232 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
5233 <td>Stemte mot DLD</td>
5234
5235 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
5236 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
5237 <td>Ikke til stede</td></tr>
5238
5239 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
5240 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
5241 <td>Ikke til stede</td></tr>
5242
5243 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
5244 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
5245 <td>Ikke til stede</td></tr>
5246
5247 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
5248 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
5249 <td>Ikke til stede</td></tr>
5250
5251 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
5252 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
5253 <td>Ikke til stede</td></tr>
5254
5255 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
5256 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
5257 <td>Ikke til stede</td></tr>
5258
5259 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
5260 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
5261 <td>Ikke til stede</td></tr>
5262
5263 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
5264 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
5265 <td>Ikke til stede</td></tr>
5266
5267 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
5268 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
5269 <td>Ikke til stede</td></tr>
5270
5271 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
5272 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
5273 <td>Ikke til stede</td></tr>
5274
5275 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
5276 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
5277 <td>Ikke til stede</td></tr>
5278
5279 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
5280 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
5281 <td>Ikke til stede</td></tr>
5282
5283 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
5284 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
5285 <td>Ikke til stede</td></tr>
5286
5287 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
5288 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
5289 <td>Ikke til stede</td></tr>
5290
5291 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
5292 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
5293 <td>Ikke til stede</td></tr>
5294
5295 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
5296 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
5297 <td>Ikke til stede</td></tr>
5298
5299 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
5300 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
5301 <td>Ikke til stede</td></tr>
5302
5303 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
5304 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
5305 <td>Ikke til stede</td></tr>
5306
5307 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
5308 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
5309 <td>Ikke til stede</td></tr>
5310
5311 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
5312 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
5313 <td>Ikke til stede</td></tr>
5314
5315 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
5316 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
5317 <td>Ikke til stede</td></tr>
5318
5319 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
5320 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
5321 <td>Ikke til stede</td></tr>
5322
5323 </table>
5324
5325 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
5326
5327 <table>
5328
5329 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5330
5331 <tr class="for"><td>1.</td>
5332 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
5333 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5334
5335 <tr class="for"><td>2.</td>
5336 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
5337 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5338
5339 <tr class="for"><td> 3.</td>
5340 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
5341 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5342
5343 <tr class="for"><td> 4.</td>
5344 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
5345 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5346
5347 <tr class="for"><td> 5.</td>
5348 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
5349 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5350
5351 <tr class="for"><td> 6.</td>
5352 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
5353 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5354
5355 <tr class="for"><td> 7.</td>
5356 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
5357 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5358
5359 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
5360 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
5361 <td>Ikke til stede</td></tr>
5362
5363 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
5364 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
5365 <td>Ikke til stede</td></tr>
5366
5367 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
5368 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
5369 <td>Ikke til stede</td></tr>
5370
5371 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
5372 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
5373 <td>Ikke til stede</td></tr>
5374
5375 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
5376 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
5377 <td>Ikke til stede</td></tr>
5378
5379 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
5380 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
5381 <td>Ikke til stede</td></tr>
5382
5383 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
5384 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
5385 <td>Ikke til stede</td></tr>
5386
5387 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
5388 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
5389 <td>Ikke til stede</td></tr>
5390
5391 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
5392 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
5393 <td>Ikke til stede</td></tr>
5394
5395 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
5396 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
5397 <td>Ikke til stede</td></tr>
5398
5399 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
5400 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
5401 <td>Ikke til stede</td></tr>
5402
5403 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
5404 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
5405 <td>Ikke til stede</td></tr>
5406
5407 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
5408 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
5409 <td>Ikke til stede</td></tr>
5410
5411 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
5412 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
5413 <td>Ikke til stede</td></tr>
5414
5415 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
5416 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
5417 <td>Ikke til stede</td></tr>
5418
5419 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
5420 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
5421 <td>Ikke til stede</td></tr>
5422
5423 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
5424 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
5425 <td>Ikke til stede</td></tr>
5426
5427 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
5428 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
5429 <td>Ikke til stede</td></tr>
5430
5431 </table>
5432
5433 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5434 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
5435 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5436 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5437 hatt så langt.</p>
5438
5439
5440 </div>
5441 <div class="tags">
5442
5443
5444 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5445
5446
5447 </div>
5448 </div>
5449 <div class="padding"></div>
5450
5451 <div class="entry">
5452 <div class="title">
5453 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
5454 </div>
5455 <div class="date">
5456 3rd June 2013
5457 </div>
5458 <div class="body">
5459 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
5460 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5461 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5462 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5463 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5464 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5465 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5466 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
5467 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
5468 personer har signert. Prosjektet
5469 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
5470 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5471 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5472 prosjektet
5473 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
5474 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
5475
5476 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5477 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
5478
5479 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
5480 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
5481
5482 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5483 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5484 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5485 tjent med å selv
5486 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
5487 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
5488
5489 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5490 fått med meg:</p>
5491
5492 <ul>
5493
5494 <li>2013-05-29
5495 <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
5496 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
5497
5498 <li>2013-05-23
5499 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
5500 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
5501
5502
5503 <li>2013-05-22
5504 <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
5505 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
5506
5507
5508 <li>2013-05-15
5509 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
5510 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
5511
5512 </ul>
5513
5514
5515
5516 </div>
5517 <div class="tags">
5518
5519
5520 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5521
5522
5523 </div>
5524 </div>
5525 <div class="padding"></div>
5526
5527 <div class="entry">
5528 <div class="title">
5529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
5530 </div>
5531 <div class="date">
5532 24th May 2013
5533 </div>
5534 <div class="body">
5535 <p>En ting
5536 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
5537 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5538 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
5539 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5540 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5541 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
5542 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
5543 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5544 om et intervju.</p>
5545
5546 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5547
5548 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
5549 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5550 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5551 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5552 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5553 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5554 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5555 av store systemer.</p>
5556
5557 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5558
5559 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5560 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5561 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5562 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5563 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5564 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
5565 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5566 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5567 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5568 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5569 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5570 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5571 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5572 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5573 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5574 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5575 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
5576 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5577 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5578 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5579 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5580 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5581 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5582 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
5583 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5584 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5585 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5586 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5587 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5588 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5589
5590 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5591 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5592 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5593 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5594 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
5595
5596 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5597 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5598 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5599 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5600 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
5601 dette.</p>
5602
5603 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5604
5605 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5606 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5607 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5608 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5609 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5610 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5611 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5612 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5613 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5614 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
5615
5616 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5617
5618 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5619 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5620 like stor grad som for eksempel
5621 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
5622 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5623 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5624 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5625 Skolelinux-prosjektet.</p>
5626
5627 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5628
5629 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5630 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
5631 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5632 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5633 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5634 scripts.</p>
5635
5636 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5637 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5638
5639 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5640 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5641 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5642 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5643 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5644 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5645 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5646 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5647 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5648 betraktelig.</p>
5649
5650 </div>
5651 <div class="tags">
5652
5653
5654 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5655
5656
5657 </div>
5658 </div>
5659 <div class="padding"></div>
5660
5661 <div class="entry">
5662 <div class="title">
5663 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
5664 </div>
5665 <div class="date">
5666 10th May 2013
5667 </div>
5668 <div class="body">
5669 <p>I fjor sommer ble jeg
5670 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
5671 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5672 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Oppslaget
5673 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5674 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5675 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5676 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5677 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5678 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
5679 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5680 der jeg fant notatet som
5681 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
5682 2013/1023</a>.</p>
5683
5684 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
5685 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5686 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5687 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
5688 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
5689
5690 </div>
5691 <div class="tags">
5692
5693
5694 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5695
5696
5697 </div>
5698 </div>
5699 <div class="padding"></div>
5700
5701 <div class="entry">
5702 <div class="title">
5703 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
5704 </div>
5705 <div class="date">
5706 1st May 2013
5707 </div>
5708 <div class="body">
5709 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
5710 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5711 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
5712 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
5713 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
5714
5715 <blockquote>
5716
5717 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
5718
5719 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
5720
5721 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
5722
5723 <p><em>Idéen</em>
5724
5725 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5726 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5727 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5728 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
5729
5730 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5731 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5732 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5733 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5734 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5735 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5736 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5737 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5738 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5739 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5740 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5741 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5742 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5743 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
5744
5745 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5746 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5747 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
5748
5749 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
5750
5751 <ul>
5752 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
5753 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
5754 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
5755 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
5756 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
5757 </ul>
5758
5759 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
5760
5761 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5762 av tannlege.</p>
5763
5764 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5765 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
5766
5767 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5768 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
5769 kriterium.</p>
5770
5771 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5772 brukere</em></p>
5773
5774 <ul>
5775 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
5776 <li>Familier med en travel hverdag</li>
5777 </ul>
5778
5779 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
5780
5781 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5782 samfunnsutfordringer</em></p>
5783
5784 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
5785
5786 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
5787
5788 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5789 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5790 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5791 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5792 hjemme eller jobb.</p>
5793
5794 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
5795
5796 <p><em>Datasett brukt</em></p>
5797
5798 <ul>
5799
5800 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
5801 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5802 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
5803
5804 <li>Kartdata,
5805 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
5806 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
5807
5808 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
5809 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5810 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
5811
5812 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
5813 (data om statens satser for biltransport)</li>
5814
5815 <li>Kollektivtrafikkkart,
5816 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
5817
5818 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
5819 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
5820
5821 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
5822 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
5823 </ul>
5824
5825 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
5826
5827 <ul>
5828 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
5829 </ul>
5830
5831 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
5832 <ul>
5833 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
5834 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
5835 <li>Kartbilder, kartdata</li>
5836 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
5837 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
5838 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
5839 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
5840 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
5841 </ul>
5842
5843 <p><strong>Kategori: </strong></p>
5844 <ul>
5845 <li>Arbeid og velferd</li>
5846 <li>Forbruker</li>
5847 <li>Økonomi</li>
5848 </ul>
5849
5850 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
5851
5852 <p>Hele landet</p>
5853
5854 </blockquote>
5855
5856 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
5857 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
5858 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5859 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5860 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5861 hjemmebanen.</p>
5862
5863 </div>
5864 <div class="tags">
5865
5866
5867 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5868
5869
5870 </div>
5871 </div>
5872 <div class="padding"></div>
5873
5874 <div class="entry">
5875 <div class="title">
5876 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
5877 </div>
5878 <div class="date">
5879 22nd April 2013
5880 </div>
5881 <div class="body">
5882 <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
5883 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5884 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
5885 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5886 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5887 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5888 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
5889 svar for noen dager siden</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
5890 følgende formulering fra finansministeren:</p>
5891
5892 <p><blockquote>
5893 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5894 at transaksjonene er anonyme.»
5895 </blockquote></p>
5896
5897 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5898 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5899 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5900 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5901 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5902 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5903 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
5904 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
5905
5906 <p><blockquote>
5907 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5908 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
5909 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5910 </blockquote></p>
5911
5912 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5913 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5914 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5915 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5916 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5917 adressen
5918 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
5919 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5920 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5921 lyset.</p>
5922
5923 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5924 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5925 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5926 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5927 planer om en slik minibank (fra
5928 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
5929 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
5930
5931 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5932 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5933 adresse
5934 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
5935
5936 </div>
5937 <div class="tags">
5938
5939
5940 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5941
5942
5943 </div>
5944 </div>
5945 <div class="padding"></div>
5946
5947 <div class="entry">
5948 <div class="title">
5949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
5950 </div>
5951 <div class="date">
5952 9th April 2013
5953 </div>
5954 <div class="body">
5955 <p>For cirka en måned siden
5956 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
5957 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
5958 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5959 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5960 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5961 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
5962
5963 <ul>
5964
5965 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
5966
5967 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
5968
5969 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
5970
5971 </ul>
5972
5973 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5974 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5975 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5976 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5977 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5978 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5979 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
5980
5981 <ul>
5982
5983 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
5984
5985 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
5986
5987 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
5988
5989 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
5990
5991 </ul>
5992
5993 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5994 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5995 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5996 fra katalogen.</p>
5997
5998 </div>
5999 <div class="tags">
6000
6001
6002 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6003
6004
6005 </div>
6006 </div>
6007 <div class="padding"></div>
6008
6009 <div class="entry">
6010 <div class="title">
6011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
6012 </div>
6013 <div class="date">
6014 7th April 2013
6015 </div>
6016 <div class="body">
6017 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
6018 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
6019 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
6020 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
6021 eksempel at
6022 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
6023 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>». Noe senere begynte
6024 jeg å lese
6025 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
6026 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
6027 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
6028
6029 <p><blockquote>
6030 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
6031 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
6032 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
6033 </blockquote></p>
6034
6035 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
6036 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
6037 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
6038 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
6039 dermed ikke ser øya. :)</p>
6040
6041 <p>I følge
6042 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
6043 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
6044 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
6045 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
6046 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
6047
6048 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
6049 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
6050 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
6051 Creative Commons-lisens.</p>
6052
6053 </div>
6054 <div class="tags">
6055
6056
6057 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6058
6059
6060 </div>
6061 </div>
6062 <div class="padding"></div>
6063
6064 <div class="entry">
6065 <div class="title">
6066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
6067 </div>
6068 <div class="date">
6069 27th March 2013
6070 </div>
6071 <div class="body">
6072 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
6073 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>. I dag ble
6074 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
6075 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
6076
6077 <p><blockquote>
6078
6079 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
6080
6081 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
6082 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
6083
6084 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
6085 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
6086 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
6087 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
6088 samme år.</p>
6089
6090 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
6091 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
6092 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
6093 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
6094
6095 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
6096 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
6097 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
6098 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
6099 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
6100 liker..."</p>
6101
6102 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
6103 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
6104 tankekors.</p>
6105
6106 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
6107 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
6108 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
6109
6110 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
6111 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
6112 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
6113 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
6114 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
6115 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
6116 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
6117 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
6118 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
6119 lovlig vis.</p>
6120
6121 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
6122 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
6123 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
6124 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
6125 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
6126 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
6127 til dette.</p>
6128
6129 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
6130 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
6131 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
6132 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
6133 individets frihet og integritet.</p>
6134
6135 <p>Du finner novellen her:
6136 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
6137
6138 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6139 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6140 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6141 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
6142
6143 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
6144
6145 <p>Thomas Gramstad
6146 <br>thomas@efn.no
6147 <br>4817 6875</p>
6148
6149 <hr>
6150
6151 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6152 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6153 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6154 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6155 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
6156
6157 </blockquote></p>
6158
6159 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6160 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6161 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6162 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6163 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6164 kommersiell bruk.</p>
6165
6166 </div>
6167 <div class="tags">
6168
6169
6170 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6171
6172
6173 </div>
6174 </div>
6175 <div class="padding"></div>
6176
6177 <div class="entry">
6178 <div class="title">
6179 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
6180 </div>
6181 <div class="date">
6182 18th March 2013
6183 </div>
6184 <div class="body">
6185 <p>I
6186 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
6187 høring</a> om
6188 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
6189 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
6190 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6191 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6192 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6193 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6194 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6195 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6196 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6197 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6198 dokument
6199 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
6200 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
6201 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
6202
6203 <p><blockquote>
6204 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6205 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6206 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6207 </blockquote></p>
6208
6209 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6210 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6211 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6212 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6213 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6214 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6215 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6216 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6217 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6218 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
6220 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
6221 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6222 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6223 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6224 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6225 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
6226
6227 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6228 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6229 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
6230 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6231 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
6232
6233 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
6234 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i
6235 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6236 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6237 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6238 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6239 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6240 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6241 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
6242 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
6243 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
6244
6245 </div>
6246 <div class="tags">
6247
6248
6249 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6250
6251
6252 </div>
6253 </div>
6254 <div class="padding"></div>
6255
6256 <div class="entry">
6257 <div class="title">
6258 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
6259 </div>
6260 <div class="date">
6261 13th March 2013
6262 </div>
6263 <div class="body">
6264 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6265 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
6266 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
6267 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6268 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6269 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6270 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
6271 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6272 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6273 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
6274 med Erik</a>.</p>
6275
6276 <p><blockquote>
6277 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
6278
6279 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6280 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6281 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6282 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6283 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6284 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6285 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6286 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6287 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
6288
6289 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6290 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6291 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6292 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6293 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6294 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6295 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6296 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6297 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6298 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
6299 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6300 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
6301 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6302 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6303 avviklingen av deres innslag.</p>
6304
6305 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6306 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6307 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6308 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6309 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6310 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6311 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6312 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6313 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6314 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6315 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6316 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6317 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6318 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6319 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6320 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6321 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6322 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6323 mobile enheter og hybrid TV.</p>
6324
6325 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6326 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6327 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6328 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
6329
6330 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6331 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6332 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6333 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
6334
6335 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6336 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6337 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6338 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6339 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
6340 og
6341 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
6342 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6343 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
6344
6345 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6346 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6347 dagsaktuelt innhold.</p>
6348
6349 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6350 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6351 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6352 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6353 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6354 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6355 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
6356
6357 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6358 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6359 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6360 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6361 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6362 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6363 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6364 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6365 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6366 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6367 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6368 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
6369
6370 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6371 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6372 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6373 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
6374
6375 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6376 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
6377 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
6378
6379 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6380 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6381 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6382 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6383 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6384 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6385 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
6386
6387 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6388 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6389 utviklere er i kopifeltet).</p>
6390
6391 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6392 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6393 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6394 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6395 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6396 søknad/spons innen det.</p>
6397
6398 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
6399 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6400 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
6401
6402 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
6403
6404 <p>Med vennlig hilsen
6405 <br>Styret i Frikanalen</p>
6406 </blockquote></p>
6407
6408 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6409 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6410 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6411 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6412 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6413 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6414 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6415 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
6416
6417 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
6418 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6419 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6420 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
6421
6422 </div>
6423 <div class="tags">
6424
6425
6426 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6427
6428
6429 </div>
6430 </div>
6431 <div class="padding"></div>
6432
6433 <div class="entry">
6434 <div class="title">
6435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
6436 </div>
6437 <div class="date">
6438 10th March 2013
6439 </div>
6440 <div class="body">
6441 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6442 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6443 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6444 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6445 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6446 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6447 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6448
6449 <ul>
6450
6451 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
6452 klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
6453
6454 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
6455 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
6456 (2012-03-12)</li>
6457
6458 </ul>
6459
6460 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6461 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6462 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6463 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6464 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6465 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6466 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6467 over mange år i Norge. </p>
6468
6469 </div>
6470 <div class="tags">
6471
6472
6473 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6474
6475
6476 </div>
6477 </div>
6478 <div class="padding"></div>
6479
6480 <div class="entry">
6481 <div class="title">
6482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
6483 </div>
6484 <div class="date">
6485 22nd February 2013
6486 </div>
6487 <div class="body">
6488 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6489 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6490 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
6491 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6492 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
6493
6494 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6495
6496 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6497 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
6498 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6499 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6500 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6501 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6502 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6503 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6504 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6505 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
6506 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
6507 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6508 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
6509
6510 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6511
6512 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6513 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6514 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6515 interesse for prosjektet.</p>
6516
6517 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6518
6519 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6520 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
6521 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6522 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6523 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6524 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6525 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6526 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
6527
6528 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6529
6530 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6531 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6532 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6533 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6534 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6535 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6536 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
6537
6538 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6539
6540 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6541 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6542 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
6543
6544 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6545 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6546
6547 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6548 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6549 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6550 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6551 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6552 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6553 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6554 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6555 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6556 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6557 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6558 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6559 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6560 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6561 mot desse fagsystema.</p>
6562
6563 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6564 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6565 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
6566
6567 </div>
6568 <div class="tags">
6569
6570
6571 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6572
6573
6574 </div>
6575 </div>
6576 <div class="padding"></div>
6577
6578 <div class="entry">
6579 <div class="title">
6580 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
6581 </div>
6582 <div class="date">
6583 11th February 2013
6584 </div>
6585 <div class="body">
6586 <p>For et halvt år siden
6587 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
6588 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
6589 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
6590 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
6591 Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6592 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
6593 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
6594 anbud publisert hver måned</a>:</p>
6595
6596 <p><table border="1">
6597 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
6598 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
6599 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
6600 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
6601 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
6602 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
6603 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
6604 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
6605 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
6606 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
6607 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
6608 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
6609 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
6610 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
6611 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
6612 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
6613 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
6614 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
6615 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
6616 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
6617 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
6618 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
6619 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
6620 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
6621 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
6622 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
6623 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
6624 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
6625 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
6626 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
6627 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
6628 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
6629 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
6630 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
6631 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
6632 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
6633 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
6634 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
6635 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
6636 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
6637 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
6638 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
6639 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
6640 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
6641 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
6642 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
6643 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
6644 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
6645 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
6646 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
6647 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
6648 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
6649 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
6650 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
6651 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
6652 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
6653 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
6654 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
6655 </table></p>
6656
6657 <p>Her er tilsvarende
6658 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
6659 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
6660
6661 <table border="1">
6662 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
6663 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
6664 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
6665 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
6666 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
6667 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
6668 </table></p>
6669
6670 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6671 lenken for oppdaterte tall.</p>
6672
6673 </div>
6674 <div class="tags">
6675
6676
6677 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6678
6679
6680 </div>
6681 </div>
6682 <div class="padding"></div>
6683
6684 <div class="entry">
6685 <div class="title">
6686 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
6687 </div>
6688 <div class="date">
6689 9th February 2013
6690 </div>
6691 <div class="body">
6692 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6693 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6694 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6695 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6696 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
6697
6698 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6699 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6700 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
6701 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6702 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
6703 av datalagringsdirektivet</a>. Den har detaljene fra de 11 relevante
6704 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6705 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
6706
6707 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6708 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6709 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6710 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6711 Personvern</a>.</p>
6712
6713 </div>
6714 <div class="tags">
6715
6716
6717 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6718
6719
6720 </div>
6721 </div>
6722 <div class="padding"></div>
6723
6724 <div class="entry">
6725 <div class="title">
6726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
6727 </div>
6728 <div class="date">
6729 4th February 2013
6730 </div>
6731 <div class="body">
6732 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6733 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
6734 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6735 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6736 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6737 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6738 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6739 befolkningen.</p>
6740
6741 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
6742 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6743 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
6744 og
6745 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
6746 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6747 stoppe loven ble
6748 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
6749 2012-12-06</a> (se også
6750 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
6751 Ord</a>).</p>
6752
6753 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6754 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6755 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6756 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6757 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6758 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6759 tredje votering.</p>
6760
6761 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6762 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6763 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6764 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6765 Personvern</a>.</p>
6766
6767 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
6768 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6769 voteringsdata for 2010-2011.</p>
6770
6771 </div>
6772 <div class="tags">
6773
6774
6775 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6776
6777
6778 </div>
6779 </div>
6780 <div class="padding"></div>
6781
6782 <div class="entry">
6783 <div class="title">
6784 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
6785 </div>
6786 <div class="date">
6787 1st January 2013
6788 </div>
6789 <div class="body">
6790 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6791 siste måneden.</p>
6792
6793 <ul>
6794
6795 <li>2012-12-07
6796 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
6797 FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
6798 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6799 Norge de siste månedene.</li>
6800
6801 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6802 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6803 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6804 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6805 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6806 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6807 håper protestene brer om seg.
6808
6809 <ul>
6810
6811 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
6812 blottlegger helseopplysninger</a></li>
6813
6814 <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
6815 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
6816
6817 <li>2012-12-07
6818 <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
6819 alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
6820 holdningen til de som lager BankID.</li>
6821
6822 <li>2012-12-08
6823 <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
6824 Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
6825
6826 </ul>
6827
6828 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
6829
6830 <li>2012-12-11
6831 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
6832
6833 <li>2012-12-21
6834 <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
6835 Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6836 prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
6837
6838 <li>2012-05-03
6839 <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
6840 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
6841 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6842 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6843 ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
6844
6845 <li>2012-12-14
6846 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
6847 smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
6848
6849 <li>2012-12-18
6850 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
6851 krise av gangen, takk!</a>
6852
6853
6854 <li>2012-12-17
6855 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
6856 Et mangehodet monster</a></li>
6857
6858 <li>2011-01-12
6859 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
6860 uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6861 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
6862
6863
6864 <li>2012-12-19
6865 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
6866 er barnefamilier fattige?</a></li>
6867
6868 <li>2012-12-25
6869 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
6870 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
6871 Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
6872
6873 <li>2009-05-04
6874 <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
6875 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6876 Olav Torvund.</li>
6877
6878 </ul>
6879
6880 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
6881
6882 </div>
6883 <div class="tags">
6884
6885
6886 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6887
6888
6889 </div>
6890 </div>
6891 <div class="padding"></div>
6892
6893 <div class="entry">
6894 <div class="title">
6895 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
6896 </div>
6897 <div class="date">
6898 19th December 2012
6899 </div>
6900 <div class="body">
6901 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6902 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
6903 er referert på følgende:</p>
6904
6905 <blockquote>
6906 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6907 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
6908 </blockquote>
6909
6910 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6911 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6912 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
6913 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
6914 til Piratpartiet</a>:</p>
6915
6916 <blockquote>
6917 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
6918
6919 <table border="1">
6920 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
6921 programvarepatenter</td></tr>
6922
6923 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
6924 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6925 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
6926 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6927 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
6928 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6929 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6930 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6931 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
6932 </table>
6933 </blockquote>
6934
6935 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
6936 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6937 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
6938 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
6939 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6940 skriver han følgende:</p>
6941
6942 <blockquote>
6943 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6944 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6945 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
6946 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6947 </blockquote>
6948
6949 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6950 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
6951 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6952 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6953 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
6954 partiet stiller til valg.</p>
6955
6956 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6957 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
6958 Culture</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6959 med å
6960 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
6961 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6962 korrekturlesing.</p>
6963
6964 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
6965 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
6966 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6967 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
6968
6969 <blockquote>
6970 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6971 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6972 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
6973 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6974 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6975 imot enhver reform.
6976 </blockquote>
6977
6978 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
6979 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6980 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6981 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
6982 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6983 misforståelse.</p>
6984
6985 </div>
6986 <div class="tags">
6987
6988
6989 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6990
6991
6992 </div>
6993 </div>
6994 <div class="padding"></div>
6995
6996 <div class="entry">
6997 <div class="title">
6998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
6999 </div>
7000 <div class="date">
7001 11th December 2012
7002 </div>
7003 <div class="body">
7004 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7005 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 61 kommuner
7006 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
7007 (av 429 kommuner). Siden
7008 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
7009 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
7010 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7011 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7012 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7013 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7014 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7015 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7016 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
7017 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
7018 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7019 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7020 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
7021
7022 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7023 brukere av FiksGataMi? Se
7024 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7025 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
7026
7027 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
7028 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
7029
7030 </div>
7031 <div class="tags">
7032
7033
7034 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7035
7036
7037 </div>
7038 </div>
7039 <div class="padding"></div>
7040
7041 <div class="entry">
7042 <div class="title">
7043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
7044 </div>
7045 <div class="date">
7046 28th November 2012
7047 </div>
7048 <div class="body">
7049 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
7050 jeg har hatt glede av å lese.</p>
7051
7052 <p><ul>
7053
7054 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
7055 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
7056 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
7057 har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?</li>
7058
7059 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
7060 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
7061 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
7062 "ekte navn" for å delta.</li>
7063
7064 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
7065 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
7066 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
7067 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
7068
7069 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
7070 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
7071 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
7072 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
7073
7074 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
7075 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
7076 har spart på sin overgang til Linux.</li>
7077
7078 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
7079 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
7080 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
7081 kvalitet.</li>
7082
7083 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
7084 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
7085 selvforsynt koloni på Mars.</li>
7086
7087 </ul></p>
7088
7089 </div>
7090 <div class="tags">
7091
7092
7093 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7094
7095
7096 </div>
7097 </div>
7098 <div class="padding"></div>
7099
7100 <div class="entry">
7101 <div class="title">
7102 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
7103 </div>
7104 <div class="date">
7105 27th November 2012
7106 </div>
7107 <div class="body">
7108 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
7109 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
7110 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
7111 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
7112 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
7113 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
7114 artikkelen at</p>
7115
7116 <blockquote>
7117 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
7118 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
7119 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
7120 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
7121 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
7122 </blockquote>
7123
7124 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
7125 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
7126 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
7127 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
7128 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
7129 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
7130 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
7131 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
7132 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
7133 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7134 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7135 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7136 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7137 (noe de kanskje angret på
7138 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
7139 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
7140 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7141 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7142 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7143 mediehus nå for tiden.</p>
7144
7145 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7146 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7147 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7148 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
7149
7150 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7151 problemstillingen i sin bok
7152 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
7153 kildevern</a> som ble lansert i år og
7154 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
7155 på et NONA-møte i april</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7156 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7157 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7158 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7159 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7160 mange år nå.</p>
7161
7162 </div>
7163 <div class="tags">
7164
7165
7166 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7167
7168
7169 </div>
7170 </div>
7171 <div class="padding"></div>
7172
7173 <div class="entry">
7174 <div class="title">
7175 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
7176 </div>
7177 <div class="date">
7178 21st November 2012
7179 </div>
7180 <div class="body">
7181 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7182 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
7183 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
7184 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7185 beskjed om at min henvendelse har fått
7186 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
7187 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7188 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
7189
7190 <blockquote>
7191 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
7192 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
7193 <br>To: Petter Reinholdtsen
7194 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
7195
7196 <p>Hei Petter,</p>
7197
7198 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7199 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7200 reservere seg på denne måten.</p>
7201
7202 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7203 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7204 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7205 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7206 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7207 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
7208
7209 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7210 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7211 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7212 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7213 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7214 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
7215 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7216 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
7217
7218 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
7219 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7220 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7221 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
7222 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7223 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7224 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7225 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7226 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
7227
7228 <p>Mvh
7229 <br>Stig Hornnes
7230 <br>Rådgiver - FAD</p>
7231 </blockquote>
7232
7233 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7234 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7235 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7236 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7237 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7238 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7239 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7240 steg.</p>
7241
7242 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7243 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7244 nøkkel-kryptering, eller
7245 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
7246 kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
7247 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
7248 matematikk.org</a>:</p>
7249
7250 <blockquote>
7251 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7252 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7253 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7254 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7255 </blockquote>
7256
7257 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7258 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7259 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7260 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7261 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7262 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7263 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7264 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7265 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7266 på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
7267
7268 </div>
7269 <div class="tags">
7270
7271
7272 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7273
7274
7275 </div>
7276 </div>
7277 <div class="padding"></div>
7278
7279 <div class="entry">
7280 <div class="title">
7281 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
7282 </div>
7283 <div class="date">
7284 16th November 2012
7285 </div>
7286 <div class="body">
7287 <p>Onsdag i denne uka annonserte
7288 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
7289 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7290 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7291 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
7292 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
7293 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
7294 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7295 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
7296
7297 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
7298 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
7299 banker som ikke krever BankID, se
7300 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
7301 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7302 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
7303 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7304 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7305 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7306 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
7307 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
7308 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7309 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
7310
7311 <p>Når en i tillegg fra
7312 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
7313 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7314 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7315 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7316 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7317 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7318 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7319 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
7320
7321 <p><blockquote>
7322 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
7323 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7324 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
7325 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
7326
7327 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7328 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7329 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
7330 pressemelding[2].</p>
7331
7332 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
7333 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
7334
7335 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7336 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7337 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7338 innlogging med BankID.</p>
7339
7340 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7341 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7342 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7343 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7344 informasjon om meg.</p>
7345
7346 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7347 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7348 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7349 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7350 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7351 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
7352
7353 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
7354
7355 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7356 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7357 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
7358 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7359 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
7360
7361 <p>--
7362 <br>Vennlig hilsen
7363 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7364 </blockquote>
7365
7366 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7367 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
7368
7369 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7370 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7371 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7372 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7373 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
7374
7375 </div>
7376 <div class="tags">
7377
7378
7379 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7380
7381
7382 </div>
7383 </div>
7384 <div class="padding"></div>
7385
7386 <div class="entry">
7387 <div class="title">
7388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
7389 </div>
7390 <div class="date">
7391 11th November 2012
7392 </div>
7393 <div class="body">
7394 <p>Leste nettopp
7395 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
7396 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7397 fingeravtrykksløsningen de lager:
7398
7399 <blockquote>
7400 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7401 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7402 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7403 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7404 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7405 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7406 </blockquote>
7407
7408 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7409 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7410 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7411 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7412 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
7413 som har testet, f.eks.
