blog/archive/2012/05/05.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from May 2012</title>
   5                 <description>Entries from May 2012</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
  13                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
  15 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
  16 mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
  17 running Debian Squeeze, where
  18 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
  19 calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
  20 I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
  21 just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
  22 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
  23 another day.&lt;/p&gt;
  24
  25 &lt;p&gt;After calibration, I get a
  26 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
  27 profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
  28 tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
  29 for command line tools to use to load the color profile into X.
  30 xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
  31 monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
  32 attached, it was unable to load the color profile for the correct
  33 monitor.  After searching a bit, I
  34 &lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
  35 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
  36 and a simple&lt;/p&gt;
  37
  38 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  39 dispwin -d 1 profile.icc
  40 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
  41
  42 &lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
  43 result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
  44 wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
  45 enough for now.&lt;/p&gt;
  46 </description>
  47         </item>
  48
  49         <item>
  50                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
  51                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
  52                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
  53                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
  54                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
  55 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
  56 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
  57 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
  58 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
  59 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
  60 dag.&lt;/p&gt;
  61
  62 &lt;dl&gt;
  63
  64 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
  65
  66 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
  67 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
  68 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
  69 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
  70 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
  71 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
  72 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
  73 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
  74 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
  75 området 10-35, og jeg har startet på
  76 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
  77 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
  78
  79 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
  80
  81 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
  82 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
  83 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
  84 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
  85 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
  86 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
  87 kan hentes ut ved hjelp av et
  88 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
  89 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
  90 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
  91 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
  92
  93
  94
  95 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
  96
  97 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
  98 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
  99 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
 100 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
 101 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
 102 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
 103
 104 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
 105
 106 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
 107 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
 108 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
 109 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
 110 tiden.&lt;/dd&gt;
 111
 112 &lt;/dl&gt;
 113
 114 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
 115 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
 116 inn driftstoffpriser hver måned og
 117 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
 118 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 119
 120 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
 121 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
 122 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
 123 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
 124 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
 125 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
 126 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
 127 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
 128 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
 129 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
 130 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
 131 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
 132
 133 &lt;table&gt;
 134
 135 &lt;tr&gt;
 136 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
 137 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
 138 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
 139 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
 140 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
 141 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
 142 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
 143 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
 144 &lt;/tr&gt;
 145
 146 &lt;tr&gt;
 147 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
 148 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 149 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 150 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 151 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 152 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 153 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 154 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 155 &lt;/tr&gt;
 156
 157 &lt;tr&gt;
 158 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
 159 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 160 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 161 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 162 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 163 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 164 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 165 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 166 &lt;/tr&gt;
 167
 168 &lt;tr&gt;
 169 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
 170 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 171 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 172 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 173 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 174 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 175 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 176 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 177 &lt;/tr&gt;
 178
 179 &lt;tr&gt;
 180 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
 181 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 182 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 183 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 184 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 185 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 186 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 187 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 188 &lt;/tr&gt;
 189
 190 &lt;/table&gt;
 191
 192 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 193 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 194 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 195 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 196 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 197 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 198 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
 199
 200 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 201 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 202 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 203 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 204 </description>
 205         </item>
 206
 207         <item>
 208                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
 209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
 210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
 211                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
 212                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 213 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
 214 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 215 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 216 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 217 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 218 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 219 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 220 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 221 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 222 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
 223 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 224 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 225 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 226 titt på
 227 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
 228 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 229 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 230 bensinprisene i Norge
 231 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
 232 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 233 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
 234
 235 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 236 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 237 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 238 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 239 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 240 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 241 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 242 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 243 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 244 </description>
 245         </item>
 246
 247         <item>
 248                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
 249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
 250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
 251                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
 252                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
 253 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
 254 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
 255 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 256 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 257 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 258 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 259 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 260 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 261 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 262 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
 263
 264 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
 265 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
 266 Næringsliv&lt;/a&gt; og
 267 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
 268 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 269 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 270 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 271 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 272 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
 273 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 274 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 275 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
 276
 277 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 278 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 279 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 280 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 281 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 282 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 283 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
 284
 285 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 286
 287 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 288
 289 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 290 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 291 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 292 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 293 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 294 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
 295 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
 296 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
 297 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
 298
 299 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 300
 301 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 304 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 305 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 306 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 307 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 308 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
 309
 310 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 311 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
 312 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
 313 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 314 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 315 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 316 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
 317 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 318 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 319 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 320 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 321 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 322 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 323 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 324 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
 325 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 326 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 327 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 328 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 329 [...]
