blog/archive/2011/02/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: entries from February 2011</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="02.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10 <!-- XML FEED -->
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20  <p>Entries from February 2011.</p>
  21
  22
  23 <div class="entry">
  24  <div class="title">
  25  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
  26  </div>
  27  <div class="date">
  28   2011-02-07 10:35
  29  </div>
  30
  31  <div class="body">
  32
  33 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
  34 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
  35 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
  36 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
  37 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
  38 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
  39 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
  40 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
  41 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
  42 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
  43 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
  44 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
  45 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
  46 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
  47
  48 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
  49 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
  50 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
  51 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
  52 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
  53 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
  54 for Oslogrensa.</p>
  55
  56 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
  57 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
  58 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
  59 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
  60 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
  61 etc.</p>
  62
  63 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
  64 kartet tilgjengelig fra
  65 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
  66 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
  67 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
  68 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
  69 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
  70 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
  71 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
  72 gang.<p>
  73
  74 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
  75 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
  76 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
  77 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
  78 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
  79 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
  80 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
  81
  82 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
  83 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
  84 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
  85 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
  86 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
  87 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
  88 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
  89 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
  90
  91 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
  92 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
  93 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
  94 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
  95 Oslogrensa krysser vei.  De ble
  96 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
  97 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
  98 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
  99 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 100 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 101 bedre. :)</p>
 102
 103 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 104 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 105 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 106 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 107 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 108 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 109 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 110 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 111 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 112 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 113 informasjon.</p>
 114
 115  </div>
 116  <div class="tags">
 117
 118
 119
 120   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 121
 122  </div>
 123 </div>
 124  <div class="padding"></div>
 125
 126 <div class="entry">
 127  <div class="title">
 128  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
 129  </div>
 130  <div class="date">
 131   2011-02-13 21:10
 132  </div>
 133
 134  <div class="body">
 135
 136 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 137 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 138 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 139 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 140 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 141 testing.</p>
 142
 143 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 144 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 145 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 146 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 147 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 148 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 149 tittet også på
 150 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 151 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 152
 153 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 154 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 155 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 156 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 157 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 158
 159 <table>
 160 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 161 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 162 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 163 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 164 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 165 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 166 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 167 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 168 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 169 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 170 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 171 </table>
 172
 173 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 174 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 175 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 176 eller via post.</p>
 177
 178 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 179 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 180 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 181 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 182 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 183
 184  </div>
 185  <div class="tags">
 186
 187
 188
 189   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 190
 191  </div>
 192 </div>
 193  <div class="padding"></div>
 194
 195 <div class="entry">
 196  <div class="title">
 197  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
 198  </div>
 199  <div class="date">
 200   2011-02-16 12:00
 201  </div>
 202
 203  <div class="body">
 204
 205 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 206 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 207 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 208 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 209
 210 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 211
 212 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 213 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 214 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 215 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 216 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 217 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 218 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 219 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 220 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 221 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 222
 223 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 224
 225 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 226 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 227 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 228 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 229
 230 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 231
 232 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 233 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 234 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 235 på.</p>
 236
 237 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 238 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 239 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 240 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 241 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 242 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 243 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 244 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 245 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 246 samhandling på tvers av grenser.</p>
 247
 248 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 249 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 250 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 251 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 252 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 253 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 254 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 255 som burde fokuseres mer på.</p>
 256
 257 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 258
 259 <p>De største ulempene er:</p>
 260
 261 <ul>
 262 <li>Mangel på kompetanse</li>
 263 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 264   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 265   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 266 </ul>
 267
 268 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 269 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 270 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 271 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 272 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 273 måte.</p>
 274
 275 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 276
 277 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 278 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 279 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 280 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 281
 282 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 283 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 284
 285 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 286 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 287 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 288 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 289
 290  </div>
 291  <div class="tags">
 292
 293
 294
 295   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 296
 297  </div>
 298 </div>
 299  <div class="padding"></div>
 300
 301 <div class="entry">
 302  <div class="title">
 303  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
 304  </div>
 305  <div class="date">
 306   2011-02-22 14:00
 307  </div>
 308
 309  <div class="body">
 310
