blog/archive/2012/09/09.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from September 2012</title>
   5                 <description>Entries from September 2012</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  15 ute på høring, og
  16 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
  17 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
  18 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  19 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  20 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
  21 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  22 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  23 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
  24
  25 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  26 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  27 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  28 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  29 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  32 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  33 gjengir det derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;blockquote&gt;
  36 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  37 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
  40 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
  41 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
  42
  43 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  44 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  45 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  46 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  47 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  50 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  51 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
  52 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
  53 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;ul&gt;
  56
  57 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  58 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  59 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  60 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  61 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  62 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  63 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  64 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
  65
  66 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  67 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  68 gang.&lt;/li&gt;
  69
  70 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  71 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  72 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  73 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  74 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  75 måte.&lt;/li&gt;
  76
  77 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  78 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
  79
  80 &lt;/ul&gt;
  81
  82 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  83 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  86 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  87 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
  88 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
  89 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
  90 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
  91 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
  92 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
  93 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
  94 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
  95 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
  96 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
  97 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
  98 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
  99 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 100 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 103 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 104 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 105 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 106 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 107 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 108 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 109 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 110 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 111 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 112 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 113 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 114 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 115 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 116 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 117 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 118 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 119 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 120 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 121 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 122 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 123 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 124
 125 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 128 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 129 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 130 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 131 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 132 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 133 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 134 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 135 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 136 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 137 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 138 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 139
 140 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 141 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 142 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 143 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 144 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 145
 146 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 147
 148 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 149 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 150 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 151 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 152 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 153 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 154 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 155 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 156 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 157 USA.&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 160 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 161 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 162 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 163 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 164 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 165 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 166 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 167 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 168 problemene.&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 171
 172 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 173 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 174 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 175 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 176 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 177 fri programvare.&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 180 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 181 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 182 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 183 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 184 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 185 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 186 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 187 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 188 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 191 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 192 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 195 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 196 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 197 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 198 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 199 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 200 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 201 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 202 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 203 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 204 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 205 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 206 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 207 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 208 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 209
 210 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 211 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 212 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 213 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 214 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 215 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 216
 217 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 218 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 219 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 220 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 223 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 224 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 225 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 226 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 227 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 228 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 229 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 230 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 231 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 232 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 233 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 234 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 235 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 238
 239 &lt;ul&gt;
 240
 241 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 242 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 243 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 244 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 245
 246 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 247 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 248
 249 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 250 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 251
 252 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 253 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 254
 255 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 256 elektroniske valgsystemer må være
 257 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 258
 259 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 260 elektronisk stemmegivingssystem
 261 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 262
 263 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 264 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 265
 266 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 267 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 268 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 269 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 270
 271 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 272 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 273
 274 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 275 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 276 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 277 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 278
 279 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 280 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 281 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 282
 283 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 284
 285 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 286
 287 &lt;/ul&gt;
 288 &lt;/blockquote&gt;
 289
 290 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 291 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 292 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 293 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 294 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 295 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 296 </description>
 297         </item>
 298
 299         <item>
 300                 <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
 301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
 302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
 303                 <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
 304                 <description>&lt;p&gt;As I
 305 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html&quot;&gt;mentioned
 306 this summer&lt;/a&gt;, I have created a Computer Science song book a few
 307 years ago, and today I finally found time to create a public
 308 &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook&quot;&gt;Gitorious
 309 repository for the project&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 310
 311 &lt;p&gt;If you want to help out, please clone the source and submit patches
 312 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 313 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 314 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.&lt;/p&gt;
 315
 316 &lt;p&gt;Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 317 PostScript formats at
 318 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s Computer
 319 Science Songbook&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 320 </description>
 321         </item>
 322
 323         </channel>
 324 </rss>