blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
  15 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
  16 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
  17 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
  18 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
  19 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
  20 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
  21 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
  22 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
  23 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
  24 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
  25 et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra
  26 nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering.  Hvis du
  27 vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på
  28 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
  29
  30 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
  31 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
  32 bensinprisene i Norge
  33 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
  34 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
  35 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
  36
  37 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
  38 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
  39 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
  40 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
  41 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
  42 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
  43 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
  44 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
  45 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
  46 </description>
  47         </item>
  48
  49         <item>
  50                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
  51                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
  52                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
  53                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
  54                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
  55 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
  56 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
  57 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
  58 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
  59 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
  60 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
  61 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
  62 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
  63 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
  64 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
  65
  66 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
  67 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
  68 Næringsliv&lt;/a&gt; og
  69 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
  70 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
  71 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
  72 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
  73 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
  74 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
  75 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
  76 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
  77 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
  78
  79 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
  80 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
  81 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
  82 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
  83 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
  84 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
  85 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
  86
  87 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
  92 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
  93 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
  94 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
  95 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
  96 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
  97 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
  98 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
  99 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
 100
 101 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 102
 103 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 106 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 107 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 108 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 109 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 110 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
 111
 112 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 113 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
 114 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
 115 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 116 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 117 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 118 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
 119 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 120 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 121 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 122 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 123 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 124 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 125 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 126 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
 127 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 128 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 129 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 130 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 131 [...]
 132 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 133 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 134 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 135 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
 136 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 137 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 138 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 139 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 140 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 141 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 142
 143 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 144
 145 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 146
 147 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 148 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 149 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 150 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 151 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 152 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 153 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 154 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 157
 158 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 159
 160 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 161 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 162 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 163 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 164 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 165 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 166
 167 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 168 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 169 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 170
 171 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 172 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 173 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 174 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 175 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 176 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 177 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 178 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 179 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 180 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 181 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 182 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 183 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 184 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 185 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 186 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 189 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 190 disel.&lt;/p&gt;
 191
 192 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 195
 196 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 197 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 198 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 199 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 200
 201 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 202
 203 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 204
 205 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 206 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 207 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 208 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 209 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 210 </description>
 211         </item>
 212
 213         <item>
 214                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 215                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 216                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 217                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 218                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 219 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 220 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 221 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 222 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 223 since then, helping to make sure the
 224 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 225 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 226
 227 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 228
 229 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 230 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 231 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 232 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 233 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 234 our computer network.&lt;/p&gt;
 235
 236 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 237 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 238 (4 months).&lt;/p&gt;
 239
 240 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 241 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 242
 243 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 244 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 245 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 246 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 247 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 248 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 249 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 250 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 251 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 252 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 253 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 254 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 255 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 256 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 257
 258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 259 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 260
 261 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 262 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 263 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 264 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 265 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 266 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 267 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 268 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 269
 270 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 271 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 272
 273 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 274 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 275 budget might buy new hardware with components that are not yet
 276 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 277 office packages or desktop environments.  These schools have the
 278 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 279 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 280 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 281 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 282 within the new setting of the version to come. During this process,
 283 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 284 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 285
 286 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 287
 288 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 289 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 290 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 291
 292 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 293 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 294
 295 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 296
 297 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 298 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 299 difference between proprietary software products, and free software
 300 developing.&lt;/li&gt;
 301
 302 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 303 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 304 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 305 privilege is left to private schools which have consequently a large
 306 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 307
 308 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 309 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 310 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 311
 312 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 313 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 314 general concept should get expanded to free educational content to be
 315 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 316
 317 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 318 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 319 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 320
 321 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 322
 323 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 324 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 325 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 326 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 327
 328 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 329 </description>
 330         </item>
 331
 332         <item>
 333                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 334                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 335                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 336                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 337                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 338 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 339 government.  I just sent him an email to let him know that his
 340 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 341 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 344 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 345 comment:&lt;/p&gt;
 346
 347 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 348 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 349 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 350 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 351 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 352 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 353
 354 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 355 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 356 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 357 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 358 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 359 existing document need to be converted from one of the MS Office
 360 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 361 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 362 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 363 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 364 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 365 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 366 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 367
 368 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 369 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 370 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;See
 373 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 374 and
 375 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 376 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 377 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 378 </description>
 379         </item>
 380
 381         <item>
 382                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 383                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 384                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 385                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 386                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 387 standardkatalog v3.1 blitt
 388 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 389 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 390 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 391 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 392 er
 393 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 394 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 395 med sin blinde kone blant annet
 396 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 397 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 398
 399 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 400 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 401 grunnlag:&lt;/p&gt;
 402
 403 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 404 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 405
 406 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 407 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 408 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 409 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 410 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 411
 412 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 413 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 414 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 415 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 416 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 417 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 420 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 421 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 422 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 423 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 424 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 425 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 426 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 427 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 428
 429 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 430 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 431 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 432
 433 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 434 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 435 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 436 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 437 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 438 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 439 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 440
 441 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 442
 443 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 444 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 445 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 446 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 447
 448 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 449 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 450 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 451 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 452 </description>
 453         </item>
 454
 455         <item>
 456                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 457                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 458                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 459                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 460                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 461 musiker og mannen bak
 462 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 463 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 464 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 465 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 466 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 467 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 468 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 469 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 470
 471 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 472
 473 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 474 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 475 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 476 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 477 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 478 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 479 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 480
 481 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 482 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 485 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 486 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 487 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 488 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 489 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 490
 491 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 492
 493 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 494 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 495 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 496 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 497
 498 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 499
 500 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 501 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 502 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 503 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 504 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 505
 506 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 507
 508 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 509 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 510 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 511
 512 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 513 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 514 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 515 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 516 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 517 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 518 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 519 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 520 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 521 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 522 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 523 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 524
 525 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 526 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 527
 528 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 529
 530 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 531 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 532 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 533 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 534 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 535 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 536
 537 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 538 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 539 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 540
 541 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 542 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 543 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 544
 545 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 546 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 547 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 548 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 549 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 550 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 551 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 552 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 553
 554 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 555
 556 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 557 k3b, openttd og libreoffice.
