blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a></div>
  24       <div class="date"> 9th September 2011</div>
  25       <div class="body"><p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
  26 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
  27 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
  28 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
  29 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
  30 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
  31 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
  32 nettsted</a>.</p>
  33
  34 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
  35 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
  36 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
  37 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
  38 og
  39 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
  40
  41 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
  42 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
  43 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
  44
  45 <p><ul>
  46
  47 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
  48   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
  49
  50 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
  51 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
  52
  53 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
  54   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
  55
  56 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
  57
  58 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
  59   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
  60
  61 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
  62   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
  63   2006.</li>
  64
  65 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
  66   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
  67
  68 </ul></p>
  69
  70 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
  71 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
  72 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
  73 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
  74 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
  75 </div>
  76       <div class="tags">
  77
  78
  79         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  80
  81
  82       </div>
  83     </div>
  84     <div class="padding"></div>
  85
  86     <div class="entry">
  87       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a></div>
  88       <div class="date">23rd August 2011</div>
  89       <div class="body"><p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
  90 vi ble brått eier av et hus og skal
  91 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
  92 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
  93 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
  94 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
  95 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
  96 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
  97 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
  98 </div>
  99       <div class="tags">
 100
 101
 102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 103
 104
 105       </div>
 106     </div>
 107     <div class="padding"></div>
 108
 109     <div class="entry">
 110       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a></div>
 111       <div class="date"> 7th August 2011</div>
 112       <div class="body"><p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
 113 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
 114 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
 115
 116 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
 117 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
 118 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
 119 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
 120 nettleser over Internet.  Slike valg
 121 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
 122 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
 123 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
 124 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
 125
 126 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
 127 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
 128 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
 129 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
 130 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
 131 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
 132 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
 133 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
 134 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
 135 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
 136 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
 137 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
 138 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
 139 kunde/husstand.</p>
 140
 141 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
 142 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
 143 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
 144 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
 145 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
 146 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
 147 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
 148 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
 149 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
 150 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
 151 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
 152 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
 153
 154 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
 155 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
 156 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
 157 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
 158 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
 159 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
 160 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
 161 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
 162 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
 163 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
 164 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
 165 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
 166 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
 167 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
 168 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
 169 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
 170 </div>
 171       <div class="tags">
 172
 173
 174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 175
 176
 177       </div>
 178     </div>
 179     <div class="padding"></div>
 180
 181     <div class="entry">
 182       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a></div>
 183       <div class="date"> 6th August 2011</div>
 184       <div class="body"><p>Via
 185 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
 186 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
 187 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
 188 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
 189 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
 190 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
 191 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
 192 en befinner seg.</p>
 193
 194 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
 195 NUUG en
 196 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
 197 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
 198 </div>
 199       <div class="tags">
 200
 201
 202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 203
 204
 205       </div>
 206     </div>
 207     <div class="padding"></div>
 208
 209     <div class="entry">
 210       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</a></div>
 211       <div class="date"> 4th August 2011</div>
 212       <div class="body"><p>Wouter Verhelst have some
 213 <a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
 214 comments and opinions</a> on my blog post on
 215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
 216 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
 217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
 218 default KDE desktop in Debian</a>.  I only have time to address one
 219 small piece of his comment now, and though it best to address the
 220 misunderstanding he bring forward:</p>
 221
 222 <p><blockquote>
 223 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
 224 single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
 225 this runs rcS and rc1 scripts)
 226 </blockquote></p>
 227
 228 <p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
 229 and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
 230 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
 231 thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
 232 runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
 233 mode.  I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
 234 hard to explain.</p>
 235
 236 <p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
 237 "<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>".  This means the only thing that is
 238 executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
 239 state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
 240 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
 241 enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
 242 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
 243 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
 244 runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
 245 1.  It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
 246 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
 247 mode).</p>
 248
 249 <p>This summary might make it clearer.  When booting for the first
 250 time into single user mode, the following commands are executed:
 251 "<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>".  When booting into
 252 runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
 253 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>".  A problem show up when
 254 trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
 255 are started again as they should, causing the machine to end up in an
 256 unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