7414 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
7415 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7416 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7417 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7418 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7419 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
7420 Arabiske Emirater</a> av at
7421 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
7422 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
7423 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7424 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7425 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7426 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
7427
7428 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7429 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7430 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
7431
7432 </div>
7433 <div class="tags">
7434
7435
7436 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7437
7438
7439 </div>
7440 </div>
7441 <div class="padding"></div>
7442
7443 <div class="entry">
7444 <div class="title">
7445 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
7446 </div>
7447 <div class="date">
7448 5th November 2012
7449 </div>
7450 <div class="body">
7451 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7452
7453 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7454 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
7455 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7456 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7457 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7458 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7459 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7460 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7461 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7462 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7463 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7464 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7465 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7466 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7467 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
7468
7469 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7470 brukere av FiksGataMi? Se
7471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7472 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
7473
7474 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
7475 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
7476
7477 </div>
7478 <div class="tags">
7479
7480
7481 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7482
7483
7484 </div>
7485 </div>
7486 <div class="padding"></div>
7487
7488 <div class="entry">
7489 <div class="title">
7490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
7491 </div>
7492 <div class="date">
7493 2nd November 2012
7494 </div>
7495 <div class="body">
7496 <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
7497 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
7498 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
7499 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
7500 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7501 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7502 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7503 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7504 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7505 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7506 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7507 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7508 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7509 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7510 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7511 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7512 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7513 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7514 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7515 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7516 kanalens begrensede midler.</p>
7517
7518 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7519 til Frikanalen. Mens det i
7520 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
7521 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
7522
7523 <blockquote>
7524
7525 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
7526 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7527 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7528 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7529 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7530 i forbindelse med valg.
7531
7532 </blockquote>
7533
7534 <p>Så har kulturdepartementet
7535 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
7536 all støtte for 2013</a>:</p>
7537
7538 <blockquote>
7539
7540 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
7541 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
7542
7543 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7544 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7545 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7546 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
7547
7548 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7549 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7550 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7551 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
7552
7553 </blockquote>
7554
7555 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7556 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7557 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7558 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
7559
7560 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7561 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7562 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
7563 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7564 annet om «åpne kanaler»:</p>
7565
7566 <blockquote>
7567
7568 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7569 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7570 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7571 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7572 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7573 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7574 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7575 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7576 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7577 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7578 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7579 </blockquote>
7580
7581 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7582 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7583 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
7584 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7585 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7586 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
7587
7588 </div>
7589 <div class="tags">
7590
7591
7592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7593
7594
7595 </div>
7596 </div>
7597 <div class="padding"></div>
7598
7599 <div class="entry">
7600 <div class="title">
7601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
7602 </div>
7603 <div class="date">
7604 17th October 2012
7605 </div>
7606 <div class="body">
7607 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7608
7609 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7610 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 57 kommuner
7611 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7612 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7613 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7614 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7615 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7616 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7617 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7618 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7619 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7620 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7621 liste og kart er tilgjengelig fra
7622 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7623 wiki</a>.
7624
7625 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
7626 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
7627
7628 </div>
7629 <div class="tags">
7630
7631
7632 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7633
7634
7635 </div>
7636 </div>
7637 <div class="padding"></div>
7638
7639 <div class="entry">
7640 <div class="title">
7641 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
7642 </div>
7643 <div class="date">
7644 17th October 2012
7645 </div>
7646 <div class="body">
7647 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7648 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7649 avsnitt nummer to i
7650 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
7651 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7652 Avsnittet lyder slik:
7653
7654 <blockquote>
7655
7656 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7657 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7658 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7659 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7660 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7661 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7662 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7663 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7664 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7665 skal håndteres og vil avgjøres.»
7666
7667 </blockquote>
7668
7669 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7670 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7671 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7672 Norge).</p>
7673
7674 <blockquote>
7675 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7676 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7677 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7678 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7679 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7680 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7681 </blockquote>
7682
7683 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7684 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7685 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7686 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7687 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7688 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7689 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7690 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7691 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7692 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7693 sine kunder.</p>
7694
7695 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
7696 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
7697 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
7698 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
7699 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7700 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7701 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
7702 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7703 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
7704 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7705 dette.</p>
7706
7707 </div>
7708 <div class="tags">
7709
7710
7711 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7712
7713
7714 </div>
7715 </div>
7716 <div class="padding"></div>
7717
7718 <div class="entry">
7719 <div class="title">
7720 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
7721 </div>
7722 <div class="date">
7723 16th October 2012
7724 </div>
7725 <div class="body">
7726 <p>NRKs program
7727 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
7728 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7729 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7730 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7731 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7732 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7733 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
7734
7735 <ul>
7736
7737 <li>
7738 2012-10-25
7739 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
7740
7741 <li>2012-10-18
7742 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
7743
7744 <li>2012-10-16
7745 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
7746 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
7747
7748 <li>2012-10-15
7749 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
7750 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
7751
7752 <li>2012-10-14
7753 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
7754
7755 <li>2012-10-12
7756 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
7757 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
7758
7759 <li>2012-10-12
7760 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
7761 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
7762
7763 <li>2012-10-12
7764 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
7765 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
7766
7767 <li>2012-10-12
7768 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
7769 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
7770 skepsis.no blogg</li>
7771
7772 <li>2012-10-12
7773 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
7774
7775 <li>2012-10-09
7776 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
7777 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
7778
7779 <li>2012-10-09
7780 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
7781 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
7782
7783 <li>2012-10-06
7784 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
7785 NRK-program</a> - rb.no</li>
7786
7787 <li>2012-10-05
7788 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
7789 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
7790
7791 <li>2012-10-05
7792 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
7793 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
7794
7795 <li>2012-10-04
7796 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
7797 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
7798
7799 <li>2012-10-04
7800 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
7801 harselas</a> - aftenposten.no</li>
7802
7803 <li>2012-10-03
7804 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
7805 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
7806
7807 <li>2012-10-01
7808 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
7809 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
7810
7811 <li>2012-09-29
7812 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
7813 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
7814
7815 <li>2012-09-27
7816 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
7817
7818 <li>2012-09-27
7819 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
7820 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
7821
7822 <li>2012-09-27
7823 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
7824 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
7825
7826 <li>2012-09-26
7827 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
7828 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
7829
7830 <li>2012-09-24
7831 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
7832 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
7833
7834 <li>2012-09-24
7835 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
7836 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
7837
7838 <li>2012-09-24
7839 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
7840 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
7841
7842 <li>2012-09-22
7843 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
7844 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
7845
7846 <li>2012-09-22
7847 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
7848 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
7849
7850 <li>2012-09-21
7851 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
7852
7853 <li>2012-09-17
7854 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
7855 som ironi</a> - nrk.no</li>
7856
7857 <li>2012-09-11
7858 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
7859 på helse</a> - dagbladet.no</li>
7860
7861 <li>2012-09-06
7862 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
7863
7864 <li>2012-09-03
7865 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
7866 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
7867
7868 </ul>
7869
7870 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7871 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7872 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
7873
7874 <p>Jeg er en stor takk skylding til
7875 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
7876 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
7877 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
7878
7879 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7880 behandling. Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
7881 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
7882
7883 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7884 etter 2012-10-16.</p>
7885
7886 </div>
7887 <div class="tags">
7888
7889
7890 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
7891
7892
7893 </div>
7894 </div>
7895 <div class="padding"></div>
7896
7897 <div class="entry">
7898 <div class="title">
7899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
7900 </div>
7901 <div class="date">
7902 15th October 2012
7903 </div>
7904 <div class="body">
7905 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7906 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
7907 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7908 til advokater</a>" forteller at</p>
7909
7910 <p><blockquote>
7911 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7912 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7913 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7914 </blockquote></p>
7915
7916 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7917 opplever dette? I følge NRK måtte
7918 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
7919 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
7920 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7921 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7922 fortelle.</p>
7923
7924 </div>
7925 <div class="tags">
7926
7927
7928 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7929
7930
7931 </div>
7932 </div>
7933 <div class="padding"></div>
7934
7935 <div class="entry">
7936 <div class="title">
7937 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
7938 </div>
7939 <div class="date">
7940 14th October 2012
7941 </div>
7942 <div class="body">
7943 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7944 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7945 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7946 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble
7947 referert i blant annet
7948 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
7949 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7950 valgkampstøtte.</p>
7951
7952 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7953 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
7954 hos
7955 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
7956 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7957 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7958 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7959 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7960 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7961 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7962 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
7963 forslaget selv...</p>
7964
7965 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
7966 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
7967 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7968 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7969 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
7970 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7971 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7972 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7973 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7974 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
7975 ordbok</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
7976 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
7977 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
7978 systemet.</p>
7979
7980 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7981 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7982 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7983 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7984 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7985 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7986 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7987 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7988 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7989 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
7990 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7991 (2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7992 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7993 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7994 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7995 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7996 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
7997
7998 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7999 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
8000 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
8001 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
8002 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
8003
8004 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
8005 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
8006
8007 </div>
8008 <div class="tags">
8009
8010
8011 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8012
8013
8014 </div>
8015 </div>
8016 <div class="padding"></div>
8017
8018 <div class="entry">
8019 <div class="title">
8020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
8021 </div>
8022 <div class="date">
8023 14th October 2012
8024 </div>
8025 <div class="body">
8026 <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
8027 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
8028 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
8029 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
8030 leserinnlegg på nett.</p>
8031
8032 <blockquote>
8033 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
8034 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
8035
8036 <p>Ærede redaktør</p>
8037
8038 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
8039 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
8040 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
8041 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
8042 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
8043 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
8044 billigere skolehverdag.</p>
8045
8046 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
8047 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
8048 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
8049 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
8050 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
8051 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
8052 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
8053 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
8054 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
8055
8056 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
8057 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
8058 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
8059 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
8060 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
8061 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
8062 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
8063 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
8064
8065 <p>Vennlig hilsen
8066 <br>Petter Reinholdtsen
8067 <br>Fri programvareutvikler</p>
8068
8069 <p>Referanser:</p>
8070
8071 <ul>
8072
8073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
8074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
8075
8076 </ul>
8077
8078 </blockquote>
8079
8080 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
8081 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
8082
8083 </div>
8084 <div class="tags">
8085
8086
8087 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8088
8089
8090 </div>
8091 </div>
8092 <div class="padding"></div>
8093
8094 <div class="entry">
8095 <div class="title">
8096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
8097 </div>
8098 <div class="date">
8099 13th October 2012
8100 </div>
8101 <div class="body">
8102 <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
8103 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
8104 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
8105 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
8106 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
8107 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.</p>
8108
8109 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
8110 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
8111 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
8112 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
8113 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
8114 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
8115 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
8116 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
8117
8118 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
8119 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
8120
8121 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
8122 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
8123 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
8124 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
8125 krav!</p>
8126
8127 </div>
8128 <div class="tags">
8129
8130
8131 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
8132
8133
8134 </div>
8135 </div>
8136 <div class="padding"></div>
8137
8138 <div class="entry">
8139 <div class="title">
8140 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
8141 </div>
8142 <div class="date">
8143 11th October 2012
8144 </div>
8145 <div class="body">
8146 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8147 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8148 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8149 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8150 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8151 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8152 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8153 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
8154 paragraf 14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8155 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8156 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8157 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8158 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
8159
8160 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
8161 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8162 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8163 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8164 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8165 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8166 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
8167
8168 <p><blockquote>
8169 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
8170 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8171 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8172 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
8173 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
8174
8175 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8176 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8177 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8178 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8179 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8180 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8181 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8182 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8183 kontanter måtte godtas.</p>
8184
8185 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
8186 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8187 kontanter. Se
8188 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
8189 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
8190
8191 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8192 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8193 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8194 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
8195
8196 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8197 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8198 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8199 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
8200 jeg slipper å ta saken videre.</p>
8201
8202 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
8203
8204 <p>--
8205 <br>Vennlig hilsen
8206 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8207 </blockquote></p>
8208
8209 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8210 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8211 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8212 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8213 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8214 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8215 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8216 raskt første dag etter ferien.</p>
8217
8218 <p><blockquote>
8219 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
8220 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8221 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8222 <br> Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8223 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8224 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8225 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8226 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
8227
8228 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
8229
8230 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8231 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8232 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8233 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8234 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8235 z-strimler og lignende.</p>
8236
8237 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
8238
8239 <p>Med vennlig hilsen,</p>
8240
8241 <p>Svenn Ole Wiik
8242 <br>rådmann</p>
8243 </blockquote></p>
8244
8245 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8246 raskt opp med en klargjøring.</p>
8247
8248 <p><blockquote>
8249 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
8250 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8251 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8252 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8253 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
8254 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8255 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8256 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8257 <br> Ballangen?</p>
8258
8259 <p>[Svenn Ole Wiik]
8260 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
8261
8262 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8263 ferie. :)</p>
8264
8265 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8266 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8267 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8268 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8269 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8270 <br>&gt; z-strimler og lignende.
8271 <br>&gt;
8272 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
8273
8274 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8275 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8276 spurte om.</p>
8277
8278 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8279 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8280 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8281 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8282 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
8283
8284 <p>--
8285 <br>Vennlig hilsen
8286 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8287 </blockquote></p>
8288
8289 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8290 etter at min originale frist var overskredet.</p>
8291
8292 <p><blockquote>
8293 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
8294 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8295 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8296 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8297 <br> Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
8298 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8299 <br> ballangen-helseetat.no
8300 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8301 <br> legevakten i Ballangen</p>
8302
8303 <p>Til Ballangen kommune.</p>
8304
8305 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8306 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
8307
8308 <ol>
8309
8310 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8311 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8312 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
8313
8314 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8315 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8316 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
8317
8318 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8319 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8320 sentralbanklovens paragraf 14.</li>
8321 </ol>
8322
8323 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8324 purringen.</p>
8325
8326 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8327 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8328 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8329 om.</p>
8330
8331 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8332 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8333 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8334 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8335 ulempe.</p>
8336
8337 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
8338
8339 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8340 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
8341
8342 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
8343
8344 <p>--
8345 <br>Vennlig hilsen
8346 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8347 </blockquote></p>
8348
8349 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8350 spurt om.</p>
8351
8352 <p><blockquote>
8353 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
8354 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8355 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8356 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8357 hos legevakten i Ballangen</p>
8358
8359 <p>Hei!</p>
8360
8361 <p>Eposten er mottatt.</p>
8362
8363 <p>Mvh
8364 <br>Ballangen kommune
8365 <br>H. Pedersen</p>
8366 </blockquote></p>
8367
8368 <p><blockquote>
8369 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
8370 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
8371 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8372 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8373
8374 <p>Hei</p>
8375
8376 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
8377 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
8378
8379 <p>Med vennlig hilsen
8380 <br>Svenn Ole Wiik
8381 </blockquote></p>
8382
8383 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8384 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8385 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8386 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8387 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8388 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8389 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8390
8391 <p><blockquote>
8392 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
8393 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8394 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8395 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8396 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8397 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8398 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8399 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8400 hos legevakten i Ballangen</p>
8401
8402 <p>Hei</p>
8403
8404 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
8405 Madeira.</p>
8406
8407 <p>Så til dine spørsmål:</p>
8408
8409 <ol>
8410
8411 <li>Saksreferansen er 11/71.
8412 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8413 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8414 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8415 imidlertid meget bra.
8416 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8417 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8418 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8419 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8420 forlanger å betale kontant).
8421
8422 </ol>
8423
8424 <p>Med vennlig hilsen,</p>
8425
8426 <p>Svenn Ole Wiik
8427 <br>rådmann</p>
8428 </blockquote></p>
8429
8430 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8431 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
8432
8433 <p><blockquote>
8434 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
8435 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8436 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8437 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8438 <br> Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
8439 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8440 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8441 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8442 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8443
8444 <p>[Svenn Ole Wiik]
8445 <br>&gt; Hei
8446 <br>&gt;
8447 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
8448 <br>&gt;
8449 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
8450 <br>&gt;
8451 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
8452 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8453 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8454 <br>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8455 <br>&gt; meget bra.
8456
8457 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8458 opprinnelige henvendelse.</p>
8459
8460 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8461 <br>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8462 <br>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8463 <br>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8464 <br>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
8465
8466 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8467 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
8468
8469 <p>--
8470 <br>Vennlig hilsen
8471 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8472 </blockquote></p>
8473
8474 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8475 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8476 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8477 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8478 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8479 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8480 sende til postmottaket i kommunen.</p>
8481
8482 <p><blockquote>
8483 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
8484 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8485 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8486 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8487
8488 <p>Hei. I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8489 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
8490
8491 <blockquote>
8492 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8493 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8494 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8495 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8496 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8497 z-strimler og lignende.
8498 </blockquote>
8499
8500 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8501 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8502 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
8503
8504 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
8505
8506 <p>--
8507 <br>Vennlig hilsen
8508 <br>Petter Reinholdtsen
8509 </blockquote></p>
8510
8511 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8512 purring.</p>
8513
8514 <p><blockquote>
8515
8516 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
8517 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8518 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8519 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8520
8521 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8522 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
8523 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8524 dokumentene?</p>
8525
8526 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
8527
8528 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
8529 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
8530
8531 <p>--
8532 <br>Vennlig hilsen
8533 <br>Petter Reinholdtsen
8534 </blockquote></p>
8535
8536 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8537 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
8538
8539 <p><blockquote>
8540 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
8541 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8542 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8543 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8544
8545 <p>Hei!</p>
8546
8547 <p>Til orientering:</p>
8548
8549 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
8550
8551 <p>Mvh
8552 <br>Ballangen kommune
8553 <br>H. Pedersen</p>
8554 </blockquote></p>
8555
8556 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8557 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
8558
8559 <p><blockquote>
8560 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
8561 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8562 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8563 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8564
8565 <p>[H. Pedersen]
8566 <br>&gt; Hei!
8567 <br>&gt;
8568 <br>&gt; Til orientering:
8569 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
8570
8571 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8572 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
8573
8574 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8575 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8576 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8577 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
8578
8579 <p>--
8580 <br>Vennlig hilsen
8581 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8582 </blockquote></p>
8583
8584 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8585 henvendelsen lot vente på seg.</p>
8586
8587 <p><blockquote>
8588 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
8589 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8590 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8591 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8592 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8593 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
8594
8595 <p>Hei!</p>
8596
8597 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
8598
8599 <p>Mvh
8600 <br>H. Pedersen
8601 <br>Ballangen kommune</p>
8602 </blockquote></p>
8603
8604 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8605 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8606 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8607 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8608 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
8609
8610 <p><blockquote>
8611 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
8612 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8613 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8614 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8615 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
8616
8617 <p>Hei.</p>
8618
8619 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
8620
8621 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8622 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
8623
8624 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8625 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8626 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8627 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8628 videre nedprioritert.</p>
8629
8630 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8631 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8632 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8633 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
8634
8635 <p>Med vennlig hilsen</p>
8636
8637 <p>Lillian Sletteng
8638 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
8639 </blockquote></p>
8640
8641 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8642 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
8643
8644 <p><blockquote>
8645 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
8646 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8647 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8648 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8649 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8650 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
8651
8652 <p>[Lillian Sletteng]
8653 <br>&gt; Hei.
8654 <br>&gt;
8655 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8656 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8657 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
8658 <br>&gt;
8659 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8660 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8661 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8662 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8663 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
8664 <br>&gt;
8665 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8666 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8667 <br>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8668 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
8669
8670 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8671 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8672 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
8673
8674 <ul>
8675
8676 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8677 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8678 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8679 2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8680 skriftlig form.</p>
8681
8682 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8683 rutiner.</li>
8684
8685 </ul>
8686
8687 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8688 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8689 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8690 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8691 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8692 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8693 disse.</p>
8694
8695 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
8696
8697 <ul>
8698
8699 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8700 betaling når den er utarbeidet.</p>
8701
8702 </ul>
8703
8704 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
8705 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8706 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
8707 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8708 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8709 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8710 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
8711
8712 <p>--
8713 <br>Vennlig hilsen
8714 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8715 </blockquote></p>
8716
8717 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8718 spurt om.</p>
8719
8720 <p><blockquote>
8721 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
8722 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8723 <br>To: pere (at) hungry.com
8724 <br>Subject: sak 11/71</p>
8725
8726 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
8727 svar på din henvendelse</a></p>
8728
8729 <p>Med vennlig hilsen</p>
8730
8731 <p>Lillian Sletteng</p>
8732
8733 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
8734 </blockquote></p>
8735
8736 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8737 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
8738 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
8739 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8740 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8741 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8742 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
8743
8744 <p><blockquote>
8745 <p>Hei</p>
8746
8747 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
8748
8749 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8750 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
8751
8752 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8753 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8754 betaling.</p>
8755
8756 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8757 godkjenne dagens rutiner.</p>
8758
8759 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8760 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
8761
8762 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8763 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8764 vedlegg)</p>
8765
8766 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
8767 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8768 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
8769
8770 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
8771
8772 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
8773
8774 <p>Med vennlig hilsen</p>
8775
8776 <p>Lillian Sletteng
8777 <br>lærling kontorfag</p>
8778 <hr>
8779 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
8780
8781 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
8782
8783 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8784 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8785 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8786 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8787 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8788 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8789 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8790 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8791 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8792 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8793 skal ikke slås sammen.</p>
8794
8795 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8796 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
8797
8798 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
8799
8800 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8801 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8802 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8803 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8804 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8805 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8806
8807 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
8808
8809 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8810 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8811 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8812 ivaretar de økonomiske.</p>
8813 </blockquote></p>
8814
8815 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8816 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8817 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8818 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8819 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
8820 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
8821 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8822 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8823 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
8824
8825 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
8826
8827 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8828 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8829 var fortsatt oppslått samme
8830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
8831 som tidligere.</p>
8832
8833 <p><blockquote>
8834 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
8835 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8836 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8837 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
8838
8839 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8840 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8841 11/00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
8842
8843 <ul>
8844 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
8845 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
8846 legekontor"
8847 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
8848 </ul>
8849
8850 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8851 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8852 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8853 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8854 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8855 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
8856
8857 <p>--
8858 <br>Vennlig hilsen
8859 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8860 </blockquote></p>
8861
8862 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
8863
8864 <p><blockquote>
8865 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
8866 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8867 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8868 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
8869
8870 <p>Hei!</p>
8871
8872 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
8873 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
8874
8875 Mvh
8876 Ballangen kommune
8877 H: Pedersen
8878 </blockquote></p>
8879
8880 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8881 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8882 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8883 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8884 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8885 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8886 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8887 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
8888
8889 <p><blockquote>
8890 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
8891 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8892 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8893 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
8894 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8895 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8896 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8897 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8898 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8899 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
8900
8901 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8902 kommunens sak 11/71.</p>
8903
8904 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8905 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8906 alle innbyggere.</p>
8907
8908 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
8909 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
8910 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
8911 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8912 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12). At kommunen ikke
8913 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8914 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
8915 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8916 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
8917
8918 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8919 sier følgende:</p>
8920 <p><blockquote>
8921 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
8922
8923 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8924 kommunen.</p>
8925
8926 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8927 kontanter brukes.</p>
8928
8929 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
8930 </blockquote></p>
8931
8932 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8933 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8934 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8935 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8936 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8937 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
8938
8939 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8940 kommunen:</p>
8941
8942 <ul>
8943
8944 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8945 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
8946
8947 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8948 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8949 både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
8950 likhetsprinsippet?</li>
8951
8952 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8953 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8954 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8955 ettermiddagen?</li>
8956
8957 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8958 regi?</li>
8959
8960 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8961 enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
8962 "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen". Har kommunen avtale
8963 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
8964
8965 </ul>
8966
8967 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
8968
8969 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8970 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8971 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8972 til gi svar på mine spørsmål.</p>
8973
8974 <p>--
8975 <br>Vennlig hilsen
8976 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8977 </blockquote></p>
8978
8979 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8980 følge opp med en ny epost.</p>
8981
8982 <p><blockquote>
8983 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
8984 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8985 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8986 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
8987 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8988 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8989 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8990 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8991 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8992 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
8993
8994 <p>[Petter Reinholdtsen]
8995 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
8996
8997 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
8999
9000 <p>--
9001 <br>Vennlig hilsen
9002 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9003 </blockquote></p>
9004
9005 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
9006 på mine spørsmål.</p>
9007
9008 <p><blockquote>
9009 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
9010 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
9011 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
9012 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9013 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
9014
9015 <p>Hei</p>
9016
9017 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9018 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9019 kan.</p>
9020
9021 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9022 fra oss.</p>
9023
9024 <p>Med vennlig hilsen
9025 <br>Anne Lundberg</p>
9026 </blockquote></p>
9027
9028 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
9029 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
9030
9031 <p><blockquote>
9032 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
9033 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
9034 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
9035 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
9036 <br> Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
9037 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9038 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9039 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9040 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9041 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9042 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
9043
9044 <p>[Anne Lundberg]
9045 <br>&gt; Hei
9046 <br>&gt;
9047 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9048 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9049 <br>&gt; kan.
9050 <br>&gt;
9051 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9052 <br>&gt; fra oss.
9053 <br>&gt;
9054 <br>&gt; Med vennlig hilsen
9055 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
9056
9057 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
9058 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
9059
9060 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
9061 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
9062
9063 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
9064 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
9065
9066 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
9067 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
9068 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
9069 postjournal.</p>
9070
9071 <p>--
9072 <br>Vennlig hilsen
9073 <br<Petter Reinholdtsen</p>
9074 </blockquote></p>
9075
9076
9077 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
9078
9079 <p><blockquote>
9080 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
9081 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
9082 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
9083 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9084 <br> Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
9085 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9086 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9087 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
9088 <br> Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
9089 <br> post (at) ballangen.kommune.no
9090 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9091 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
9092
9093 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
9094 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
9095 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
9096 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
9097 opp.</p>
9098 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
9099
9100 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
9101
9102 <p>Anne-Rita Nicklasson
9103 <br>Ordfører</p>
9104 </blockquote></p>
9105
9106 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
9107 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
9108
9109 </div>
9110 <div class="tags">
9111
9112
9113 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9114
9115
9116 </div>
9117 </div>
9118 <div class="padding"></div>
9119
9120 <div class="entry">
9121 <div class="title">
9122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
9123 </div>
9124 <div class="date">
9125 10th October 2012
9126 </div>
9127 <div class="body">
9128 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
9129 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
9130 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
9131 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
9132 har endret seg siden da.</p>
9133
9134 <p>Alle kan delta.
9135 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
9136 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
9137
9138 </div>
9139 <div class="tags">
9140
9141
9142 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9143
9144
9145 </div>
9146 </div>
9147 <div class="padding"></div>
9148
9149 <div class="entry">
9150 <div class="title">
9151 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
9152 </div>
9153 <div class="date">
9154 8th October 2012
9155 </div>
9156 <div class="body">
9157 <p>Et av grunnlagene for
9158 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
9159 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9160 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9161 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
9162 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9163 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9164 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9165 Vesterålen om at
9166 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
9167 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9168 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9169 innbygger</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9170 henvendelsen.</p>
9171
9172 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9173 fått saksnummer 2012/1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9174 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9175 journal-ID):
9176
9177 <table>
9178 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
9179 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
9180 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
9181 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
9182 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
9183 </table>
9184
9185 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9186 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9187 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9188 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9189 med.</p>
9190
9191 </div>
9192 <div class="tags">
9193
9194
9195 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
9196
9197
9198 </div>
9199 </div>
9200 <div class="padding"></div>
9201
9202 <div class="entry">
9203 <div class="title">
9204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
9205 </div>
9206 <div class="date">
9207 2nd October 2012
9208 </div>
9209 <div class="body">
9210 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9211 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
9212 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9213 det vi sendte ut:</p>
9214
9215 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
9216
9217 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9218 synonymordliste</strong></p>
9219
9220 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9221 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9222 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
9223
9224 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9225 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9226 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9227 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9228 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9229 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9230 som kan bidra i prosjektet.</p>
9231
9232 <p><blockquote>
9233 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9234 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9235 Petter Reinholdtsen.
9236 </blockquote></p>
9237
9238 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9239 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9240 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9241 prøvestadiet og meget liten.</p>
9242
9243 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9244 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9245 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9246 BSD.</p>
9247
9248 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9249 fra prosjektsidene på
9250 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
9251 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
9252
9253 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9254 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9255 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9256 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9257 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9258 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
9259
9260 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9261 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9262 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9263 også svært velkomne.</p>
9264
9265 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9266
9267 <p><blockquote>
9268 Axel Bojer, prosjektdeltager
9269 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9270 <br>Tlf: +47 954 32 417
9271 </blockquote></p>
9272
9273 <p><strong>Referanser</strong></p>
9274
9275 <ul>
9276
9277 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9278 <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
9279 <li>Samiske korrekturverktøy:
9280 <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
9281 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9282 <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
9283 <li>Last ned ordlistene:
9284 <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
9285 (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
9286 </ul>
9287
9288 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
9289
9290 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
9291
9292 <ul>
9293
9294 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
9295 release often enough to justify three digits.</li>
9296 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9297 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
9298 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9299 control where to install these.</li>
9300 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9301 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
9302 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
9303 updated script.</li>
9304 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
9305 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9306 allowing words like e-post.</li>
9307 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
9308 no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
9309 </ul>
9310
9311 </div>
9312 <div class="tags">
9313
9314
9315 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
9316
9317
9318 </div>
9319 </div>
9320 <div class="padding"></div>
9321
9322 <div class="entry">
9323 <div class="title">
9324 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
9325 </div>
9326 <div class="date">
9327 1st October 2012
9328 </div>
9329 <div class="body">
9330 <p>Som jeg
9331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
9332 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9333 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9334 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9335 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
9336
9337 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
9338 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9339 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
9340 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9341 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9342 dag.</p>
9343
9344 </div>
9345 <div class="tags">
9346
9347
9348 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9349
9350
9351 </div>
9352 </div>
9353 <div class="padding"></div>
9354
9355 <div class="entry">
9356 <div class="title">
9357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
9358 </div>
9359 <div class="date">
9360 24th September 2012
9361 </div>
9362 <div class="body">
9363 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9364 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9365 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9366 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
9367 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
9368 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9369 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9370 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9371 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
9372
9373 <ul>
9374
9375 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
9376 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
9377 2012-09-21</li>
9378
9379 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
9380 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9381 2012-09-22, basert på
9382 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
9383
9384 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
9385 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9386 2012-09-22.</li>
9387
9388 </ul>
9389
9390 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9391 vi vet hvor vi skal fly.</p>
9392
9393 </div>
9394 <div class="tags">
9395
9396
9397 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
9398
9399
9400 </div>
9401 </div>
9402 <div class="padding"></div>
9403
9404 <div class="entry">
9405 <div class="title">
9406 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
9407 </div>
9408 <div class="date">
9409 20th September 2012
9410 </div>
9411 <div class="body">
9412 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9413 Cabinet Office i England ved navn
9414 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
9415 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9416 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9417 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9418 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
9419 science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9420 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9421 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9422 fra starten av rapporten:</p>
9423
9424 <blockquote>
9425 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9426 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9427 international development, medicine, and business to identify which
9428 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9429 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
9430
9431 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9432 public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
9433 </blockquote>
9434
9435 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9436 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9437 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9438 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9439 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
9440
9441 </div>
9442 <div class="tags">
9443
9444
9445 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
9446
9447
9448 </div>
9449 </div>
9450 <div class="padding"></div>
9451
9452 <div class="entry">
9453 <div class="title">
9454 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
9455 </div>
9456 <div class="date">
9457 16th September 2012
9458 </div>
9459 <div class="body">
9460 <p>Veldig morsomt å se at
9461 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
9462 Akershus</a> bruker kart fra
9463 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
9464 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
9465 kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9466 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
9467 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
9468 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9469 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9470 det.</p>
9471
9472 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9473 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9474 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9475 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
9476
9477 </div>
9478 <div class="tags">
9479
9480
9481 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9482
9483
9484 </div>
9485 </div>
9486 <div class="padding"></div>
9487
9488 <div class="entry">
9489 <div class="title">
9490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
9491 </div>
9492 <div class="date">
9493 11th September 2012
9494 </div>
9495 <div class="body">
9496 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9497 ute på høring, og
9498 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
9499 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
9500 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9501 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9502 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
9503 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9504 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9505 kan ha valg over Internet.</p>
9506
9507 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9508 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
9509 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
9510 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9511 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9512 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
9513
9514 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9515 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9516 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
9517
9518 <blockquote>
9519 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9520 stemmegivning</strong></p>
9521
9522 <p>Petter Reinholdtsen
9523 <br>Leder i foreningen NUUG
9524 <br>2006-09-30</p>
9525
9526 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9527 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9528 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9529 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9530 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
9531
9532 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9533 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9534 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
9535 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
9536 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
9537
9538 <ul>
9539
9540 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9541 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9542 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9543 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9544 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9545 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9546 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9547 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
9548
9549 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9550 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9551 gang.</li>
9552
9553 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9554 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9555 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9556 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9557 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9558 måte.</li>
9559
9560 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9561 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
9562
9563 </ul>
9564
9565 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9566 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
9567
9568 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9569 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9570 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9571 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9572 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9573 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9574 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9575 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9576 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9577 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9578 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9579 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9580 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9581 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9582 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9583 kontrolleres på nytt.</p>
9584
9585 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9586 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9587 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9588 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9589 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9590 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9591 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9592 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9593 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9594 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9595 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9596 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9597 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9598 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9599 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9600 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9601 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9602 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9603 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
9604 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9605 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9606 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9607
9608 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
9609
9610 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9611 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9612 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9613 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9614 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9615 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9616 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9617 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9618 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9619 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9620 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9621 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
9622
9623 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9624 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9625 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9626 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9627 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
9628
9629 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
9630
9631 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9632 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9633 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9634 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9635 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9636 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9637 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9638 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
9639 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9640 USA.</p>
9641
9642 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9643 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9644 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9645 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9646 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9647 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9648 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9649 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9650 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9651 problemene.</p>
9652
9653 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
9654
9655 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9656 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9657 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9658 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9659 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9660 fri programvare.</p>
9661
9662 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9663 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9664 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9665 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9666 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9667 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9668 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9669 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9670 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9671 et fri programvaresystem.</p>
9672
9673 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9674 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9675 bør vurderes nøye.</p>
9676
9677 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9678 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
9679 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9680 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9681 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9682 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9683 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9684 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9685 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9686 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9687 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9688 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9689 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9690 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9691 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9692
9693 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9694 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9695 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9696 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9697 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9698 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
9699
9700 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9701 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9702 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9703 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
9704
9705 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9706 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9707 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9708 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9709 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9710 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9711 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9712 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9713 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9714 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9715 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9716 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9717 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9718 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
9719
9720 <p><strong>Referanser</strong></p>
9721
9722 <ul>
9723
9724 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
9725 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
9726 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
9727 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
9728
9729 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9730 fri programvare
9731 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
9732
9733 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
9734 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
9735
9736 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9737 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
9738
9739 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9740 elektroniske valgsystemer må være
9741 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
9742
9743 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9744 elektronisk stemmegivingssystem
9745 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
9746
9747 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9748 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
9749
9750 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9751 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9752 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9753 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
9754
9755 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9756 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
9757
9758 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9759 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
9760 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
9761 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
9762
9763 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9764 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9765 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
9766
9767 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
9768 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
9769
9770 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
9771 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
9772
9773 </ul>
9774 </blockquote>
9775
9776 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9777 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9778 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
9779 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
9780 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
9781 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
9782
9783 </div>
9784 <div class="tags">
9785
9786
9787 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9788
9789
9790 </div>
9791 </div>
9792 <div class="padding"></div>
9793
9794 <div class="entry">
9795 <div class="title">
9796 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
9797 </div>
9798 <div class="date">
9799 24th August 2012
9800 </div>
9801 <div class="body">
9802 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9803 Piratparti er
9804 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
9805 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
9806 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9807 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
9808 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9809 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
9810
9811 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9812 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9813 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9814 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9815 har laget og publisert
9816 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
9817 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9818 i.</p>
9819
9820 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9821 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9822 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9823 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før
9824 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
9825 eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det
9826 haster med å få gjort.</p>
9827
9828 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9829 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
9830 individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9831 andre til å signere er det
9832 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
9833 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9834 bare å sette igang!</p>
9835
9836 </div>
9837 <div class="tags">
9838
9839
9840 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9841
9842
9843 </div>
9844 </div>
9845 <div class="padding"></div>
9846
9847 <div class="entry">
9848 <div class="title">
9849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
9850 </div>
9851 <div class="date">
9852 16th August 2012
9853 </div>
9854 <div class="body">
9855 <p>I dag fyller
9856 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
9857 år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
9858 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
9859
9860 </div>
9861 <div class="tags">
9862
9863
9864 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9865
9866
9867 </div>
9868 </div>
9869 <div class="padding"></div>
9870
9871 <div class="entry">
9872 <div class="title">
9873 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
9874 </div>
9875 <div class="date">
9876 15th August 2012
9877 </div>
9878 <div class="body">
9879 <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
9880 et flott oppslag om bruken av
9881 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
9882 der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
9883 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9884 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9885 vært vellykket.</p>
9886
9887 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
9888 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
9889 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9890 2004. Her er noen fine sitater:</p>
9891
9892 <blockquote>
9893 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9894 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9895 Fedreheim."
