1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
23 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
</a></div>
24 <div class=
"date"> 1st April
2012</div>
25 <div class=
"body"><p>Germany is a core area for the
26 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux
</a>
27 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
28 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
30 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?
</strong></p>
32 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
33 Bochum, Germany. Since
1981 I'm working as a teacher at the school
34 "
<a href=
"http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
35 Dortmund
</a>", a second chance school. Here, young adults is given
36 the opportunity to get further education in order to do the school
37 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
38 second chance is of value for those who want a better job perspective
39 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
41 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
42 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
43 information technology related projects. For about ten years I've been
44 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
45 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
46 the end of April this year.</p>
48 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
51 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
52 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
53 Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
54 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
55 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
56 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
57 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
58 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
59 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
60 known to me) system at school by a well known Debian based system:
63 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
64 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
65 clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
66 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
67 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
68 the admin teachers.</p>
70 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
73 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
74 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
75 So it was a perfect choice.</p>
77 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
78 possible to point teachers and students to programs like
79 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
80 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
81 a school and to choose where to get support for this.</p>
83 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
88 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
90 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
91 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
92 Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
95 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
96 get schools to use free software?</strong></p>
98 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
99 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
100 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
105 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>.
110 <div class="padding
"></div>
113 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a></div>
114 <div class="date
">30th March 2012</div>
115 <div class="body
"><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
116 <a href="http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
117 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
118 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
119 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
120 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
121 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
122 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
123 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
124 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
125 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
126 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
128 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
134 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
139 <div class=
"padding"></div>
142 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a></div>
143 <div class=
"date">30th March
2012</div>
144 <div class=
"body"><p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
145 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
146 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
148 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
149 landsgjennomsnittet
</strong></p>
151 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
153 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
154 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
155 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
156 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
157 dårligere enn snittet i landet.
</p>
159 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
160 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
161 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
164 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
165 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
166 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
167 pengene."</blockquote></p>
169 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
170 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
171 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
172 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
173 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
174 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
175 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
176 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
178 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
180 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
181 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
182 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
183 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
184 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
185 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
186 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
187 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
189 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
190 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
191 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
192 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
193 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
194 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
195 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
198 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
200 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
201 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
203 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
207 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
209 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
210 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
212 <p><strong>Referanser
</strong></p>
216 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
217 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
218 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
219 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
220 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
221 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
222 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
229 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
234 <div class=
"padding"></div>
237 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a></div>
238 <div class=
"date">28th March
2012</div>
239 <div class=
"body"><p>I serien med intervjuer av folk i
240 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
241 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
242 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
244 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
246 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
247 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
248 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
249 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
251 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
252 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
253 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
254 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
255 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
256 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
257 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
258 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
260 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
261 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
263 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
264 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
265 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
266 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
267 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
268 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
269 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
270 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
271 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
272 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
273 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
274 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
275 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
276 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
277 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
278 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
279 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
280 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
281 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
282 logistikkproblemer.
</p>
284 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
286 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
287 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
288 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
289 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
290 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
291 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
292 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
293 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
294 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
295 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
296 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
299 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
300 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
301 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
303 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
305 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
306 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
307 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
308 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
309 dette for enhver pris.
</p>
311 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
312 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
313 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
314 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
315 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
316 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
317 sliter med uansett OS.
</p>
319 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
320 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
321 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
322 skrivere og annen daglig drift.
</p>
324 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
325 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
326 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
327 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
328 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
329 mer som krydder å regne.
</p>
331 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
332 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
333 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
334 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
335 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
336 en jungel å bevege seg i.
</p>
338 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
339 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
340 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
341 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
342 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
343 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
344 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
345 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
346 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
347 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
349 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
351 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
352 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
353 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
354 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
355 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
356 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
357 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
358 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
359 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
360 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
361 Bill G sine produkter.
363 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
364 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
366 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
367 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
368 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
369 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
370 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
371 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
372 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
373 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
374 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
379 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
384 <div class=
"padding"></div>
387 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a></div>
388 <div class=
"date">27th March
2012</div>
389 <div class=
"body"><p>Næringsminister Trond Giske er av
390 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
391 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
394 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
398 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
399 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
400 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
401 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
402 men raskere hester.
</p>
405 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
406 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
407 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
408 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
409 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
410 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
411 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
413 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
414 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
415 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
420 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
425 <div class=
"padding"></div>
428 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html">Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
</a></div>
429 <div class=
"date">25th March
2012</div>
430 <div class=
"body"><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
432 <p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
433 published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
434 to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
435 allowing users to check their local email account without providing
436 any password. The video is embedded here in quarter size,
437 and also available from
<a href=
"https://vimeo.com/38601767">vimeo
</a>
439 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
440 Theora
</a> file. Check it out below.
</p>
442 <p><video id=
"kmail-kerberos-movie" width=
"256" height=
"184" preload controls
>
443 <source src=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg;
codecs=
"theora, vorbis"'
/>
445 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
</a>.
</p>
451 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>.