 257 after visiting single user mode.</p>
 258
 259 <p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
 260 scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
 261 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
 262 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
 263 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
 264 2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
 265 out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
 266 functioning single user mode during boot.</p>
 267
 268 <p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
 269 and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
 270 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
 271 </div>
 272       <div class="tags">
 273
 274
 275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 276
 277
 278       </div>
 279     </div>
 280     <div class="padding"></div>
 281
 282     <div class="entry">
 283       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
 284       <div class="date"> 2nd August 2011</div>
 285       <div class="body"><p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
 286 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
 287 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
 288 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
 289 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
 290 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
 291 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
 292 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
 293 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
 294 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
 295
 296 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
 297 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
 298 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
 299 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
 300 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
 301 </div>
 302       <div class="tags">
 303
 304
 305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 306
 307
 308       </div>
 309     </div>
 310     <div class="padding"></div>
 311
 312     <div class="entry">
 313       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
 314       <div class="date"> 1st August 2011</div>
 315       <div class="body"><p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
 316 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
 317 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
 318 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
 319 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
 320 registrerer at det i Danmark
 321 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
 322 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
 323 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
 324 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
 325 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
 326 innføres.</p>
 327
 328 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
 329 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
 330 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
 331 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
 332 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
 333 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
 334 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
 335 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
 336 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
 337 og bør aldri glemmes.</p>
 338 </div>
 339       <div class="tags">
 340
 341
 342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 343
 344
 345       </div>
 346     </div>
 347     <div class="padding"></div>
 348
 349     <div class="entry">
 350       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
 351       <div class="date">30th July 2011</div>
 352       <div class="body"><p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
 353 are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
 354 than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
 355 problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
 356 is that it is not possible to recover a machine after switching to
 357 runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
 358 the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
 359 run into problems because some of the subsystems are activated before
 360 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
 361 machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
 362 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
 363 directories will increase the amount of scripts that can run in
 364 parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
 365
 366 <p>So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
 367 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
 368 presented during a single user boot should go there.  Everything else
 369 should go into the numeric runlevels.  This means things like
 370 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
 371 the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
 372 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
 373 out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
 374 user and runlevel 1 better by moving it.</p>
 375
 376 <p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
 377 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
 378 need to have the network enabled before the single user login prompt
 379 is presented.</p>
 380
 381 <p>As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
 382 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
 383 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
 384 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
 385 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
 386 moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
 387 that the package system upgrade packages in the right order to keep
 388 the system state correct.  This will require some coordination when it
 389 comes to network related packages, but most of the packages with
 390 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
 391 on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
 392 package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
 393 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
 394 find time to push this forward.</p>
 395 </div>
 396       <div class="tags">
 397
 398
 399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 400
 401
 402       </div>
 403     </div>
 404     <div class="padding"></div>
 405
 406     <div class="entry">
 407       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
 408       <div class="date">29th July 2011</div>
 409       <div class="body"><p>While at Debconf11, I have several times during discussions
 410 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
 411 desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
 412 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
 413 issues.</p>
 414
 415 <p>I suspect these four missing features are not very hard to
 416 implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
 417 do this in Debian we would have a source.</p>
 418
 419 <ol>
 420
 421 <li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
 422 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
 423 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
 424 tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
 425 through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
 426 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
 427 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
 428 Debian.</li>
 429
 430 <li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
 431 plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
 432 currently have a handler for, it will ask the user if the system
 433 should search for a package that would add support for this MIME type,
 434 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
 435 advertising the MIME type in their control file (visible in the
 436 Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
 437 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
 438 type.  If the package require the user to accept some non-free
 439 license, this is explained to the user.  The entire process make it
 440 more clear to the user why something do not work in the browser, and
 441 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
 442 not the browser for any missing features.</li>
 443
 444 <li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
 445 handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
 446 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
 447 should search for a package that would add support for it.  This
 448 happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
 449 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
 450 plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
 451 gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
 452 the codecs that are present from the APT archives available, while
 453 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
 454
 455 <li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
 456 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
 457 start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
 458 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
 459 know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
 460 latter behaviour.</li>
 461
 462 </ol>
 463
 464 <p>There are other nice features as well, like the simplified suite
 465 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
 466 it do not matter much.</p>
 467
 468 <p>I really hope we could get these features in place for the next
 469 Debian release.  It would require the coordinated effort of several
 470 maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 471 </div>
 472       <div class="tags">
 473
 474
 475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 476
 477
 478       </div>
 479     </div>
 480     <div class="padding"></div>
 481
 482     <div class="entry">
 483       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
 484       <div class="date">27th July 2011</div>
 485       <div class="body"><p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 486 personer er en tidligere styreleder i
 487 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 488 fra starten av