9896 </blockquote>
9897
9898 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9899 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
9900 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
9901
9902 <blockquote>
9903
9904 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9905 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9906 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9907 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9908 i nord."
9909
9910 </blockquote>
9911
9912 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
9913
9914 <blockquote>
9915 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9916 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9917 datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9918 grønn IT, miljøvennlig IT."
9919 </blockquote>
9920
9921 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9922 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9923 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9924 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9925 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9926 via
9927 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
9928
9929 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9930 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9931 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
9932 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
9933
9934 </div>
9935 <div class="tags">
9936
9937
9938 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9939
9940
9941 </div>
9942 </div>
9943 <div class="padding"></div>
9944
9945 <div class="entry">
9946 <div class="title">
9947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
9948 </div>
9949 <div class="date">
9950 25th July 2012
9951 </div>
9952 <div class="body">
9953 <p>DIFI har
9954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
9955 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9956 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9957 OOXML. I den anledning minnes jeg
9958 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
9959 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
9960 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9961 frie og åpne standarder.</p>
9962
9963 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9964 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9965 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9966 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9967 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9968 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9969 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9970 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
9971
9972 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9973 kommentaren er oppdatert) i følge
9974 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
9975 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9976 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9977 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9978 selv, men ser at
9979 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
9980 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
9981 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9982 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
9983 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9984 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9985 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9986 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9987 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
9988
9989 </div>
9990 <div class="tags">
9991
9992
9993 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9994
9995
9996 </div>
9997 </div>
9998 <div class="padding"></div>
9999
10000 <div class="entry">
10001 <div class="title">
10002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
10003 </div>
10004 <div class="date">
10005 19th July 2012
10006 </div>
10007 <div class="body">
10008 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
10009 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
10010 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
10011 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
10012
10013 <p><blockquote>
10014 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
10015 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
10016 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
10017 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
10018 medlemsforeningen
10019 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10020 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
10021 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
10022 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
10023 epostlisten
10024 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
10025 (og debian-edu-announce) og
10026 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
10027 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
10028 planlegges
10029 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
10030 i august</a> og utover høsten.</p>
10031
10032 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
10033 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
10034
10035 <p>Jeg antar du har funnet
10036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
10037 min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
10038 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
10039 Skolelinux</a>.</p>
10040
10041 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
10042 å finne...</p>
10043 </blockquote></p>
10044 <p>Herved gjort. :)</p>
10045
10046 </div>
10047 <div class="tags">
10048
10049
10050 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10051
10052
10053 </div>
10054 </div>
10055 <div class="padding"></div>
10056
10057 <div class="entry">
10058 <div class="title">
10059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
10060 </div>
10061 <div class="date">
10062 15th July 2012
10063 </div>
10064 <div class="body">
10065 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
10066 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
10067 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
10068 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
10069 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
10070 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
10071 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
10072 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
10073 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
10074 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
10075 oversettelse.</p>
10076
10077 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
10078 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
10079 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
10080 "fri bar"».</p>
10081
10082 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
10083
10084 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
10085 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
10086 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10087 lille folder om temaet</a>.</p>
10088
10089 </div>
10090 <div class="tags">
10091
10092
10093 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10094
10095
10096 </div>
10097 </div>
10098 <div class="padding"></div>
10099
10100 <div class="entry">
10101 <div class="title">
10102 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
10103 </div>
10104 <div class="date">
10105 11th July 2012
10106 </div>
10107 <div class="body">
10108 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
10109 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
10110 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
10111 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
10112 representanter fikk en norsk utgave av boken
10113 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
10114 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
10115 prioritere utvikling i
10116 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
10117 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
10118 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
10119 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
10120 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
10121 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
10122 i debatten.</p>
10123
10124 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
10125 trykking med en av de mange
10126 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
10127 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
10128 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
10129 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
10130 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
10131 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
10132 Newth</a> og
10133 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
10134 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
10135 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
10136 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
10137 trykketjenester til prosjektet.</p>
10138
10139 <p>Jeg har satt opp
10140 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
10141 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
10142 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
10143 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
10144 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
10145 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
10146 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
10147 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
10148 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
10149 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
10150 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
10151 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
10152 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
10153 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
10154 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
10155 gjennomføre oversettelsen.</p>
10156
10157 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
10158 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
10159 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
10160 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
10161 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
10162 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
10163 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
10164 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
10165 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
10166 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
10167
10168 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
10169 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
10170 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
10171
10172 </div>
10173 <div class="tags">
10174
10175
10176 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10177
10178
10179 </div>
10180 </div>
10181 <div class="padding"></div>
10182
10183 <div class="entry">
10184 <div class="title">
10185 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
10186 </div>
10187 <div class="date">
10188 5th July 2012
10189 </div>
10190 <div class="body">
10191 <p>I føljetongen om H.264
10192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
10193 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
10194 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
10195 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
10196 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
10197
10198 <p><blockquote>
10199 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
10200 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
10201 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10202 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
10203 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
10204
10205 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
10206
10207 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10208 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
10209
10210 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10211 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10212 the License is provided as a convenience and for informational
10213 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10214 provided by MPEG LA may be used.</p>
10215
10216 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10217 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10218 is very easy to search.</p>
10219
10220 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10221 assistance, please let me know.</p>
10222
10223 <p>Kind regards,</p>
10224
10225 <p>Sidney A. Wolf
10226 <br>Manager, Global Licensing
10227 <br>MPEG LA</p>
10228 </blockquote></p>
10229
10230 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10231 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10232 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10233 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10234 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
10235
10236 <p><blockquote>
10237 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
10238 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10239 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
10240 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
10241 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
10242
10243 <p>Thank you for your reply.</p>
10244
10245 <p>[Sidney Wolf]
10246 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10247 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10248 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
10249 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10250 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
10251
10252 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10253 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10254 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
10255 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10256 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10257 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10258 others to read?</p>
10259
10260 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10261 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10262 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
10263
10264 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10265 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10266 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10267 Norwegian ones on that list.</p>
10268
10269 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10270 <br>&gt; please let me know.</p>
10271
10272 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
10273
10274 <p>--
10275 <br>Happy hacking
10276 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10277 </blockquote></p>
10278
10279 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10280 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
10281 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10282
10283 <p><blockquote>
10284 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
10285 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
10286 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10287 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
10288 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
10289
10290 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
10291
10292 <p>Thank you for your reply.</p>
10293
10294 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10295 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10296 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10297 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10298 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10299 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10300 their further reference.</p>
10301
10302 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10303 standing on our website according to each program. Due to the large
10304 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10305 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10306 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
10307
10308 <p>Kind regards,</p>
10309
10310 <p>Sidney A. Wolf
10311 <br>Manager, Global Licensing
10312 <br>MPEG LA</p>
10313 </blockquote></p>
10314
10315 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10316 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10317 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10318 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
10319 og lokalisere en kopi fra 2007 av
10320 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
10321 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
10322 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10323 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
10324
10325 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10326 MPEG-LA.</p>
10327
10328 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10329 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
10330 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
10331 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
10332 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>. Anbefales!</p>
10333
10334 </div>
10335 <div class="tags">
10336
10337
10338 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10339
10340
10341 </div>
10342 </div>
10343 <div class="padding"></div>
10344
10345 <div class="entry">
10346 <div class="title">
10347 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
10348 </div>
10349 <div class="date">
10350 5th July 2012
10351 </div>
10352 <div class="body">
10353 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10354 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
10355 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
10356 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
10357 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
10358 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
10359 Postjournal</a>.
10360 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
10361 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
10362 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
10363
10364 <table border="1">
10365 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
10366 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
10367 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
10368 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
10369 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
10370 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
10371 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
10372 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
10373 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
10374 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
10375 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
10376 </table>
10377
10378 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10379 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10380 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10381 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10382 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
10383
10384 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
10385
10386 <p><blockquote>
10387 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10388 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
10389
10390 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10391 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10392 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10393 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
10394
10395 <hr/>
10396
10397 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10398 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
10399
10400 <p>Hei</p>
10401
10402 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10403 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10404 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10405 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
10406 </blockquote></p>
10407
10408 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
10409 <p><blockquote>
10410 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10411 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
10412
10413 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10414 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10415 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10416 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10417 leveringfrekvens?</p>
10418
10419 <hr>
10420 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10421 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
10422
10423 <p>Hei!</p>
10424
10425 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10426 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10427 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10428 leveringsfrekvens.</p>
10429 </blockquote></p>
10430
10431 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
10432 <p><blockquote>
10433 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10434 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
10435
10436 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10437 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10438 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
10439 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10440 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
10441
10442 <hr/>
10443
10444 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10445 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
10446
10447 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10448 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10449 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10450 gikk tapt.</p>
10451
10452 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
10453
10454 <hr/>
10455 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10456 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
10457
10458 <p>Hei!</p>
10459
10460 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10461 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10462 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
10463 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10464 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10465 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10466 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10467 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10468 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10469 plass de manglende journalene.</p>
10470
10471 </blockquote></p>
10472
10473
10474 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
10475 <p><blockquote>
10476 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10477 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
10478
10479 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10480 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10481 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10482 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10483 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
10484
10485 <hr/>
10486
10487 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10488 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
10489
10490 <p>Hei,</p>
10491
10492 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
10493 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
10494 </blockquote></p>
10495
10496 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
10497 <p><blockquote>
10498 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
10499 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
10500
10501
10502 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10503 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10504 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10505 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
10506 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10507 leveringfrekvens?</p>
10508
10509 <hr>
10510
10511 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
10512 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
10513
10514 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
10515
10516 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
10517
10518 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10519 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10520 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
10521
10522 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10523 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10524 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10525 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10526 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
10527
10528 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
10529 </blockquote></p>
10530
10531 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10532 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10533 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10534 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
10535
10536 </div>
10537 <div class="tags">
10538
10539
10540 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
10541
10542
10543 </div>
10544 </div>
10545 <div class="padding"></div>
10546
10547 <div class="entry">
10548 <div class="title">
10549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
10550 </div>
10551 <div class="date">
10552 4th July 2012
10553 </div>
10554 <div class="body">
10555 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10556 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
10557 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10558
10559 <p><blockquote>
10560 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
10561 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
10562 <br>To: Petter Reinholdtsen
10563 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
10564 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10565 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
10566
10567 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
10568 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10569 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
10570
10571 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10572 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
10573 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10574 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10575 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10576 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10577 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10578 konsesjonen.</p>
10579
10580 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10581 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10582 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10583 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
10584
10585 <p>Mvh</p>
10586
10587 <p>Arve Lindboe</p>
10588
10589 <p>rådgiver,
10590 <br>Medietilsynet</p>
10591 </blockquote></p>
10592
10593 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10594 krypteringen av Frikanalen.</p>
10595
10596 </div>
10597 <div class="tags">
10598
10599
10600 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10601
10602
10603 </div>
10604 </div>
10605 <div class="padding"></div>
10606
10607 <div class="entry">
10608 <div class="title">
10609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
10610 </div>
10611 <div class="date">
10612 3rd July 2012
10613 </div>
10614 <div class="body">
10615 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10616 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10617 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10618 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10619 forteller historien:</p>
10620
10621 <p><ul>
10622
10623 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
10624 sjokoladepåstander</a></li>
10625
10626 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
10627 – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
10628
10629 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10630 det helse i hver bit?</a></li>
10631
10632 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
10633 før du starter som Xocai distributør</a></li>
10634
10635 </ul></p>
10636
10637 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10638 Streisand-effekten</p>
10639
10640 </div>
10641 <div class="tags">
10642
10643
10644 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
10645
10646
10647 </div>
10648 </div>
10649 <div class="padding"></div>
10650
10651 <div class="entry">
10652 <div class="title">
10653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
10654 </div>
10655 <div class="date">
10656 2nd July 2012
10657 </div>
10658 <div class="body">
10659 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10660 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10661 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10662 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10663 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
10664 Bitfactorys
10665 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
10666 og Dinsides
10667 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
10668 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10669 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10670 2012:</p>
10671
10672 <table border="1">
10673 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
10674 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
10675 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
10676 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
10677 </table>
10678
10679 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10680 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10681 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
10682 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
10683 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10684 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10685 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10686 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
10687
10688 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10689 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10690 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10691 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
10692 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10693 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10694 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10695 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10696 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10697 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10698 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
10699
10700 </div>
10701 <div class="tags">
10702
10703
10704 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
10705
10706
10707 </div>
10708 </div>
10709 <div class="padding"></div>
10710
10711 <div class="entry">
10712 <div class="title">
10713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
10714 </div>
10715 <div class="date">
10716 1st July 2012
10717 </div>
10718 <div class="body">
10719 <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
10720 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
10721 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10722 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10723 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10724 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10725 til å lansere en
10726 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
10727 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
10728 som er basert på Silverlight.</p>
10729
10730 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10731 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10732 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10733 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10734 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10735 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10736 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10737 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10738 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10739 langt.</p>
10740
10741 <p><blockquote>
10742
10743 <p>From: Petter Reinholdtsen
10744 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10745 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10746 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
10747 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
10748
10749 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10750 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10751 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10752 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10753 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10754 gratis.</p>
10755
10756 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
10757
10758 <p><blockquote>
10759 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10760 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10761 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10762 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10763 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10764 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10765 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10766 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10767 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10768 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10769 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10770 vil gjelde fram til midten av 2010.
10771 </blockquote></p>
10772
10773 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
10774 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
10775 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10776 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10777 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
10778
10779 <p>--
10780 <br>Vennlig hilsen
10781 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10782 </blockquote></p>
10783
10784 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10785 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
10786
10787 <p><blockquote>
10788 <p>From: post (at) rikstv.no
10789 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10790 <br>To: Petter Reinholdtsen
10791 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
10792
10793 <p>Takk for din henvendelse</p>
10794
10795 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10796 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
10797 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10798 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
10799
10800 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10801 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10802 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
10803 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
10804
10805 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10806 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
10807
10808 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
10809
10810 <p>Ha en fin dag.</p>
10811
10812 <p>Med vennlig hilsen
10813 <br>Thomas Eikeland
10814 <br>RiksTV AS
10815 <br>Kundeservice
10816 <br>Telefonnummer: 09595
10817 <br>www.rikstv.no</p>
10818 </blockquote></p>
10819
10820 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10821 fulgte opp med en ny epost:</p>
10822
10823 <p><blockquote>
10824 <p>From: Petter Reinholdtsen
10825 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10826 <br>To: post (at) rikstv.no
10827 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
10828
10829 <p>[Thomas Eikeland]
10830 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
10831
10832 <p>Takk for svaret.</p>
10833
10834 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10835 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
10836 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
10837 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
10838 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
10839
10840 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10841 over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
10842
10843 <ul>
10844
10845 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10846 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10847 kryptert som gikk ut i 2010?</li>
10848
10849 </ul>
10850
10851 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10852 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10853 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
10854 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10855 <br>&gt;
10856 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10857 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
10858
10859 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10860 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10861 etter 2010.</p>
10862
10863 <p>--
10864 <br>Vennlig hilsen
10865 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10866 </blockquote></p>
10867
10868 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
10869
10870 <p><blockquote>
10871 <p>From: Arthur Garnes
10872 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10873 <br>To: Petter Reinholdtsen
10874 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
10875
10876 <p>Hei,</p>
10877
10878 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
10879 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
10880
10881 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10882 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10883 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10884 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10885 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10886 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10887 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10888 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10889 kostnadene.</p>
10890
10891 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10892 kontakt.</p>
10893
10894 <p>Med vennlig hilsen
10895 <br>Arthur Garnes
10896 <br>Product Manager</p>
10897
10898 <p>Mobil: +47 98234224
10899 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10900 <br>RiksTV AS
10901 <br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
10902 <br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
10903
10904 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
10905
10906 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10907 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10908 it contains is confidential and intended only for the right
10909 addressee.</p>
10910 </blockquote></p>
10911
10912 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10913 opp.</p>
10914
10915 </div>
10916 <div class="tags">
10917
10918
10919 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10920
10921
10922 </div>
10923 </div>
10924 <div class="padding"></div>
10925
10926 <div class="entry">
10927 <div class="title">
10928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
10929 </div>
10930 <div class="date">
10931 30th June 2012
10932 </div>
10933 <div class="body">
10934 <p>Tidligere leder av
10935 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
10936 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
10937 i media og
10938 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
10939 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10940 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10941 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
10942 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10943 noen måneder etter at
10944 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
10945 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
10946
10947 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10948
10949 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
10950 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10951 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10952 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10953 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10954 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
10955
10956 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10957
10958 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
10959 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10960 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10961 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10962 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10963 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10964 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10965 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10966 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
10967 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10968 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10969 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10970 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10971 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10972 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10973 Windows.</p>
10974
10975 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10976
10977 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10978 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10979 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10980 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10981 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10982 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10983 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10984 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10985 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10986 forårsaket av "kreative" elever.</p>
10987
10988 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10989
10990 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10991 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10992 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10993 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
10994
10995 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10996
10997 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10998 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10999 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
11000 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
11001 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
11002 flere år finansiert et prosjekt som heter
11003 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
11004 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
11005 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
11006
11007 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11008 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11009
11010 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
11011 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
11012 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
11013 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
11014 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
11015 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
11016 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
11017 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
11018
11019 </div>
11020 <div class="tags">
11021
11022
11023 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11024
11025
11026 </div>
11027 </div>
11028 <div class="padding"></div>
11029
11030 <div class="entry">
11031 <div class="title">
11032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
11033 </div>
11034 <div class="date">
11035 29th June 2012
11036 </div>
11037 <div class="body">
11038 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
11039 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
11040 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
11041 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
11042 for hele teksten.</p>
11043
11044 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
11045
11046 <p><blockquote>
11047 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
11048
11049 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
11050 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
11051 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
11052 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
11053 hele offentlig sektor i
11054 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
11055 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
11056 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
11057 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
11058 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
11059 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
11060
11061 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
11062 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
11063 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
11064 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
11065 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
11066 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
11067 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
11068 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
11069 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
11070 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
11071 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
11072 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
11073 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
11074 best.</p>
11075
11076 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
11077 § 4 nr. 2 første ledd</p>
11078
11079 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
11080 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
11081 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
11082 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
11083 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
11084 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
11085 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
11086 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
11087 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
11088 </blockquote></p>
11089
11090 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
11091 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
11092 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
11093 høringsuttalelser til høringen.</p>
11094
11095 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
11096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
11097 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
11098 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
11099
11100
11101 </div>
11102 <div class="tags">
11103
11104
11105 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11106
11107
11108 </div>
11109 </div>
11110 <div class="padding"></div>
11111
11112 <div class="entry">
11113 <div class="title">
11114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
11115 </div>
11116 <div class="date">
11117 29th June 2012
11118 </div>
11119 <div class="body">
11120 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
11121 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
11122 (DSS) på
11123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
11124 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
11125 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
11126
11127 <p><blockquote>
11128
11129 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
11130 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
11131 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
11132 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
11133 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
11134
11135 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11136 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11137 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
11138 vår avtale med Smartcom.</p>
11139
11140 <p>Vennlig hilsen</p>
11141
11142 <p>Mette Haga Nielsen
11143 <br>Fung. seksjonssjef</p>
11144
11145 <p>Departementenes servicesenter</p>
11146
11147 <p>Informasjonsforvaltning
11148
11149 <p>Mobil 93 09 83 51
11150 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
11151 </blockquote></p>
11152
11153 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
11154 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
11155 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
11156 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
11157 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
11158
11159 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
11160 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
11161 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
11162 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
11163 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
11164
11165 </div>
11166 <div class="tags">
11167
11168
11169 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11170
11171
11172 </div>
11173 </div>
11174 <div class="padding"></div>
11175
11176 <div class="entry">
11177 <div class="title">
11178 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
11179 </div>
11180 <div class="date">
11181 28th June 2012
11182 </div>
11183 <div class="body">
11184 <p>Etter at NRK
11185 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
11186 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
11187 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
11188 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11189 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11190 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11191 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
11192 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11193 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11194 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11195 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11196 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
11197 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
11198 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11199 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11200 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11201 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
11202 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11203 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
11204
11205 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
11206 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11207 MPEG-LA.</p>
11208
11209 <p><blockquote>
11210 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
11211 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11212 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11213 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11214
11215 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11216 ask.</p>
11217
11218 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
11219 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
11220 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
11221 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
11222
11223 <p>The postal address is</p>
11224
11225 <p><blockquote>
11226 NRK
11227 <br>Postbox 8500, Majorstuen
11228 <br>0340 Oslo
11229 <br>Norway
11230 </blockquote></p>
11231
11232 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
11233
11234 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11235 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
11236
11237 <p>--
11238 <br>Happy hacking
11239 <br>Petter Reinholdtsen
11240 </blockquote></p>
11241
11242 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
11243
11244 <p><blockquote>
11245 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
11246 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
11247 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
11248 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
11249 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11250
11251 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
11252
11253 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11254 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
11255
11256 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
11257 technology in your message below, as this technology is commonly used
11258 in the transmission of video content. In that case, please allow me
11259 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11260 License.</p>
11261
11262 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11263 services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
11264 party offering such end products and video to End Users concludes the
11265 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11266 associated with the end products/video they offer.</p>
11267
11268 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11269 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11270 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11271 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11272 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11273 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11274 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
11275
11276 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11277 License for your review. You should receive the License document
11278 within the next few days.</p>
11279
11280 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11281 can be found under the "Licensees" header within the respective
11282 portion of our website. For example, you may find our list of
11283 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11284 our website,
11285 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
11286
11287 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
11288 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11289 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
11290 soon.</p>
11291
11292 <p>Best regards,</p>
11293
11294 <p>Ryan</p>
11295
11296 <p>Ryan M. Rodriguez
11297 <br>Licensing Associate
11298 <br>MPEG LA
11299 <br>5425 Wisconsin Avenue
11300 <br>Suite 801
11301 <br>Chevy Chase, MD 20815
11302 <br>U.S.A.
