blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a></div>
  24       <div class="date">30th May 2012</div>
  25       <div class="body"><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
  26 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
  27 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
  28 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
  29 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
  30 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
  31 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
  32 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
  33 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
  34 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
  35 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
  36 et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra
  37 nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering.  Hvis du
  38 vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på
  39 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
  40
  41 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
  42 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
  43 bensinprisene i Norge
  44 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
  45 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
  46 bensinstasjoner.</p>
  47
  48 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
  49 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
  50 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
  51 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
  52 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
  53 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
  54 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
  55 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
  56 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
  57 </div>
  58       <div class="tags">
  59
  60
  61         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
  62
  63
  64       </div>
  65     </div>
  66     <div class="padding"></div>
  67
  68     <div class="entry">
  69       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a></div>
  70       <div class="date">28th May 2012</div>
  71       <div class="body"><p>I fjor lanserte Bitfactory en
  72 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
  73 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
  74 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
  75 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
  76 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
  77 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
  78 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
  79 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
  80 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
  81 API-dokumentasjon.</p>
  82
  83 <p>Utrolig nok er det i følge
  84 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
  85 Næringsliv</a> og
  86 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
  87 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
  88 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
  89 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
  90 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
  91 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
  92 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
  93 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
  94 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
  95
  96 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
  97 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
  98 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
  99 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 100 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 101 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 102 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
 103
 104 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
 105
 106 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
 107
 108 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 109 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 110 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 111 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 112 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 113 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
 114 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
 115 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
 116 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
 117
 118 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
 119
 120 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
 121
 122 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 123 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 124 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 125 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 126 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 127 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
 128
 129 <p><pre>
 130 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
 131 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
 132 &lt;STASJON&gt;
 133 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
 134 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
 135 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
 136 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
 137 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
 138 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
 139 &lt;/STASJON&gt;
 140 &lt;STASJON&gt;
 141 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
 142 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
 143 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
 144 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
 145 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
 146 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
 147 &lt;/STASJON&gt;
 148 [...]
 149 &lt;STASJON&gt;
 150 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
 151 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
 152 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
 153 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
 154 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
 155 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
 156 &lt;/STASJON&gt;
 157 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
 158 </pre></p>
 159
 160 <p><b>GetBanStatus</b></p>
 161
 162 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
 163
 164 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 165 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 166 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 167 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 168 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 169 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
 170 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 171 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
 172
 173 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
 174
 175 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
 176
 177 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 178 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
 179 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
 180 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 181 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 182 det skal hentes ut informasjon.</p>
 183
 184 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 185 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 186 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
 187
 188 <p><table>
 189 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
 190 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
 191 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
 192 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
 193 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
 194 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
 195 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
 196 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
 197 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
 198 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
 199 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
 200 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
 201 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
 202 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
 203 </table></p>
 204
 205 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 206 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 207 disel.</p>
 208
 209 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
 210
 211 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
 212
 213 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 214 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
 215 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 216 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
 217
 218 <p><b>AllePriser</b></p>
 219
 220 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
 221
 222 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 223 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 224 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 225 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
 226 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
 227 </div>
 228       <div class="tags">
 229
 230
 231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 232
 233
 234       </div>
 235     </div>
 236     <div class="padding"></div>
 237
 238     <div class="entry">
 239       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
 240       <div class="date">27th May 2012</div>
 241       <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
 242 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 243 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 244 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 245 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 246 since then, helping to make sure the
 247 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 248 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 249
 250 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 251
 252 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 253 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 254 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 255 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 256 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 257 our computer network.</p>
 258
 259 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 260 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 261 (4 months).</p>
 262
 263 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 264 project?</strong></p>
 265
 266 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 267 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 268 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 269 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 270 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 271 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 272 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 273 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 274 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 275 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 276 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 277 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 278 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 279 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 280
 281 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 282 Edu?</strong></p>
 283
 284 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 285 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 286 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 287 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 288 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 289 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 290 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 291 administration costs tend towards zero.</p>
 292
 293 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 294 Edu?</strong></p>
 295
 296 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 297 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 298 budget might buy new hardware with components that are not yet
 299 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 300 office packages or desktop environments.  These schools have the