 330 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 331 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 332 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 333 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
 334 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 335 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 336 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 337 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 338 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 339 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 340
 341 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 344
 345 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 346 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 347 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 348 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 349 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 350 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 351 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 352 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 353
 354 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 355
 356 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 357
 358 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 359 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 360 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 361 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 362 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 363 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 364
 365 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 366 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 367 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 368
 369 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 370 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 371 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 372 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 373 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 374 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 375 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 376 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 377 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 378 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 379 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 380 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 381 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 382 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 383 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 384 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 385
 386 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 387 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 388 disel.&lt;/p&gt;
 389
 390 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 391
 392 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 395 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 396 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 397 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 398
 399 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 400
 401 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 402
 403 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 404 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 405 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 406 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 407 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 408 </description>
 409         </item>
 410
 411         <item>
 412                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 415                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 416                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 417 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 418 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 419 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 420 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 421 since then, helping to make sure the
 422 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 423 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 424
 425 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 426
 427 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 428 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 429 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 430 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 431 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 432 our computer network.&lt;/p&gt;
 433
 434 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 435 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 436 (4 months).&lt;/p&gt;
 437
 438 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 439 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 440
 441 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 442 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 443 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 444 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 445 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 446 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 447 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 448 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 449 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 450 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 451 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 452 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 453 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 454 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 455
 456 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 457 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 458
 459 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 460 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 461 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 462 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 463 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 464 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 465 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 466 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 467
 468 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 469 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 470
 471 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 472 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 473 budget might buy new hardware with components that are not yet
 474 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 475 office packages or desktop environments.  These schools have the
 476 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 477 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 478 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 479 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 480 within the new setting of the version to come. During this process,
 481 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 482 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 485
 486 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 487 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 488 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 491 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 492
 493 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 494
 495 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 496 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 497 difference between proprietary software products, and free software
 498 developing.&lt;/li&gt;
 499
 500 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 501 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 502 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 503 privilege is left to private schools which have consequently a large
 504 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 505
 506 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 507 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 508 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 509
 510 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 511 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 512 general concept should get expanded to free educational content to be
 513 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 514
 515 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 516 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 517 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 518
 519 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 520
 521 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 522 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 523 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 524 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 525
 526 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 527 </description>
 528         </item>
 529
 530         <item>
 531                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 534                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 535                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 536 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 537 government.  I just sent him an email to let him know that his
 538 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 539 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 540
 541 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 542 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 543 comment:&lt;/p&gt;
 544
 545 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 546 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 547 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 548 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 549 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 550 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 551
 552 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 553 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 554 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 555 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 556 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 557 existing document need to be converted from one of the MS Office
 558 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 559 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 560 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 561 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 562 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 563 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 564 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 567 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 568 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 569
 570 &lt;p&gt;See
 571 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 572 and
 573 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 574 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 575 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 576 </description>
 577         </item>
 578
 579         <item>
 580                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 583                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 584                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 585 standardkatalog v3.1 blitt
 586 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 587 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 588 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 589 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 590 er
 591 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 592 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 593 med sin blinde kone blant annet
 594 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 595 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 596
 597 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 598 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 599 grunnlag:&lt;/p&gt;
 600
 601 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 602 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 603
 604 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 605 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 606 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 607 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 608 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 611 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 612 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 613 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 614 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 615 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 616
 617 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 618 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 619 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 620 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 621 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 622 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 623 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 624 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 625 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 626
 627 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 628 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 629 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 630
 631 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 632 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 633 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 634 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 635 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 636 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 637 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 638
 639 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 642 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 643 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 644 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 645
 646 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 647 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 648 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 649 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 650 </description>
 651         </item>
 652
 653         <item>
 654                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 655                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 656                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 657                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 658                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 659 musiker og mannen bak
 660 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 661 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 662 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 663 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 664 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 665 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 666 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 667 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 668
 669 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 670
 671 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 672 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 673 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 674 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 675 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 676 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 677 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 680 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 681
 682 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 683 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 684 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 685 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 686 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 687 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 688
 689 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 690
 691 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 692 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 693 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 694 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 695
 696 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 697
 698 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 699 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 700 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 701 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 702 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 703
 704 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 705
 706 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 707 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 708 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 709
 710 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 711 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 712 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 713 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 714 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 715 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 716 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 717 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 718 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 719 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 720 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 721 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 722
 723 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 724 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 725
 726 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 727
 728 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 729 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 730 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 731 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 732 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 733 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 734
 735 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 736 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 737 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 738
 739 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 740 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 741 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 742
 743 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 744 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 745 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 746 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 747 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 748 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 749 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 750 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 751
 752 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 753
 754 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 755 k3b, openttd og libreoffice.