11303 <br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
11304 <br>Fax: +1 (301) 986-8575
11305 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
11306
11307 </blockquote></p>
11308
11309 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11310 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11311 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
11312
11313 <p><blockquote>
11314
11315 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
11316 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11317 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
11318 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
11319 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11320
11321 <p>[Ryan Rodriguez]
11322 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
11323
11324 <p>Thank you for your quick reply.</p>
11325
11326 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11327 <br>&gt; License for your review. You should receive the License document
11328 <br>&gt; within the next few days.</p>
11329
11330 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
11331 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11332 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
11333 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11334 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
11335
11336 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11337 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
11338 <br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
11339 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11340 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
11341
11342 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
11343
11344 <p>--
11345 <br>Happy hacking
11346 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11347 </blockquote></p>
11348
11349 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11350 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11351 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
11352 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11353 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11354 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11355 min epost tidsnok.</p>
11356
11357 <p><blockquote>
11358
11359 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
11360 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
11361 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11362 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11363
11364 <p>Thank you for your message.</p>
11365
11366 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
11367 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
11368 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11369 mpegla.com)</p>
11370
11371 <p>Best regards,</p>
11372
11373 <p>Ryan</p>
11374
11375 <p>Ryan M. Rodriguez
11376 <br>Licensing Associate
11377 <br>MPEG LA</p>
11378
11379 </blockquote></p>
11380
11381 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11382 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11383 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
11384
11385 </div>
11386 <div class="tags">
11387
11388
11389 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11390
11391
11392 </div>
11393 </div>
11394 <div class="padding"></div>
11395
11396 <div class="entry">
11397 <div class="title">
11398 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
11399 </div>
11400 <div class="date">
11401 27th June 2012
11402 </div>
11403 <div class="body">
11404 <p>Den norske
11405 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
11406 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11407 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11408 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11409 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11410 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11411 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11412 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11413 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11414 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11415 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11416 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11417 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11418 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11419 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11420 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11421 forespørsel.</p>
11422
11423 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11424 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11425 bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
11426 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11427 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
11428 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11429 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11430 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11431 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11432 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11433 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11434 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11435 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11436 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11437 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11438 stor grad ikke skjer.</p>
11439
11440 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11441 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11442 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11443 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11444 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11445 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11446 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11447 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11448 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11449 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11450 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11451 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11452 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11453 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11454 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11455 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11456 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11457 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11458 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
11459
11460 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11461 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11462 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11463 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11464 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11465 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11466 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11467 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
11468
11469 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11470 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11471 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11472 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11473 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11474 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11475 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
11476 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11477 trengs det programører. :)</p>
11478
11479 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11480 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11481 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
11482 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11483 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
11484
11485 </div>
11486 <div class="tags">
11487
11488
11489 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11490
11491
11492 </div>
11493 </div>
11494 <div class="padding"></div>
11495
11496 <div class="entry">
11497 <div class="title">
11498 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
11499 </div>
11500 <div class="date">
11501 25th June 2012
11502 </div>
11503 <div class="body">
11504 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
11506 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11507 MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
11508 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
11509
11510 <p><blockquote>
11511
11512 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
11513 avtaler</strong></p>
11514
11515 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
11516 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11517 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11518 H.264».</p>
11519
11520 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11521 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11522 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11523 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11524 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11525 står følgende:</p>
11526
11527 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11528 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11529 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11530 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11531 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11532 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11533 til dato, partar eller liknande.»</p>
11534
11535 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11536 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
11537
11538 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11539 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11540 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11541 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
11542
11543 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
11544
11545 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
11546 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11547 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
11548 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11549 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11550 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11551 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11552 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11553 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
11554 om det nok skal mykje til).»</em></p>
11555
11556 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11557 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11558 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11559 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11560 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
11561 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11562 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11563 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11564 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
11565
11566 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11567 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11568 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11569 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
11570
11571 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11572 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11573 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
11574 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11575 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
11576
11577 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11578 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11579 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11580 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11581 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11582 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
11583
11584 <p>Med hilsen
11585 <br>Dokumentarkivet i NRK
11586 <br>v/ Elin Brandsrud
11587 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
11588 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
11589 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
11590
11591 </blockquote></p>
11592
11593 <p>Svaret kom
11594 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
11595 PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11596 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11597 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11598 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11599 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11600 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11601 MPEG-LA eller ikke...</p>
11602
11603 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
11604 sendte meg til postjournalen for
11605 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
11606 og
11607 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
11608 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11609 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
11610 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
11611 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
11612 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
11613 Sourcing Service, også omtalt på
11614 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
11615 Tenders</a> og
11616 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
11617 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11618 forespørsel.</p>
11619
11620 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11621 miljøet rundt
11622 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
11623 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
11624 MPEG-LA er
11625 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
11626 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11627 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11628 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11629 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
11630
11631 </div>
11632 <div class="tags">
11633
11634
11635 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11636
11637
11638 </div>
11639 </div>
11640 <div class="padding"></div>
11641
11642 <div class="entry">
11643 <div class="title">
11644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
11645 </div>
11646 <div class="date">
11647 23rd June 2012
11648 </div>
11649 <div class="body">
11650 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11651 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11652 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11653 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11654 De siste dagene har
11655 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
11656 (16. juni),
11657 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
11658 Utenriks</a> (11. juni),
11659 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
11660 Reise</a> (22. juni),
11661 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
11662 (22. juni) og
11663 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
11664 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11665 en kopi av den Østeriske
11666 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
11667 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
11668 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11669 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
11670 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11671 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
11672 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
11673
11674 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11675 Norges del er hus i en by beskyttet i
11676 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
11677 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
116781 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11679 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11680 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
11681 åndsverkloven.</p>
11682
11683 <p>Hallstatt står på
11684 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
11685 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11686 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11687 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11688 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11689 vil.</p>
11690
11691 </div>
11692 <div class="tags">
11693
11694
11695 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11696
11697
11698 </div>
11699 </div>
11700 <div class="padding"></div>
11701
11702 <div class="entry">
11703 <div class="title">
11704 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
11705 </div>
11706 <div class="date">
11707 21st June 2012
11708 </div>
11709 <div class="body">
11710 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11711 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
11712 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
11713 fri og åpen standard</a> i henhold til
11714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11715 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11716 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11717 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11718 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11719 nødvendig, så har store aktører som
11720 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
11721 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
11722 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11723 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11724 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11725 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11726 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11727 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
11728 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
11729
11730 <p><blockquote>
11731
11732 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
11733 <br>From: Petter Reinholdtsen
11734 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11735 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
11736
11737 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11738 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
11739 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11740 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
11741
11742 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11743 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11744 via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL:
11745 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
11746 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11747 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
11748 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
11749
11750 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
11751 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11752 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
11753
11754 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
11755 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
11756 &gt;:</p>
11757
11758 <p><blockquote>
11759
11760 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11761 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11762 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11763 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11764 WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11765 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11766 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11767 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11768 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11769 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11770 <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
11771
11772 </blockquote></p>
11773
11774 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11775 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
11776
11777 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11778 følgende klausul i følge &lt;URL:
11779 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
11780 &gt;:</p>
11781
11782 <p><blockquote>
11783
11784 <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11785 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11786 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11787 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11788 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11789 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
11790 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11791 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11792 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11793 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11794 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
11795 </blockquote></p>
11796
11797 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11798 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11799 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11800 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
11801
11802 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11803 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11804 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
11805 </blockquote></p>
11806
11807 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11808 her.</p>
11809
11810 </div>
11811 <div class="tags">
11812
11813
11814 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11815
11816
11817 </div>
11818 </div>
11819 <div class="padding"></div>
11820
11821 <div class="entry">
11822 <div class="title">
11823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
11824 </div>
11825 <div class="date">
11826 19th June 2012
11827 </div>
11828 <div class="body">
11829 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11830 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
11831 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
11832 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
11833 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
11834 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11835 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11836 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11837 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11838 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11839 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
11840 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
11841 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11842 artikkel om at selgerne av
11843 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11844 Sorgenfri</a> i Trondheim også
11845 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11846 utenlandske selgere</a>.</p>
11847
11848 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11849 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11850 referanser om temaet, fant jeg et
11851 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11852 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
11853 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11854 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
11855 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11856 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11857 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11858 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11859 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11860 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11861 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11862 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11863 Norge ekskluderes.</p>
11864
11865 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11866 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11867 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11868 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11869 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
11870
11871 </div>
11872 <div class="tags">
11873
11874
11875 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11876
11877
11878 </div>
11879 </div>
11880 <div class="padding"></div>
11881
11882 <div class="entry">
11883 <div class="title">
11884 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
11885 </div>
11886 <div class="date">
11887 15th June 2012
11888 </div>
11889 <div class="body">
11890 <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
11891 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11892 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11893 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
11894 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
11895 lager en
11896 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
11897 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
11898 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
11899 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11900 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11901 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11902 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11903 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
11904
11905 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11906 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11907 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
11908 Doffin</a> følgende:</p>
11909
11910 <p><blockquote>
11911
11912 <p>Opphavsrett mv</p>
11913
11914 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11915 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11916 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11917 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11918 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
11919
11920 </blockquote></p>
11921
11922 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11923 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11924 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11925 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11926 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11927 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11928 informasjonen allerede er publisert.</p>
11929
11930 </div>
11931 <div class="tags">
11932
11933
11934 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
11935
11936
11937 </div>
11938 </div>
11939 <div class="padding"></div>
11940
11941 <div class="entry">
11942 <div class="title">
11943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
11944 </div>
11945 <div class="date">
11946 10th June 2012
11947 </div>
11948 <div class="body">
11949 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11950 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11951 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11952 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11953 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
11954 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11955 etater.</p>
11956
11957 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11958 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
11959 opp</a> ved hjelp av
11960 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
11961 Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
11962 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
11963
11964 <p><table border="1">
11965 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
11966 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
11967 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
11968 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
11969 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
11970 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
11971 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
11972 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
11973 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
11974 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
11975 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
11976 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
11977 </table></p>
11978
11979 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11980 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11981 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11982 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11983 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
11984 beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
11985 dag beregnet fra
11986 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
11987 Scraperwiki-database</a>:</p>
11988
11989 <p><table border="1">
11990
11991 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
11992 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11993 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11994 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11995 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11996 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11997 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11998 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11999 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
12000 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12001 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
12002 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
12003 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12004 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
12005 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
12006
12007 </table></p>
12008
12009 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
12010 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
12011 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
12012 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
12013
12014 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
12015 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
12016 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
12017 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
12018
12019 </div>
12020 <div class="tags">
12021
12022
12023 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
12024
12025
12026 </div>
12027 </div>
12028 <div class="padding"></div>
12029
12030 <div class="entry">
12031 <div class="title">
12032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
12033 </div>
12034 <div class="date">
12035 2nd June 2012
12036 </div>
12037 <div class="body">
12038 <p>Jeg oppdaget nylig en
12039 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
12040 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
12041 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
12042 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
12043 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
12044
12045 <p><blockquote>
12046
12047 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
12048 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
12049
12050 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
12051 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
12052 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
12053 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
12054 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
12055 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
12056 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
12057 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
12058 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
12059 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
12060 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
12061 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
12062 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
12063 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
12064 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
12065 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
12066 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
12067 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
12068 forvaltningslovens krav.</p>
12069
12070 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
12071 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
12072 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
12073 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
12074 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
12075
12076 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
12077
12078 </blockquote></p>
12079
12080 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
12081 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
12082
12083 </div>
12084 <div class="tags">
12085
12086
12087 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12088
12089
12090 </div>
12091 </div>
12092 <div class="padding"></div>
12093
12094 <div class="entry">
12095 <div class="title">
12096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
12097 </div>
12098 <div class="date">
12099 1st June 2012
12100 </div>
12101 <div class="body">
12102 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
12103 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
12104 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
12105 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
12106 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
12107 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
12108 som PDF</a> fra DIFI).</p>
12109
12110 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
12111 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
12112 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
12113 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
12114 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
12115 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
12116 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
12117 det).</p>
12118
12119 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
12120 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
12121 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
12122 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
12123 informasjon på som åpne data. Jeg har
12124 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
12125 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
12126
12127 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
12128 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
12129 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
12130 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
12131 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
12132 med får en kopi.</p>
12133
12134 </div>
12135 <div class="tags">
12136
12137
12138 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12139
12140
12141 </div>
12142 </div>
12143 <div class="padding"></div>
12144
12145 <div class="entry">
12146 <div class="title">
12147 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
12148 </div>
12149 <div class="date">
12150 31st May 2012
12151 </div>
12152 <div class="body">
12153 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
12154 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
12155 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
12156 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
12157 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
12158 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
12159 dag.</p>
12160
12161 <dl>
12162
12163 <dt>Dinside.no nettside</dt>
12164
12165 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
12166 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
12167 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
12168 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
12169 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
12170 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
12171 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
12172 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
12173 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
12174 området 10-35, og jeg har startet på
12175 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
12176 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
12177
12178 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
12179
12180 <dd>I fjor lanserte
12181 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
12182 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
12183 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
12184 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
12185 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
12186 kan hentes ut ved hjelp av et
12187 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
12188 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
12189 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12190 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
12191
12192
12193
12194 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
12195
12196 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
12197 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12198 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12199 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12200 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12201 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
12202
12203 <dt>bensinpris.net</dt>
12204
12205 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12206 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12207 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12208 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12209 tiden.</dd>
12210
12211 </dl>
12212
12213 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12214 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12215 inn driftstoffpriser hver måned og
12216 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
12217 PDF-format</a>.</p>
12218
12219 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12220 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12221 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12222 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12223 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12224 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12225 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12226 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12227 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12228 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12229 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12230 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
12231
12232 <table>
12233
12234 <tr>
12235 <th>Tjeneste</th>
12236 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
12237 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
12238 <th>Publisert API for inn-legging</th>
12239 <th>Publisert API for ut-henting</th>
12240 <th>Publisert alle priser</th>
12241 <th>Publisert database</th>
12242 <th>Lands-dekkende</th>
12243 </tr>
12244
12245 <tr>
12246 <td>Dinside</td>
12247 <td>(ja)</td>
12248 <td>nei</td>
12249 <td>nei</td>
12250 <td>nei</td>
12251 <td>ja</td>
12252 <td>(ja)</td>
12253 <td>ja</td>
12254 </tr>
12255
12256 <tr>
12257 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
12258 <td>nei</td>
12259 <td>ja</td>
12260 <td>(ja)</td>
12261 <td>(ja)</td>
12262 <td>nei</td>
12263 <td>nei</td>
12264 <td>ja</td>
12265 </tr>
12266
12267 <tr>
12268 <td>drivstoffpriser.no</td>
12269 <td>ja</td>
12270 <td>ja</td>
12271 <td>nei</td>
12272 <td>nei</td>
12273 <td>nei</td>
12274 <td>nei</td>
12275 <td>ja</td>
12276 </tr>
12277
12278 <tr>
12279 <td>bensinpris.net</td>
12280 <td>ja</td>
12281 <td>nei</td>
12282 <td>nei</td>
12283 <td>nei</td>
12284 <td>nei</td>
12285 <td>nei</td>
12286 <td>nei</td>
12287 </tr>
12288
12289 </table>
12290
12291 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
12292 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
12293 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
12294 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
12295 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
12296 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
12297 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
12298
12299 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
12300 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
12301 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
12302 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
12303
12304 </div>
12305 <div class="tags">
12306
12307
12308 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12309
12310
12311 </div>
12312 </div>
12313 <div class="padding"></div>
12314
12315 <div class="entry">
12316 <div class="title">
12317 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
12318 </div>
12319 <div class="date">
12320 30th May 2012
12321 </div>
12322 <div class="body">
12323 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
12324 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
12325 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
12326 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
12327 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
12328 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
12329 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
12330 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
12331 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
12332 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
12333 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
12334 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
12335 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
12336 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
12337 titt på
12338 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
12339 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
12340 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
12341 bensinprisene i Norge
12342 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
12343 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
12344 bensinstasjoner.</p>
12345
12346 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
12347 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
12348 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
12349 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
12350 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
12351 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
12352 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
12353 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
12354 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
12355
12356 </div>
12357 <div class="tags">
12358
12359
12360 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
12361
12362
12363 </div>
12364 </div>
12365 <div class="padding"></div>
12366
12367 <div class="entry">
12368 <div class="title">
12369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
12370 </div>
12371 <div class="date">
12372 28th May 2012
12373 </div>
12374 <div class="body">
12375 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
12376 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
12377 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
12378 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
12379 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
12380 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
12381 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
12382 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
12383 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
12384 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
12385 API-dokumentasjon.</p>
12386
12387 <p>Utrolig nok er det i følge
12388 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
12389 Næringsliv</a> og
12390 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
12391 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
12392 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
12393 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
12394 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
12395 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
12396 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
12397 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
12398 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
12399
12400 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
12401 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
12402 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
12403 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
12404 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
12405 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
12406 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
12407
12408 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
12409
12410 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
12411
12412 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
12413 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
12414 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
12415 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
12416 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
12417 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
12418 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
12419 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
12420 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
12421
12422 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
12423
12424 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
12425
12426 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
12427 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
12428 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
12429 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
12430 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
12431 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
12432
12433 <p><pre>
12434 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
12435 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
12436 &lt;STASJON&gt;
12437 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
12438 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
12439 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
12440 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
12441 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
12442 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
12443 &lt;/STASJON&gt;
12444 &lt;STASJON&gt;
12445 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
12446 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
12447 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
12448 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
12449 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
12450 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
12451 &lt;/STASJON&gt;
12452 [...]
12453 &lt;STASJON&gt;
12454 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
12455 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
12456 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
12457 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
12458 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
12459 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
12460 &lt;/STASJON&gt;
12461 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
12462 </pre></p>
12463
12464 <p><b>GetBanStatus</b></p>
12465
12466 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
12467
12468 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
12469 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
12470 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
12471 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
12472 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
12473 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
12474 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
12475 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
12476
12477 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
12478
12479 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
12480
12481 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
12482 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
12483 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
12484 settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
12485 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
12486 det skal hentes ut informasjon.</p>
12487
12488 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
12489 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
12490 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
12491
12492 <p><table>
12493 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
12494 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
12495 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
12496 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
12497 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
12498 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
12499 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
12500 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
12501 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
12502 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
12503 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
12504 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
12505 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
12506 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
12507 </table></p>
12508
12509 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
12510 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
12511 disel.</p>
12512
12513 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
12514
12515 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
12516
12517 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
12518 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
12519 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
12520 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
12521
12522 <p><b>AllePriser</b></p>
12523
12524 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
12525
12526 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12527 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12528 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12529 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
12530 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
12531
12532 </div>
12533 <div class="tags">
12534
12535
12536 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12537
12538
12539 </div>
12540 </div>
12541 <div class="padding"></div>
12542
12543 <div class="entry">
12544 <div class="title">
12545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
12546 </div>
12547 <div class="date">
12548 21st May 2012
12549 </div>
12550 <div class="body">
12551 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12552 standardkatalog v3.1 blitt
12553 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
12554 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
12555 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
12556 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12557 er
12558 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
12559 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
12560 med sin blinde kone blant annet
12561 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
12562 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
12563
12564 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
12565 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12566 grunnlag:</p>
12567
12568 <p><blockquote>
12569 <p>Bruk av fri programvare
12570
12571 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
12572 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
12573 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12574 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12575 universelt utformet."</p>
12576
12577 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12578 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12579 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12580 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12581 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12582 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
12583
12584 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12585 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12586 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12587 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12588 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12589 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12590 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12591 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12592 programvareleverandør/produsent.</p>
12593
12594 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12595 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12596 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
12597
12598 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12599 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12600 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12601 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12602 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12603 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12604 hjelpemiddelprogramvare.</p>
12605
12606 </blockquote></p>
12607
12608 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12609 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12610 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12611 fungerer fint også for blinde.</p>
12612
12613 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12614 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
12615 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
12616 utmerket for blinde.</p>
12617
12618 </div>
12619 <div class="tags">
12620
12621
12622 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12623
12624
12625 </div>
12626 </div>
12627 <div class="padding"></div>
12628
12629 <div class="entry">
12630 <div class="title">
12631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
12632 </div>
12633 <div class="date">
12634 20th May 2012
12635 </div>
12636 <div class="body">
12637 <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
12638 musiker og mannen bak
12639 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
12640 i Rosegarden</a>
12641 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
12642 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12643 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12644 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12645 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12646 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
12647
12648 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12649
12650 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
12651 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12652 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
12653 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12654 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
12655 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12656 musikkundervisning.</p>
12657
12658 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12659 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
12660
12661 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12662 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12663 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12664 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12665 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12666 dette operativsystemet.</p>
12667
12668 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12669
12670 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12671 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12672 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12673 Skolelinuxprosjektet.</p>
12674
12675 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12676
12677 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12678 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12679 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12680 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12681 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
12682
12683 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12684
12685 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12686 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12687 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
12688
12689 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12690 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12691 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
12692 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
12693 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12694 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12695 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12696 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12697 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12698 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12699 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12700 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
12701
12702 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12703 fullført en ønsket oppgave.</p>
12704
12705 <p>Eksempel:</p>
12706
12707 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12708 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12709 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12710 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12711 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12712 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
12713
12714 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12715 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12716 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
12717
12718 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
12719 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
12720 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
12721
12722 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12723 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12724 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12725 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12726 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12727 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12728 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12729 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12730
12731 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12732
12733 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12734 k3b, openttd og libreoffice.
12735
12736 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12737 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12738
12739 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12740 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12741 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12742 alternativer.
12743
12744 </div>
12745 <div class="tags">
12746
12747
12748 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12749
12750
12751 </div>
12752 </div>
12753 <div class="padding"></div>
12754
12755 <div class="entry">
12756 <div class="title">
12757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
12758 </div>
12759 <div class="date">
12760 15th May 2012
12761 </div>
12762 <div class="body">
12763 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12764 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
12765 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
12766 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12767 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12768 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12769 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
12770 = uinteressant"</a>.</p>
12771
12772 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
12773 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12774 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12775 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12776 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
12777
12778 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12779 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12780 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12781 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12782 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12783 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12784 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12785 har i dag fokus på Linux.</p>
12786
12787 </div>
12788 <div class="tags">
12789
12790
12791 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12792
12793
12794 </div>
12795 </div>
12796 <div class="padding"></div>
12797
12798 <div class="entry">
12799 <div class="title">
12800 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
12801 </div>
12802 <div class="date">
12803 11th May 2012
12804 </div>
12805 <div class="body">
12806 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
12807 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
12808 jeg hadde noen kommentarer til
12809 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
12810 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
12811 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12812 sitater i
12813 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
12814 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
12815
12816 <p><blockquote>
12817 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
12818
12819 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12820 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12821 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12822 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12823 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
12824
12825 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12826 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12827 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12828 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12829 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12830 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12831 tillatelse fra det offentlige.</p>
12832
12833 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12834 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12835 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12836 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12837 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12838 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12839 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12840 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12841 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
12842 </blockquote></p>
12843
12844 </div>
12845 <div class="tags">
12846
12847
12848 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12849
12850
12851 </div>
12852 </div>
12853 <div class="padding"></div>
12854
12855 <div class="entry">
12856 <div class="title">
12857 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
12858 </div>
12859 <div class="date">
12860 27th April 2012
12861 </div>
12862 <div class="body">
12863 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12864 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
12865 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12866 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12867 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12868 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12869 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
12870 sider med innspill</a>.</p>
12871
12872 </div>
12873 <div class="tags">
12874
12875
12876 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12877
12878
12879 </div>
12880 </div>
12881 <div class="padding"></div>
12882
12883 <div class="entry">
12884 <div class="title">
12885 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
12886 </div>
12887 <div class="date">
12888 22nd April 2012
12889 </div>
12890 <div class="body">
12891 <p>I
12892 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
12893 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12894 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
12895 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12896 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
12897 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
12898
12899 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12900 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
12901 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
12902 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12903 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12904 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
12905 git</a>.</p>
12906
12907 <p>
12908 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
12909 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
12910 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12911 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12912 til å ta en sniktitt.</p>
12913
12914 </div>
12915 <div class="tags">
12916
12917
12918 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12919
12920
12921 </div>
12922 </div>
12923 <div class="padding"></div>
12924
12925 <div class="entry">
12926 <div class="title">
12927 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
12928 </div>
12929 <div class="date">
12930 15th April 2012
12931 </div>
12932 <div class="body">
12933 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12934 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
12935 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12936 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12937 over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
12938
12939 <p><blockquote>
12940
12941 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12942 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12943 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12944 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12945 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12946 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12947 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
12948
12949 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12950 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12951 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12952 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12953 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12954 er:</p>
12955
12956 <ul>
12957 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
12958 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
12959 </ul>
12960
12961 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12962 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12963 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12964 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12965 dialog med informantene.</p>
12966
12967 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12968 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12969 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12970 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12971 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12972 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12973 OpenOffice.org.</p>
12974
12975 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12976 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12977 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12978 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12979 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12980 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12981 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12982 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12983 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12984 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12985 formater.</p>
12986
12987 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12988 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12989 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12990 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12991 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12992 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12993 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12994 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12995 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
12996 </blockquote></p>
12997
12998 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
12999 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
13000 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
13001 til DUO...</p>
13002
13003
13004 </div>
13005 <div class="tags">
13006
13007
13008 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13009
13010
13011 </div>
13012 </div>
13013 <div class="padding"></div>
13014
13015 <div class="entry">
13016 <div class="title">
13017 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
13018 </div>
13019 <div class="date">
13020 13th April 2012
13021 </div>
13022 <div class="body">
13023 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
13024 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
13025 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
13026 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
13027 programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
13028
13029 </div>
13030 <div class="tags">
13031
13032
13033 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13034
13035
13036 </div>
13037 </div>
13038 <div class="padding"></div>
13039
13040 <div class="entry">
13041 <div class="title">
13042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
13043 </div>
13044 <div class="date">
13045 30th March 2012
13046 </div>
13047 <div class="body">
13048 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
13049 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
13050 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
13051 oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
13052 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
13053 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
13054 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
13055 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
13056 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
13057 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
13058 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
13059 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
13060
13061 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
13062 FiksGataMi.</p>
13063
13064 </div>
13065 <div class="tags">
13066
13067
13068 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13069
13070
13071 </div>
13072 </div>
13073 <div class="padding"></div>
13074
13075 <div class="entry">
13076 <div class="title">
13077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
13078 </div>
13079 <div class="date">
13080 30th March 2012
13081 </div>
13082 <div class="body">
13083 <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
13084 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
13085 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
13086
13087 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
13088 landsgjennomsnittet</strong></p>
13089
13090 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
13091
13092 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
13093 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
13094 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
13095 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
13096 dårligere enn snittet i landet.</p>
13097
13098 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
13099 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
13100 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
13101 Nord-Odal:</p>
13102
13103 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
13104 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
13105 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
13106 pengene."</blockquote></p>
13107
13108 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
13109 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
13110 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
13111 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
13112 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
13113 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
13114 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
13115 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
13116
13117 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
13118
13119 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
13120 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
13121 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
13122 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
13123 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
13124 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
13125 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
13126 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
13127
13128 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
13129 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
13130 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
13131 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
13132 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
13133 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13134 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13135 Norge og verden.</p>
13136
13137 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
13138
13139 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13140 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
13141
13142 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
13143
13144 <p>Knut Yrvin</p>
13145
13146 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
13147
13148 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
13149 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
13150
13151 <p><strong>Referanser</strong></p>
13152
13153 <p><ul>
13154
13155 <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
13156 <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
13157 <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
13158 <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
13159 <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
13160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
13161 <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
13162
13163 </ul></p>
13164
13165 </div>
13166 <div class="tags">
13167
13168
13169 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13170
13171
13172 </div>
13173 </div>
13174 <div class="padding"></div>
13175
13176 <div class="entry">
13177 <div class="title">
13178 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
13179 </div>
13180 <div class="date">
13181 28th March 2012
13182 </div>
13183 <div class="body">
13184 <p>I serien med intervjuer av folk i
13185 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
13186 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13187 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
13188
13189 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13190
13191 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
13192 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
13193 og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13194 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
13195
13196 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
13197 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13198 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13199 det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
13200 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13201 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
13202 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13203 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
13204
13205 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
13206 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13207
13208 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
13209 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13210 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13211 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13212 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13213 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13214 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13215 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13216 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
13217 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13218 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13219 vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
13220 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13221 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13222 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13223 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
13224 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13225 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13226 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13227 logistikkproblemer.</p>
13228
13229 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13230
13231 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13232 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13233 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13234 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13235 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13236 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13237 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13238 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13239 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13240 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13241 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13242 samarbeid med andre.
13243
13244 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13245 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13246 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13247
13248 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13249
13250 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13251 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13252 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13253 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13254 dette for enhver pris.</p>
13255
13256 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13257 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13258 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13259 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13260 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13261 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13262 sliter med uansett OS.</p>
13263
13264 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13265 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13266 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13267 skrivere og annen daglig drift.</p>
13268
13269 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13270 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
13271 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13272 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13273 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13274 mer som krydder å regne.</p>
13275
13276 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13277 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13278 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13279 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13280 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13281 en jungel å bevege seg i.</p>
13282
13283 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13284 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
13285 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13286 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13287 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13288 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13289 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13290 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13291 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13292 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
13293
13294 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13295
13296 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13297 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13298 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13299 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13300 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13301 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13302 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13303 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13304 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13305 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13306 Bill G sine produkter.
13307
13308 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13309 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13310
13311 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13312 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13313 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13314 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13315 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13316 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
13317 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
13318 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
13319 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
13320
13321 </div>
13322 <div class="tags">
13323
13324
13325 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13326
13327
13328 </div>
13329 </div>
13330 <div class="padding"></div>
13331
13332 <div class="entry">
13333 <div class="title">
13334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
13335 </div>
13336 <div class="date">
13337 27th March 2012
13338 </div>
13339 <div class="body">
13340 <p>Næringsminister Trond Giske er av
13341 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
13342 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
13343
13344 <p><blockquote>
13345 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
13346 større hest”
13347 </blockquote></p>
13348
13349 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
13350 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
13351 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
13352 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
13353 men raskere hester.</p>
13354
13355 <p>I følge
13356 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
13357 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
13358 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
13359 sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
13360 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
13361 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
13362 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
13363
13364 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
13365 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
13366 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
13367
13368 </div>
13369 <div class="tags">
13370
13371
13372 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13373
13374
13375 </div>
13376 </div>
13377 <div class="padding"></div>
13378
13379 <div class="entry">
13380 <div class="title">
13381 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
13382 </div>
13383 <div class="date">
13384 19th March 2012
13385 </div>
13386 <div class="body">
13387 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
13388 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
13389 Et eksempel er
13390 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
13391 i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
13392 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
13393 for diskusjonen har vært undersøkelsen
13394 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
13395 2011</a>, som bruker informasjon fra
13396 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
13397 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
13398 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
13399 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
13400 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
13401 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
13402 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
13403
13404 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
13405 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
13406 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
13407 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
13408 bekreftet med offentlige kilder.</p>
13409
13410 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
13411 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
13412 grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
13413 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
13414 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
13415 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
13416 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
13417 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
13418
13419 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
13420 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
13421 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
13422
13423 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
13424 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
13425 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
13426 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
13427
13428 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
13429 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
13430
13431 </div>
13432 <div class="tags">
13433
13434
13435 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13436
13437
13438 </div>
13439 </div>
13440 <div class="padding"></div>
13441
13442 <div class="entry">
13443 <div class="title">
13444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
13445 </div>
13446 <div class="date">
13447 13th March 2012
13448 </div>
13449 <div class="body">
13450 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
13451 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
13452 er tilgjengelige allerede og
13453 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
13454 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
13455 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
13456 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
13457 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
13458 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
13459 likevel.</p>
13460
13461 </div>
13462 <div class="tags">
13463
13464
13465 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13466
13467
13468 </div>
13469 </div>
13470 <div class="padding"></div>
13471
13472 <div class="entry">
13473 <div class="title">
13474 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
13475 </div>
13476 <div class="date">
13477 12th March 2012
13478 </div>
13479 <div class="body">
13480 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
13481 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
13482 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
13483 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
13484 styremedlem i foreningen
13485 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13486 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
13487 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
13488 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
13489 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
13490 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
13491 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
13492 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
13493 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
13494 veien.</p>
13495
13496 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13497
13498 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
13499 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
13500 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
13501 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
13502 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
13503 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
13504 slutten.</p>
13505
13506 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13507
13508 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
13509 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
13510 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
13511 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
13512 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
13513 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
13514 admin-siden).</p>
13515
13516 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13517
13518 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
13519 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
13520 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
13521 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
13522 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
13523 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
13524
13525 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13526
13527 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
13528 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
13529 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
13530 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
13531 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
13532 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
13533 sette slike krav til leverandørene.</p>
13534
13535 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13536
13537 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
13538 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
13539 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
13540 alle programarkivene som finnes.</p>
13541
13542 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13543 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13544
13545 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
13546 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
13547 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
13548 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
13549 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
13550 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
13551 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
13552 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
13553 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
13554 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
13555 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
13556 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
13557 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
13558 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
13559 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
13560 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
13561 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
13562 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
13563
13564 </div>
13565 <div class="tags">
13566
13567
13568 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13569
13570
13571 </div>
13572 </div>
13573 <div class="padding"></div>
13574
13575 <div class="entry">
13576 <div class="title">
13577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
13578 </div>
13579 <div class="date">
13580 5th March 2012
13581 </div>
13582 <div class="body">
13583 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
13584 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
13585 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
13586 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
13587 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
13588 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
13589 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
13590 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
13591 for folkene i Hamar kommune!</p>
13592
13593 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
13594 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
13595
13596 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
13597 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
13598
13599 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
13600 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
13601 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
13602 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
13603 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
13604
13605 </div>
13606 <div class="tags">
13607
13608
13609 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13610
13611
13612 </div>
13613 </div>
13614 <div class="padding"></div>
13615
13616 <div class="entry">
13617 <div class="title">
13618 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
13619 </div>
13620 <div class="date">
13621 2nd March 2012
13622 </div>
13623 <div class="body">
13624 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
13625 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
13626 overraske over at den så ut til å kjøre
13627 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
13628 Professional</a>.</p>
13629
13630 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
13631
13632 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
13633 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
13634 I følge Wikipedia og
13635 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
13636 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
13637 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
13638 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
13639
13640 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
13641 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
13642 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
13643
13644 </div>
13645 <div class="tags">
13646
13647
13648 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13649
13650
13651 </div>
13652 </div>
13653 <div class="padding"></div>
13654
13655 <div class="entry">
13656 <div class="title">
13657 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
13658 </div>
13659 <div class="date">
13660 27th February 2012
13661 </div>
13662 <div class="body">
13663 <p>I serien med intervjuer av folk i
13664 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
13665 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
13666 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
13667 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
13668
13669 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13670
13671 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
13672 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
13673 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
13674
13675 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13676
13677 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
13678 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
13679 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
13680 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
13681
13682 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
13683 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13684
13685 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
13686 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
13687
13688 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13689
13690 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
13691 løsninger.</p>
13692
13693 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13694 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13695
13696 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
13697 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13698 under dette.</p>
13699
13700 </div>
13701 <div class="tags">
13702
13703
13704 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13705
13706
13707 </div>
13708 </div>
13709 <div class="padding"></div>
13710
13711 <div class="entry">
13712 <div class="title">
13713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
13714 </div>
13715 <div class="date">
13716 21st February 2012
13717 </div>
13718 <div class="body">
13719 <p>I serien med intervjuer av folk i
13720 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
13721 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13722 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13723 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
13724
13725 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13726
13727 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13728 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13729 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13730 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13731 på like vilkår. Nå er det
13732 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
13733 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13734 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
13735
13736 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13737
13738 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
13739 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13740 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13741 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13742 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13743 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
13744 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
13745 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13746 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
13747
13748 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13749 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13750 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13751 en periode på 5-6 år.</p>
13752
13753 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13754 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13755 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13756 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13757 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13758 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13759 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13760 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13761 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13762 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
13763
13764 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13765
13766 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
13767 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13768 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13769 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
13770
13771 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13772 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13773 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
13774 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13775 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13776 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
13777 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13778 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
13779
13780 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13781 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13782 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13783 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
13784 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13785 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13786 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13787 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13788 PC-er.</p>
13789
13790 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13791
13792 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13793 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13794 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13795 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13796 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13797 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
13798 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13799 Foundation.</p>
13800
13801 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13802 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13803 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13804 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13805 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13806 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13807 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13808 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
13809
13810 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13811 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13812 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13813 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13814 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13815 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13816 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
13817 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
13818
13819 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13820 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13821 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13822 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13823 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13824 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13825 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
13826 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13827 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13828 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
13829
13830 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13831
13832 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13833 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13834 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
13835 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13836 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13837 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
13838
13839 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13840 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13841
13842 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13843 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13844 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13845 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13846 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13847 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13848 støttetjenester.</p>
13849
13850 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13851 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13852 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13853 selges til kommuner.</p>
13854
13855 </div>
13856 <div class="tags">
13857
13858
13859 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13860
13861
13862 </div>
13863 </div>
13864 <div class="padding"></div>
13865
13866 <div class="entry">
13867 <div class="title">
13868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
13869 </div>
13870 <div class="date">
13871 18th February 2012
13872 </div>
13873 <div class="body">
13874 <p>I serien med intervjuer av folk i
13875 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
13876 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13877 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13878 Skolen</a>.</p>
13879
13880 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13881
13882 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13883 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13884 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
13885
13886 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13887
13888 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
13889 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13890 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13891 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13892 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13893 familien.</p>
13894
13895 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13896
13897 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13898 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13899 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13900 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13901 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
13902
13903 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13904
13905 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13906 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13907 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13908 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
13909
13910 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13911
13912 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13913 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13914 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
13915 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13916 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13917 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13918 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13919 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
13920
13921 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13922 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13923
13924 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13925 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13926 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13927 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13928 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13929 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13930 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13931 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13932 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13933 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
13934
13935 </div>
13936 <div class="tags">
13937
13938
13939 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13940
13941
13942 </div>
13943 </div>
13944 <div class="padding"></div>
13945
13946 <div class="entry">
13947 <div class="title">
13948 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
13949 </div>
13950 <div class="date">
13951 7th February 2012
13952 </div>
13953 <div class="body">
13954 <p>I serien med intervjuer av folk i
13955 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
13956 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
13957
13958 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13959
13960 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13961 mere.</p>
13962
13963 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13964
13965 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
13966 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13967 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13968 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
13969
13970 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13971 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13972 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13973 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13974 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13975 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
13976
13977 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13978
13979 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13980 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13981 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13982 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13983 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
13984
13985 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13986
13987 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13988 versjoner.</p>
13989
13990 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13991 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13992 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13993 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13994 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13995 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13996 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
13997
13998 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13999
14000 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
14001 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
14002 en hel haug andre ved behov :-)</p>
14003
14004 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
14005 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
14006 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
14007 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
14008 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
14009 også.</p>
14010
14011 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14012 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14013
14014 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
14015 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
14016 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
14017 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
14018 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
14019 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
14020 bruker.</p>
14021
14022 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
14023 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
14024 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
14025 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
14026 vil ha det.</p>
14027
14028 </div>
14029 <div class="tags">
14030
14031
14032 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14033
14034
14035 </div>
14036 </div>
14037 <div class="padding"></div>
14038
14039 <div class="entry">
14040 <div class="title">
14041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
14042 </div>
14043 <div class="date">
14044 26th January 2012
14045 </div>
14046 <div class="body">
14047 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
14048 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
14049 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
14050
14051 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
14052 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
14053 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
14054 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
14055 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
14056 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
14057
14058 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
14059 debian installer</a> for detaljert status. Jeg har tipset
14060 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
14061 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
14062
14063 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
14064 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
14065 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
14066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
14067 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
14068 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
14069 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
14070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
14071 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
14072 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
14073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
14074 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
14075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
14076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
14077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
14078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
14079 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
14080 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
14081 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
14082 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
14083 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
14084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
14085
14086 </div>
14087 <div class="tags">
14088
14089
14090 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14091
14092
14093 </div>
14094 </div>
14095 <div class="padding"></div>
14096
14097 <div class="entry">
14098 <div class="title">
14099 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
14100 </div>
14101 <div class="date">
14102 18th January 2012
14103 </div>
14104 <div class="body">
14105 <p>I serien med intervjuer av folk i
14106 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
14107 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
14108 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
14109 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
14110 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
14111
14112 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14113
14114 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
14115 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
14116 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
14117 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
14118 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
14119 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
14120 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
14121 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
14122 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
14123 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
14124
14125 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14126
14127 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
14128 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
14129 dette ble levert.</p>
14130
14131 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14132
14133 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14134 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14135 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14136 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14137 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
14138
14139 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14140 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14141 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
14142 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14143 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14144 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14145 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
14146
14147 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14148 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
14149 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14150 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14151 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14152 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14153 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
14154
14155 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14156 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14157 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14158 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14159 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14160 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14161 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14162 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14163 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14164 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14165 nå.</p>
14166
14167 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14168 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14169 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14170 oss.</p>
14171
14172 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14173 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14174 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14175 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
14176
14177 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14178
14179 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14180 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14181 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14182 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14183 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14184 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
14185
14186 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14187 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14188 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14189 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14190 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14191 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14192 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14193 på hvilket OS man bruker.</p>
14194
14195 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14196 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
14197
14198 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14199
14200 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14201 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14202 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14203 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14204 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
14205
14206 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14207 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14208
14209 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14210 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14211 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
14212 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
14213 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14214 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
14215 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14216 hjemme.</p>
14217
14218 </div>
14219 <div class="tags">
14220
14221
14222 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14223
14224
14225 </div>
14226 </div>
14227 <div class="padding"></div>
14228
14229 <div class="entry">
14230 <div class="title">
14231 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
14232 </div>
14233 <div class="date">
14234 11th December 2011
14235 </div>
14236 <div class="body">
14237 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14238 intervjuer av
14239 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
14240
14241 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14242 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
14243 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
14244
14245 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14246
14247 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14248 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14249 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14250 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14251 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
14252
14253 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14254
14255 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14256 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14257 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14258 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14259 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
14260
14261 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14262
14263 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14264 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14265 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14266 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14267 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14268 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14269 og foreldre.</p>
14270
14271 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14272
14273 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14274 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14275 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14276 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
14277
14278 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14279
14280 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14281 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14282 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14283 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14284 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14285 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14286 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14287 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14288
14289 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
14290
14291 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14292 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14293 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14294 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
14295
14296 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14297 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14298
14299 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14300 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
14301
14302 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14303 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14304 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14305 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14306 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14307 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14308 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14309 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14310 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14311 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
14312 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14313 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14314 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14315 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
14316
14317 </div>
14318 <div class="tags">
14319
14320
14321 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14322
14323
14324 </div>
14325 </div>
14326 <div class="padding"></div>
14327
14328 <div class="entry">
14329 <div class="title">
14330 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
14331 </div>
14332 <div class="date">
14333 9th November 2011
14334 </div>
14335 <div class="body">
14336 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14337 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14338 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14339 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14340 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14341 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14342 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14343 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14344 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14345 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
14346
14347 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14348 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
14349 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14350 til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
14351 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
14352
14353 <p>Besøk
14354 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
14355 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
14356 bidra.</p>
14357
14358 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
14359 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
14360 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
14361
14362 <ul>
14363
14364 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
14365 bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
14366 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
14367
14368 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
14369 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
14370
14371 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
14372 Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
14373
14374 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
14375 om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
14376 i foreningen Digitalt Personvern</li>
14377
14378 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
14379 vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
14380
14381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
14382 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
14383 blogg</li>
14384
14385 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
14386 personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
14387
14388 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
14389 kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
14390
14391 </ul>
14392
14393 </div>
14394 <div class="tags">
14395
14396
14397 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14398
14399
14400 </div>
14401 </div>
14402 <div class="padding"></div>
14403
14404 <div class="entry">
14405 <div class="title">
14406 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
14407 </div>
14408 <div class="date">
14409 5th November 2011
14410 </div>
14411 <div class="body">
14412 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
14413 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
14414 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
14415 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
14416 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
14417
14418 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
14419 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
14420 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh
14421 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
14422 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
14423 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
14424 episodene i en serie.</p>
14425
14426 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
14427 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
14428 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
14429 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
14430 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
14431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
14432 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
14433 meningsløs.</p>
14434
14435 </div>
14436 <div class="tags">
14437
14438
14439 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14440
14441
14442 </div>
14443 </div>
14444 <div class="padding"></div>
14445
14446 <div class="entry">
14447 <div class="title">
14448 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
14449 </div>
14450 <div class="date">
14451 28th October 2011
14452 </div>
14453 <div class="body">
14454 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
14455 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
14456 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
14457 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
14458 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
14459 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
14460 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
14461 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
14462 sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
14463 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
14464
14465 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
14466 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
14467 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
14468 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
14469 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
14470 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
14471 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
14472 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
14473 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
14474 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
14475 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
14476 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
14477
14478 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
14479 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
14480 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
14481
14482 <p><blockquote>
14483 <pre>
14484 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
14485 To: kontakt@min.kommune.no
14486
14487 Hei,
14488
14489 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
14490 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
14491 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
14492 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
14493 kommune-siden.