 489 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 490
 491 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 492
 493 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 494 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 495 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 496 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 497 helhet.</p>
 498
 499 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 500
 501 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 502 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 503 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 504
 505 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 506
 507 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
 508 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
 509 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
 510 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
 511 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
 512 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
 513
 514 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 515
 516 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
 517 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
 518 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
 519 utfordringer.</p>
 520
 521 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
 522 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
 523 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
 524 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
 525 løsningen.</p>
 526
 527 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
 528 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
 529 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
 530 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
 531 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
 532 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
 533 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
 534
 535 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
 536 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
 537 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
 538 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
 539 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
 540 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
 541 utfordring også for andre plattformer.</p>
 542
 543 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
 544 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
 545 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
 546 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
 547 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
 548 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
 549 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
 550 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
 551 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
 552 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
 553 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
 554 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
 555 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
 556 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
 557 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
 558 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
 559
 560 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 561
 562 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
 563 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
 564 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
 565 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
 566 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
 567 Kontact, Kopete, Amarok,
 568 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
 569 rsync, backuppc m.m.</p>
 570
 571 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 572 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 573
 574 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
 575
 576 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
 577 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
 578 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
 579 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
 580 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
 581 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
 582
 583 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
 584 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
 585 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
 586
 587 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
 588 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
 589 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
 590 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
 591 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
 592 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
 593 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
 594 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
 595 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
 596 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
 597 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
 598 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
 599 sidelinjen.</p>
 600 </div>
 601       <div class="tags">
 602
 603
 604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 605
 606
 607       </div>
 608     </div>
 609     <div class="padding"></div>
 610
 611     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 612     <div id="sidebar">
 613
 614
 615
 616 <h2>Archive</h2>
 617 <ul>
 618
 619 <li>2011
 620 <ul>
 621
 622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 623
 624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 625
 626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 627
 628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 629
 630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 631
 632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 633
 634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 635
 636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 637
 638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (1)</a></li>
 639
 640 </ul></li>
 641
 642 <li>2010
 643 <ul>
 644
 645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 646
 647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 648
 649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 650
 651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 652
 653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 654
 655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 656
 657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 658
 659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 660
 661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 662
 663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 664
 665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 666
 667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 668
 669 </ul></li>
 670
 671 <li>2009
 672 <ul>
 673
 674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 675
 676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 677
 678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 679
 680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 681
 682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 683
 684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 685
 686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 687
 688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 689
 690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 691
 692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 693
 694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 695
 696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 697
 698 </ul></li>
 699
 700 <li>2008
 701 <ul>
 702
 703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 706
 707 </ul></li>
 708
 709 </ul>
 710
 711
 712
 713 <h2>Tags</h2>
 714 <ul>
 715
 716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 717
 718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 719
 720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 721
 722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 723
 724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 725
 726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 727
 728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
 729
 730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (63)</a></li>
 731
 732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 733
 734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (95)</a></li>
 735
 736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
 737
 738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 739
 740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
 741
 742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 743
 744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 745
 746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 747
 748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 749
 750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
 751
 752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (135)</a></li>
 753
 754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
 755
 756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 757
 758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (22)</a></li>
 759
 760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (44)</a></li>
 761
 762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 763
 764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 765
 766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 767
 768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 769
 770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 771
 772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 773
 774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 775
 776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 777
 778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
 779
 780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 781
 782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
 783
 784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 785
 786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
 787
 788 </ul>
 789
 790
 791     </div>
 792     <p style="text-align: right">
 793  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 794 </p>
 795
 796   </body>
 797 </html>