blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
  24       <div class="date">11th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  26 ute på høring, og
  27 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  28 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  29 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  30 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  31 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  32 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  33 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  34 kan ha valg over Internet.</p>
  35
  36 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  37 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  38 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  39 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  40 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  41
  42 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  43 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  44 gjengir det derfor her i sin helhet.</p>
  45
  46 <blockquote>
  47 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  48 stemmegivning</strong></p>
  49
  50 <p>Petter Reinholdtsen
  51 <br>Leder i foreningen NUUG
  52 <br>2006-09-30</p>
  53
  54 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  55 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  56 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  57 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  58 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  59
  60 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  61 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  62 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  63 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  64 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  65
  66 <ul>
  67
  68 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  69 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  70 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  71 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  72 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  73 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  74 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  75 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  76
  77 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  78 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  79 gang.</li>
  80
  81 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  82 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  83 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  84 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  85 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  86 måte.</li>
  87
  88 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  89 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  90
  91 </ul>
  92
  93 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  94 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
  95
  96 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  97 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  98 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
  99 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 100 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 101 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 102 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 103 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 104 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 105 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 106 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 107 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 108 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 109 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 110 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 111 kontrolleres på nytt.</p>
 112
 113 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 114 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 115 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 116 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 117 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 118 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 119 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 120 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 121 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 122 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 123 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 124 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 125 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 126 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 127 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 128 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 129 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 130 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 131 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 132 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 133 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 134 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 135
 136 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 137
 138 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 139 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 140 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 141 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 142 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 143 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 144 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 145 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 146 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 147 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 148 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 149 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 150
 151 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 152 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 153 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 154 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 155 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 156
 157 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 158
 159 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 160 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 161 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 162 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 163 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 164 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 165 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 166 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 167 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 168 USA.</p>
 169
 170 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 171 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 172 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 173 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 174 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 175 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 176 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 177 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 178 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 179 problemene.</p>
 180
 181 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 182
 183 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 184 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 185 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 186 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 187 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 188 fri programvare.</p>
 189
 190 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 191 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 192 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 193 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 194 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 195 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 196 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 197 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 198 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 199 et fri programvaresystem.</p>
 200
 201 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 202 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 203 bør vurderes nøye.</p>
 204
 205 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 206 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 207 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 208 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 209 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 210 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 211 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 212 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 213 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 214 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 215 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 216 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 217 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 218 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 219 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 220
 221 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 222 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 223 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 224 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 225 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 226 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 227
 228 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 229 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 230 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 231 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 232
 233 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 234 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 235 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 236 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 237 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 238 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 239 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 240 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 241 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 242 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 243 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 244 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 245 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 246 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 247
 248 <p><strong>Referanser</strong></p>
 249
 250 <ul>
 251
 252 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 253 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 254 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 255 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 256
 257 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 258 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 259
 260 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 261 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 262
 263 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 264 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 265
 266 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 267 elektroniske valgsystemer må være
 268 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 269
 270 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 271 elektronisk stemmegivingssystem
 272 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 273
 274 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 275 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 276