14494
14495 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
14496 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
14497 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
14498
14499 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
14500 andre kommuner og fiksgatami.
14501 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
14502 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
14503 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
14504
14505 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
14506 overskriften "Min side / Selvbetjening".
14507
14508 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
14509 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
14510
14511 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
14512 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
14513 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
14514 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
14515 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
14516 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
14517 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
14518 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
14519 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
14520 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
14521 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
14522 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
14523 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
14524 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
14525 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
14526 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
14527 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
14528 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
14529 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
14530 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
14531 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
14532 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
14533 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
14534 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
14535 25. Nissedal kommune,
14536 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
14537 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
14538 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
14539 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
14540 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
14541 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
14542 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
14543 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
14544 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
14545 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
14546 35. Ullensvang Herad,
14547 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
14548 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
14549 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
14550 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
14551 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
14552 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
14553 </pre>
14554 </blockquote></p>
14555
14556 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
14557 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
14558 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
14559 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
14560 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
14561 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
14562 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
14563 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
14564 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
14565 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
14566
14567 </div>
14568 <div class="tags">
14569
14570
14571 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14572
14573
14574 </div>
14575 </div>
14576 <div class="padding"></div>
14577
14578 <div class="entry">
14579 <div class="title">
14580 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
14581 </div>
14582 <div class="date">
14583 14th September 2011
14584 </div>
14585 <div class="body">
14586 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
14587 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
14588 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
14589 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
14590 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
14591 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
14592 valgsystemet.</p>
14593
14594 </div>
14595 <div class="tags">
14596
14597
14598 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14599
14600
14601 </div>
14602 </div>
14603 <div class="padding"></div>
14604
14605 <div class="entry">
14606 <div class="title">
14607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
14608 </div>
14609 <div class="date">
14610 13th September 2011
14611 </div>
14612 <div class="body">
14613 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
14614 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
14615 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
14616 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
14617 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
14618 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
14619 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
14620 hemmelige valg.</p>
14621
14622 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
14623 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
14624 meg:</p>
14625
14626 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
14627 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
14628 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
14629 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
14630 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
14631 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
14632 stemmer.</p>
14633
14634 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
14635 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
14636 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
14637 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
14638 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
14639 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
14640 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
14641 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
14642 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
14643 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
14644 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
14645 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
14646 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
14647
14648 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
14649 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
14650 hindre dette.</p>
14651
14652 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
14653 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
14654 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
14655 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
14656
14657 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
14658 County, California hvordan
14659 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
14660 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
14661 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
14662 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
14663 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
14664 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
14665 programvare, og tilgjengelig fra
14666 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
14667
14668 </div>
14669 <div class="tags">
14670
14671
14672 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14673
14674
14675 </div>
14676 </div>
14677 <div class="padding"></div>
14678
14679 <div class="entry">
14680 <div class="title">
14681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
14682 </div>
14683 <div class="date">
14684 9th September 2011
14685 </div>
14686 <div class="body">
14687 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
14688 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14689 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14690 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14691 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
14692 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
14693 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
14694 nettsted</a>.</p>
14695
14696 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
14697 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
14698 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
14699 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
14700 og
14701 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
14702
14703 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
14704 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
14705 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
14706
14707 <p><ul>
14708
14709 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
14710 nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
14711
14712 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14713 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
14714
14715 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14716 piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
14717
14718 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
14719
14720 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
14721 govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
14722
14723 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
14724 one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
14725 2006.</li>
14726
14727 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
14728 kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
14729
14730 </ul></p>
14731
14732 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
14733 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
14734 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
14735 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
14736 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
14737
14738 </div>
14739 <div class="tags">
14740
14741
14742 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14743
14744
14745 </div>
14746 </div>
14747 <div class="padding"></div>
14748
14749 <div class="entry">
14750 <div class="title">
14751 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
14752 </div>
14753 <div class="date">
14754 23rd August 2011
14755 </div>
14756 <div class="body">
14757 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
14758 vi ble brått eier av et hus og skal
14759 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
14760 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
14761 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
14762 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
14763 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
14764 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
14765 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
14766
14767 </div>
14768 <div class="tags">
14769
14770
14771 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14772
14773
14774 </div>
14775 </div>
14776 <div class="padding"></div>
14777
14778 <div class="entry">
14779 <div class="title">
14780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
14781 </div>
14782 <div class="date">
14783 7th August 2011
14784 </div>
14785 <div class="body">
14786 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
14787 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
14788 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
14789
14790 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
14791 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
14792 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
14793 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
14794 nettleser over Internet. Slike valg
14795 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
14796 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
14797 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
14798 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
14799
14800 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
14801 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
14802 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
14803 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
14804 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
14805 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
14806 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
14807 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
14808 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
14809 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
14810 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
14811 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
14812 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
14813 kunde/husstand.</p>
14814
14815 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
14816 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
14817 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
14818 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
14819 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
14820 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
14821 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
14822 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
14823 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
14824 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
14825 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
14826 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
14827
14828 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
14829 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
14830 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
14831 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
14832 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14833 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14834 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14835 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14836 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14837 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14838 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14839 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14840 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14841 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14842 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14843 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
14844
14845 </div>
14846 <div class="tags">
14847
14848
14849 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14850
14851
14852 </div>
14853 </div>
14854 <div class="padding"></div>
14855
14856 <div class="entry">
14857 <div class="title">
14858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
14859 </div>
14860 <div class="date">
14861 6th August 2011
14862 </div>
14863 <div class="body">
14864 <p>Via
14865 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
14866 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
14867 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14868 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
14869 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14870 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
14871 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14872 en befinner seg.</p>
14873
14874 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14875 NUUG en
14876 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
14877 temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
14878
14879 </div>
14880 <div class="tags">
14881
14882
14883 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14884
14885
14886 </div>
14887 </div>
14888 <div class="padding"></div>
14889
14890 <div class="entry">
14891 <div class="title">
14892 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
14893 </div>
14894 <div class="date">
14895 2nd August 2011
14896 </div>
14897 <div class="body">
14898 <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
14899 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14900 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
14901 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
14902 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
14903 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
14904 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
14905 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
14906 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
14907 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
14908
14909 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
14910 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
14911 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
14912 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
14913 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
14914
14915 </div>
14916 <div class="tags">
14917
14918
14919 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14920
14921
14922 </div>
14923 </div>
14924 <div class="padding"></div>
14925
14926 <div class="entry">
14927 <div class="title">
14928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
14929 </div>
14930 <div class="date">
14931 1st August 2011
14932 </div>
14933 <div class="body">
14934 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
14935 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
14936 på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
14937 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
14938 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
14939 registrerer at det i Danmark
14940 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
14941 å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14942 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14943 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14944 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14945 innføres.</p>
14946
14947 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14948 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14949 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14950 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14951 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14952 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14953 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14954 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14955 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14956 og bør aldri glemmes.</p>
14957
14958 </div>
14959 <div class="tags">
14960
14961
14962 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14963
14964
14965 </div>
14966 </div>
14967 <div class="padding"></div>
14968
14969 <div class="entry">
14970 <div class="title">
14971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
14972 </div>
14973 <div class="date">
14974 27th July 2011
14975 </div>
14976 <div class="body">
14977 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14978 personer er en tidligere styreleder i
14979 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
14980 fra starten av
14981 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
14982
14983 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14984
14985 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14986 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14987 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14988 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14989 helhet.</p>
14990
14991 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14992
14993 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14994 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14995 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
14996
14997 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14998
14999 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
15000 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
15001 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
15002 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
15003 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
15004 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
15005
15006 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15007
15008 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
15009 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
15010 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
15011 utfordringer.</p>
15012
15013 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
15014 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
15015 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
15016 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
15017 løsningen.</p>
15018
15019 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
15020 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
15021 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
15022 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
15023 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
15024 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
15025 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
15026
15027 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
15028 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
15029 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
15030 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
15031 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
15032 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
15033 utfordring også for andre plattformer.</p>
15034
15035 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
15036 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
15037 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
15038 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
15039 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
15040 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
15041 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
15042 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
15043 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
15044 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
15045 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
15046 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
15047 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
15048 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
15049 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
15050 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
15051
15052 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
15053
15054 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
15055 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
15056 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
15057 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
15058 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
15059 Kontact, Kopete, Amarok,
15060 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
15061 rsync, backuppc m.m.</p>
15062
15063 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15064 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
15065
15066 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
15067
15068 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
15069 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
15070 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
15071 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
15072 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
15073 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
15074
15075 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
15076 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
15077 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
15078
15079 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
15080 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
15081 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
15082 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
15083 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
15084 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
15085 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
15086 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
15087 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
15088 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
15089 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
15090 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
15091 sidelinjen.</p>
15092
15093 </div>
15094 <div class="tags">
15095
15096
15097 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15098
15099
15100 </div>
15101 </div>
15102 <div class="padding"></div>
15103
15104 <div class="entry">
15105 <div class="title">
15106 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
15107 </div>
15108 <div class="date">
15109 23rd July 2011
15110 </div>
15111 <div class="body">
15112 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
15113 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
15114 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
15115 jeg kjenner har klart seg.</p>
15116
15117 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
15118 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
15119 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
15120 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
15121 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
15122 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
15123 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
15124 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
15125 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
15126 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
15127 kriminelt).</p>
15128
15129 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
15130 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
15131 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
15132 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
15133 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15134 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15135 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15136 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15137 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15138 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
15139
15140 </div>
15141 <div class="tags">
15142
15143
15144 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15145
15146
15147 </div>
15148 </div>
15149 <div class="padding"></div>
15150
15151 <div class="entry">
15152 <div class="title">
15153 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
15154 </div>
15155 <div class="date">
15156 22nd July 2011
15157 </div>
15158 <div class="body">
15159 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15160 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15161 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15162 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15163 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15164 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15165 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15166 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15167 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
15168
15169 </div>
15170 <div class="tags">
15171
15172
15173 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15174
15175
15176 </div>
15177 </div>
15178 <div class="padding"></div>
15179
15180 <div class="entry">
15181 <div class="title">
15182 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
15183 </div>
15184 <div class="date">
15185 21st July 2011
15186 </div>
15187 <div class="body">
15188 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15189 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15190 siden
15191 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
15192 skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
15193 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
15194 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15195 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
15196
15197 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15198 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
15199 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15200 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15201 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15202 datasettene kan brukes.</p>
15203
15204 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
15205 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
15206 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15207 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15208 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15209 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15210 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15211 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15212 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15213 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15214 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15215 men har ikke funnet tid til det.</p>
15216
15217 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15218 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15219 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
15220 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15221 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
15222
15223 </div>
15224 <div class="tags">
15225
15226
15227 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
15228
15229
15230 </div>
15231 </div>
15232 <div class="padding"></div>
15233
15234 <div class="entry">
15235 <div class="title">
15236 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
15237 </div>
15238 <div class="date">
15239 18th June 2011
15240 </div>
15241 <div class="body">
15242 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15243 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
15244 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15245 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15246 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15247 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15248 eiendommen.</p>
15249
15250 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15251 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15252 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15253 å gjøre et geometrisk søk.
15254
15255 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15256 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
15257
15258 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15259 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
15260
15261 <blockquote><pre>
15262 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
15263 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
15264 %
15265 </pre></blockquote>
15266
15267 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15268 eiendom basert på koordinat:</p>
15269
15270 <blockquote><pre>
15271 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
15272 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
15273 %
15274 </pre></blockquote>
15275
15276 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15277 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15278 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15279 en HTML-side med informasjon:</p>
15280
15281 <blockquote><pre>
15282 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
15283 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
15284 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
15285 &lt;head>
15286 &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
15287 [...]
15288 </pre></blockquote>
15289
15290 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15291 dokumentert og tilgjengelig på
15292 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
15293 hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15294 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15295 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
15296
15297 <blockquote><pre>
15298 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
15299 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15300 [...]
15301 %
15302 </pre></blockquote>
15303
15304 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15305 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15306 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15307 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15308 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15309 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15310 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15311 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15312 form.</p>
15313
15314 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15315 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15316 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
15317
15318 <blockquote><pre>
15319 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
15320 [...]
15321 %
15322 </pre></blockquote>
15323
15324 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15325 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15326 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15327 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p>
15328
15329
15330 </div>
15331 <div class="tags">
15332
15333
15334 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15335
15336
15337 </div>
15338 </div>
15339 <div class="padding"></div>
15340
15341 <div class="entry">
15342 <div class="title">
15343 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
15344 </div>
15345 <div class="date">
15346 21st May 2011
15347 </div>
15348 <div class="body">
15349 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
15350 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
15351 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
15352 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
15353 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble
15354 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
15355 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15356 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15357 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15358 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15359 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15360 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15361 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15362 kortene.</p>
15363
15364 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15365 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15366 offentlige bør skrinlegges.</p>
15367
15368 </div>
15369 <div class="tags">
15370
15371
15372 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15373
15374
15375 </div>
15376 </div>
15377 <div class="padding"></div>
15378
15379 <div class="entry">
15380 <div class="title">
15381 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
15382 </div>
15383 <div class="date">
15384 20th May 2011
15385 </div>
15386 <div class="body">
15387 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15388 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
15389 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
15390 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15391 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15392 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15393 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15394 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15395 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15396 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15397 med FiksGataMi.</p>
15398
15399 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15400 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15401 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15402 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15403 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15404 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15405 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15406 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
15407
15408 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15409 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15410 skrapeprosjektet
15411 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
15412 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15413 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15414 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15415 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15416 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15417 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15418 relevant informasjon er
15419 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
15420 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15421 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15422 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15423 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
15424
15425 <p>Første
15426 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
15427 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15428 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15429 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15430 forannevnte, eller den polske
15431 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
15432
15433 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15434 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15435 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
15436 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15437 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
15438
15439 </div>
15440 <div class="tags">
15441
15442
15443 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
15444
15445
15446 </div>
15447 </div>
15448 <div class="padding"></div>
15449
15450 <div class="entry">
15451 <div class="title">
15452 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
15453 </div>
15454 <div class="date">
15455 4th May 2011
15456 </div>
15457 <div class="body">
15458 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15459 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
15460 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15461 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15462 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
15463 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
15464
15465 <p><blockquote>
15466 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
15467 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15468 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15469 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15470 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15471 ikke ble varslet.</p>
15472 </blockquote>
15473
15474 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15475 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15476 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15477 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15478 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15479 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15480 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15481 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15482 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15483 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15484 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15485 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15486 trenger den.</p>
15487
15488 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15489 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50%
15490 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15491 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15492 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15493 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15494 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15495 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15496 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15497 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
15498
15499 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
15500 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15501 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15502 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15503 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15504 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15505 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15506 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
15507
15508 </div>
15509 <div class="tags">
15510
15511
15512 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15513
15514
15515 </div>
15516 </div>
15517 <div class="padding"></div>
15518
15519 <div class="entry">
15520 <div class="title">
15521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
15522 </div>
15523 <div class="date">
15524 15th April 2011
15525 </div>
15526 <div class="body">
15527 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15528 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15529 de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15530 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15531 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
15532
15533 <ul>
15534
15535 <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
15536 <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
15537 <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
15538 <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
15539 <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15540 <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
15541 <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
15542 <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
15543 <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
15544 <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
15545 <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15546 <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15547 <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
15548 <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
15549 <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
15550 <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
15551 <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
15552 <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
15553 <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
15554
15555 </ul>
15556
15557 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15558 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15559 tjenesten.</p>
15560
15561 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15562 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
15563
15564 </div>
15565 <div class="tags">
15566
15567
15568 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15569
15570
15571 </div>
15572 </div>
15573 <div class="padding"></div>
15574
15575 <div class="entry">
15576 <div class="title">
15577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
15578 </div>
15579 <div class="date">
15580 10th April 2011
15581 </div>
15582 <div class="body">
15583 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15584 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
15585 bidragsyter i
15586 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
15587
15588 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
15589
15590 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15591 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
15592 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
15593 jeg har noe å bidra med.</p>
15594
15595 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
15596
15597 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
15598 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
15599 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
15600 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
15601 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
15602 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
15603 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
15604 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
15605
15606 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15607
15608 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
15609 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
15610 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
15611 maskinvare for god ytelse.</p>
15612
15613 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15614
15615 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
15616 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
15617 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
15618 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
15619 distribusjoner i tillegg?</p>
15620
15621 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
15622
15623 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
15624 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
15625 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
15626 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
15627 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
15628 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
15629 og boost-bibliotekene for C++.</p>
15630
15631 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15632 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
15633
15634 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
15635 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
15636 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
15637 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
15638 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
15639 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
15640 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
15641 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
15642 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
15643 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
15644 av.</p>
15645
15646 </div>
15647 <div class="tags">
15648
15649
15650 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15651
15652
15653 </div>
15654 </div>
15655 <div class="padding"></div>
15656
15657 <div class="entry">
15658 <div class="title">
15659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
15660 </div>
15661 <div class="date">
15662 4th April 2011
15663 </div>
15664 <div class="body">
15665 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
15666 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
15667 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
15668 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
15669 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
15670 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
15671 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
15672
15673 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
15674 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
15675 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
15676 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
15677 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
15678
15679 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
15680 likegodt
15681 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
15682 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
15683
15684 <p><blockquote>
15685
15686 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
15687 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
15688 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
15689
15690 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
15691 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
15692 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
15693 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
15694 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
15695 lommen.</p>
15696
15697 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
15698 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
15699
15700 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
15701 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
15702 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15703 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
15704
15705 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15706 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15707 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15708 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15709 noe galt.</p>
15710
15711 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15712 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15713 som følger etter og overvåker oss.</p>
15714
15715 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15716 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15717 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15718 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15719 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15720 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15721 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15722 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15723 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
15724
15725 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15726 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15727 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15728 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15729 i disse dager.</p>
15730 </blockquote></p>
15731
15732 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15733 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
15734
15735 <p><ul>
15736
15737 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
15738 DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
15739 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15740 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15741 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15742 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15743 uten offentlige debatt.</li>
15744
15745 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
15746 DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
15747 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15748 datalagringsarkiv.</li>
15749
15750 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
15751 er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
15752 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15753 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15754 datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
15755
15756 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
15757 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
15758 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15759 datalagringsdirektivet.</li>
15760
15761 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
15762 personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15763 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15764 personvernet.</li>
15765
15766 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
15767 mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15768 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15769 innføre datalagringdirektivet.</li>
15770
15771 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
15772 Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
15773 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15774 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15775 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15776 snakkes om konsekvensen.
15777
15778 </ul></p>
15779
15780 </div>
15781 <div class="tags">
15782
15783
15784 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15785
15786
15787 </div>
15788 </div>
15789 <div class="padding"></div>
15790
15791 <div class="entry">
15792 <div class="title">
15793 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
15794 </div>
15795 <div class="date">
15796 30th March 2011
15797 </div>
15798 <div class="body">
15799 <p>I 2005 fortalte
15800 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
15801 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15802 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15803 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15804 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15805 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15806 2005 enn i dag.</p>
15807
15808 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15809 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15810 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15811 samfunnet.</p>
15812
15813 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15814 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
15815
15816 <ul>
15817
15818 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
15819 - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
15820 advokan Jon Wessel-Aas.</li>
15821
15822 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15823 bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15824 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15825 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15826 om datalagringsdirektivet blir innført</li>
15827
15828 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
15829 Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15830 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
15831
15832 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
15833 og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
15834 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15835 dag.</li>
15836
15837 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
15838 svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
15839 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15840 situasjon.</li>
15841
15842 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
15843 å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15844 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15845 demokratiet.</li>
15846
15847 </ul>
15848
15849 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15850 i dag. Ta en titt på
15851 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
15852 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
15853
15854 </div>
15855 <div class="tags">
15856
15857
15858 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15859
15860
15861 </div>
15862 </div>
15863 <div class="padding"></div>
15864
15865 <div class="entry">
15866 <div class="title">
15867 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
15868 </div>
15869 <div class="date">
15870 28th March 2011
15871 </div>
15872 <div class="body">
15873 <p>Høyre har i dag annonsert at
15874 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
15875 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
15876 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
15877 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
15878 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
15879 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
15880 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
15881 mistenkt for noe kriminelt.</p>
15882
15883 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
15884 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
15885 rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
15886 registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
15887 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
15888 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
15889 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
15890
15891 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
15892 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
15893 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
15894 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
15895 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
15896 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
15897 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
15898
15899 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
15900 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
15901 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
15902 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
15903 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
15904 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
15905 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
15906
15907 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
15908 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
15909 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
15910 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
15911 offentlige rom.</p>
15912
15913 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
15914 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
15915 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
15916 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
15917 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
15918 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
15919
15920 </div>
15921 <div class="tags">
15922
15923
15924 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15925
15926
15927 </div>
15928 </div>
15929 <div class="padding"></div>
15930
15931 <div class="entry">
15932 <div class="title">
15933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
15934 </div>
15935 <div class="date">
15936 28th March 2011
15937 </div>
15938 <div class="body">
15939 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
15940 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
15941 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
15942 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
15943 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
15944 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
15945 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
15946
15947 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
15948
15949 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
15950 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
15951 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
15952
15953 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
15954
15955 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
15956 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
15957 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
15958 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
15959 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
15960 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
15961 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
15962 klientsiden.</p>
15963
15964 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
15965 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
15966 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
15967 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
15968 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
15969 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
15970
15971 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
15972 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
15973
15974 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
15975 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
15976 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
15977 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
15978 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
15979 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
15980 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
15981 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
15982 fra ErgoGroup).</p>
15983
15984 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
15985 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
15986 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
15987 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
15988 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
15989 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
15990 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
15991 hvordan vi gjør ting :-)</p>
15992
15993 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
15994
15995 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
15996 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
15997 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
15998 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
15999 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
16000 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
16001 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
16002 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
16003 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
16004
16005 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
16006 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
16007 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
16008 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
16009 det!</p>
16010
16011 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
16012 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
16013 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
16014 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
16015 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
16016 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
16017 interessert i en liten del av den.</p>
16018
16019 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
16020 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
16021 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
16022 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
16023 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
16024 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
16025
16026 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16027
16028 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
16029 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
16030 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
16031 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
16032 f.eks. AskiRaski.</p>
16033
16034 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
16035 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
16036 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
16037
16038 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16039
16040 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
16041 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
16042 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
16043 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
16044 sluttbrukerprogrammer.</p>
16045
16046 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
16047 osv.</p>
16048
16049 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
16050 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
16051 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
16052
16053 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16054 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16055
16056 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
16057 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
16058 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
16059 har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
16060 skvettbillig.</p>
16061
16062 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
16063 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
16064 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
16065 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
16066 Microsoft-løsning.</p>
16067
16068 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
16069 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
16070 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
16071 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
16072 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
16073
16074 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
16075 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
16076 å gjøre det ;-)</p>
16077
16078 </div>
16079 <div class="tags">
16080
16081
16082 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16083
16084
16085 </div>
16086 </div>
16087 <div class="padding"></div>
16088
16089 <div class="entry">
16090 <div class="title">
16091 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
16092 </div>
16093 <div class="date">
16094 24th March 2011
16095 </div>
16096 <div class="body">
16097 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
16098 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
16099 Jeg la inn to kommentarer på
16100 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
16101 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
16102
16103 <blockquote>
16104
16105 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
16106 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
16107 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
16108 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
16109 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
16110
16111 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
16112 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
16113 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
16114 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
16115 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
16116 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
16117 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
16118 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
16119 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
16120 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
16121 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
16122
16123 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
16124 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
16125 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
16126 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
16127 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
16128 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
16129 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
16130 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
16131 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
16132 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
16133 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16134 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16135 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
16136
16137 </blockquote>
16138
16139 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16140 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16141 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16142 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16143 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16144 gjenbruk av offentlige data.</p>
16145
16146 </div>
16147 <div class="tags">
16148
16149
16150 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16151
16152
16153 </div>
16154 </div>
16155 <div class="padding"></div>
16156
16157 <div class="entry">
16158 <div class="title">
16159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
16160 </div>
16161 <div class="date">
16162 9th March 2011
16163 </div>
16164 <div class="body">
16165 <p>Etter mandagens lansering av
16166 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
16167 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16168 saker er allerede løst, og responstiden til
16169 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
16170 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
16171 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
16172
16173 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16174 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16175 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16176 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16177 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16178 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16179 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16180 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16181 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16182 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
16183
16184 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16185 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16186 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16187 så vidt jeg kan se
16188 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos
16189 til dem!</p>
16190
16191 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16192 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16193 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16194 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
16195 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16196 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16197 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16198 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16199 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16200 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
16201
16202 </div>
16203 <div class="tags">
16204
16205
16206 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16207
16208
16209 </div>
16210 </div>
16211 <div class="padding"></div>
16212
16213 <div class="entry">
16214 <div class="title">
16215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
16216 </div>
16217 <div class="date">
16218 8th March 2011
16219 </div>
16220 <div class="body">
16221 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
16222 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
16223 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
16224 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16225 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16226 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16227 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16228 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16229 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16230 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a>
16231 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
16232
16233 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
16234 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16235 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16236 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16237 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16238 via FiksGatami så langt.</p>
16239
16240 <table>
16241 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
16242 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
16243 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
16244 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
16245 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
16246 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
16247 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
16248 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
16249 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
16250 <tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
16251 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
16252 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
16253 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
16254 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
16255 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
16256 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
16257 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
16258 <tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
16259 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
16260 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
16261 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
16262 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
16263 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
16264 </table>
16265
16266 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16267 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16268 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16269 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
16270
16271 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16272 en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
16273 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16274 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
16275
16276 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16277 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
16278 ses kanskje der?</p>
16279
16280 </div>
16281 <div class="tags">
16282
16283
16284 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16285
16286
16287 </div>
16288 </div>
16289 <div class="padding"></div>
16290
16291 <div class="entry">
16292 <div class="title">
16293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
16294 </div>
16295 <div class="date">
16296 27th February 2011
16297 </div>
16298 <div class="body">
16299 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16300 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16301 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
16302 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
16303
16304 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16305
16306 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16307 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16308 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16309 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
16310
16311 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16312 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16313 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16314 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
16315
16316 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16317 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
16318
16319 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16320
16321 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
16322 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16323 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16324 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16325 etc.</p>
16326
16327 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16328
16329 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16330 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16331 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16332 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16333 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16334 Skolelinux.</p>
16335
16336 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16337
16338 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16339 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16340 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16341 Linux.</p>
16342
16343 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16344 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16345 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16346 departement en jobb å gjøre.</p>
16347
16348 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16349
16350 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16351 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16352 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16353 og Joomla som hjemmeside.<p>
16354
16355 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16356 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
16357
16358 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16359 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16360
16361 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16362 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16363 er en god strategi å bruke.</p>
16364
16365 </div>
16366 <div class="tags">
16367
16368
16369 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16370
16371
16372 </div>
16373 </div>
16374 <div class="padding"></div>
16375
16376 <div class="entry">
16377 <div class="title">
16378 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
16379 </div>
16380 <div class="date">
16381 27th February 2011
16382 </div>
16383 <div class="body">
16384 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16385 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
16386 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16387 med at ideen om
16388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
16389 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
16390 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16391 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16392 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16393 kategoriarbeidet.</p>
16394
16395 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16396 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16397 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16398 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16399 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
16400 (at) nuug.no</a>.</p>
16401
16402 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16403 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16404 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
16405 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16406 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
16407
16408 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16409 med:</p>
16410
16411 <ul>
16412
16413 <li>Hull i veien</li>
16414 <li>Gater/Veier</li>
16415 <li>Fortau/gangstier</li>
16416 <li>Veinavn-skilt</li>
16417 <li>Sykkelvei</li>
16418 <li>Glatt vei</li>
16419 <li>Snøbrøyting</li>
16420 <li>Gatelys</li>
16421 <li>Dumpet skrot</li>
16422 <li>Forsøpling</li>
16423 <li>Parkering</li>
16424 <li>Grafitti/tagging</li>
16425 <li>Hundedritt</li>
16426 <li>Gaterydding</li>
16427 <li>Trafikkskilter</li>
16428 <li>Forlatte kjøretøy</li>
16429 <li>Trær</li>
16430 <li>Trafikklys</li>
16431 <li>Park/landskap</li>
16432 <li>Ulovlige oppslag</li>
16433 <li>Buss- og togstopp</li>
16434 <li>Offentlige toalett</li>
16435 <li>Vannforsyning</li>
16436 <li>Tett avløpsrist</li>
16437 <li>Oljesøl</li>
16438 <li>Annet</li>
16439
16440 </ul>
16441
16442 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16443 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
16444 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16445 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16446 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
16447
16448
16449 </div>
16450 <div class="tags">
16451
16452
16453 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16454
16455
16456 </div>
16457 </div>
16458 <div class="padding"></div>
16459
16460 <div class="entry">
16461 <div class="title">
16462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
16463 </div>
16464 <div class="date">
16465 22nd February 2011
16466 </div>
16467 <div class="body">
16468 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16469 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
16470 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16471 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16472 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16473 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16474 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16475 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16476 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16477 hvor kommunegrensa går.</p>
16478
16479 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16480 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
16481 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16482 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16483 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16484 stemmer.</p
16485
16486 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16487 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16488 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16489 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16490 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16491 informasjon til riktig kommune.<p>
16492
16493 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16494 og
16495 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
16496 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
16497 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
16498 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16499 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16500 fortsettelsen.</p>
16501
16502 </div>
16503 <div class="tags">
16504
16505
16506 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16507
16508
16509 </div>
16510 </div>
16511 <div class="padding"></div>
16512
16513 <div class="entry">
16514 <div class="title">
16515 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
16516 </div>
16517 <div class="date">
16518 16th February 2011
16519 </div>
16520 <div class="body">
16521 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16522 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
16523 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16524 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
16525
16526 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16527
16528 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
165296 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16530 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16531 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16532 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16533 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16534 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16535 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16536 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16537 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
16538
16539 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16540
16541 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
16542 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
16543 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16544 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
16545
16546 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16547
16548 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16549 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16550 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16551 på.</p>
16552
16553 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16554 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16555 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16556 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16557 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16558 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16559 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16560 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16561 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16562 samhandling på tvers av grenser.</p>
16563
16564 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16565 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16566 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16567 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16568 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16569 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16570 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16571 som burde fokuseres mer på.</p>
16572
16573 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16574
16575 <p>De største ulempene er:</p>
16576
16577 <ul>
16578 <li>Mangel på kompetanse</li>
16579 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16580 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16581 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
16582 </ul>
16583
16584 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16585 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16586 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16587 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16588 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16589 måte.</p>
16590
16591 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16592
16593 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
16594 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16595 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
16596 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
16597
16598 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16599 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16600
16601 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16602 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16603 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16604 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
16605
16606 </div>
16607 <div class="tags">
16608
16609
16610 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16611
16612
16613 </div>
16614 </div>
16615 <div class="padding"></div>
16616
16617 <div class="entry">
16618 <div class="title">
16619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
16620 </div>
16621 <div class="date">
16622 13th February 2011
16623 </div>
16624 <div class="body">
16625 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
16626 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16627 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
16628 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16629 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16630 testing.</p>
16631
16632 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16633 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16634 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16635 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
16636 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
16637 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
16638 tittet også på
16639 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
16640 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
16641
16642 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16643 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16644 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16645 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16646 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
16647
16648 <table>
16649 <tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
16650 <tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
16651 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
16652 <tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
16653 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
16654 <tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
16655 <tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
16656 <tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
16657 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
16658 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
16659 <tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
16660 </table>
16661
16662 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16663 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16664 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16665 eller via post.</p>
16666
16667 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16668 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16669 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16670 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16671 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
16672
16673 </div>
16674 <div class="tags">
16675
16676
16677 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16678
16679
16680 </div>
16681 </div>
16682 <div class="padding"></div>
16683
16684 <div class="entry">
16685 <div class="title">
16686 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
16687 </div>
16688 <div class="date">
16689 7th February 2011
16690 </div>
16691 <div class="body">
16692 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
16693 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
16694 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16695 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
16696 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16697 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16698 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16699 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16700 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16701 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16702 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16703 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16704 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16705 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
16706
16707 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16708 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16709 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16710 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
16711 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16712 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16713 for Oslogrensa.</p>
16714
16715 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16716 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16717 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16718 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16719 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16720 etc.</p>
16721
16722 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16723 kartet tilgjengelig fra
16724 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
16725 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16726 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16727 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16728 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16729 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16730 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16731 gang.<p>
16732
16733 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16734 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16735 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16736 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16737 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
16738 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16739 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
16740
16741 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16742 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16743 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16744 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16745 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16746 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16747 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
16748 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
16749
16750 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16751 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16752 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16753 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16754 Oslogrensa krysser vei. De ble
16755 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
16756 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16757 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16758 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16759 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16760 bedre. :)</p>
16761
16762 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16763 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16764 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16765 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16766 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16767 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
16768 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
16769 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16770 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16771 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16772 informasjon.</p>
16773
16774 </div>
16775 <div class="tags">
16776
16777
16778 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16779
16780
16781 </div>
16782 </div>
16783 <div class="padding"></div>
16784
16785 <div class="entry">
16786 <div class="title">
16787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
16788 </div>
16789 <div class="date">
16790 23rd January 2011
16791 </div>
16792 <div class="body">
16793 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16794 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16795 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16796 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
16797
16798 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16799
16800 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16801 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
16802 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
16803 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16804 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
16805 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16806 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16807 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
16808
16809 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16810
16811 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16812 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
16813
16814 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16815 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16816 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16817 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16818
16819 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16820
16821 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16822 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16823 elevene skal jobbe.</p>
16824
16825 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16826
16827 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16828 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16829 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16830 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16831 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16832 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16833 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16834 og det er synd.</p>
16835
16836 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16837
16838 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16839 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16840 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16841 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16842 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16843 av maskinvaren.</p>
16844
16845 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16846 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16847
16848 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16849 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16850 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16851 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16852 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
16853
16854 </div>
16855 <div class="tags">
16856
16857
16858 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16859
16860
16861 </div>
16862 </div>
16863 <div class="padding"></div>
16864
16865 <div class="entry">
16866 <div class="title">
16867 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
16868 </div>
16869 <div class="date">
16870 19th January 2011
16871 </div>
16872 <div class="body">
16873 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16874 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16875 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16876 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
16877 Florø.</p>
16878
16879 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16880
16881 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16882 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16883 skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
16884 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16885 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16886 Universitetet i Oslo.</p>
16887
16888 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16889
16890 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16891 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16892 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16893 Skulelinux for alvor.</p>
16894
16895 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16896 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16897 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16898 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16899 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16900 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
16901 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
16902 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
16903 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
16904 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
16905 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
16906 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
16907 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
16908 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
16909 skulle få levert med Skulelinux.</p>
16910
16911 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
16912 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
16913 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
16914
16915 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16916
16917 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
16918
16919 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
16920 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
16921 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
16922 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
16923 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
16924 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
16925
16926 <ul>
16927
16928 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
16929 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
16930 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
16931 og det er lett å utvide med fleire.