 756
 757 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 758 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 759
 760 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 761 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 762 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 763 alternativer.
 764 </description>
 765         </item>
 766
 767         <item>
 768                 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
 769                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
 770                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
 771                 <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
 772                 <description>&lt;p&gt;In january, I
 773 &lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
 774 the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
 775 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
 776 the color on a computer screen.  The software required is
 777 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
 778 in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
 779 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 780 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 781 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 782 should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
 783
 784 &lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 785 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 786 drivers. :)&lt;/p&gt;
 787 </description>
 788         </item>
 789
 790         <item>
 791                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
 792                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
 793                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
 794                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 795                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 796 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
 797 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
 798 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 799 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 800 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 801 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
 802 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 803
 804 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
 805 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 806 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 807 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 808 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
 809
 810 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 811 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 812 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 813 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 814 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 815 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 816 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 817 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
 818 </description>
 819         </item>
 820
 821         <item>
 822                 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
 823                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
 824                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
 825                 <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 826                 <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 827 publish another interview with the people behind
 828 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
 829 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 830 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 831 details get right before release.
 832
 833 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 834
 835 &lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
 836 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 837 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 838 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
 839 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 840 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 841 I will manage the department of technical documentation at a
 842 manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
 843
 844 &lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 845 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 846 home since 2006.&lt;/p&gt;
 847
 848 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 849 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 850
 851 &lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 852 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 853 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 854 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 855 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 856 computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
 857
 858 &lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 859 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 860 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 861 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 862 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 863 to Internet and a local area network was installed in the school
 864 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 865 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 866 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 867 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 868 school server system running under Linux and I found a couple of
 869 people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
 870 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 871 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 872 the IT management and centralised the services for all schools in
 873 Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
 874
 875 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 876 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 877
 878 &lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
 879 for me as today.&lt;/p&gt;
 880
 881 &lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
 882
 883 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 884
 885 &lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
 886 they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
 887
 888 &lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
 889 cost.&lt;/li&gt;
 890
 891 &lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
 892 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 893 clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
 894 infrastructure solution and community for schools, not only a
 895 server&lt;/li&gt;
 896
 897 &lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
 898 school.&lt;/li&gt;
 899
 900 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 901
 902 &lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 903 came up in this way:&lt;/p&gt;
 904
 905 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 906
 907 &lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
 908 now.&lt;/li&gt;
 909
 910 &lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
 911 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 912 because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
 913
 914 &lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 915 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 916 interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
 917
 918 &lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
 919 different needs.&lt;/li&gt;
 920
 921 &lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
 922
 923 &lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
 924 world and so the community, which is an very important part I think,
 925 is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
 926
 927 &lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 928 solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
 929
 930 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 931
 932 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 933 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 934
 935 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 936
 937 &lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 938 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 939 whole municipality areas.&lt;/li&gt;
 940
 941 &lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
 942 enough lobbyists which promote free and open software to
 943 politicians.&lt;/li&gt;
 944
 945 &lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
 946
 947 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 948
 949 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 950
 951 &lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 952 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 953 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 954 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 955 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 956 screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
 957
 958 &lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 959 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 960 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 961 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 962 and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
 963
 964 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 965 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 966
 967 &lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 968 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 969 countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;
 970 </description>
 971         </item>
 972
 973         <item>
 974                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
 975                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
 976                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
 977                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
 978                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
 979 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
 980 jeg hadde noen kommentarer til
 981 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
 982 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
 983 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 984 sitater i
 985 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
 986 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
 987
 988 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 989 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
 990
 991 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 992 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 993 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 994 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 995 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
 996
 997 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 998 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 999 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
1000 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
1001 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
1002 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
1003 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
1004
1005 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
1006 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
1007 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
1008 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
1009 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
1010 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
1011 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
1012 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
1013 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
1014 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1015 </description>
1016         </item>
1017
1018         </channel>
1019 </rss>