 277 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 278 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 279 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 280 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 281
 282 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 283 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 284
 285 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 286 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 287 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 288 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 289
 290 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 291 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 292 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 293
 294 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 295
 296 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 297
 298 </ul>
 299 </blockquote>
 300
 301 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 302 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 303 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 304 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 305 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 306 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 307 </div>
 308       <div class="tags">
 309
 310
 311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 312
 313
 314       </div>
 315     </div>
 316     <div class="padding"></div>
 317
 318     <div class="entry">
 319       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 320       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 321       <div class="body"><p>As I
 322 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 323 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 324 years ago, and today I finally found time to create a public
 325 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 326 repository for the project</a>.</p>
 327
 328 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 329 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 330 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 331 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 332
 333 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 334 PostScript formats at
 335 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 336 Science Songbook</a>.</p>
 337 </div>
 338       <div class="tags">
 339
 340
 341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 342
 343
 344       </div>
 345     </div>
 346     <div class="padding"></div>
 347
 348     <div class="entry">
 349       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 350       <div class="date">24th August 2012</div>
 351       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 352 Piratparti er
 353 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 354 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 355 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 356 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 357 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 358 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 359
 360 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 361 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 362 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 363 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 364 har laget og publisert
 365 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 366 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 367 i.</p>
 368
 369 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 370 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 371 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 372 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 373 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 374 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 375 haster med å få gjort.</p>
 376
 377 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 378 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 379 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 380 andre til å signere er det
 381 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 382 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 383 bare å sette igang!</p>
 384 </div>
 385       <div class="tags">
 386
 387
 388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 389
 390
 391       </div>
 392     </div>
 393     <div class="padding"></div>
 394
 395     <div class="entry">
 396       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 397       <div class="date">23rd August 2012</div>
 398       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 399 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 400 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 401 revisit the great site
 402 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 403 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 404 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 405 </div>
 406       <div class="tags">
 407
 408
 409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 410
 411
 412       </div>
 413     </div>
 414     <div class="padding"></div>
 415
 416     <div class="entry">
 417       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
 418       <div class="date">17th August 2012</div>
 419       <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
 420 <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
 421 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
 422 to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
 423 I can give to my parents and others that are reluctant to read an
 424 English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
 425 expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
 426 translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
 427 to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
 428 to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
 429 summer I
 430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 431 for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
 432 valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
 433
 434 <p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
 435 the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
 436 titles and index entries are also counted).  All parts from the
 437 beginning up to and including chapter four is translated.  So is
 438 chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
 439 progress:</p>
 440
 441 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 442
 443 <p>The number of strings to translate increase as I insert the index
 444 entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
 445 I initially started with.  There are still quite a few index entries
 446 missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
 447 currently focus on completing the index entries, to get a complete
 448 english version of the docbook source.</p>
 449
 450 <p>There is still need for translators and people with docbook
 451 knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
 452 with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
 453 translation and proof reading.  And I would like the figures to be
 454 redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
 455 around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
 456 me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
 457 project files currently available from <a
 458 href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 459
 460 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 461 the updated
 462 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 463 and
 464 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 465 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 466 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 467 saw no point in linking to that version.</p>
 468 </div>
 469       <div class="tags">
 470
 471
 472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 473
 474
 475       </div>
 476     </div>
 477     <div class="padding"></div>
 478
 479     <div class="entry">
 480       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a></div>
 481       <div class="date">16th August 2012</div>
 482       <div class="body"><p>I dag fyller
 483 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 484 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 485 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 486 </div>
 487       <div class="tags">
 488
 489
 490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 491
 492
 493       </div>
 494     </div>
 495     <div class="padding"></div>
 496
 497     <div class="entry">
 498       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
 499       <div class="date">15th August 2012</div>
 500       <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 501 et flott oppslag om bruken av
 502 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 503 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 504 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 505 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 506 vært vellykket.</p>
 507
 508 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 509 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 510 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 511 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 512
 513 <blockquote>
 514 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 515   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 516   Fedreheim."
 517 </blockquote>
 518
 519 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 520 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 521 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 522
 523 <blockquote>
 524
 525 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 526 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 527 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 528 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 529 i nord."
 530
 531 </blockquote>
 532
 533 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 534
 535 <blockquote>
 536 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 537   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 538   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 539   grønn IT, miljøvennlig IT."
 540 </blockquote>
 541
 542 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 543 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 544 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 545 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 546 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 547 via
 548 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 549
 550 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 551 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 552 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 553 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 554 </div>
 555       <div class="tags">
 556
 557
 558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 559
 560
 561       </div>
 562     </div>
 563     <div class="padding"></div>
 564
 565     <div class="entry">
 566       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
 567       <div class="date">10th August 2012</div>
 568       <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
 569 the language used at the top, and the processing pipeline will use
 570 this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
 571 also', 'index' etc.  And for most languages used with docbook, I guess
 572 this work just fine.  For example a German user can start the document
 573 with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the
 574 correct content with any of the docbook processors.  This is not the
 575 case for the language