16932
16933 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
16934 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
16935 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
16936 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
16937 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
16938 krav til kraftigare tenar heller.
16939
16940 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
16941 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
16942 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
16943 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
16944
16945 </ul>
16946
16947 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
16948 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
16949 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
16950 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
16951 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
16952
16953 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16954
16955 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
16956 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
16957 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
16958 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
16959 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
16960
16961 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
16962
16963 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
16964 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
16965 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
16966 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
16967 som passar best til kvar del av jobben.</p>
16968
16969 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16970 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
16971
16972 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
16973 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
16974 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
16975 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
16976 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
16977 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
16978 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
16979
16980 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
16981 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
16982 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
16983 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
16984 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
16985 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
16986 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
16987 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
16988 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
16989 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
16990 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
16991 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
16992 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
16993 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
16994 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
16995 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
16996 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
16997
16998 </div>
16999 <div class="tags">
17000
17001
17002 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17003
17004
17005 </div>
17006 </div>
17007 <div class="padding"></div>
17008
17009 <div class="entry">
17010 <div class="title">
17011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
17012 </div>
17013 <div class="date">
17014 18th January 2011
17015 </div>
17016 <div class="body">
17017 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
17018 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
17019 med tittelen
17020 "<a href="https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
17021 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
17022 oppsummering:</p>
17023
17024 <blockquote>
17025 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
17026 to look at the security, both for the user and for the system owner to
17027 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
17028 the RFID standards and it is important to see how the old standards
17029 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
17030 RFID systems that are already in use, which is especially close to
17031 NFC. For example is
17032 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
17033 in many public transportation systems as ticket and in contactless
17034 access cards. Another example is
17035 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
17036 passports</a> which uses a standard which is included in
17037 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
17038 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
17039 </blockquote>
17040
17041 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
17042 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
17043 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
17044 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
17045 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
17046 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
17047
17048 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
17049 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
17050
17051 </div>
17052 <div class="tags">
17053
17054
17055 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
17056
17057
17058 </div>
17059 </div>
17060 <div class="padding"></div>
17061
17062 <div class="entry">
17063 <div class="title">
17064 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
17065 </div>
17066 <div class="date">
17067 16th January 2011
17068 </div>
17069 <div class="body">
17070 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
17071 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
17072 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
17073 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
17074
17075 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
17076
17077 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
17078 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
17079 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
17080 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
17081 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
17082 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
17083 på skolen.</p>
17084
17085 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17086
17087 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
17088 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
17089 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
17090 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
17091 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
17092 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
17093
17094 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17095
17096 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
17097 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
17098 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
17099 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
17100 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
17101 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
17102 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
17103 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
17104 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
17105 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
17106 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
17107 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
17108
17109 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17110
17111 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
17112 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
17113 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
17114 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
17115 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
17116 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
17117 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
17118 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
17119 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
17120 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
17121 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
17122 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
17123
17124 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
17125
17126 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
17127 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
17128 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
17129 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
17130 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
17131 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
17132 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
17133 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
17134 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17135 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17136 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17137 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
17138
17139 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17140 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
17141
17142 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17143 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17144 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17145 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17146 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17147 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17148 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17149 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17150 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17151 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17152 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17153 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17154 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17155 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17156 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17157 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
17158
17159 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
17160 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
17161
17162 </div>
17163 <div class="tags">
17164
17165
17166 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17167
17168
17169 </div>
17170 </div>
17171 <div class="padding"></div>
17172
17173 <div class="entry">
17174 <div class="title">
17175 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
17176 </div>
17177 <div class="date">
17178 16th January 2011
17179 </div>
17180 <div class="body">
17181 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17182 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17183 følge med på hvor de beveger seg.
17184 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
17185 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
17186 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17187 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17188 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17189 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17190 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17191 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17192 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17193 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
17194
17195 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17196 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17197 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
17198
17199 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17200 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17201 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17202 at Ruter sitt
17203 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
17204 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17205 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17206 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17207 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17208 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
17209 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17210 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
17211 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
17212 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
17213
17214 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17215 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17216 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17217 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17218 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17219 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17220 avstand.</p>
17221
17222 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17223 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17224 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17225 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17226 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17227 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17228 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
17229 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
17230
17231 </div>
17232 <div class="tags">
17233
17234
17235 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
17236
17237
17238 </div>
17239 </div>
17240 <div class="padding"></div>
17241
17242 <div class="entry">
17243 <div class="title">
17244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
17245 </div>
17246 <div class="date">
17247 12th January 2011
17248 </div>
17249 <div class="body">
17250 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17251 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
17252 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17253 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17254 Han er styremedlem i
17255 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17256 FRISK</a>.</p>
17257
17258 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
17259
17260 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17261 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
17262 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17263 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17264 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17265 Joomla-installasjoner.</p>
17266
17267 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17268
17269 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
17270 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
17271
17272 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17273 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17274 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17275 ny jobb i Narvik kommune.</p>
17276
17277 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
17278 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17279 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17280 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17281 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17282 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17283 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17284 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17285 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
17286 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
17287 Kubuntu.</p>
17288
17289 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17290
17291 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17292 enn for andre systemer.</p>
17293
17294 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17295
17296 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17297 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17298 plasser.</p>
17299
17300 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
17301 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
17302
17303 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17304 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17305 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17306 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
17307
17308 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
17309
17310 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17311 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17312 servere.</p>
17313
17314 </div>
17315 <div class="tags">
17316
17317
17318 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17319
17320
17321 </div>
17322 </div>
17323 <div class="padding"></div>
17324
17325 <div class="entry">
17326 <div class="title">
17327 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
17328 </div>
17329 <div class="date">
17330 11th January 2011
17331 </div>
17332 <div class="body">
17333 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
17334 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17335 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
17336 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17337 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17338 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17339 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17340 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
17341
17342 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
17343 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
17344 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17345 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17346 ansvarlig.</p>
17347
17348 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17349 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17350 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
17351
17352 <p><blockquote><pre>
17353 Fra: Petter Reinholdtsen
17354 Sendt: 11. januar 2011 10:42
17355 Til: info (at) stortinget.no
17356 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17357
17358 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17359 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17360 Stortinget?
17361
17362 Vennlig hilsen,
17363 --
17364 Petter Reinholdtsen
17365 </pre></blockquote></p>
17366
17367 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
17368
17369 <p><blockquote><pre>
17370 From: Postmottak Informasjonshjornet
17371 To: Petter Reinholdtsen
17372 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17373 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
17374
17375 Hei.
17376 Takk for henvendelsen.
17377
17378 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17379 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17380 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17381 funksjon.
17382 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
17383
17384 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17385 har vært behandlet i Stortinget.
17386
17387 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17388 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17389 utskrift.
17390
17391 Med vennlig hilsen
17392 Elin B. Relander Tømte
17393 Stortingets Informasjonsseksjon
17394 tlf 23313596
17395
17396 www.stortinget.no
17397 www.tinget.no
17398 </pre></blockquote></p>
17399
17400 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17401 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17402 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17403 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17404 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17405 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
17406
17407 </div>
17408 <div class="tags">
17409
17410
17411 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
17412
17413
17414 </div>
17415 </div>
17416 <div class="padding"></div>
17417
17418 <div class="entry">
17419 <div class="title">
17420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
17421 </div>
17422 <div class="date">
17423 9th January 2011
17424 </div>
17425 <div class="body">
17426 <p>Inspirert av
17427 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
17428 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17429 lyst til å gjøre det samme med folk i
17430 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
17431 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17432 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17433 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17434 til Skolelinux-prosjektet.</p>
17435
17436 <p>Først ut er nyvalgt leder i
17437 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
17438 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17439 alltid flere medlemmer, så
17440 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
17441 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
17442
17443 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
17444
17445 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
17446 for tiden bor Trondheim. -->
17447 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
17448
17449 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17450 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
17451 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17452 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17453 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17454 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17455 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
17456 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17457 FRISK sin hjemmeside.</p>
17458
17459 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17460
17461 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17462 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17463 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
17464 2003.</p>
17465
17466 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17467 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17468 det selv.</p>
17469
17470 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17471 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
17472 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17473 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17474 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17475 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17476 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
17477
17478 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17479
17480 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17481 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17482 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17483 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17484 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
17485
17486 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17487
17488 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17489 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
17490
17491 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
17492
17493 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17494 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17495 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17496 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17497
17498 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17499 Thunderbird og Evolution til e-post,
17500
17501 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17502
17503 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17504 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17505 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17506 å bli hektet :)</p>
17507
17508 </div>
17509 <div class="tags">
17510
17511
17512 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17513
17514
17515 </div>
17516 </div>
17517 <div class="padding"></div>
17518
17519 <div class="entry">
17520 <div class="title">
17521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
17522 </div>
17523 <div class="date">
17524 9th January 2011
17525 </div>
17526 <div class="body">
17527 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17528 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17529 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17530 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17531 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17532 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17533 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
17534
17535 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17536 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17537 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17538 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17539 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17540 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17541 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17542 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
17543
17544 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17545 mer.</p>
17546
17547 <ul>
17548
17549 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
17550 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
17551 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17552 deg å gjøre det samme</li>
17553
17554 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17555 <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
17556 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
17557 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17558 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
17559 av semantisk web</a> kl. 18:30.
17560
17561 <li>Stopp DLD har fått et
17562 <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
17563 fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17564 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17565 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17566 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
17567
17568 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17569 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17570 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17571 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
17572 uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
17573 feil.</li>
17574
17575 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17576 grunnloven i Tyskland, og
17577 <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
17578 artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
17579 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17580 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17581 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17582 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17583
17584 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17585 <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
17586 liste</a> er tilgjengelig fra
17587 <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
17588 Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
17589
17590 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17591 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17592 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17593 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17594 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17595 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17596 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
17597 href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">
17598 datatilsynets sider</a>.
17599
17600 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17601 jeg at du tar en titt på
17602 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
17603 liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
17604
17605 </ul>
17606
17607 </div>
17608 <div class="tags">
17609
17610
17611 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17612
17613
17614 </div>
17615 </div>
17616 <div class="padding"></div>
17617
17618 <div class="entry">
17619 <div class="title">
17620 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
17621 </div>
17622 <div class="date">
17623 5th January 2011
17624 </div>
17625 <div class="body">
17626 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17627 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
17628 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17629 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17630 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17631 kameraet tar opp. :)</p>
17632
17633 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17634 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17635 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17636 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17637 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17638 se hva det er som sendes ut.</p>
17639
17640 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
17641
17642 <blockquote><pre>
17643 SupraLink
17644 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
17645
17646 default channel [ ]
17647 identity code [ ]
17648
17649 VTQ Videotronik
17650 06268 Querfurt
17651 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
17652 Made in Germany
17653
17654 AC 230V [strekkode]
17655 max 10W 84230936
17656 </pre></blockquote>
17657
17658 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17659 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17660 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
17661 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
17662 kraftigere scanner. :)</p>
17663
17664 </div>
17665 <div class="tags">
17666
17667
17668 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17669
17670
17671 </div>
17672 </div>
17673 <div class="padding"></div>
17674
17675 <div class="entry">
17676 <div class="title">
17677 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
17678 </div>
17679 <div class="date">
17680 4th January 2011
17681 </div>
17682 <div class="body">
17683 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17684 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
17685 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17686 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
17687 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17688 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
17689
17690 <blockquote>
17691 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
17692 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17693
17694 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17695 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
17696 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
17697 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
17698
17699 <ul>
17700
17701 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17702 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17703 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17704 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17705 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17706 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17707 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17708 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
17709 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17710 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17711 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
17712 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17713 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17714 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
17715
17716 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17717 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17718 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17719 som er mulig å fjernstyre.</li>
17720
17721 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17722 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17723 bærbare PCer til lærere osv.</li>
17724
17725 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17726 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17727 om.</li>
17728
17729 </ul>
17730
17731 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17732 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17733 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17734 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17735 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17736 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17737 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
17738
17739 <ul>
17740
17741 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17742 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17743 de horrible tingene begynner å skje. </li>
17744
17745 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17746 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17747 dette.</li>
17748
17749 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17750 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17751 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17752 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
17753
17754 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17755 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17756 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17757 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
17758
17759 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17760
17761 </ul>
17762
17763 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17764 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17765 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
17766 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17767 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17768 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
17769
17770 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17771 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17772 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17773 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17774 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17775 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17776 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17777 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17778 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17779 tilsidesette. </p>
17780
17781 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17782 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17783 systematisk motarbeidet. </p>
17784
17785 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17786 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17787 her. </p>
17788
17789 <ul>
17790
17791 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17792 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17793 mulig.</li>
17794
17795 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17796 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17797 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17798 skolene.</li>
17799
17800 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17801 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17802 perioder.</li>
17803
17804 </ul>
17805
17806 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17807 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17808 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17809 rutine her nå. </p>
17810
17811 <ul>
17812
17813 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
17814 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
17815 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
17816 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
17817 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
17818 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
17819 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
17820 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
17821
17822 </ul>
17823
17824 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
17825
17826 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17827 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
17828 </blockquote>
17829
17830 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
17831
17832 <blockquote>
17833 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
17834 <br>av captain_obvious</p>
17835
17836 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17837 historien videre?</p>
17838
17839 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
17840 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17841 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17842 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
17843 </blockquote>
17844
17845 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
17846
17847 <blockquote>
17848 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
17849 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17850
17851 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17852 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17853 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17854 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17855 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17856 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17857 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17858 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
17859
17860 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17861 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17862 det vil bare rote til igjen. </p>
17863
17864 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17865 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17866 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17867 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17868 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17869 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17870 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17871 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17872 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17873 utrolig hva som kommer fram. </p>
17874
17875 <ul>
17876
17877 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17878 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17879 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17880 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17881 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17882 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17883 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17884 bare en bonus. </li>
17885
17886 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17887 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17888 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17889 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17890 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17891 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17892 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17893 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17894 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17895 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17896 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17897 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
17898 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
17899 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17900 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
17901 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
17902 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
17903 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
17904 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
17905 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
17906 beste læremester. </li>
17907
17908 </ul>
17909
17910 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
17911 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
17912 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
17913 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
17914 ettertid.</p>
17915
17916 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
17917 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
17918 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
17919 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
17920 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
17921 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
17922 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
17923 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
17924 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
17925 jeg da lære?"</p>
17926
17927 </blockquote>
17928
17929 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
17930 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
17931 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
17932
17933 </div>
17934 <div class="tags">
17935
17936
17937 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17938
17939
17940 </div>
17941 </div>
17942 <div class="padding"></div>
17943
17944 <div class="entry">
17945 <div class="title">
17946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
17947 </div>
17948 <div class="date">
17949 2nd January 2011
17950 </div>
17951 <div class="body">
17952 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
17953 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17954 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
17955 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
17956 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
17957 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
17958 over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
17959 totalt
17960 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
17961 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
17962 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
17963 langt.</p>
17964
17965 </div>
17966 <div class="tags">
17967
17968
17969 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17970
17971
17972 </div>
17973 </div>
17974 <div class="padding"></div>
17975
17976 <div class="entry">
17977 <div class="title">
17978 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
17979 </div>
17980 <div class="date">
17981 24th December 2010
17982 </div>
17983 <div class="body">
17984 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
17985 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
17986 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
17987 i Norge som
17988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
17989 laget</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
17990 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
17991 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
17992 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
17993
17994 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
17995 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
17996 legg inn ved å følge instruksene fra
17997 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
17998 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
17999 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
18000
18001 </div>
18002 <div class="tags">
18003
18004
18005 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18006
18007
18008 </div>
18009 </div>
18010 <div class="padding"></div>
18011
18012 <div class="entry">
18013 <div class="title">
18014 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
18015 </div>
18016 <div class="date">
18017 11th December 2010
18018 </div>
18019 <div class="body">
18020 <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
18021 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
18022 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
18023 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
18024 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
18025 med tittelen
18026 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
18027 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
18028 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
18029 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
18030 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
18031 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
18032 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
18033 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
18034 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
18035 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
18036 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
18037 kan.</p>
18038
18039 </div>
18040 <div class="tags">
18041
18042
18043 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18044
18045
18046 </div>
18047 </div>
18048 <div class="padding"></div>
18049
18050 <div class="entry">
18051 <div class="title">
18052 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
18053 </div>
18054 <div class="date">
18055 9th December 2010
18056 </div>
18057 <div class="body">
18058 <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
18059 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
18060 følgende
18061 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
18062 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
18063 her.</p>
18064
18065 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
18066 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
18067 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
18068 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
18069 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
18070
18071 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
18072 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
18073 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
18074 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
18075 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
18076 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
18077
18078 <ul>
18079 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
18080 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
18081 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
18082 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
18083 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
18084 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
18085 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
18086 </ul>
18087
18088 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
18089 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
18090 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
18091 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
18092 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
18093 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
18094
18095 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
18096 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
18097
18098 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
18099 hvis du har spørsmål om <acronym
18100 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
18101 gjelde.</p>
18102
18103 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
18104 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
18105 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
18106 den!</p>
18107 </blockquote></p>
18108
18109 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
18110 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
18111 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
18112 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
18113 får snart se om det stemmer.</p>
18114
18115 </div>
18116 <div class="tags">
18117
18118
18119 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18120
18121
18122 </div>
18123 </div>
18124 <div class="padding"></div>
18125
18126 <div class="entry">
18127 <div class="title">
18128 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
18129 </div>
18130 <div class="date">
18131 23rd November 2010
18132 </div>
18133 <div class="body">
18134 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
18135 <a
18136 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
18137 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
18138 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
18139
18140 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
18141 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
18142 egne valg.</p>
18143
18144 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
18145 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
18146 med Computerworld Norge</A>:</p>
18147
18148 <p><blockquote>
18149 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
18150 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
18151 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
18152 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
18153 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
18154 dette.
18155 </blockquote></p>
18156
18157 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
18158 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
18159 virtuell
18160 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
18161 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
18162 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
18163
18164 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
18165 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
18166 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
18167 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
18168 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
18169 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
18170 lese alle de tre bøkene.</p>
18171
18172 </div>
18173 <div class="tags">
18174
18175
18176 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18177
18178
18179 </div>
18180 </div>
18181 <div class="padding"></div>
18182
18183 <div class="entry">
18184 <div class="title">
18185 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
18186 </div>
18187 <div class="date">
18188 18th November 2010
18189 </div>
18190 <div class="body">
18191 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
18193 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
18194 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18195 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18196 nå ikke lenger er gyldig (se
18197 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
18198 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18199 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18200 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18201 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18202 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
18203
18204 <p>Det er dukket opp kamera på
18205 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
18206 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18207 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18208 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18209 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18210 kamera finnes på websiden for kartet hos
18211 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
18212
18213 </div>
18214 <div class="tags">
18215
18216
18217 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18218
18219
18220 </div>
18221 </div>
18222 <div class="padding"></div>
18223
18224 <div class="entry">
18225 <div class="title">
18226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
18227 </div>
18228 <div class="date">
18229 10th November 2010
18230 </div>
18231 <div class="body">
18232 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18233 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
18234 Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
18235 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
18236 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
18237 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18238 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18239
18240 Selve teksten finner en på bloggen til
18241 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
18242
18243 <p><blockquote>
18244 <p>Copying is not theft.
18245 <br>Stealing a thing leaves one less left
18246 <br>Copying it makes one thing more;
18247 <br>that's what copying's for.</p>
18248
18249 <p>Copying is not theft.
18250 <br>If I copy yours you have it too
18251 <br>One for me and one for you
18252 <br>That's what copies can do</p>
18253
18254 <p>If I steal your bicycle
18255 <br>you have to take the bus,
18256 <br>but if I just copy it
18257 <br>there's one for each of us!</p>
18258
18259 <p>Making more of a thing,
18260 <br>that is what we call "copying"
18261 <br>Sharing ideas with everyone
18262 <br>That's why copying
18263 <br>is
18264 <br>FUN!</p>
18265 </blockquote></p>
18266
18267 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18268 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
18269
18270 <p><blockquote>
18271 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18272 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18273 <br>Kopier den og det er ting til.
18274 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
18275
18276 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18277 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18278 <br>En for meg og en for deg.
18279 <br>Det er det kopier gir oss</p>
18280
18281 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18282 <br>så må du ta bussen,
18283 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
18284 <br>så får vi hver vår!</p>
18285
18286 <p>Lage mer av en ting,
18287 <br>det er det vi kaller "kopiering".
18288 <br>Deler ideer med enhver
18289 <br>Det er derfor kopiering
18290 <br>er
18291 <br>MORSOMT!</p>
18292 </blockquote></p>
18293
18294 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18295 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18296 (at) nuug.no.</p>
18297
18298 </div>
18299 <div class="tags">
18300
18301
18302 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18303
18304
18305 </div>
18306 </div>
18307 <div class="padding"></div>
18308
18309 <div class="entry">
18310 <div class="title">
18311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
18312 </div>
18313 <div class="date">
18314 9th November 2010
18315 </div>
18316 <div class="body">
18317 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18318 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18319 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18320 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18321 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18322 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18323 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18324 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
18325
18326 <p><blockquote>
18327 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
18328 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
18329 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18330 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
18331
18332 <p>Hei.</p>
18333
18334 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18335 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18336 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
18337
18338 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18339 søke på i &lt;URL:
18340 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
18341 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18342 &lt;URL:
18343 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
18344
18345 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18346 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
18347
18348 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18349 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18350 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18351 gjøre egne søk.</p>
18352
18353 <p>Vennlig hilsen,
18354 <br>--
18355 <br>Petter Reinholdtsen
18356 </blockquote></p>
18357
18358 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
18359
18360 <p><blockquote>
18361 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
18362 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
18363 <br>To: Petter Reinholdtsen
18364 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18365
18366 <p>Viser til e-post av 2. november.
18367
18368 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18369 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18370 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18371 personopplysninger.</p>
18372
18373 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18374 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
18375
18376 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18377 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18378 finner her:
18379 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
18380
18381 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18382 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18383 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18384 opp.</p>
18385
18386 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18387 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18388 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18389 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18390 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18391 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
18392
18393 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18394 overvåke med kamera, se lenke:
18395 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
18396
18397 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18398 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18399 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18400 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18401 kameraet anmeldes til politiet.</p>
18402
18403 <p>Med vennlig hilsen</p>
18404
18405 <p>Maria Bakke
18406 <br>Juridisk veiledningstjeneste
18407 <br>Datatilsynet</p>
18408 </blockquote></p>
18409
18410 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18411 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18412 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18413 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18414 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18415 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18416 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18417 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18418 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18419 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18420 konsekvenser.</p>
18421
18422 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18423 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18424 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18425 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18426 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18427 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18428 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
18429
18430 </div>
18431 <div class="tags">
18432
18433
18434 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18435
18436
18437 </div>
18438 </div>
18439 <div class="padding"></div>
18440
18441 <div class="entry">
18442 <div class="title">
18443 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
18444 </div>
18445 <div class="date">
18446 1st November 2010
18447 </div>
18448 <div class="body">
18449 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18450 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18451 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18452 fribrukskart til sine tjenester:</p>
18453
18454 <p><ul>
18455
18456 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18457 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18458 XML feature extracts via
18459 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
18460 nedlastingssider</a>.</li>
18461
18462 <li>Geofabric tilbyr
18463 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
18464 XML</a>,
18465 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
18466 protobuf binærformat</a> og
18467 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
18468 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
18469
18470 <li>Frikart.no tilbyr
18471 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
18472 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
18473
18474 </ul></p>
18475
18476 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18477 dermed være noe for enhver smak.</p>
18478
18479 </div>
18480 <div class="tags">
18481
18482
18483 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18484
18485
18486 </div>
18487 </div>
18488 <div class="padding"></div>
18489
18490 <div class="entry">
18491 <div class="title">
18492 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
18493 </div>
18494 <div class="date">
18495 30th October 2010
18496 </div>
18497 <div class="body">
18498 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18499 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
18500 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
18501 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18502 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
18503 åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
18504
18505 <p><blockquote>
18506 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18507 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18508 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18509 nødvendige forkunnskapen."</p>
18510
18511 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18512 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18513 er å forlede leseren.</p>
18514
18515 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18516 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
18517
18518 <p>Anbefaler forresten å lese
18519 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
18520 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18521 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18522 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18523 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18524 opp under.</p>
18525 </blockquote></p>
18526
18527 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18528 NRKBeta:</p>
18529
18530 <p><blockquote>
18531 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
18532 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
18533 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
18534 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
18535 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
18536
18537 <p>Hei Petter.