 301 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 302 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 303 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 304 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 305 within the new setting of the version to come. During this process,
 306 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 307 i.e. harder to understand for novices.</p>
 308
 309 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 310
 311 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 312 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 313 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 314
 315 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 316 get schools to use free software?</strong></p>
 317
 318 <p><ol>
 319
 320 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 321 people really "own" their hardware, to make them understand the
 322 difference between proprietary software products, and free software
 323 developing.</li>
 324
 325 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 326 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 327 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 328 privilege is left to private schools which have consequently a large
 329 share among German Skolelinux schools.</li>
 330
 331 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 332 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 333 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 334
 335 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 336 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 337 general concept should get expanded to free educational content to be
 338 shared world wide (school books e.g.).</li>
 339
 340 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 341 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 342 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 343
 344 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 345
 346 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 347 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 348 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 349 keep sending documents in ODF formats.</li>
 350
 351 </ol></p>
 352 </div>
 353       <div class="tags">
 354
 355
 356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 357
 358
 359       </div>
 360     </div>
 361     <div class="padding"></div>
 362
 363     <div class="entry">
 364       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
 365       <div class="date">26th May 2012</div>
 366       <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 367 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 368 government.  I just sent him an email to let him know that his
 369 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 370 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
 371
 372 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
 373 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
 374 comment:</p>
 375
 376 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
 377 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
 378 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
 379 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
 380 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
 381 </blockquote></p>
 382
 383 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 384 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 385 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 386 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 387 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 388 existing document need to be converted from one of the MS Office
 389 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 390 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 391 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 392 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 393 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 394 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 395 of wasted effort.</p>
 396
 397 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 398 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 399 minutes converting to ODF. :)</p>
 400
 401 <p>See
 402 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
 403 and
 404 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
 405 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
 406 </blockquote></p>
 407 </div>
 408       <div class="tags">
 409
 410
 411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 412
 413
 414       </div>
 415     </div>
 416     <div class="padding"></div>
 417
 418     <div class="entry">
 419       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
 420       <div class="date">21st May 2012</div>
 421       <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 422 standardkatalog v3.1 blitt
 423 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
 424 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
 425 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
 426 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 427 er
 428 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
 429 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 430 med sin blinde kone blant annet
 431 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
 432 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
 433
 434 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
 435 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 436 grunnlag:</p>
 437
 438 <p><blockquote>
 439 <p>Bruk av fri programvare
 440
 441 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 442 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
 443 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 444 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 445 universelt utformet."</p>
 446
 447 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 448 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 449 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 450 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 451 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 452 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
 453
 454 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 455 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 456 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 457 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 458 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 459 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 460 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 461 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 462 programvareleverandør/produsent.</p>
 463
 464 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 465 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 466 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
 467
 468 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 469 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 470 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 471 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 472 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 473 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 474 hjelpemiddelprogramvare.</p>
 475
 476 </blockquote></p>
 477
 478 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 479 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 480 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 481 fungerer fint også for blinde.</p>
 482
 483 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 484 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
 485 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
 486 utmerket for blinde.</p>
 487 </div>
 488       <div class="tags">
 489
 490
 491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 492
 493
 494       </div>
 495     </div>
 496     <div class="padding"></div>
 497
 498     <div class="entry">
 499       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
 500       <div class="date">20th May 2012</div>
 501       <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 502 musiker og mannen bak
 503 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 504 i Rosegarden</a>
 505 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 506 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 507 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 508 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 509 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 510 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 511
 512 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 513
 514 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 515 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 516 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 517 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 518 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 519 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 520 musikkundervisning.</p>
 521
 522 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 523 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 524
 525 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 526 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 527 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 528 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 529 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 530 dette operativsystemet.</p>
 531
 532 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 533
 534 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 535 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 536 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 537 Skolelinuxprosjektet.</p>
 538
 539 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 540
 541 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 542 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 543 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 544 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 545 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 546
 547 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 548
 549 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 550 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 551 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 552
 553 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 554 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 555 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 556 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 557 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 558 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 559 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 560 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 561 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 562 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 563 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 564 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 565
 566 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 567 fullført en ønsket oppgave.</p>
 568
 569 <p>Eksempel:</p>
 570
 571 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 572 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 573 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 574 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 575 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 576 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 577
 578 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 579 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 580 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 581
 582 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 583 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 584 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 585
 586 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 587 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 588 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 589 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 590 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 591 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 592 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 593 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 594
 595 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 596
 597 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 598 k3b, openttd og libreoffice.