 576 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
 577 am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
 578
 579 <p>For a while, I was confused about which language code to use,
 580 because I was unable to find any language code that would work across
 581 all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
 582 dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
 583 of them do not handle it at all.</p>
 584
 585 <p>A bit of background information is probably needed to understand
 586 this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
 587 variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
 588 two letter language codes associated with these languages, Norwegian
 589 is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
 590 Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
 591 many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
 592 is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
 593 In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
 594 alias for 'nb'.</p>
 595
 596 <p>Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
 597 understand 'nn'.  There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
 598 <a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
 599 (BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
 600 language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
 601 recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The xmlto tool only recognise
 602 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The end result that there is no language
 603 code I can use to get the docbook file working with all of these tools
 604 at the same time. :(</p>
 605
 606 <p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will
 607 take time before that will work with all the free software docbook
 608 processors. :(</p>
 609
 610 <p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
 611 </div>
 612       <div class="tags">
 613
 614
 615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 616
 617
 618       </div>
 619     </div>
 620     <div class="padding"></div>
 621
 622     <div class="entry">
 623       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
 624       <div class="date">31st July 2012</div>
 625       <div class="body"><p>I tried to send this text to the
 626 <a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
 627 mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
 628 from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
 629 bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
 630 try to post my message here and hope my blog readers can help me
 631 out.</p>
 632
 633 <p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
 634 learning curve at the moment.</p>
 635
 636 <p>To give you some background, I am working on a Norwegian
 637 translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
 638 docbook to handle the process.  The files to build the book are
 639 available from
 640 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
 641 The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
 642 index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
 643 software docbook processors.  My build platform is Debian GNU/Linux
 644 Squeeze.</p>
 645
 646 <p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
 647 tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
 648 formats.  I am currently focusing on the PDF version, and have a few
 649 problems.</p>
 650
 651 <ul>
 652
 653 <li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to,
 654    as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See
 655    <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
 656    xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
 657    index references spanning several pages (See
 658    <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
 659    I am unable to get the norwegian template texts (See
 660    <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
 661
 662 <li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
 663    <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
 664    #683163</a>).</li>
 665
 666 <li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
 667    show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
 668    footnote and text body, see
 669    <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
 670    fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
 671    refs listed are not right).</li>
 672
 673 <li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
 674
 675 <li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
 676    index problems the xmlto + fop processing.</li>
 677
 678 </ul>
 679
 680 <p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
 681 of this book?  Are some of the bugs found above solved in new or
 682 experimental versions of some docbook tool chain?</p>
 683
 684 <p>What about HTML and EPUB versions?</p>
 685 </div>
 686       <div class="tags">
 687
 688
 689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 690
 691
 692       </div>
 693     </div>
 694     <div class="padding"></div>
 695
 696     <div class="entry">
 697       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
 698       <div class="date">25th July 2012</div>
 699       <div class="body"><p>DIFI har
 700 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 701 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 702 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 703 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 704 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 705 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 706 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 707 frie og åpne standarder.</p>
 708
 709 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 710 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 711 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 712 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 713 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 714 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 715 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 716 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 717
 718 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 719 kommentaren er oppdatert) i følge
 720 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 721 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 722 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 723 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 724 selv, men ser at
 725 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 726 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 727 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 728 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 729 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 730 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 731 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 732 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 733 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 734 </div>
 735       <div class="tags">
 736
 737
 738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 739
 740
 741       </div>
 742     </div>
 743     <div class="padding"></div>
 744
 745     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 746     <div id="sidebar">
 747
 748
 749
 750 <h2>Archive</h2>
 751 <ul>
 752
 753 <li>2012
 754 <ul>
 755
 756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
 773
 774 </ul></li>
 775
 776 <li>2011
 777 <ul>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 780
 781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 782
 783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 784
 785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 792
 793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 798
 799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 802
 803 </ul></li>
 804
 805 <li>2010
 806 <ul>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 809
 810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 831
 832 </ul></li>
 833
 834 <li>2009
 835 <ul>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 838
 839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 840
 841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 842
 843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 844
 845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 846
 847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 848
 849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 850
 851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 856
 857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 858
 859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 860
 861 </ul></li>
 862
 863 <li>2008
 864 <ul>
 865
 866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 867
 868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 869
 870 </ul></li>
 871
 872 </ul>
 873
 874
 875
 876 <h2>Tags</h2>
 877 <ul>
 878
 879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 880
 881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 882
 883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 884
 885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 886
 887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 888
 889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 890
 891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 892
 893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 894
 895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 896
 897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 898
 899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 900
 901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
 902
 903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 904
 905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 906
 907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 908
 909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
 910
 911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 912
 913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 914
 915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 916
 917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 918
 919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 920
 921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
 922
 923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 924
 925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 926
 927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 928
 929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 930
 931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 932
 933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 934
 935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 936
 937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 938
 939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 940
 941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 942
 943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 944
 945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 946
 947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 952
 953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 954
 955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 956
 957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 958
 959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 960
 961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 962
 963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 964
 965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
 966
 967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 968
 969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 970
 971 </ul>
 972
 973
 974     </div>
 975     <p style="text-align: right">
 976  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 977 </p>
 978
 979   </body>
 980 </html>