mypapers/20080610-fri-id/20080610-friid.html

   1 <!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd">
   2 <html>
   3   <head>
   4   <title>ITAKT-innlegg 2008: Åpen identifikasjon i en fri verden</title>
   5     <link rel="stylesheet" href="slides.css" type="text/css">
   6     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=iso-8859-1">
   7     <meta name="Language" content="en">
   8     <meta name="Author" content="Petter Reinholdtsen, Espen Grøndahl">
   9   </head>
  10   <body>
  11
  12 <h1>Åpen identifikasjon i en fri verden</h1>
  13
  14 <p>Hvilke frie og åpne standarder eksisterer i dag for identifikasjon
  15   av personer og hvilke løsninger uten bruksbegresninger er
  16   tilgjengelig for disse.</p>
  17
  18 <br>
  19 <br>
  20 <br>
  21 <br>
  22 <div class="presenter">Petter Reinholdtsen / Espen Grøndahl
  23   <br>pere@hungry.com / espen.grondahl@usit.uio.no
  24   <br>ITAKT 2008, 2008-06-10</div>
  25
  26 <!--
  27
  28 30 minutter 14:00 - 14:30
  29
  30 -->
  31
  32 <h2>Litt om oss</h2>
  33
  34 <p>Espen Grøndahl<br>
  35 IT-sikkerhetssjef ved Universitetet i Oslo. Linux og friprogramvare bruker i 15 år.
  36 Jobbet med IT-sikkerhet på Unix og Windows siden 1997.
  37 Utdannelse og bakgrunn fra Forsvaret.
  38
  39
  40 <p>Petter Reinholdtsen<br>
  41   Fri programvareutvikler (Skolelinux, Debian, KDE, glibc, mfl), leder
  42   i NUUG, ansatt på Universitetet i Oslo med utvikling av
  43   driftstjenester.  Utdannet ved Universitetet i Tromsø samt tidligere
  44   robotfotballtrener ved Universitetet i Vestaustralia.</p>
  45
  46 <h2>Hva er en åpen standard</h2>
  47
  48 <p>Det finnes flere definisjoner om hva en åpen standard er.
  49 Fellestrekk er at det er en spesifikasjon som:</p>
  50 <ul>
  51   <li>må være offentlig tilgjengelig</li>
  52   <li>må være komplett - dvs. ikke henvise til
  53     utilgjengelig dokumentasjon<li>
  54   <li>må være uten begrensninger når det gjelder å ta den i bruk
  55     - f.eks. uten patentkostnader</li>
  56   <li>vedlikeholdet må foregå i et offentlig forum
  57     åpent for alle som ønsker å delta.</li>
  58
  59 </ul>
  60
  61 <p>Disse egenskapene gir leverandøruavhengighet og gode vilkår for
  62 samvirke på tvers av produkter. (Kilder: DKUUG, EU)</p>
  63
  64 <h2>Kjente standardorganisasjoner</h2>
  65
  66 <ul>
  67
  68   <li>Bureau international des poids et mesures (BIPM)</li>
  69
  70   <li>Internet Enginering Task Force (IETF)</li>
  71
  72   <li>World Wide Web Consortium (W3C)</il>
  73
  74   <li>International Organization for Standardization (ISO)</li>
  75
  76   <li>Organization for the Advancement of Structured Information
  77   Standards (OASIS)</li>
  78
  79   <li>European Computer Manufacturers Association (ECMA)</li>
  80
  81   <li>American National Standards Institute (ANSI)</li>
  82
  83   <li>Standard Norge (SN)</li>
  84
  85 </ul>
  86
  87 <h2>Fordeler med fri programvareløsninger</h2>
  88 <ul>
  89   <li>Innsyn i hvordan løsninger fungerer</li>
  90   <li>Unngår bruksbegresninger, kan brukes av alle</li>
  91   <li>Letter feilsøking, tilgang til interne strukturer</li>
  92   <li>Valg av populære system gir fagfellevurdert løsning</li>
  93   <li>slipper lisensadministrasjon (telling og oppfølging)</li>
  94 </ul>
  95
  96 <h2>Hva er fri programvare</h2>
  97
  98 <ul>
  99   <li>Programvare med fokus på brukernes rettigheter.</li>
 100   <li>Med lisens som gir brukerne noen ugjenkallelig tillatelser:
 101   <ul>
 102     <li>ingen begrensninger på bruk
 103     <li>dele med andre på like vilkår
 104     <li>innsyn i oppskriften til programmet (kildekoden)
 105     <li>endre programmet og dele endret program
 106   </ul></li>
 107   <li>Definisjonen kommer fra Free Software Foundation og Open Source
 108     Initiative</li>
 109 </ul>
 110
 111 <h2>Kerberos</h2>
 112 <ul>
 113   <li>RFC 1510 fra IETF</li>
 114         <li>Autentiseringsprotokoll</li>
 115         <li>Stammer fra "Project Athena" MIT 1983-1991</li>
 116         <li>Tilbyr gjensidig autentisering</li>
 117         <li>Primært tiltenkt i en arkitektur med klient og tjener</li>
 118         <li>Finnes en rekke implementasjoner:<ul><li>
 119                 MIT, Heimdal, Shishi, Sun Java og MS Active Directory</li></ul></li>
 120         <li>MS AD utvidet med noen properitære utvidelser som gjør interoperabilitet meget vanskelig.</li>
 121
 122
 123 </ul>
 124 <h2>LDAP</h2>
 125         <ul>
 126         <li>RFC 1823, 2247, 2307, 2589, mfl. fra IETF</li>