456 <div class=
"padding"></div>
459 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a></div>
460 <div class=
"date">19th March
2012</div>
461 <div class=
"body"><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
462 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
464 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
465 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
466 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
467 for diskusjonen har vært undersøkelsen
468 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
469 2011</a>, som bruker informasjon fra
470 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
471 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
472 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
473 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
474 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
475 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
476 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
478 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
479 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
480 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
481 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
482 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
484 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
485 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
486 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
487 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
488 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
489 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
490 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
491 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
493 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
494 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
495 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
497 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
498 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
499 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
500 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
502 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
503 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
508 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
513 <div class=
"padding"></div>
516 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby
</a></div>
517 <div class=
"date">19th March
2012</div>
518 <div class=
"body"><p><a href=
"http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux
</a>
519 users are spread all across the globe. The second inteview after
520 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
521 Squeeze release
</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
522 long time Linux user in United Kingdom.
</p>
524 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?
</strong></p>
526 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
527 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
528 author/trainer while my children attended the school, and I also
529 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
530 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
531 years ago we had about
50 schools interested in some way, but we
532 weren't able to convert many of them into sustainable
535 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
536 project?
</strong></p>
538 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
539 London which I attended. However at that time our school network had
540 just been installed using CentOS, LTSP
4 and GNOME. When LTSP
5 came
541 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
542 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
543 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
544 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
545 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
546 these things we decided to try it.
</p>
548 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
551 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
552 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
553 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
554 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
555 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
556 that a part-time person can teach and manage a network of about
25
557 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
558 proprietary software everywhere.
</p>
560 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
563 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
564 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
565 various things such as editing manual pages and so-on. The only
566 English language mailing list seems to be for developers as well as
567 users, so my inbox needs heavy pruning each day!
</p>
569 <p><strong>Which free software do you use daily?
</strong></p>
571 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
572 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
573 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
574 use Ubuntu and an Android
4 eePad Transformer (but I'm not sure if
577 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
578 get schools to use free software?
</strong></p>
580 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
581 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
582 the notion of "computer" means simply "proprietary office
583 applications". However, schools today are experiencing budget
584 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
585 XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
586 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
587 longer quite so automatic. What is more, our government at last
588 realised that we need people with programming skills, so they're
589 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
590 first
10,
000 Raspberry Pi units sold out in
2 hours.
</p>
592 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
593 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
594 Edu users in this country has to be part of it.
</p>
599 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>.
604 <div class=
"padding"></div>
607 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html">Writing and translating documentation in Debian Edu
</a></div>
608 <div class=
"date">16th March
2012</div>
609 <div class=
"body"><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
610 it is important to make it both easy to contribute and to keep the
611 translated versions in sync. To do this we have come up with what we
612 believe is a very efficient work flow.
</p>
616 <li>The documentation is written in a
617 <a href=
"http://moinmo.in">moinmoin wiki
</a> (see for example
618 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
619 Squeeze release manual
</a>) with support for exporting the content as
622 <li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
623 .pot file with the content, which in turn is used to create .po files
624 with the translated text.
</li>
626 <li>The .po files are given to translators, and they can always tell
627 which part of the original wiki document is new or changed. They can
628 use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
629 the translation. There is even a system in place to handle translated
632 <li>The translated .po files are combined with the original docbook
633 XML document using po4a to create a translated docbook document.
</li>
635 <li>The final step is to use all the generated docbook files and
636 create PDF and HTML version of the original and translated documents.
</li>
640 <p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest
641 issue is that
<a href=
"http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
642 we use in moinmoin
</a> is not actively maintained. The docbook
643 support is also buggy, and our build system contain workarounds to
644 make sure the generated docbook is usable despite these bugs.
</p>
646 <p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
647 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
653 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>.
658 <div class=
"padding"></div>
661 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a></div>
662 <div class=
"date">13th March
2012</div>
663 <div class=
"body"><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
664 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
665 er tilgjengelige allerede og
666 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
667 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
668 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
669 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
670 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
671 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
677 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
682 <div class=
"padding"></div>
684 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"index.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
695 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
697 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
699 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
701 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
1)
</a></li>
708 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
710 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
712 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
714 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
716 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
718 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
720 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
722 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
724 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
726 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
728 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
730 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
737 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
739 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
741 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
743 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
745 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
747 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
749 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
751 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
753 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
755 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
757 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
759 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
766 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
768 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
770 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
772 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
774 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
776 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
778 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
780 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
782 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
784 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
786 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
788 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
795 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
797 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
808 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
810 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
812 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
814 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
2)
</a></li>
816 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
12)
</a></li>
818 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
820 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
54)
</a></li>
822 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
94)
</a></li>
824 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
7)
</a></li>
826 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
118)
</a></li>
828 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
15)
</a></li>
830 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
832 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
21)
</a></li>
834 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
15)
</a></li>
836 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
8)
</a></li>
838 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
4)
</a></li>
840 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
842 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
14)
</a></li>
844 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
156)
</a></li>
846 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
120)
</a></li>
848 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
850 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
24)
</a></li>
852 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
46)
</a></li>
854 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
856 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
858 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
2)
</a></li>
860 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
4)
</a></li>
862 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
864 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
866 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
23)
</a></li>
868 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
870 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
24)
</a></li>
872 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
1)
</a></li>
874 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
3)
</a></li>
876 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
9)
</a></li>
878 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
6)
</a></li>
880 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
23)
</a></li>
882 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
1)
</a></li>
884 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
18)
</a></li>
890 <p style=
"text-align: right">
891 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4
</a>