blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         11th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  33 ute på høring, og
  34 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  35 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  36 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  37 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  38 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  39 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  40 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  41 kan ha valg over Internet.</p>
  42
  43 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  44 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  45 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  46 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  47 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  48
  49 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  50 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  51 gjengir det derfor her i sin helhet.</p>
  52
  53 <blockquote>
  54 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  55 stemmegivning</strong></p>
  56
  57 <p>Petter Reinholdtsen
  58 <br>Leder i foreningen NUUG
  59 <br>2006-09-30</p>
  60
  61 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  62 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  63 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  64 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  65 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  66
  67 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  68 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  69 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  70 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  71 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  72
  73 <ul>
  74
  75 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  76 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  77 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  78 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  79 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  80 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  81 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  82 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  83
  84 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  85 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  86 gang.</li>
  87
  88 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  89 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  90 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  91 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  92 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  93 måte.</li>
  94
  95 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  96 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  97
  98 </ul>
  99
 100 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 101 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 102
 103 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 104 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 105 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 106 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 107 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 108 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 109 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 110 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 111 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 112 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 113 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 114 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 115 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 116 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 117 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 118 kontrolleres på nytt.</p>
 119
 120 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 121 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 122 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 123 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 124 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 125 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 126 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 127 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 128 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 129 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 130 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 131 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 132 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 133 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 134 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 135 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 136 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 137 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 138 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 139 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 140 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 141 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 142
 143 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 144
 145 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 146 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 147 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 148 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 149 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 150 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 151 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 152 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 153 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 154 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 155 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 156 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 157
 158 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 159 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 160 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 161 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 162 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 163
 164 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 165
 166 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 167 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 168 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 169 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 170 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 171 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 172 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 173 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 174 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 175 USA.</p>
 176
 177 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 178 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 179 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 180 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 181 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 182 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 183 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 184 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 185 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 186 problemene.</p>
 187
 188 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 189
 190 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 191 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 192 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 193 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 194 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 195 fri programvare.</p>
 196
 197 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 198 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 199 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 200 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 201 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 202 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 203 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 204 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 205 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 206 et fri programvaresystem.</p>
 207
 208 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 209 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 210 bør vurderes nøye.</p>
 211
 212 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 213 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 214 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 215 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 216 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 217 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 218 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 219 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 220 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 221 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 222 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 223 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 224 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 225 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 226 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 227
 228 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 229 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 230 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 231 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 232 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 233 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 234
 235 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 236 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 237 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 238 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 239
 240 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 241 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 242 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 243 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 244 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 245 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 246 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 247 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 248 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 249 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 250 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 251 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 252 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 253 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 254
 255 <p><strong>Referanser</strong></p>
 256
 257 <ul>
 258
 259 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 260 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 261 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 262 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 263
 264 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 265 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 266
 267 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 268 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 269
 270 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 271 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 272
 273 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 274 elektroniske valgsystemer må være
 275 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 276
 277 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 278 elektronisk stemmegivingssystem
 279 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 280
 281 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 282 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 283
 284 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 285 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 286 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 287 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 288
 289 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 290 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 291
 292 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 293 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 295 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 296
 297 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 298 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 299 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 300
 301 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 302
 303 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 304
 305 </ul>
 306 </blockquote>
 307
 308 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 309 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 310 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 311 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 312 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 313 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 314
 315       </div>
 316       <div class="tags">
 317
 318
 319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 320
 321
 322       </div>
 323     </div>
 324     <div class="padding"></div>
 325
 326     <div class="entry">
 327       <div class="title">
 328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 329       </div>
 330       <div class="date">
 331          7th September 2012
 332       </div>
 333       <div class="body">
 334         <p>As I
 335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 336 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 337 years ago, and today I finally found time to create a public
 338 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 339 repository for the project</a>.</p>
 340
 341 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 342 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 343 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 344 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 345
 346 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 347 PostScript formats at
 348 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 349 Science Songbook</a>.</p>
 350
 351       </div>
 352       <div class="tags">
 353
 354
 355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 356
 357
 358       </div>
 359     </div>
 360     <div class="padding"></div>
 361
 362     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 363     <div id="sidebar">
 364
 365
 366
 367 <h2>Archive</h2>
 368 <ul>
 369
 370 <li>2012
 371 <ul>
 372
 373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 374
 375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 376
 377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 378
 379 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 380
 381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 382
 383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 384
 385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 386
 387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 388
 389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
 390
 391 </ul></li>
 392
 393 <li>2011
 394 <ul>
 395
 396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 397
 398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 399
 400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 401
 402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 403
 404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 405
 406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 407
 408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 409
 410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 411
 412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 413
 414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 415
 416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 417
 418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 419
 420 </ul></li>
 421
 422 <li>2010
 423 <ul>
 424
 425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 426
 427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 428
 429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 430
 431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 432
 433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 434
 435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 436
 437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 438
 439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 440
 441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 442
 443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 444
 445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 446
 447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 448
 449 </ul></li>
 450
 451 <li>2009
 452 <ul>
 453
 454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 455
 456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 457
 458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 459
 460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 461
 462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 463
 464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 465
 466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 467
 468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 469
 470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 471
 472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 473
 474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 475
 476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 477
 478 </ul></li>
 479
 480 <li>2008
 481 <ul>
 482
 483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 484
 485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 486
 487 </ul></li>
 488
 489 </ul>
 490
 491
 492
 493 <h2>Tags</h2>
 494 <ul>
 495
 496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 497
 498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 499
 500  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 501
 502  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 503
 504  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 505
 506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 507
 508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 509
 510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 511
 512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 513
 514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 515
 516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 517
 518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
 519
 520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 521
 522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 523
 524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 525
 526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
 527
 528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 529
 530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 531
 532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 533
 534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 535
 536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 537
 538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
 539
 540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 541
 542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 543
 544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 545
 546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 547
 548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 549
 550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 551
 552  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 553
 554  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 555
 556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 557
 558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 559
 560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 561
 562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 563
 564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 565
 566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 567
 568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 569
 570  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 571
 572  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 573
 574  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 575
 576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 577
 578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 579
 580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 581
 582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
 583
 584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 585
 586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 587
 588 </ul>
 589
 590
 591     </div>
 592     <p style="text-align: right">
 593  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 594 </p>
 595
 596   </body>
 597 </html>