Mer om H.264-video.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
trengs det programører. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
                <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I&#39;ve been too busy at home, but finally I found time to wrap up
another interview with the people behind
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
Edu, and have all of these available in the recently published
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;m a father, teacher and engineer who is working for the Education
ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
ICT in schools&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
project, had been working in parallel for some years, doing very
similar things, using very similar tools and with similar targets, so
I decided it was time to join forces as much as possible.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A community of highly skilled experts working together, with a
really open schema of collaboration and work. I really love the
concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
been used everyday inside Debian Edu.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sometimes the differences in the implementations, laws or
economical and technical resources in the different countries don&#39;t
allow us to agree in the same solution for all of us, and several
approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
technologies in school.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
between Iceweasel, &lt;a href=&quot;http://www.geany.org/&quot;&gt;Geany&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator&quot;&gt;Terminator&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I think there is not a single strategy because there are very
different scenarios: schools with mixed proprietary and free
environments, schools using only workstations, other schools using
laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Also the range of ages of the students is very broad and you can
not use the same solutions for primary schools and secondary or even
universities. So different strategies are needed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;But, looking at these differences, and looking back to the things
we&#39;ve done and implemented, and the places were we have spent most of
our forces, I think we should focus as much as possible in free
multi-platform environments, using only standards tools, and moving
more and more to Internet or network solutions that could be deployed
using wireless. I think we&#39;ll see more and more personal devices in
the schools, devices the students and teachers will take home with
them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
working there.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
                <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
H.264».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
står følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
for inneværende og forrige måned ligger ute på
NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
på forespørsel til innsyn@nrk.no.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hilsen
&lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
&lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
&lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
&lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
&lt;br&gt;innsyn@nrk.no&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret kom
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
sendte meg til postjournalen for
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
&quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
Sourcing Service, også omtalt på
&lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
Tenders&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
miljøet rundt
&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
MPEG-LA er
&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Song book for Computer Scientists</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
                <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Many years ago, while studying Computer Science at the
&lt;a href=&quot;http://www.uit.no/&quot;&gt;University of Tromsø&lt;/a&gt;, I started
collecting computer related songs for use at parties.  The original
version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
while keeping the ability to create a nice book in PDF format.  I have
not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
put it up on some public version control repository where others can
help me extend and update the book.  If anyone is volunteering to help
me with this, send me an email.  Also let me know if there are songs
missing in my book.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
me today that I really should let all my readers share the joys of
singing out load about programming, computers and computer networks.
Especially now that &lt;a href=&quot;http://debconf12.debconf.org/&quot;&gt;Debconf
12&lt;/a&gt; is about to start (and I am not going).  Want to sing?  Check
out &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s
Computer Science Songbook&lt;/a&gt;.
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
                <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
De siste dagene har
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
(16. juni),
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
&lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
(22. juni) og
&lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
en kopi av den Østeriske
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
Hong Kong (i følge VG).  Til og med
&lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
har hatt en sak i dag i tillegg til en
&lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
Norges del er hus i en by beskyttet i
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
(§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
åndsverkloven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hallstatt står på
&lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
vil.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
nødvendig, så har store aktører som
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
&lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
 
&lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
&amp;gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
  containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
  LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
  NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
  WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
  WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
  ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
  LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
  IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
  FROM MPEG LA L.L.C. SEE
  &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
&amp;gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
  funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
  kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
  AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
  FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
  KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
  OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
  PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
  FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
  AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
  FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  
&lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
her.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
                <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
&lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
&lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
artikkel om at selgerne av
&lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
&lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
referanser om temaet, fant jeg et
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
                <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
lager en
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
                <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;During my work on
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html&quot;&gt;Debian Edu
based on Squeeze&lt;/a&gt;, I came across some issues that should be
addressed in the Wheezy release.  I finally found time to wrap up my
notes and provide quick summary of what I found, with a bit
explanation.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
with dependencies like our education-* packages), and our installation
system depend on tasksel tasks in
/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
installation.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Enable Kerberos login for more services.  Now with the Kerberos
foundation in place, we should use it to get single sign on with more
services, and avoiding unneeded password / login questions.  We should
at least try to enable it for these services:
&lt;ul&gt;

  &lt;li&gt;CUPS for admins to add/configure printers and users when using
    quotas.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Nagios for admins checking the system status.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;LDAP for admins updating LDAP.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Squid for users when exam mode / filtering is active.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;ssh for admins and users to save a password prompt.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
authenticate users, we should try to block or at least limit access to
use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Merge debian-edu-config and debian-edu-install.  The split made
sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
inconvenience when we update the debconf preseeding values.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
touching the disk if the disk is too small.  This is
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/653305&quot;&gt;BTS report #653305&lt;/a&gt; and the
d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
it and upload.  After this is done we need to adjust
debian-edu-install to use this new hook.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
time config).  LTSP changed its design, and our hooks to install
packages and update the configuration is most likely not going to work
in Wheezy.

&lt;li&gt;Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
up KDE login on slow networks.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Make it possible to create expired user passwords that need to
change on first login.  This is useful when handing out password on
paper, to make sure only the user know the password.  This require
fixes to the PAM handling of kdm and gdm.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
The current command line script is not very friendly to people most
familiar with GUIs.  This should probably be integrated into GOsa to
have it available where the admin will be looking for it..&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;We should find way for Nagios to check that the DHCP service
actually is working (as in handling out IP addresses).  None of the
Nagios checks I have found so far have been working for me.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
packages to configure and consistent setup across all profiles.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
when changing password using the Kerberos protocol.  The hook was
requested in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/588968&quot;&gt;BTS report
#588968&lt;/a&gt; and is now available in Wheezy.  We might need to write a
MIT Kerberos plugin in C to get this.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;We should clean up the set of applications installed by default.
&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;reduce the number of chemistry visualisers&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;consider dropping xpaint&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;and probably more?&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Some hardware need external firmware to work properly.  This is
mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
examples too.  For popular laptops to work out of the box, such
firmware need to be installed from non-free, and we should provide
some GUI to do this.  Ubuntu already have this implemented, and we
could consider using their packages.  At the moment we have some
command line script to do this (one for the running system, another
for the LTSP chroot).&lt;/li&gt;


&lt;li&gt;In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options.  We
should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
install several and allow the admin or the user to select which one to
use.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
interesting educational packages.  We should work on the package
tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
new applications with a simple mouse click.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;The Squeeze version got half a exam solution already in place,
with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
filtering/blocking as well when the exam mode is enabled.  We should
implement a way to easily enable this for the schools that want it,
instead of the &quot;it is documented&quot; method of today.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;A feature used in several schools is the ability for a teacher to
&quot;take over&quot; the desktop of individual or all computers in the room.
There are at least three implementations,
&lt;a href=&quot;italc.sourceforge.net/&quot;&gt;italc&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.itais.net/help/en/&quot;&gt;controlaula&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.epoptes.org/&quot;&gt;epoptes&lt;/a&gt; and we should pick one of
them and make it trivial to set it up in a school.  The challenges is
how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
and how to set up which machine/user can control the machines in a
given room.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
should look into providing a good solution for integrating these into
the Debian Edu network.  Not quite sure how.  Perhaps we should
provide a installation profile with better touch screen support for
them, or add some sync services to allow them to exchange
configuration and data with the central server.  This should be
investigated.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
version.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
(OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
etater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
dag beregnet fra
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;

&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>