 127         <li>Stammer fra dengang OSI og X.500 var "hot"</li>
 128         <li>Laget som en lettvektsversjon av DAP som ikke krevde OSI, men kunne benytte TCP/IP.</li>
 129         <li>Benyttes i dag primært for tilgang til en LDAP katalog.</li>
 130         <li>Hovedfunksjonen er å spørre etter egenskaper til et objekt, f.eks. en bruker.</li>
 131         <li>Flere implementasjoner av LDAP-tjener: OpenLDAP, Apache Directory Server, Novell eDirectory, MS Active Directory</li>
 132         <li>Noe greiere å operere i blandede miljøer, men "støtter LDAP" på kommersiell software betyr fortsatt dessverre ofte "støtter MS AD"</li>
 133         <li>MS AD har LDAP-utvidelser som ikke følger
 134           spesifikasjonen (attributt-paging)</li>
 135
 136         </ul>
 137 <h2>Pretty Good Privacy (PGP/GPG)</h2>
 138         <ul>
 139         <li>Fri programvare-implementasjon av RFC 4880 fra IETF, OpenPGP</li>
 140         <li>PGP Philip Zimmermann 1991.</li>
 141         <li>Asymetrisk kryptering</li>
 142         <li>Primært benyttet til kryptering og signering av e-post.</li>
 143         <li>Etterhvert benyttes det også i stor grad til signering av programvare.</li>
 144         <li>Litt annen sikkerhetstankegang enn PKI - "Web of trust"</li>
 145         <li><a href="signatursti.html">Signatursti mellom personer</a></li>
 146         <li>Fungerer fint på tvers av Linux, Mac og Windows</li>
 147         </ul>
 148
 149
 150 <h2>OpenID</h2>
 151 <img align="right" src="openidnet.gif">
 152         <ul>
 153         <li>Ganske "fersk" - 2005<li>
 154         <li>Laget av Brad Fitzpatrick - som også startet livejournal<li>
 155         <li>Primært for å ha en "single sign on" på webapplikasjoner<li>
 156         <li>Finnes flere fri programvareimplementasjoner</li>
 157         <li>To-faktorautentiseringsstøtte fra Yubico</li>
 158         <li>Støttes av mange store:
 159         </li>
 160         </ul>
 161         <p><img align="right" width="20%" src="wp.gif">
 162         <img align="right" width="20%" src="yahoo.gif">
 163         <img align="right" width="20%" src="aol.gif"></p>
 164
 165 <h2>FEIDE</h2>
 166 <img align="right" src="feide.jpeg">
 167 <ul>
 168         <li>Felles Elektronisk Identitet</li>
 169         <li>Et program hos UNINETT, finansiert fra Kunnskapsdepartementet og utdanningssektoren.</li>
 170         <li>Vertsorganisasjoner: Læresteder der brukerne hører hjemme</li>
 171         <li>Tjenester: systemer og applikasjoner for brukerne</li>
 172         <li>Desentralisert struktur, intet sentral brukerregister</li>
 173         <li>Tillitsmodell - tjeneste sender innlogings forespørsel til vertsorg.</li>
 174         <li>Teknologi og platformuavhengig</li>
 175         <li>http://www.feide.no</li>
 176 </ul>
 177
 178
 179 <h2>Cerebrum</h2>
 180 <ul>
 181
 182   <li>Cerebrum er et fri programvare-brukeradministrasjonssystem
 183   (BAS), utviklet ved USIT.</li>
 184   <li>Utviklet i samsvar med de krav FEIDE har til et BAS</li>
 185   <li>Integrert mot en rekke tjenester:
 186                 NIS, LDAP, RADIUS, AD, e-post, Notes, DNS mm.</li>
 187   <li>Støtter desentralisert brukeradministrasjon</li>
 188   <li>Støtter diffrensierte brukerrettigheter
 189   <ul>
 190     <li>F.eks. kun sperre netttilgang for en bruker, men ikke e-post.
 191   </ul>
 192   <li>Stor vekt på automatikk
 193   <li>http://www.cerebrum.usit.uio.no/
 194 </ul>
 195
 196
 197 <h2>Bruk av disse ved Universitetet i Oslo</h2>
 198 <ul>
 199
 200   <li>Kerberos som en del av AD, vurderes brukt for *NIX</li>
 201
 202   <li>LDAP mest mot OpenLDAP, noen få systemer mot AD</li>
 203
 204   <li>GPG endel internt på USIT, samt en pilot hos Rettsmedisinsk
 205     institutt</li>
 206
 207   <li>I gang med planlegging av GPG integrert mot Cerebrum og
 208     Thunderbird</li>
 209
 210   <li>OpenID foreløbig ikke, vurderes brukt for "løst tilknyttede"
 211     brukere ( typisk: blogg- og wikikommentarer )</li>
 212
 213   <li>FEIDE der mulig, integrert med en rekke nettsteder og
 214     webapplikasjoner<li>
 215
 216   <li>Cerebrum hos oss og hos andre universiteter og høyskoler i
 217     Norge</li>
 218
 219 </ul>
 220
 221 <h2>Takk for oss</h2>
 222
 223 <br>
 224 <br>
 225 <br>
 226 <br>
 227 <h3>Spørsmål?</h3>
 228
 229 <br>
 230 <br>
 231 <br>
 232 <div class="presenter">Petter Reinholdtsen / Espen Grøndahl
 233   <br>pere@hungry.com / espen.grondahl@usit.uio.no
 234   <br>ITAKT 2008, 2008-06-10</div>
 235
 236   </body>
 237 </html>