 558
 559 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 560 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 561
 562 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 563 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 564 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 565 alternativer.
 566 </description>
 567         </item>
 568
 569         <item>
 570                 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
 571                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
 572                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
 573                 <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
 574                 <description>&lt;p&gt;In january, I
 575 &lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
 576 the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
 577 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
 578 the color on a computer screen.  The software required is
 579 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
 580 in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
 581 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 582 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 583 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 584 should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
 585
 586 &lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 587 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 588 drivers. :)&lt;/p&gt;
 589 </description>
 590         </item>
 591
 592         <item>
 593                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
 594                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
 595                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
 596                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 597                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 598 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
 599 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
 600 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 601 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 602 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 603 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
 604 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
 607 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 608 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 609 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 610 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 613 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 614 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 615 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 616 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 617 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 618 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 619 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
 620 </description>
 621         </item>
 622
 623         <item>
 624                 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
 625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
 626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
 627                 <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 628                 <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 629 publish another interview with the people behind
 630 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
 631 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 632 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 633 details get right before release.
 634
 635 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 636
 637 &lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
 638 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 639 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 640 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
 641 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 642 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 643 I will manage the department of technical documentation at a
 644 manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
 645
 646 &lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 647 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 648 home since 2006.&lt;/p&gt;
 649
 650 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 651 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 652
 653 &lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 654 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 655 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 656 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 657 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 658 computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
 659
 660 &lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 661 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 662 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 663 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 664 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 665 to Internet and a local area network was installed in the school
 666 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 667 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 668 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 669 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 670 school server system running under Linux and I found a couple of
 671 people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
 672 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 673 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 674 the IT management and centralised the services for all schools in
 675 Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
 676
 677 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 678 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 679
 680 &lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
 681 for me as today.&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
 684
 685 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 686
 687 &lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
 688 they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
 689
 690 &lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
 691 cost.&lt;/li&gt;
 692
 693 &lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
 694 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 695 clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
 696 infrastructure solution and community for schools, not only a
 697 server&lt;/li&gt;
 698
 699 &lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
 700 school.&lt;/li&gt;
 701
 702 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 703
 704 &lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 705 came up in this way:&lt;/p&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 708
 709 &lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
 710 now.&lt;/li&gt;
 711
 712 &lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
 713 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 714 because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
 715
 716 &lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 717 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 718 interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
 719
 720 &lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
 721 different needs.&lt;/li&gt;
 722
 723 &lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
 724
 725 &lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
 726 world and so the community, which is an very important part I think,
 727 is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
 728
 729 &lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 730 solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
 731
 732 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 733
 734 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 735 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 736
 737 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 738
 739 &lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 740 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 741 whole municipality areas.&lt;/li&gt;
 742
 743 &lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
 744 enough lobbyists which promote free and open software to
 745 politicians.&lt;/li&gt;
 746
 747 &lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
 748
 749 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 750
 751 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 752
 753 &lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 754 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 755 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 756 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 757 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 758 screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
 759
 760 &lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 761 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 762 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 763 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 764 and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
 765
 766 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 767 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 768
 769 &lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 770 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 771 countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;
 772 </description>
 773         </item>
 774
 775         <item>
 776                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
 777                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
 778                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
 779                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
 780                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
 781 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
 782 jeg hadde noen kommentarer til
 783 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
 784 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
 785 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 786 sitater i
 787 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
 788 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
 789
 790 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 791 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
 792
 793 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 794 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 795 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 796 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 797 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
 798
 799 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 800 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 801 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 802 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 803 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 804 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 805 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
 806
 807 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 808 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 809 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 810 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 811 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 812 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 813 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 814 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 815 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 816 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 817 </description>
 818         </item>
 819
 820         </channel>
 821 </rss>