18538 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18539 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18540 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18541 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
18542
18543 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18544 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18545 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
18546
18547 <p>Med hilsen,
18548 <br>-anders</p>
18549
18550 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
18551 </blockquote></p>
18552
18553 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18554 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18555 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18556 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18557 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
18558
18559 <p><blockquote>
18560 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
18561 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
18562 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
18563 <br> Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
18564 <br> Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
18565 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
18566 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
18567
18568 <p>[Anders Hofseth]
18569 <br>> Hei Petter.</p>
18570
18571 <p>Hei.</p>
18572
18573 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18574 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18575 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18576 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
18577
18578 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18579 vil nok fortsette en stund til. :)</p>
18580
18581 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18582 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18583 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
18584
18585 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18586 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18587 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18588 det.</p>
18589
18590 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18591 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18592 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
18593
18594 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18595 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18596 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
18597
18598 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18599 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18600 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18601 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18602 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18603 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18604 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
18605
18606 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18607 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
18608 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
18609
18610 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
18611 titt på
18612 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
18613 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
18614
18615 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18616 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18617 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18618 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18619 langt på overtid.</p>
18620
18621 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
18622
18623 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18624 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18625 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18626 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18627 ryggraden på plass.</p>
18628
18629 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
18630
18631 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18632 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
18633 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
18634 NRK1. :)</p>
18635
18636 <p>Vennlig hilsen,
18637 <br>--
18638 <br>Petter Reinholdtsen</p>
18639
18640 </div>
18641 <div class="tags">
18642
18643
18644 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18645
18646
18647 </div>
18648 </div>
18649 <div class="padding"></div>
18650
18651 <div class="entry">
18652 <div class="title">
18653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
18654 </div>
18655 <div class="date">
18656 17th October 2010
18657 </div>
18658 <div class="body">
18659 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18660 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18661 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18662 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18663 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18664 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18665 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18666 leveranser.</p>
18667
18668 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18669 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18670 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18671 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18672 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18673 støtter.</p>
18674
18675 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18676 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18677 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18678 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18679 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18680 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18681 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18682 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18683 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18684 fungere:</p>
18685
18686 <p><blockquote>
18687 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18688 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18689 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18690 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18691 </blockquote></p>
18692
18693 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18694 VT100-spesifikasjonen.</p>
18695
18696 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18697 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
18698
18699 <p><blockquote>
18700 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18701 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18702 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18703 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18704 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18705 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18706 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18707 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18708 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
18709 Opera 9, etc.
18710 </blockquote></p>
18711
18712 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18713 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18714 nettlesere?</p>
18715
18716 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18717 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18718 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18719 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18720 i anbudsutlysninger?</p>
18721
18722 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
18723 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
18724 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
18725 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18726 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
18727
18728 </div>
18729 <div class="tags">
18730
18731
18732 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18733
18734
18735 </div>
18736 </div>
18737 <div class="padding"></div>
18738
18739 <div class="entry">
18740 <div class="title">
18741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
18742 </div>
18743 <div class="date">
18744 14th October 2010
18745 </div>
18746 <div class="body">
18747 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18748 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18749 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
18750 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
18751 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
18752 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18753 så langt.</p>
18754
18755 <p><blockquote>
18756 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
18757 <br>From: Petter Reinholdtsen
18758 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
18759 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18760
18761 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
18762 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18763 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18764 bruksvilkårene[2]:</p>
18765
18766 <p><blockquote>
18767 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18768 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18769 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18770 </blockquote></p>
18771
18772 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18773 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
18774 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
18775
18776 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18777 bil?</p>
18778
18779 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18780 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18781 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18782 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18783 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18784 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18785 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18786 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
18787
18788 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
18789 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
18790 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
18791
18792 <p>Vennlig hilsen,
18793 <br>--
18794 <br>Petter Reinholdtsen
18795 </blockquote></p>
18796
18797 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
18798
18799 <p><blockquote>
18800 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
18801 <br>From: Henok Tesfazghi
18802 <br>To: Petter Reinholdtsen
18803 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18804
18805 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
18806
18807 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18808 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18809 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18810 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18811 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18812 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18813 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18814 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18815 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
18816
18817 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18818 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18819 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18820 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18821 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
18822
18823 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18824 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
18825 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18826 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18827 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18828 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
18829 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
18830
18831 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18832 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18833 se lenke:
18834 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
18835 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
18836
18837
18838 <p>Vennlig hilsen
18839 <br>Henok Tesfazghi
18840 <br>Rådgiver, Datatilsynet
18841 </blockquote></p>
18842
18843 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18844 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18845 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
18846
18847 </div>
18848 <div class="tags">
18849
18850
18851 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18852
18853
18854 </div>
18855 </div>
18856 <div class="padding"></div>
18857
18858 <div class="entry">
18859 <div class="title">
18860 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
18861 </div>
18862 <div class="date">
18863 14th October 2010
18864 </div>
18865 <div class="body">
18866 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18867 stemmer i debatten.</p>
18868
18869 <p><ul>
18870
18871 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
18872 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
18873 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18874 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
18875
18876 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
18877 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18878 oppdagelsen fra EFN.</li>
18879
18880 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">
18881 personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
18882 Dagbladet</li>
18883
18884 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
18885 Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
18886
18887 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
18888 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
18889
18890 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
18891 terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
18892 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18893 årene.</li>
18894
18895 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
18896 hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18897 Bjørn Remseth i EFN</li>
18898
18899 </ul></p>
18900
18901 </div>
18902 <div class="tags">
18903
18904
18905 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18906
18907
18908 </div>
18909 </div>
18910 <div class="padding"></div>
18911
18912 <div class="entry">
18913 <div class="title">
18914 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
18915 </div>
18916 <div class="date">
18917 1st October 2010
18918 </div>
18919 <div class="body">
18920 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
18921 talks</a> kringkastet på
18922 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
18923 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18924 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18925 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18926 mine favoritter er
18927 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
18928 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
18929 Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18930 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18931 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18932 undertekster. Registrer deg på
18933 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
18934 dag!</p>
18935
18936 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18937 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
18938 på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18939 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18940 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18941 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
18942 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
18943 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18944 ser i dag ut til å være
18945 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
18946 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
18947
18948 </div>
18949 <div class="tags">
18950
18951
18952 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18953
18954
18955 </div>
18956 </div>
18957 <div class="padding"></div>
18958
18959 <div class="entry">
18960 <div class="title">
18961 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
18962 </div>
18963 <div class="date">
18964 23rd September 2010
18965 </div>
18966 <div class="body">
18967 <p>Jeg er med i
18968 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
18969 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18970 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18971 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18972 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18973 lese.</p>
18974
18975 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18976 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
18977 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18978 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18979 Bilkollektivet.
18980 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
18981 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18982 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18983 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18984 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18985 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18986 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
18987 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18988 2010-08-26:</p>
18989
18990 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18991 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18992 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
18993
18994 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18995 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18996 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18997 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18998 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
18999
19000 </div>
19001 <div class="tags">
19002
19003
19004 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19005
19006
19007 </div>
19008 </div>
19009 <div class="padding"></div>
19010
19011 <div class="entry">
19012 <div class="title">
19013 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
19014 </div>
19015 <div class="date">
19016 22nd September 2010
19017 </div>
19018 <div class="body">
19019 <p>For ca. et og et halvt år siden
19020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
19021 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
19022 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har
19023 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
19024 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
19025 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
19026 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
19027
19028 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
19029 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
19030 automatisk over i
19031 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
19032 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
19033 OSM-dumpen for Norge.</p>
19034
19035 </div>
19036 <div class="tags">
19037
19038
19039 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
19040
19041
19042 </div>
19043 </div>
19044 <div class="padding"></div>
19045
19046 <div class="entry">
19047 <div class="title">
19048 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
19049 </div>
19050 <div class="date">
19051 15th September 2010
19052 </div>
19053 <div class="body">
19054 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
19055 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
19056 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
19057 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
19058 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
19059 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
19060 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
19061
19062 <p>Fant en grei kilde for dette i et
19063 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
19064 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
19065
19066 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
19067 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
19068 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
19069 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
19070 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
19071 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
19072 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
19073 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
19074
19075 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
19076 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
19077 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
19078 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
19079 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
19080 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
19081 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
19082 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
19083
19084 </div>
19085 <div class="tags">
19086
19087
19088 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19089
19090
19091 </div>
19092 </div>
19093 <div class="padding"></div>
19094
19095 <div class="entry">
19096 <div class="title">
19097 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
19098 </div>
19099 <div class="date">
19100 7th September 2010
19101 </div>
19102 <div class="body">
19103 <p>Jeg ble riktig fascinert av
19104 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
19105 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
19106 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
19107 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
19108 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
19109 som er tilgjengelig på
19110 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
19111 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
19112 kan kjøpe for penger får til.</p>
19113
19114 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
19115 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
19116 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
19117 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
19118 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
19119 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
19120 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
19121 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
19122 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
19123 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
19124
19125 </div>
19126 <div class="tags">
19127
19128
19129 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19130
19131
19132 </div>
19133 </div>
19134 <div class="padding"></div>
19135
19136 <div class="entry">
19137 <div class="title">
19138 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
19139 </div>
19140 <div class="date">
19141 31st August 2010
19142 </div>
19143 <div class="body">
19144 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
19145 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
19146 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
19147 behandling</a> i Stortinget.
19148 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
19149 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
19150
19151 <p>Håper det får flertall.</p>
19152
19153 </div>
19154 <div class="tags">
19155
19156
19157 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
19158
19159
19160 </div>
19161 </div>
19162 <div class="padding"></div>
19163
19164 <div class="entry">
19165 <div class="title">
19166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
19167 </div>
19168 <div class="date">
19169 28th August 2010
19170 </div>
19171 <div class="body">
19172 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
19173 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
19174 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
19175 nettopp over en
19176 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
19177 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
19178 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
19179 veldig sans for piloten omtalt i <a
19180 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
19181 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
19182 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
19183 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
19184 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
19185 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
19186 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19187 tiltakene.</p>
19188
19189 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19190 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19191 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19192 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19193 problemet.</p>
19194
19195 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19196 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19197 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19198 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19199 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19200 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
19201
19202 </div>
19203 <div class="tags">
19204
19205
19206 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19207
19208
19209 </div>
19210 </div>
19211 <div class="padding"></div>
19212
19213 <div class="entry">
19214 <div class="title">
19215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
19216 </div>
19217 <div class="date">
19218 26th August 2010
19219 </div>
19220 <div class="body">
19221 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19222 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning
19223 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19224 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19225 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19226 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19227 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19228 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19229 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19230 Løsningen leveres av
19231 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
19232 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
19233 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19234 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19235 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
19236 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19237 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19238 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
19239 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
19240
19241 </div>
19242 <div class="tags">
19243
19244
19245 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19246
19247
19248 </div>
19249 </div>
19250 <div class="padding"></div>
19251
19252 <div class="entry">
19253 <div class="title">
19254 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
19255 </div>
19256 <div class="date">
19257 23rd August 2010
19258 </div>
19259 <div class="body">
19260 <p>I Norge pågår en prosess for å
19261 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
19262 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19263 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19264 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19265 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
19266 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
19267 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19268 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19269 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19270 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19271 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19272 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19273 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
19274
19275 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19276 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19277 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19278 etter land. En
19279 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
19280 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19281 der valgkomisjonen har valgt
19282 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
19283 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
19284 valgsystemet.</p>
19285
19286 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19287 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19288 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19289 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
19290
19291 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19292 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
19293 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
19294 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19295 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19296 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19297 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
19298
19299 </div>
19300 <div class="tags">
19301
19302
19303 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
19304
19305
19306 </div>
19307 </div>
19308 <div class="padding"></div>
19309
19310 <div class="entry">
19311 <div class="title">
19312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
19313 </div>
19314 <div class="date">
19315 21st August 2010
19316 </div>
19317 <div class="body">
19318 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
19319 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
19320 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
19321 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
19322 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
19323 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
19324 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
19325 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
19326 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
19327 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
19328 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
19329 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
19330 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
19331 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
19332 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
19333 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
19334 utgangspunkt i den.</p>
19335
19336 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
19337 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
19338 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
19339 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
19340 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
19341 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
19342 klienten om til en tjener.</p>
19343
19344 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
19345 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
19346 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
19347 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
19348 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
19349 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
19350 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
19351
19352 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
19353 samle notater og referanser på <a
19354 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
19355 der hvis du er nysgjerrig.</p>
19356
19357 </div>
19358 <div class="tags">
19359
19360
19361 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
19362
19363
19364 </div>
19365 </div>
19366 <div class="padding"></div>
19367
19368 <div class="entry">
19369 <div class="title">
19370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
19371 </div>
19372 <div class="date">
19373 18th August 2010
19374 </div>
19375 <div class="body">
19376 <p>Jeg kjøpte nettopp to
19377 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
19378 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
19379 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
19380 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
19381 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
19382 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
19383 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
19384 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
19385
19386 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
19387 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
19388 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
19389 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
19390 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
19391 firmwaren. :)</p>
19392
19393 <ul>
19394 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
19395 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
19396 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
19397 </ul>
19398
19399 </div>
19400 <div class="tags">
19401
19402
19403 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
19404
19405
19406 </div>
19407 </div>
19408 <div class="padding"></div>
19409
19410 <div class="entry">
19411 <div class="title">
19412 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
19413 </div>
19414 <div class="date">
19415 22nd July 2010
19416 </div>
19417 <div class="body">
19418 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
19419 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
19420 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
19421 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
19422 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
19423 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
19424 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
19425
19426 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
19427 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19428 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19429 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19430 fornøyd.</p>
19431
19432 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19433 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19434 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
19435
19436 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19437 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19438 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19439 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19440 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
19441
19442 </div>
19443 <div class="tags">
19444
19445
19446 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19447
19448
19449 </div>
19450 </div>
19451 <div class="padding"></div>
19452
19453 <div class="entry">
19454 <div class="title">
19455 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
19456 </div>
19457 <div class="date">
19458 8th July 2010
19459 </div>
19460 <div class="body">
19461 <p>De siste dagene har Aftenposten
19462 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
19463 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
19464 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19465 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19466 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19467 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19468 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19469 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
19470 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19471 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19472 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19473 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19474 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19475 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19476 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19477 Office.</p>
19478
19479 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19480 offentlig myndighet?</p>
19481
19482 </div>
19483 <div class="tags">
19484
19485
19486 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19487
19488
19489 </div>
19490 </div>
19491 <div class="padding"></div>
19492
19493 <div class="entry">
19494 <div class="title">
19495 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
19496 </div>
19497 <div class="date">
19498 16th June 2010
19499 </div>
19500 <div class="body">
19501 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
19502 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19503 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19504 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
19505 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19506 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19507 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19508 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19509 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19510 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19511 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
19512
19513 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
19514 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
19515
19516 <blockquote>
19517 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
19518
19519 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19520 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19521 hver enhet.</p>
19522
19523 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19524 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19525 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
19526
19527 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19528 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19529 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
19530 </blockquote>
19531
19532 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19533 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19534 håndheves strengt.</p>
19535
19536 </div>
19537 <div class="tags">
19538
19539
19540 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19541
19542
19543 </div>
19544 </div>
19545 <div class="padding"></div>
19546
19547 <div class="entry">
19548 <div class="title">
19549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
19550 </div>
19551 <div class="date">
19552 12th June 2010
19553 </div>
19554 <div class="body">
19555 <p>Veldig glad for å oppdage via
19556 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
19557 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19558 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19559 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19560 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19561 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19562 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19563 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19564 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19565 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19566 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19567 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19568 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19569 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19570 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19571 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19572 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19573 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19574 anstrenge oss for å beholde.</p>
19575
19576 </div>
19577 <div class="tags">
19578
19579
19580 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19581
19582
19583 </div>
19584 </div>
19585 <div class="padding"></div>
19586
19587 <div class="entry">
19588 <div class="title">
19589 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
19590 </div>
19591 <div class="date">
19592 9th June 2010
19593 </div>
19594 <div class="body">
19595 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19596 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19597 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19598 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
19599 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
19600 blygsel:</p>
19601
19602 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19603 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19604 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19605 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19606 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19607 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
19608
19609 <p>En <a
19610 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
19611 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19612 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
19613 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19614 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19615 nettet sendte meg til
19616 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
19617 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
19618
19619 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19620 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19621 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19622 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19623 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
19624
19625 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19626 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19627 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19628 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19629 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19630 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19631 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19632 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19633 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19634
19635 <blockquote>
19636 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
19637 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19638 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19639 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19640 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19641 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19642 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
19643 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
19644
19645 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19646 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19647 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
19648 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19649 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19650 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19651 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19652 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19653 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19654 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
19655
19656 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19657 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19658 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19659 administrasjon av brukarar.</p>
19660
19661 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19662 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19663 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19664 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19665 arbeid.</p>
19666 </blockquote>
19667
19668 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19669 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19670 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
19671 minner.</p>
19672
19673 </div>
19674 <div class="tags">
19675
19676
19677 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19678
19679
19680 </div>
19681 </div>
19682 <div class="padding"></div>
19683
19684 <div class="entry">
19685 <div class="title">
19686 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
19687 </div>
19688 <div class="date">
19689 2nd June 2010
19690 </div>
19691 <div class="body">
19692 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19693 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
19694 med sykkel</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19695 fikset på togproblemene i Norge.</p>
19696
19697 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19698 effekt på området der?</p>
19699
19700 </div>
19701 <div class="tags">
19702
19703
19704 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19705
19706
19707 </div>
19708 </div>
19709 <div class="padding"></div>
19710
19711 <div class="entry">
19712 <div class="title">
19713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
19714 </div>
19715 <div class="date">
19716 21st May 2010
19717 </div>
19718 <div class="body">
19719 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19720 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19721 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19722 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
19723
19724 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19725 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19726 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
19727
19728 <pre>
19729 Flytoget Airport Express Train
19730
19731 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19732 Kategori : Voksen
19733 Pris : Nok 170,00
19734 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
19735 Betaling : Kontant
19736 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19737 Utstedt: : 08.05.10
19738 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
19739 Billetttype : Enkeltbillett
19740
19741 102-1015-100508-48382-01-08
19742 </pre>
19743
19744 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19745 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
19746 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19747 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19748 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19749 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
19750
19751 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19752 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19753 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
19754
19755 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
19756
19757 <pre>
19758 Romnummer 727
19759 Hurtigruten
19760 Midnatsol
19761 Reinholdtsen
19762 Petter
19763 Bookingno: SAX69 0742193
19764 Harstad-Bergen
19765 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
19766 Lugar fra Risøyhamn
19767 Kost: FRO=4
19768 </pre>
19769
19770 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19771 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
19772 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
19773
19774 </div>
19775 <div class="tags">
19776
19777
19778 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19779
19780
19781 </div>
19782 </div>
19783 <div class="padding"></div>
19784
19785 <div class="entry">
19786 <div class="title">
19787 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
19788 </div>
19789 <div class="date">
19790 6th March 2010
19791 </div>
19792 <div class="body">
19793 <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
19794 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19795 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19796 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19797 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19798 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19799 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19800 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
19801
19802 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
19803
19804 </div>
19805 <div class="tags">
19806
19807
19808 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19809
19810
19811 </div>
19812 </div>
19813 <div class="padding"></div>
19814
19815 <div class="entry">
19816 <div class="title">
19817 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
19818 </div>
19819 <div class="date">
19820 3rd March 2010
19821 </div>
19822 <div class="body">
19823 <p>Den norske bokbransjen har
19824 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
19825 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
19826 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
19827 har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19828 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19829 eller nei.
19830 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
19831 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19832 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19833 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19834 gjerne gjøre for min del.</p>
19835
19836 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19837 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19838 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19839 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19840 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19841 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19842 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
19843
19844 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19845 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19846 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19847 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19848 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19849 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
19850 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
19851 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19852 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
19853 der</a> for å se hva de har.
19854
19855 </div>
19856 <div class="tags">
19857
19858
19859 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
19860
19861
19862 </div>
19863 </div>
19864 <div class="padding"></div>
19865
19866 <div class="entry">
19867 <div class="title">
19868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
19869 </div>
19870 <div class="date">
19871 29th January 2010
19872 </div>
19873 <div class="body">
19874 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19875 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
19876 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19877 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
19878
19879 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19880 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19881 til artikkelen og
19882 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
19883 annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
19884
19885 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19886 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19887 platforme.</blockquote></p>
19888
19889 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
19890
19891 </div>
19892 <div class="tags">
19893
19894
19895 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
19896
19897
19898 </div>
19899 </div>
19900 <div class="padding"></div>
19901
19902 <div class="entry">
19903 <div class="title">
19904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
19905 </div>
19906 <div class="date">
19907 30th December 2009
19908 </div>
19909 <div class="body">
19910 <p>Via Slashdot fant jeg en
19911 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
19912 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
19913 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19914 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19915 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
19916
19917 <p>Oppdatering: Kom over
19918 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
19919 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19920 på flyplassene.</p>
19921
19922 </div>
19923 <div class="tags">
19924
19925
19926 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
19927
19928
19929 </div>
19930 </div>
19931 <div class="padding"></div>
19932
19933 <div class="entry">
19934 <div class="title">
19935 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
19936 </div>
19937 <div class="date">
19938 17th December 2009
19939 </div>
19940 <div class="body">
19941 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19942 av en avgjørelse på årsmøtet i
19943 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
19944 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19945 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
19946 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19947 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19948 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19949 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19950 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19951 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19952 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19953 til å arrangere
19954 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
19955 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
19956 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19957 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19958 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19959 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19960 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
19961 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19962 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19963 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19964 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19965 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
19966 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19967 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
19968 Resten er historie. :)</p>
19969
19970 </div>
19971 <div class="tags">
19972
19973
19974 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19975
19976
19977 </div>
19978 </div>
19979 <div class="padding"></div>
19980
19981 <div class="entry">
19982 <div class="title">
19983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
19984 </div>
19985 <div class="date">
19986 8th December 2009
19987 </div>
19988 <div class="body">
19989 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19990 TV. Foredraget om
19991 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
19992 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19993 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19994 teksting av video skulle gjøres.</p>
19995
19996 <p>NUUG har vært involvert i
19997 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
19998 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19999 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
20000
20001 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
20002 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
20003 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
20004 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
20005 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
20006
20007 </div>
20008 <div class="tags">
20009
20010
20011 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
20012
20013
20014 </div>
20015 </div>
20016 <div class="padding"></div>
20017
20018 <div class="entry">
20019 <div class="title">
20020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
20021 </div>
20022 <div class="date">
20023 12th November 2009
20024 </div>
20025 <div class="body">
20026 <p>Dagens
20027 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
20028 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
20029 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
20030 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
20031 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
20032 interesse.</p>
20033
20034 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
20035 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
20036 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
20037 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
20038 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
20039 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
20040 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
20041 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
20042 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
20043 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
20044
20045 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
20046 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
20047 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
20048 nok fortsette å bruke data fra
20049 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
20050 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
20051 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
20052
20053 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
20054 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
20055 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
20056 er ubrukelig til dette.</p>
20057
20058 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
20059 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
20060 nye i stedet</a>.</p>
20061
20062 </div>
20063 <div class="tags">
20064
20065
20066 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
20067
20068
20069 </div>
20070 </div>
20071 <div class="padding"></div>
20072
20073 <div class="entry">
20074 <div class="title">
20075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
20076 </div>
20077 <div class="date">
20078 6th November 2009
20079 </div>
20080 <div class="body">
20081 <p>Det er svært gledelig å se at
20082 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
20083 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
20084 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
20085 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
20086 behandlet, som har
20087 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
20088 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
20089 Polen.</p>
20090
20091 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
20092 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
20093 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
20094 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
20095 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
20096 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
20097 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
20098 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
20099 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
20100 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
20101 publiserer, ikke noen andre.</p>
20102
20103 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
20104 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
20105
20106 </div>
20107 <div class="tags">
20108
20109
20110 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
20111
20112
20113 </div>
20114 </div>
20115 <div class="padding"></div>
20116
20117 <div class="entry">
20118 <div class="title">
20119 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
20120 </div>
20121 <div class="date">
20122 2nd November 2009
20123 </div>
20124 <div class="body">
20125 <p>Under helgens utviklersamling i
20126 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
20127 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
20128 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
20129 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
20130 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
20131 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
20132 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
20133 hjertelig velkommen til
20134 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
20135 inn</a>. Formålet lyder:</p>
20136
20137 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
20138 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
20139 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
20140 GNU.</blockquote>
20141
20142 </div>
20143 <div class="tags">
20144
20145
20146 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
20147
20148
20149 </div>
20150 </div>
20151 <div class="padding"></div>
20152
20153 <div class="entry">
20154 <div class="title">
20155 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
20156 </div>
20157 <div class="date">
20158 30th October 2009
20159 </div>
20160 <div class="body">
20161 <p>Min hovedbankforbindelse,
20162 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
20163 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
20164 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
20165 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
20166 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
20167 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
20168 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
20169 BankID-avtalen.</p>
20170
20171 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
20172 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
20173 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
20174 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
20175 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
20176 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
20177 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
20178 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
20179 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
20180 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
20181 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
20182 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
20183 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
20184
20185 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
20186 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
20187 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
20188 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
20189 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
20190 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
20191 passord.</p>
20192
20193
20194 <p>I postbankens
20195 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
20196 for BankID</a> står følgende:</p>
20197
20198 <blockquote>
20199 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
20200
20201 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
20202 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
20203 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
20204 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
20205 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
20206 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
20207 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
20208 </blockquote>
20209
20210 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
20211 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
20212 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
20213 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
20214 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
20215 for å få BankID.</p>
20216
20217 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
20218 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
20219 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
20220 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
20221 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
20222 signere avtaler på vegne av meg.</p>
20223
20224 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
20225 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
20226 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
20227 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
20228 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
20229 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
20230 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
20231 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
20232 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
20233
20234 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
20235 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
20236 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
20237 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
20238 begrensing.</p>
20239
20240 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
20241 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
20242 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
20243 nettbankkontroll over egne midler. :(
20244
20245 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
20246 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
20247 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
20248 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
20249 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
20250 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
20251 til BankID-modellen.</p>
20252
20253 </div>
20254 <div class="tags">
20255
20256
20257 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
20258
20259
20260 </div>
20261 </div>
20262 <div class="padding"></div>
20263
20264 <div class="entry">
20265 <div class="title">
20266 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
20267 </div>
20268 <div class="date">
20269 10th October 2009
20270 </div>
20271 <div class="body">
20272 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
20273 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
20274 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
20275 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
20276 resultatet fra den rettsaken.</p>
20277
20278 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
20279 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
20280 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
20281 sensur". Jeg tok en titt på
20282 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
20283 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
20284 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
20285 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
20286 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
20287 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
20288 korrekt sitert.</p>
20289
20290 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
20291 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
20292 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
20293 musikkbransjenes egne tall? De har
20294 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
20295 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
20296 bruk av musikk.</p>
20297
20298 </div>
20299 <div class="tags">
20300
20301
20302 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
20303
20304
20305 </div>
20306 </div>
20307 <div class="padding"></div>
20308
20309 <div class="entry">
20310 <div class="title">
20311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
20312 </div>
20313 <div class="date">
20314 23rd September 2009
20315 </div>
20316 <div class="body">
20317 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
20318 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
20319 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
20320 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
20321 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
20322 en
20323 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
20324 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
20325 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
20326 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
20327 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
20328 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
20329 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
20330 papirbøker.</p>
20331
20332 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
20333 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
20334 DRM må anses som et kjøp.</p>
20335
20336 </div>
20337 <div class="tags">
20338
20339
20340 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
20341
20342
20343 </div>
20344 </div>
20345 <div class="padding"></div>
20346
20347 <div class="entry">
20348 <div class="title">
20349 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
20350 </div>
20351 <div class="date">
20352 23rd August 2009
20353 </div>
20354 <div class="body">
20355 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
20356 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
20357 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
20358 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
20359 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
20360
20361 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
20362 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
20363 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
20364 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
20365
20366 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
20367 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
20368 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
20369 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
20370 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
20371 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
20372 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
20373 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
20374
20375 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
20376 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
20377 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
20378 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
20379 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
20380 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
20381 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
20382 ikke har sjøkart i båten.</p>
20383
20384 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
20385 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
20386 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
20387 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
20388 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
20389 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
20390 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
20391
20392 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
20393 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
20394 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
20395 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
20396 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
20397
20398 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
20399 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
20400 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
20401
20402 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
20403 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
20404 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
20405 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
20406 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
20407 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
20408
20409 </div>
20410 <div class="tags">
20411
20412
20413 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
20414
20415
20416 </div>
20417 </div>
20418 <div class="padding"></div>
20419
20420 <div class="entry">
20421 <div class="title">
20422 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
20423 </div>
20424 <div class="date">
20425 9th July 2009
20426 </div>
20427 <div class="body">
20428 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
20429 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
20430 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
20431 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
20432 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
20433 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
20434 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
20435 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
20436 UTKAST</a>".</p>
20437
20438 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
20439 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
20440 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
20441 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
20442 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
20443 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
20444 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
20445 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
20446 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
20447 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
20448
20449 </div>
20450 <div class="tags">
20451
20452
20453 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
20454
20455
20456 </div>
20457 </div>
20458 <div class="padding"></div>
20459
20460 <div class="entry">
20461 <div class="title">
20462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
20463 </div>
20464 <div class="date">
20465 6th July 2009
20466 </div>
20467 <div class="body">
20468 <p>Jeg ble glad da regjeringen
20469 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
20470 versjon 2 av
20471 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
20472 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
20473 faktisk var vedtatt etter
20474 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
20475 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
20476 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
20477 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
20478 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
20479 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
20480 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
20481 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
20482 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
20483 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
20484 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
20485 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
20486 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
20487 lyden.</p>
20488
20489 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
20490 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
20491 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
20492 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
20493 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
20494 mot dette i
20495 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
20496 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
20497
20498 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
20499 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
20500 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
20501
20502 </div>
20503 <div class="tags">
20504
20505
20506 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
20507
20508
20509 </div>
20510 </div>
20511 <div class="padding"></div>
20512
20513 <div class="entry">
20514 <div class="title">
20515 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
20516 </div>
20517 <div class="date">
20518 26th June 2009
20519 </div>
20520 <div class="body">
20521 <p>I
20522 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
20523 sin høringsuttalelse</a> til
20524 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
20525 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
20526 de av seg følgende FUD-perle:</p>
20527
20528 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
20529 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
20530 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
20531 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
20532 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
20533 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
20534 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
20535 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
20536 standarder."</blockquote></p>
20537
20538 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
20539 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
20540 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
20541 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
20542 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
20543 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
20544 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
20545
20546 under standardisering via IETF, med
20547 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
20548 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
20549 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
20550 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
20551 jeg ikke finner tegn til at <a
20552 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
20553 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
20554 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
20555 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
20556 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
20557 til FLAC.</p>
20558
20559 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
20560 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
20561 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
20562
20563 </div>
20564 <div class="tags">
20565
20566
20567 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
20568
20569
20570 </div>
20571 </div>
20572 <div class="padding"></div>
20573
20574 <div class="entry">
20575 <div class="title">
20576 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
20577 </div>
20578 <div class="date">
20579 17th June 2009
20580 </div>
20581 <div class="body">
20582 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
20583 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
20584 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
20585 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
20586 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20587 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
20588 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
20589 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
20590 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
20591 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
20592 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
20593 stemmene har vært oppbevart.</p>
20594
20595 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
20596 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
20597 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
20598 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
20599 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
20600 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
20601 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
20602 innført.</p>
20603
20604 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
20605 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
20606 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
20607 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
20608 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
20609 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
20610 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
20611
20612 </div>
20613 <div class="tags">
20614
20615
20616 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
20617
20618
20619 </div>
20620 </div>
20621 <div class="padding"></div>
20622
20623 <div class="entry">
20624 <div class="title">
20625 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
20626 </div>
20627 <div class="date">
20628 19th May 2009
20629 </div>
20630 <div class="body">
20631 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
20632 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
20633 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
20634 uttalelsene som er kommet inn til
20635 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
20636 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
20637 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
20638 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
20639 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
20640 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
20641 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
20642 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
20643 bidrar positivt.</p>
20644
20645 </div>
20646 <div class="tags">
20647
20648
20649 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
20650
20651
20652 </div>
20653 </div>
20654 <div class="padding"></div>
20655
20656 <div class="entry">
20657 <div class="title">
20658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
20659 </div>
20660 <div class="date">
20661 17th May 2009
20662 </div>
20663 <div class="body">
20664 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
20665 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
20666 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
20667 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
20668 dager siden kom
20669 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
20670 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
20671 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
20672 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
20673 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
20674
20675 <blockquote>
20676 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
20677 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
20678 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
20679 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
20680 </blockquote>
20681
20682 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
20683 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
20684 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
20685 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
20686 Copyright Treaty Work?</a></p>
20687
20688 <p>Fant lenkene via <a
20689 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
20690 på Slashdot</a>.</p>
20691
20692 </div>
20693 <div class="tags">
20694
20695
20696 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
20697
20698
20699 </div>
20700 </div>
20701 <div class="padding"></div>
20702
20703 <div class="entry">
20704 <div class="title">
20705 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
20706 </div>
20707 <div class="date">
20708 16th May 2009
20709 </div>
20710 <div class="body">
20711 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20712 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20713 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20714 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20715 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20716 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20717 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20718 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20719 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20720 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20721 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20722 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20723 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20724 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
20725
20726 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20727 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20728 CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20729 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20730 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20731 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20732 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20733 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20734 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20735 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20736 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20737 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20738 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20739 er tilgjengelig i eksporten.</p>
20740
20741 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20742 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20743 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20744 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20745 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
20746
20747 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20748 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20749 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20750 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20751 ham.</p>
20752
20753 <p>Høres dette interessant ut, besøk
20754 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
20755 titt.</p>
20756
20757 </div>
20758 <div class="tags">
20759
20760
20761 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
20762
20763
20764 </div>
20765 </div>
20766 <div class="padding"></div>
20767
20768 <div class="entry">
20769 <div class="title">
20770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
20771 </div>
20772 <div class="date">
20773 16th May 2009
20774 </div>
20775 <div class="body">
20776 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
20777 og
20778 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
20779 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20780 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20781 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20782 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20783 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20784 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20785 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20786 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20787 Osloområdet.</p>
20788
20789 </div>
20790 <div class="tags">
20791
20792
20793 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
20794
20795
20796 </div>
20797 </div>
20798 <div class="padding"></div>
20799
20800 <div class="entry">
20801 <div class="title">
20802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
20803 </div>
20804 <div class="date">
20805 10th May 2009
20806 </div>
20807 <div class="body">
20808 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
20809 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
20810 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20811 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20812 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20813 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20814 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20815 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20816 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20817 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20818 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20819 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20820 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
20821 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
20822 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
20823
20824 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
20825 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20826 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20827 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20828 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20829 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
20830 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
20831 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20832 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20833 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20834 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
20835 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20836 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
20837 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
20838 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
20839 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20840 massemarkedet.</p>
20841
20842 </div>
20843 <div class="tags">
20844
20845
20846 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
20847
20848
20849 </div>
20850 </div>
20851 <div class="padding"></div>
20852
20853 <div class="entry">
20854 <div class="title">
20855 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
20856 </div>
20857 <div class="date">
20858 9th May 2009
20859 </div>
20860 <div class="body">
20861 <ul>
20862
20863 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
20864 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20865 offentligheten.</li>
20866
20867 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
20868 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
20869
20870 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
20871 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20872 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
20873
20874 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
20875 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