 311 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 312 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 313 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 314 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 315 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 316 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 317 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 318 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 319 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 320 hvor kommunegrensa går.</p>
 321
 322 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 323 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 324 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 325 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 326 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 327 stemmer.</p
 328
 329 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 330 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 331 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 332 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 333 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 334 informasjon til riktig kommune.<p>
 335
 336 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 337 og
 338 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 339 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 340 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 341 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 342 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 343 fortsettelsen.</p>
 344
 345  </div>
 346  <div class="tags">
 347
 348
 349
 350   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 351
 352  </div>
 353 </div>
 354  <div class="padding"></div>
 355
 356 <div class="entry">
 357  <div class="title">
 358  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
 359  </div>
 360  <div class="date">
 361   2011-02-27 10:15
 362  </div>
 363
 364  <div class="body">
 365
 366 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
 367 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
 368 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 369 med at ideen om
 370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
 371 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
 372 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 373 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 374 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 375 kategoriarbeidet.</p>
 376
 377 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 378 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 379 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 380 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 381 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 382 (at) nuug.no</a>.</p>
 383
 384 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 385 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 386 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
 387 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 388 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
 389
 390 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 391 med:</p>
 392
 393 <ul>
 394
 395   <li>Hull i veien</li>
 396   <li>Gater/Veier</li>
 397   <li>Fortau/gangstier</li>
 398   <li>Veinavn-skilt</li>
 399   <li>Sykkelvei</li>
 400   <li>Glatt vei</li>
 401   <li>Snøbrøyting</li>
 402   <li>Gatelys</li>
 403   <li>Dumpet skrot</li>
 404   <li>Forsøpling</li>
 405   <li>Parkering</li>
 406   <li>Grafitti/tagging</li>
 407   <li>Hundedritt</li>
 408   <li>Gaterydding</li>
 409   <li>Trafikkskilter</li>
 410   <li>Forlatte kjøretøy</li>
 411   <li>Trær</li>
 412   <li>Trafikklys</li>
 413   <li>Park/landskap</li>
 414   <li>Ulovlige oppslag</li>
 415   <li>Buss- og togstopp</li>
 416   <li>Offentlige toalett</li>
 417   <li>Vannforsyning</li>
 418   <li>Tett avløpsrist</li>
 419   <li>Oljesøl</li>
 420   <li>Annet</li>
 421
 422 </ul>
 423
 424 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 425 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
 426 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 427 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 428 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
 429
 430
 431  </div>
 432  <div class="tags">
 433
 434
 435
 436   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 437
 438  </div>
 439 </div>
 440  <div class="padding"></div>
 441
 442 <div class="entry">
 443  <div class="title">
 444  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
 445  </div>
 446  <div class="date">
 447   2011-02-27 12:50
 448  </div>
 449
 450  <div class="body">
 451
 452 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 453 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 454 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 455 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 456
 457 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 458
 459 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 460 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 461 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 462 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 463
 464 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 465 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 466 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 467 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 468
 469 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 470 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 471
 472 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 473
 474 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 475 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 476 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 477 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 478 etc.</p>
 479
 480 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 481
 482 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 483 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 484 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 485 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 486 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 487 Skolelinux.</p>
 488
 489 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 490
 491 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 492 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 493 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 494 Linux.</p>
 495
 496 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 497 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 498 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 499 departement en jobb å gjøre.</p>
 500
 501 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 502
 503 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 504 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 505 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 506 og Joomla som hjemmeside.<p>
 507
 508 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 509 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 510
 511 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 512 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 513
 514 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 515 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 516 er en god strategi å bruke.</p>
 517
 518  </div>
 519  <div class="tags">
 520
 521
 522
 523   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 524
 525  </div>
 526 </div>
 527  <div class="padding"></div>
 528
 529  <p style="text-align: right;"><a href="02.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
 530
 531
 532
 533 <div id="sidebar">
 534
 535 <h2>Archive</h2>
 536 <ul>
 537
 538 <li>2011
 539 <ul>
 540
 541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 542
 543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 544
 545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 546
 547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 548
 549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 550
 551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 552
 553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (6)</a></li>
 554
 555 </ul></li>
 556
 557 <li>2010
 558 <ul>
 559
 560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 561
 562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 563
 564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 565
 566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 567
 568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 569
 570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 571
 572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 573
 574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 575
 576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 577
 578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 579
 580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 581
 582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 583
 584 </ul></li>
 585
 586 <li>2009
 587 <ul>
 588
 589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 590
 591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 592
 593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 594
 595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 596
 597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 598
 599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 600
 601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 602
 603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 604
 605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 606
 607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 608
 609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 610
 611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 612
 613 </ul></li>
 614
 615 <li>2008
 616 <ul>
 617
 618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 619
 620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 621
 622 </ul></li>
 623
 624 </ul>
 625
 626
 627
 628 <h2>Tags</h2>
 629 <ul>
 630
 631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 632
 633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 634
 635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 636
 637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 638
 639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 640
 641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (51)</a></li>
 642
 643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
 644
 645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 646
 647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (93)</a></li>
 648
 649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
 650
 651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 652
 653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
 654
 655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 656
 657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 658
 659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 660
 661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 662
 663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
 664
 665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (129)</a></li>
 666
 667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (118)</a></li>
 668
 669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 670
 671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
 672
 673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (40)</a></li>
 674
 675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 676
 677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 678
 679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 680
 681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 682
 683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 684
 685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 686
 687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 688
 689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 690
 691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
 692
 693  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 694
 695  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
 696
 697  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 698
 699  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
 700
 701 </ul>
 702
 703 </div>
 704 </body>
 705 </html>