store/doc-espensk/pre-install.html

   1 <HTML><HEAD>
   2 <TITLE> Forberedelse til kompilering i store </TITLE>
   3 <!-- Changed by: Espen Skoglund, 23-Apr-1996 -->
   4 </HEAD><BODY>
   5
   6 <H1>Forberedelse til kompilering i store</H1>
   7
   8 <OL>
   9 <LI>Velg maskin du ønsker å bruke for installasjonen.  Dersom du ønsker
  10   å kompilere applikasjonen for HP-UX 10 kan tklab3 være et godt
  11   valg.  Dersom du derimot ønsker å kompilere for HP-UX 9 vil nok
  12   tklab1 være et bedre valg.
  13
  14   <P>Hvis du kompilerer for HP-UX 10, må du passe på at <EM>transition
  15   linkene</EM> ikke er aktive.  Prøv f.eks. å kjøre <CODE>`ll
  16   /etc'</CODE>.  Dersom du her ser en hel mengde lenker, så er lenkene
  17   i bruk.  Disse fjernes ved å kjøre kommandoen
  18   <CODE>tlremove</CODE> (må kjøres av root-brukeren).
  19
  20   <P>Vi har her tenkt å kompilere applikasjonen for HP-UX 9, og velger
  21   derfor å kompilere dette på tklab1.
  22
  23   <LISTING>
  24     $ <I>rlogin tklab1</I>
  25   </LISTING>
  26
  27 <P><LI>Når man skal arbeide med installering i <EM>store</EM>, lønner det
  28   seg å være logget inn som <EM>store</EM>-brukeren.  Siden
  29   <EM>store</EM>-brukeren ikke har passord, må vi først logge inn som
  30   root.
  31
  32   <LISTING>
  33     $ <I>su -</I>
  34     Password:
  35     $ <I>su - store</I>
  36   </LISTING>
  37
  38 <P><LI>Dersom en eller annen versjon av applikasjonen ikke eksisterer
  39   i <EM>store</EM> fra før, må der lages en plass for den i
  40   <EM>store</EM>-treet.  Dette gjøres under ved å lage en katalog
  41   under <CODE>/store/store/tklab1</CODE> med et fornuftig navn.  I
  42   vårt tilfelle velger vi å kalle applikasjonen
  43   <CODE>sharutils</CODE>.
  44
  45   <LISTING>
  46     $ mkdir /store/store/tklab1/sharutils
  47     $ cd /store/store/tklab1/sharutils
  48   </LISTING>
  49
  50 <P><LI>Pakk ut applikasjonen.  Før vi pakker ut appliksjonen kan det
  51   derimot være lurt å sjekke om utpakkingen lager en hel underkatalog,
  52   eller om den bare legger ut alle filene i katalogen hvor du befinner
  53   deg (`<CODE>tar tf -</CODE>').  Dersom dette siste er tilfellet, vil
  54   det være meget lurt å pakke opp applikasjonen i en underkatalog.
  55
  56   <LISTING>
  57     $ <I>gzip -dc ~/tmp/sharutils-4.2.tar.gz | tar xf -</I>
  58   </LISTING>
  59
  60 <P><LI>Navngi underkatalogen slik at de interne programmene i <EM>store</EM>
  61   forstår hva det er som foregår.  Navnet på katalogen som inneholder
  62   kildekoden skal være på formen ``<EM>src-&lt;versjon&gt;</EM>''.
  63
  64   <LISTING>
  65     $ <I>mv sharutils-4.2 src-4.2</I>
  66   </LISTING>
  67
  68 <P><LI>Kildekoden som ligger under katalogen vi nettopp har laget, skal
  69   ikke under noen omstendighet røres.  Vi lager derfor nye
  70   underkatalog hvor vi kan kompilere applikasjonene.  Disse katalogene
  71   har navn på formen
  72   ``<EM>src-&lt;versjon&gt;-&lt;arkitektur&gt;</EM>''.  Disse
  73   katalogene inneholder symbolske lenker inn i katalogen hvor den
  74   virkelige kildekoden befinner seg.  Et slikt <EM>skyggetre</EM>
  75   lages med kommandoen <CODE>shadow</CODE>.
  76
  77   <LISTING>
  78     $ <I>shadow</I>
  79     Which compile store [tklab1] ?
  80     Which application [sharutils] ?
  81     What version [4.2] ?
  82     What architecture [hp700ux9] ?
  83   </LISTING>
  84
  85   Som vi ser, får vi en del spørsmål når vi kjører
  86   <CODE>shadow</CODE>.  Disse spørsmålene har som oftest
  87   default-verdier som viser seg å være korrekt.  Et par små tastetrykk
  88   på return er derfor (som oftest) alt som må til for å lage et lite
  89   morsomt skyggetre.
  90
  91   <P>Et par ord om arkitekturnavnet er kanskje på sin plass her.  Vi
  92   ser av ekempelet over at HP-UX 9 presenteres ved navnet
  93   ``<CODE>hp700ux9</CODE>''.  I likhet presenteres HP-UX 10 med navnet
  94   ``<CODE>hp700ux10</CODE>''.  Dette betyr at arkitekturen en <EM>HP
  95   Series 700</EM> maskin som kjører henholdsvis HP-UX 9 eller 10.
  96   Dersom en applikasjon bare skal være gjeldene for en spesifikk
  97   versjon av operativsystemet, kan dette også spesifiseres nærmere
  98   (eks. ``<CODE>hp700ux905</CODE>'' og ``<CODE>hp700ux1001</CODE>'').
  99
 100   <P>Det er derimot ønskelig å benytte et arkitekturnavn som er mest
 101   mulig generelt.  Hvis vi f.eks. vil installere noe som skal gjelde
 102   både for ``<CODE>hp700ux9</CODE>'' og ``<CODE>hp700ux10</CODE>''
 103   (f.eks. en binærdistribusjon av Netscape), kan vi derfor benytte
 104   arkitetkturnavnet ``<CODE>hp700</CODE>''.  På samme måte kan vi
 105   benytte arkitekturnavnet ``<CODE>allarchs</CODE>'' til å bety alle
 106   mulige arkitekturerer.  Dette er f.eks. nyttig for applikasjoner som
 107   er skrevet i et abstrakt, arkitekturuavhengig språk
 108   (eks. <CODE>exmh</CODE>).
 109
 110   <P>Arkitekturnavnet ``<CODE>local</CODE>'' har også en spesiell
 111   betydning.  Hvis vi lager et skyggetre med denne arkitekturen, så
 112   kan vi gjøre store lokale patcher her.  Når vi neste gang
 113   skal lage et skyggetre til f.eks. ``<CODE>hp700ux9</CODE>'', så vi
 114   dette <CODE>local</CODE>-treet bli skygget -- ikke det uberørte,
 115   orginale kildekodetreet.
 116
 117 <P><LI>Vi er nå klar til å ta fatt på selve kompileringen.
 118
 119   <LISTING>
 120     $ <I>cd src-4.2-hp700ux9</I>
 121   </LISTING>
 122
 123 </OL>
 124
 125 <HR>
 126 <ADDRESS><A HREF="/~espensk/">eSk</A></ADDRESS>
 127
 128 </BODY></HTML>