20876 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
20877
20878 </ul>
20879
20880 </div>
20881 <div class="tags">
20882
20883
20884 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
20885
20886
20887 </div>
20888 </div>
20889 <div class="padding"></div>
20890
20891 <div class="entry">
20892 <div class="title">
20893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
20894 </div>
20895 <div class="date">
20896 7th May 2009
20897 </div>
20898 <div class="body">
20899 <p>Kom over
20900 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
20901 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20902 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20903 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
20904 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
20905 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20906 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
20907
20908 </div>
20909 <div class="tags">
20910
20911
20912 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
20913
20914
20915 </div>
20916 </div>
20917 <div class="padding"></div>
20918
20919 <div class="entry">
20920 <div class="title">
20921 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
20922 </div>
20923 <div class="date">
20924 2nd May 2009
20925 </div>
20926 <div class="body">
20927 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
20928 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20929 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20930 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20931 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20932 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20933 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20934 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20935 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20936 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20937 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20938 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20939 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20940 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20941 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20942 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20943 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20944 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20945 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20946 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
20947
20948 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20949 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20950 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20951 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20952 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20953 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20954 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20955 betydelige.</p>
20956
20957 </div>
20958 <div class="tags">
20959
20960
20961 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
20962
20963
20964 </div>
20965 </div>
20966 <div class="padding"></div>
20967
20968 <div class="entry">
20969 <div class="title">
20970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
20971 </div>
20972 <div class="date">
20973 26th April 2009
20974 </div>
20975 <div class="body">
20976 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20977 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
20978 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
20979 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20980 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20981 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20982 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20983 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20984 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20985 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20986 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
20987 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
20988 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20989 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20990 I dag er den 70 år.</p>
20991
20992 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
20993 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
20994 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
20995
20996 </div>
20997 <div class="tags">
20998
20999
21000 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
21001
21002
21003 </div>
21004 </div>
21005 <div class="padding"></div>
21006
21007 <div class="entry">
21008 <div class="title">
21009 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
21010 </div>
21011 <div class="date">
21012 24th April 2009
21013 </div>
21014 <div class="body">
21015 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
21016 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
21017 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
21018 ting fra noen år tilbake.</p>
21019
21020 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
21021 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
21022 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
21023 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
21024 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
21025 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
21026 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
21027 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
21028 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
21029 Norge AS</a> og
21030 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
21031 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
21032
21033 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
21034 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
21035 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
21036 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
21037 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
21038 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
21039 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
21040
21041 </div>
21042 <div class="tags">
21043
21044
21045 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
21046
21047
21048 </div>
21049 </div>
21050 <div class="padding"></div>
21051
21052 <div class="entry">
21053 <div class="title">
21054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
21055 </div>
21056 <div class="date">
21057 23rd April 2009
21058 </div>
21059 <div class="body">
21060 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
21061 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
21062 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
21063 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
21064 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
21065 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
21066
21067 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
21068 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
21069 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
21070 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
21071 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
21072 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
21073 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
21074 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
21075 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
21076 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
21077 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
21078 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
21079 som kunde.</p>
21080
21081 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
21082 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
21083 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
21084 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
21085 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
21086 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
21087 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
21088
21089 </div>
21090 <div class="tags">
21091
21092
21093 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
21094
21095
21096 </div>
21097 </div>
21098 <div class="padding"></div>
21099
21100 <div class="entry">
21101 <div class="title">
21102 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
21103 </div>
21104 <div class="date">
21105 23rd April 2009
21106 </div>
21107 <div class="body">
21108 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
21109 melder</a> at
21110 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
21111 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
21112 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
21113 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
21114 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
21115 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
21116 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
21117 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
21118 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
21119 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
21120 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
21121 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
21122 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
21123 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
21124
21125 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
21126 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
21127 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
21128 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
21129
21130 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
21131 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
21132 fortløpende.</p>
21133
21134
21135 </div>
21136 <div class="tags">
21137
21138
21139 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
21140
21141
21142 </div>
21143 </div>
21144 <div class="padding"></div>
21145
21146 <div class="entry">
21147 <div class="title">
21148 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
21149 </div>
21150 <div class="date">
21151 21st April 2009
21152 </div>
21153 <div class="body">
21154 <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
21155 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
21156 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
21157 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
21158 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
21159 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
21160 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
21161 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
21162 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
21163 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
21164 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
21165 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
21166 i Bush-regjeringen. Les mer i
21167 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
21168 kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
21169 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
21170
21171 </div>
21172 <div class="tags">
21173
21174
21175 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
21176
21177
21178 </div>
21179 </div>
21180 <div class="padding"></div>
21181
21182 <div class="entry">
21183 <div class="title">
21184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
21185 </div>
21186 <div class="date">
21187 17th April 2009
21188 </div>
21189 <div class="body">
21190 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21191 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
21192 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
21193 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21194 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21195 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21196 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21197 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21198 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21199 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21200 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21201 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21202 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21203 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21204 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21205 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
21206
21207 </div>
21208 <div class="tags">
21209
21210
21211 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
21212
21213
21214 </div>
21215 </div>
21216 <div class="padding"></div>
21217
21218 <div class="entry">
21219 <div class="title">
21220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
21221 </div>
21222 <div class="date">
21223 12th April 2009
21224 </div>
21225 <div class="body">
21226 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21227 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
21228 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21229 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21230 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21231 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21232 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21233 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21234 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21235 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
21236 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
21237
21238 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21239 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21240 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21241 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
21242 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
21243 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21244 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21245 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
21246
21247 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21248 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21249 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21250 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21251 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21252 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21253 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21254 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
21255 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21256 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
21257 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21258 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21259 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21260 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21261 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
21262 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21263 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
21264 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21265 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21266 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21267 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21268 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21269 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
21270 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21271 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21272 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
21273 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21274 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21275 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21276 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
21277 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21278 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
21279
21280 </div>
21281 <div class="tags">
21282
21283
21284 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21285
21286
21287 </div>
21288 </div>
21289 <div class="padding"></div>
21290
21291 <div class="entry">
21292 <div class="title">
21293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
21294 </div>
21295 <div class="date">
21296 10th April 2009
21297 </div>
21298 <div class="body">
21299 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
21300 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21301 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
21302 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21303 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21304 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
21305 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
21306 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
21307 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
21308
21309 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21310 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
21311 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
21312 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
21313 rettet mot seg.</p>
21314
21315 </div>
21316 <div class="tags">
21317
21318
21319 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
21320
21321
21322 </div>
21323 </div>
21324 <div class="padding"></div>
21325
21326 <div class="entry">
21327 <div class="title">
21328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
21329 </div>
21330 <div class="date">
21331 28th March 2009
21332 </div>
21333 <div class="body">
21334 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
21335 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
21336 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
21337 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
21338 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
21339 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
21340 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
21341 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
21342 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
21343 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
21344 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
21345 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
21346 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
21347 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
21348 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
21349 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
21350 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
21351 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
21352 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
21353 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
21354 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
21355 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
21356 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
21357 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
21358 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
21359 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
21360
21361 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
21362 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
21363 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
21364 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
21365 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
21366 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
21367 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
21368 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
21369 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
21370 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
21371 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
21372 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
21373 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
21374 unngå dette dumme.</p>
21375
21376 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
21377 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
21378 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
21379 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
21380 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
21381 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
21382 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
21383 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
21384
21385 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
21386 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
21387 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
21388 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
21389 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
21390 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
21391 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
21392 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
21393 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
21394 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
21395 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
21396 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
21397 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
21398 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
21399 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
21400 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
21401 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
21402 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
21403 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
21404 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
21405 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
21406 den måten.</p>
21407
21408 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
21409 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
21410 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
21411 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
21412 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
21413 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
21414 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
21415 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
21416 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
21417 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
21418 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
21419 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
21420 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
21421 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
21422
21423 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
21424 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
21425 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
21426 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
21427 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
21428 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
21429 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
21430 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
21431 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
21432
21433 </div>
21434 <div class="tags">
21435
21436
21437 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
21438
21439
21440 </div>
21441 </div>
21442 <div class="padding"></div>
21443
21444 <div class="entry">
21445 <div class="title">
21446 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
21447 </div>
21448 <div class="date">
21449 27th March 2009
21450 </div>
21451 <div class="body">
21452 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
21453 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
21454 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
21455 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
21456 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
21457 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
21458 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
21459 antagelsene som legges til grunn.</p>
21460
21461 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
21462 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
21463 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
21464 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
21465 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
21466 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
21467 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
21468 middelalderen.</p>
21469
21470 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
21471 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
21472 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
21473 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
21474 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
21475 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
21476 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
21477 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
21478 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
21479 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
21480 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
21481 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
21482 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
21483 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
21484 dag.</p>
21485
21486 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
21487 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
21488 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
21489 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
21490 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
21491 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
21492 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
21493 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
21494 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
21495 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
21496 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
21497 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
21498 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
21499 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
21500 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
21501 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
21502 og matematikk.</p>
21503
21504 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
21505 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
21506 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
21507 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
21508 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
21509 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
21510 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
21511 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
21512 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
21513 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
21514 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
21515 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
21516 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
21517 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
21518 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
21519 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
21520
21521 </div>
21522 <div class="tags">
21523
21524
21525 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
21526
21527
21528 </div>
21529 </div>
21530 <div class="padding"></div>
21531
21532 <div class="entry">
21533 <div class="title">
21534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
21535 </div>
21536 <div class="date">
21537 19th March 2009
21538 </div>
21539 <div class="body">
21540 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
21541 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
21542 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
21543 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
21544 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
21545 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
21546 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
21547 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
21548 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
21549 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
21550 har nok kraft til å få hele akslingen til å
21551 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
21552 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
21553 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
21554 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
21555 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
21556 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
21557 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
21558 må strammes skikkelig til før første
21559 utskrift.</p>
21560
21561 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
21562 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
21563 limingen, som
21564 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
21565 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
21566 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
21567 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
21568 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
21569 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
21570 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
21571
21572 </div>
21573 <div class="tags">
21574
21575
21576 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21577
21578
21579 </div>
21580 </div>
21581 <div class="padding"></div>
21582
21583 <div class="entry">
21584 <div class="title">
21585 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
21586 </div>
21587 <div class="date">
21588 15th March 2009
21589 </div>
21590 <div class="body">
21591 <p>Jeg kom over bloggposten
21592 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
21593 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
21594 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
21595 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
21596 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
21597
21598 </div>
21599 <div class="tags">
21600
21601
21602 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
21603
21604
21605 </div>
21606 </div>
21607 <div class="padding"></div>
21608
21609 <div class="entry">
21610 <div class="title">
21611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
21612 </div>
21613 <div class="date">
21614 13th March 2009
21615 </div>
21616 <div class="body">
21617 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
21618 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
21619 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
21620
21621 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
21622 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
21623 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
21624 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
21625 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
21626 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
21627 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
21628 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
21629 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
21630 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
21631 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
21632 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
21633 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
21634 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
21635
21636 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
21637 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
21638 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
21639 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
21640 publisert offentlig på web.</p>
21641
21642 </div>
21643 <div class="tags">
21644
21645
21646 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
21647
21648
21649 </div>
21650 </div>
21651 <div class="padding"></div>
21652
21653 <div class="entry">
21654 <div class="title">
21655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
21656 </div>
21657 <div class="date">
21658 12th March 2009
21659 </div>
21660 <div class="body">
21661 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
21662 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
21663 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
21664 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
21665 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
21666 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
21667 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
21668 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
21669 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
21670 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
21671 delen jeg mangler på denne.</p>
21672
21673 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
21674 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
21675 enn meg. Jeg fikk i dag testet
21676 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
21677 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
21678 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
21679 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
21680 beskrevet på
21681 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
21682 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
21683 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
21684 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
21685 vha. et Google-søk
21686 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
21687 meg</A> om at en nedgradering
21688 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
21689 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
21690 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
21691 reprap-en kvikner til.</p>
21692
21693 </div>
21694 <div class="tags">
21695
21696
21697 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21698
21699
21700 </div>
21701 </div>
21702 <div class="padding"></div>
21703
21704 <div class="entry">
21705 <div class="title">
21706 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
21707 </div>
21708 <div class="date">
21709 11th March 2009
21710 </div>
21711 <div class="body">
21712 <p>I går
21713 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
21714 NUUGs videogruppe
21715 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
21716 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
21717 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
21718 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
21719 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
21720 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
21721 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
21722 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
21723 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
21724
21725 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21726 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21727 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
21728 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21729 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21730 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
21731
21732 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21733 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21734 religiøst sludder, fra
21735 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
21736 i jerusalem</a> via
21737 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
21738 vinklede nyheter</a> til
21739 <a
21740 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
21741 retorikk</a>, men også fine
21742 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
21743 om redningsselskapet</a> og
21744 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
21745 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21746 er
21747
21748 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
21749 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21750 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
21751
21752 </div>
21753 <div class="tags">
21754
21755
21756 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
21757
21758
21759 </div>
21760 </div>
21761 <div class="padding"></div>
21762
21763 <div class="entry">
21764 <div class="title">
21765 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
21766 </div>
21767 <div class="date">
21768 6th March 2009
21769 </div>
21770 <div class="body">
21771 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21772 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21773 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21774 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
21775 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
21776 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21777 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21778 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21779 i denne sammenhengen.</p>
21780
21781 </div>
21782 <div class="tags">
21783
21784
21785 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
21786
21787
21788 </div>
21789 </div>
21790 <div class="padding"></div>
21791
21792 <div class="entry">
21793 <div class="title">
21794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
21795 </div>
21796 <div class="date">
21797 5th March 2009
21798 </div>
21799 <div class="body">
21800 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21801 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
21802 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
21803 å dømme blir det disse 9:</p>
21804
21805 <ul>
21806
21807 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
21808 Jon "maddog" Hall</li>
21809 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
21810 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21811 technology used" med Andy Allan </li>
21812 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
21813 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
21814 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
21815 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21816 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
21817 JavaBin-miljøet</li>
21818 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
21819 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21820 Trachtenberg</li>
21821
21822 </ul>
21823
21824 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21825 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21826 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21827 stort.</p>
21828
21829 </div>
21830 <div class="tags">
21831
21832
21833 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
21834
21835
21836 </div>
21837 </div>
21838 <div class="padding"></div>
21839
21840 <div class="entry">
21841 <div class="title">
21842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
21843 </div>
21844 <div class="date">
21845 15th February 2009
21846 </div>
21847 <div class="body">
21848 <p>I regi av
21849 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
21850 startet på
21851 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
21852 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
21853 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21854 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21855 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21856 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21857 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21858 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21859 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21860 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21861 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21862 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21863 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
21864 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
21865 automatisk over i spesialkartet.</p>
21866
21867 </div>
21868 <div class="tags">
21869
21870
21871 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
21872
21873
21874 </div>
21875 </div>
21876 <div class="padding"></div>
21877
21878 <div class="entry">
21879 <div class="title">
21880 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
21881 </div>
21882 <div class="date">
21883 15th February 2009
21884 </div>
21885 <div class="body">
21886 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
21887 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
21888 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21889 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21890 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21891 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
21892 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
21893 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21894 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21895 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21896 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21897 <tt>insserv</tt>.</p>
21898
21899 </div>
21900 <div class="tags">
21901
21902
21903 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
21904
21905
21906 </div>
21907 </div>
21908 <div class="padding"></div>
21909
21910 <div class="entry">
21911 <div class="title">
21912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
21913 </div>
21914 <div class="date">
21915 11th February 2009
21916 </div>
21917 <div class="body">
21918 <p>Jeg ble glad for å se under
21919 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
21920 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
21921 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
21922 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
21923 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
21924 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
21925 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
21926 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
21927 webserver og komprimert.</p>
21928
21929 </div>
21930 <div class="tags">
21931
21932
21933 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
21934
21935
21936 </div>
21937 </div>
21938 <div class="padding"></div>
21939
21940 <div class="entry">
21941 <div class="title">
21942 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
21943 </div>
21944 <div class="date">
21945 3rd February 2009
21946 </div>
21947 <div class="body">
21948 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
21949 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
21950 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
21951 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
21952 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
21953 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
21954 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
21955 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
21956
21957 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
21958 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
21959 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
21960 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
21961 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
21962 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
21963
21964 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
21965 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
21966 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
21967
21968 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
21969 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
21970 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
21971 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
21972 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
21973
21974 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
21975 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
21976 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
21977 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
21978 arbeidet.</p>
21979
21980 </div>
21981 <div class="tags">
21982
21983
21984 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
21985
21986
21987 </div>
21988 </div>
21989 <div class="padding"></div>
21990
21991 <div class="entry">
21992 <div class="title">
21993 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
21994 </div>
21995 <div class="date">
21996 1st February 2009
21997 </div>
21998 <div class="body">
21999 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
22000 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
22001 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
22002 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
22003 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
22004 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
22005 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
22006 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
22007 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
22008 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
22009 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
22010 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
22011 nå får vi se om noen er enig.</p>
22012
22013 </div>
22014 <div class="tags">
22015
22016
22017 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
22018
22019
22020 </div>
22021 </div>
22022 <div class="padding"></div>
22023
22024 <div class="entry">
22025 <div class="title">
22026 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
22027 </div>
22028 <div class="date">
22029 1st February 2009
22030 </div>
22031 <div class="body">
22032 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
22033 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
22034 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
22035 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
22036 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
22037 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
22038 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
22039 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
22040
22041 <p>I dag kom jeg over
22042 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
22043 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
22044 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
22045 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
22046 forteller videre at noen jobber med å skrive
22047 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
22048 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
22049 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
22050 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
22051 forretningshemmeligheter framover.</p>
22052
22053 </div>
22054 <div class="tags">
22055
22056
22057 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22058
22059
22060 </div>
22061 </div>
22062 <div class="padding"></div>
22063
22064 <div class="entry">
22065 <div class="title">
22066 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
22067 </div>
22068 <div class="date">
22069 31st January 2009
22070 </div>
22071 <div class="body">
22072 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
22073 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
22074 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
22075 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
22076 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
22077 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
22078 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
22079
22080 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
22081 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
22082 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
22083 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
22084 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
22085 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
22086
22087 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
22088 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
22089 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
22090 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
22091 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
22092 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
22093 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
22094 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
22095
22096 <blockquote>
22097 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
22098
22099 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
22100 som følger:</p>
22101 <ul>
22102 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
22103 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
22104 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
22105 tid.</li>
22106 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
22107 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
22108 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
22109 å delta.</li>
22110 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
22111 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
22112 bruke den uten begresninger.</li>
22113 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
22114 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
22115 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
22116 </ul>
22117 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
22118 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
22119 produkter basert på standarden.</p>
22120 </blockquote>
22121
22122 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
22123
22124 </div>
22125 <div class="tags">
22126
22127
22128 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
22129
22130
22131 </div>
22132 </div>
22133 <div class="padding"></div>
22134
22135 <div class="entry">
22136 <div class="title">
22137 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
22138 </div>
22139 <div class="date">
22140 24th January 2009
22141 </div>
22142 <div class="body">
22143 <p>Kom over
22144 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
22145 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
22146 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22147 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22148 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
22149 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
22150 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22151 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
22152
22153 <p>Innlegget minner meg på
22154 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
22155 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
22156 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
22157 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22158 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
22159 og
22160 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
22161 oppløsning.</p>
22162
22163 </div>
22164 <div class="tags">
22165
22166
22167 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22168
22169
22170 </div>
22171 </div>
22172 <div class="padding"></div>
22173
22174 <div class="entry">
22175 <div class="title">
22176 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
22177 </div>
22178 <div class="date">
22179 22nd January 2009
22180 </div>
22181 <div class="body">
22182 <p>I går publiserte
22183 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
22184 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
22185 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
22186 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22187 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22188 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22189 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
22190
22191 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22192 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22193 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22194 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
22195
22196 </div>
22197 <div class="tags">
22198
22199
22200 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
22201
22202
22203 </div>
22204 </div>
22205 <div class="padding"></div>
22206
22207 <div class="entry">
22208 <div class="title">
22209 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
22210 </div>
22211 <div class="date">
22212 22nd January 2009
22213 </div>
22214 <div class="body">
22215 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22216 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22217 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22218 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22219 var involvert i
22220 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
22221 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22222 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
22223 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22224 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22225 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22226 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22227 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22228 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22229 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22230 opphavsrettsloven.</p>
22231
22232 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22233 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22234 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22235 slike lesere.</p>
22236
22237 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22238 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
22239 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22240 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22241 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22242 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22243 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22244 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22245 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22246 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22247 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22248 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22249 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
22250
22251 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22252 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22253 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22254 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22255 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22256 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22257 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22258 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22259 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22260 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22261 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22262 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22263 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22264 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22265 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
22266 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22267 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
22268
22269 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22270 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
22271 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
22272 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22273 innholdet hvis de endres):</p>
22274
22275 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
22276 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22277 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22278 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22279 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22280 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22281 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22282 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22283 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22284 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22285 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22286 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22287 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22288 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22289 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22290 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
22291
22292 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
22293 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22294 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22295 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22296 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22297 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22298 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22299 strid med kriteriene for Free Software
22300 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
22301 av FSF</a>,
22302 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
22303 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22304 publisert i
22305 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
22306 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22307 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22308 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22309 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22310 og endrer på betingelsene.</p>
22311
22312 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
22313 har siden jeg skrev denne teksten endret
22314 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
22315 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
22316 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22317 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22318 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22319 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
22320 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
22321 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
22322 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
22323 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
22324 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
22325 database.</p>
22326
22327 </div>
22328 <div class="tags">
22329
22330
22331 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
22332
22333
22334 </div>
22335 </div>
22336 <div class="padding"></div>
22337
22338 <div class="entry">
22339 <div class="title">
22340 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
22341 </div>
22342 <div class="date">
22343 15th January 2009
22344 </div>
22345 <div class="body">
22346 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
22347 med en norsk utgave av
22348 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
22349 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
22350 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
22351 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
22352 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
22353 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
22354 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
22355 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
22356 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
22357 til ny funksjonalitet.
22358 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
22359 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
22360 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
22361 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
22362 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
22363 med dem. Dette blir bra.</p>
22364
22365 </div>
22366 <div class="tags">
22367
22368
22369 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22370
22371
22372 </div>
22373 </div>
22374 <div class="padding"></div>
22375
22376 <div class="entry">
22377 <div class="title">
22378 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
22379 </div>
22380 <div class="date">
22381 8th January 2009
22382 </div>
22383 <div class="body">
22384 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
22385 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
22386 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
22387 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
22388 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
22389 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
22390 er skammelig.</p>
22391
22392 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
22393 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
22394 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
22395 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
22396 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
22397 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
22398 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
22399 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
22400 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
22401 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
22402 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
22403 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
22404 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
22405 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
22406
22407 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
22408 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
22409 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
22410 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
22411 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
22412 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
22413 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
22414 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
22415 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
22416 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
22417 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
22418 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
22419 motsatte er bevist.</p>
22420
22421 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
22422 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
22423 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
22424 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
22425 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
22426 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
22427 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
22428 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
22429 gangen.</p>
22430
22431 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
22432 kontanter for noen dager siden.</p>
22433
22434 </div>
22435 <div class="tags">
22436
22437
22438 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
22439
22440
22441 </div>
22442 </div>
22443 <div class="padding"></div>
22444
22445 <div class="entry">
22446 <div class="title">
22447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
22448 </div>
22449 <div class="date">
22450 2nd January 2009
22451 </div>
22452 <div class="body">
22453 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
22454 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
22455 i dag.</p>
22456
22457 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
22458 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
22459 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
22460 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
22461 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
22462 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
22463 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
22464 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
22465 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
22466 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
22467 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
22468
22469 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
22470 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
22471 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
22472 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
22473 bidra med sin kompetanse. :)</p>
22474
22475 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
22476 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
22477 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
22478 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
22479 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
22480 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
22481 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
22482 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
22483 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
22484 når rammen begynner å ta form.</p>
22485
22486 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
22487 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
22488 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
22489 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
22490 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
22491 påstår det skulle skje i 2008.</p>
22492
22493 </div>
22494 <div class="tags">
22495
22496
22497 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22498
22499
22500 </div>
22501 </div>
22502 <div class="padding"></div>
22503
22504 <div class="entry">
22505 <div class="title">
22506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
22507 </div>
22508 <div class="date">
22509 26th December 2008
22510 </div>
22511 <div class="body">
22512 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
22513 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
22514 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
22515 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
22516 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
22517 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
22518 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
22519 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
22520 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
22521 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
22522 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
22523 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
22524 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
22525 Kleveland laget i sin tid.</p>
22526
22527 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
22528 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
22529 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
22530 og
22531 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
22532 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
22533 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
22534 stavekontrollen.</p>
22535
22536 </div>
22537 <div class="tags">
22538
22539
22540 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
22541
22542
22543 </div>
22544 </div>
22545 <div class="padding"></div>
22546
22547 <div class="entry">
22548 <div class="title">
22549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
22550 </div>
22551 <div class="date">
22552 17th December 2008
22553 </div>
22554 <div class="body">
22555 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
22556 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
22557 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
22558 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
22559 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
22560 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
22561 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
22562 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
22563 kildekoden er tilgjengelig fra
22564 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
22565 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
22566 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
22567 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
22568 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
22569 "egenutviklet" prosjekt.</p>
22570
22571 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
22572 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
22573 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
22574 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
22575 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
22576 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
22577 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
22578 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
22579 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
22580 <pre><blockquote>&lt;object
22581 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
22582 width="100%"
22583 height="100%"
22584 &gt;</blockquote></pre></p>
22585
22586 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
22587 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
22588 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
22589 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
22590 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
22591 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
22592 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
22593 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
22594 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
22595 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
22596 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
22597
22598 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
22599 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
22600 Eclipse-utvidelse i
22601 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
22602 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
22603 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
22604 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
22605 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
22606 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
22607 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
22608 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
22609 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
22610 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
22611 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
22612 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
22613 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
22614
22615 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
22616 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
22617 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
22618 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
22619 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
22620 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
22621 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
22622 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
22623 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
22624 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
22625 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
22626 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
22627 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
22628 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
22629 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
22630 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
22631 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
22632
22633 </div>
22634 <div class="tags">
22635
22636
22637 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22638
22639
22640 </div>
22641 </div>
22642 <div class="padding"></div>
22643
22644 <div class="entry">
22645 <div class="title">
22646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
22647 </div>
22648 <div class="date">
22649 16th December 2008
22650 </div>
22651 <div class="body">
22652 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
22653 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
22654 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
22655 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
22656 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
22657 bedre denne gangen.</p>
22658
22659 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
22660 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
22661 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
22662 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
226633D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
22664 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
22665 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
22666 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
22667 jul.</p>
22668
22669 </div>
22670 <div class="tags">
22671
22672
22673 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22674
22675
22676 </div>
22677 </div>
22678 <div class="padding"></div>
22679
22680 <div class="entry">
22681 <div class="title">
22682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
22683 </div>
22684 <div class="date">
22685 9th December 2008
22686 </div>
22687 <div class="body">
22688 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
22689 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
22690 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
22691 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
22692
22693 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
22694 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
22695 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
22696 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
22697 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
22698 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
22699 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
22700 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
22701 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
22702 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
22703 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
22704 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
22705
22706 </div>
22707 <div class="tags">
22708
22709
22710 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22711
22712
22713 </div>
22714 </div>
22715 <div class="padding"></div>
22716
22717 <div class="entry">
22718 <div class="title">
22719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
22720 </div>
22721 <div class="date">
22722 2nd December 2008
22723 </div>
22724 <div class="body">
22725 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
22726 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
22727 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
22728 dager, hvis alt går bra.</p>
22729
22730 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
22731 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
22732 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
22733 bort første pakke.</p>
22734
22735 </div>
22736 <div class="tags">
22737
22738
22739 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22740
22741
22742 </div>
22743 </div>
22744 <div class="padding"></div>
22745
22746 <div class="entry">
22747 <div class="title">
22748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
22749 </div>
22750 <div class="date">
22751 27th November 2008
22752 </div>
22753 <div class="body">
22754 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
22755 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
22756 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
22757 håpe det går bedre denne gangen.</p>
22758
22759 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
22760 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
22761 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
22762 2009</a> i april, så er det greit.</p>
22763
22764 </div>
22765 <div class="tags">
22766
22767
22768 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22769
22770
22771 </div>
22772 </div>
22773 <div class="padding"></div>
22774
22775 <div class="entry">
22776 <div class="title">
22777 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
22778 </div>
22779 <div class="date">
22780 26th November 2008
22781 </div>
22782 <div class="body">
22783 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
22784 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
22785 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
22786 minnet meg på prosjektet Aros.
22787 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
22788 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
22789 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
22790 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
22791 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
22792
22793 </div>
22794 <div class="tags">
22795
22796
22797 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
22798
22799
22800 </div>
22801 </div>
22802 <div class="padding"></div>
22803
22804 <div class="entry">
22805 <div class="title">
22806 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
22807 </div>
22808 <div class="date">
22809 24th November 2008
22810 </div>
22811 <div class="body">
22812 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
22813 å få min replikator på plass, har jeg som del av
22814 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
22815 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
22816 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
22817 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
22818 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
22819 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
22820 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
22821 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
22822 hjemmelagede utgaven. :)</p>
22823
22824 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
22825 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
22826 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
22827 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
22828 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
22829 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
22830 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
22831 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
22832 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
22833
22834 </div>
22835 <div class="tags">
22836
22837
22838 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
22839
22840
22841 </div>
22842 </div>
22843 <div class="padding"></div>
22844
22845 <div class="entry">
22846 <div class="title">
22847 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
22848 </div>
22849 <div class="date">
22850 4th November 2008
22851 </div>
22852 <div class="body">
22853 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
22854 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22855 forsøk.</p>
22856
22857 </div>
22858 <div class="tags">
22859
22860
22861 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
22862
22863
22864 </div>
22865 </div>
22866 <div class="padding"></div>
22867
22868 <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
22869 <div id="sidebar">
22870
22871
22872
22873 <h2>Archive</h2>
22874 <ul>
22875
22876 <li>2015
22877 <ul>
22878
22879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
22880
22881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
22882
22883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
22884
22885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
22886
22887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
22888
22889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
22890
22891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
22892
22893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
22894
22895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
22896
22897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (7)</a></li>
22898
22899 </ul></li>
22900
22901 <li>2014
22902 <ul>
22903
22904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
22905
22906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
22907
22908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
22909
22910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
22911
22912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
22913
22914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
22915
22916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
22917
22918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
22919
22920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
22921
22922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
22923
22924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
22925
22926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
22927
22928 </ul></li>
22929
22930 <li>2013
22931 <ul>
22932
22933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
22934
22935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
22936
22937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
22938
22939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
22940
22941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
22942
22943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
22944
22945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
22946
22947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
22948
22949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
22950
22951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
22952
22953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
22954
22955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
22956
22957 </ul></li>
22958
22959 <li>2012
22960 <ul>
22961
22962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
22963
22964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
22965
22966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
22967
22968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
22969
22970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
22971
22972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
22973
22974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
22975
22976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
22977
22978 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
22979
22980 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
22981
22982 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
22983
22984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
22985
22986 </ul></li>
22987
22988 <li>2011
22989 <ul>
22990
22991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
22992
22993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
22994
22995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
22996
22997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
22998
22999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
23000
23001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
23002
23003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
23004
23005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
23006
23007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
23008
23009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
23010
23011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
23012
23013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
23014
23015 </ul></li>
23016
23017 <li>2010
23018 <ul>
23019
23020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
23021
23022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
23023
23024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
23025
23026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
23027
23028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
23029
23030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
23031
23032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
23033
23034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
23035
23036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
23037
23038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
23039
23040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
23041
23042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
23043
23044 </ul></li>
23045
23046 <li>2009
23047 <ul>
23048
23049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
23050
23051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
23052
23053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
23054
23055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
23056
23057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
23058
23059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
23060
23061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
23062
23063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
23064
23065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
23066
23067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
23068
23069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
23070
23071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
23072
23073 </ul></li>
23074
23075 <li>2008
23076 <ul>
23077
23078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
23079
23080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
23081
23082 </ul></li>
23083
23084 </ul>
23085
23086
23087
23088 <h2>Tags</h2>
23089 <ul>
23090
23091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
23092
23093 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
23094
23095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
23096
23097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
23098
23099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
23100
23101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
23102
23103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
23104
23105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
23106
23107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (112)</a></li>
23108
23109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
23110
23111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
23112
23113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
23114
23115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (20)</a></li>
23116
23117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
23118
23119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (292)</a></li>
23120
23121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
23122
23123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
23124
23125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (22)</a></li>
23126
23127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
23128
23129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
23130
23131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
23132
23133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
23134
23135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
23136
23137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
23138
23139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
23140
23141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
23142
23143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
23144
23145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
23146
23147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
23148
23149 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (36)</a></li>
23150
23151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (267)</a></li>
23152
23153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
23154
23155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (20)</a></li>
23156
23157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
23158
23159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (54)</a></li>
23160
23161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (88)</a></li>
23162
23163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
23164
23165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
23166
23167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
23168
23169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
23170
23171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
23172
23173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
23174
23175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
23176
23177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
23178
23179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (43)</a></li>
23180
23181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
23182
23183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
23184
23185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (48)</a></li>
23186
23187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
23188
23189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
23190
23191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (35)</a></li>
23192
23193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
23194
23195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
23196
23197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
23198
23199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (54)</a></li>
23200
23201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
23202
23203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (37)</a></li>
23204
23205 </ul>
23206
23207
23208 </div>
23209 <p style="text-align: right">
23210 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
23211 </p>
23212
23213 </body>
23214 </html>