 599
 600 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 601 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 602
 603 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 604 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 605 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 606 alternativer.
 607 </div>
 608       <div class="tags">
 609
 610
 611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 612
 613
 614       </div>
 615     </div>
 616     <div class="padding"></div>
 617
 618     <div class="entry">
 619       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
 620       <div class="date">18th May 2012</div>
 621       <div class="body"><p>In january, I
 622 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
 623 the ColorHug</a>, a USB dongle from
 624 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
 625 the color on a computer screen.  The software required is
 626 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
 627 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
 628 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 629 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 630 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 631 should go in the mail on monday. :)</p>
 632
 633 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 634 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 635 drivers. :)</p>
 636 </div>
 637       <div class="tags">
 638
 639
 640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 641
 642
 643       </div>
 644     </div>
 645     <div class="padding"></div>
 646
 647     <div class="entry">
 648       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
 649       <div class="date">15th May 2012</div>
 650       <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 651 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
 652 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
 653 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 654 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 655 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 656 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
 657 = uinteressant"</a>.</p>
 658
 659 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
 660 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 661 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 662 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 663 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
 664
 665 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 666 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 667 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 668 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 669 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 670 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 671 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 672 har i dag fokus på Linux.</p>
 673 </div>
 674       <div class="tags">
 675
 676
 677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 678
 679
 680       </div>
 681     </div>
 682     <div class="padding"></div>
 683
 684     <div class="entry">
 685       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
 686       <div class="date">13th May 2012</div>
 687       <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 688 publish another interview with the people behind
 689 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 690 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 691 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 692 details get right before release.
 693
 694 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 695
 696 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 697 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 698 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 699 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 700 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 701 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 702 I will manage the department of technical documentation at a
 703 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 704
 705 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 706 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 707 home since 2006.</p>
 708
 709 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 710 project?</strong></p>
 711
 712 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 713 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 714 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 715 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 716 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 717 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 718
 719 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 720 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 721 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 722 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 723 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 724 to Internet and a local area network was installed in the school
 725 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 726 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 727 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 728 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 729 school server system running under Linux and I found a couple of
 730 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 731 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 732 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 733 the IT management and centralised the services for all schools in
 734 Bielefeld in December of 2006.</p>
 735
 736 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 737 Edu?</strong></p>
 738
 739 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 740 for me as today.</p>
 741
 742 <p>In the past there were advantages like:</p>
 743
 744 <p><ul>
 745
 746 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 747 they had little money to spent for computers and software.</li>
 748
 749 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 750 cost.</li>
 751
 752 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 753 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 754 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 755 infrastructure solution and community for schools, not only a
 756 server</li>
 757
 758 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 759 school.</li>
 760
 761 </ul></p>
 762
 763 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 764 came up in this way:</p>
 765
 766 <p><ul>
 767
 768 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 769 now.</li>
 770
 771 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 772 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 773 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 774
 775 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 776 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 777 interfaces used in the past.</li>
 778
 779 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 780 different needs.</li>
 781
 782 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 783
 784 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 785 world and so the community, which is an very important part I think,
 786 is sharing knowledge and minds.</li>
 787
 788 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 789 solved today by Debian Edu. </li>
 790
 791 </ul></p>
 792
 793 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 794 Edu?</strong></p>
 795
 796 <p><ul>
 797
 798 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 799 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 800 whole municipality areas.</li>
 801
 802 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 803 enough lobbyists which promote free and open software to
 804 politicians.</li>
 805
 806 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 807
 808 </ul></p>
 809
 810 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 811
 812 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 813 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 814 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 815 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 816 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 817 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 818
 819 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 820 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 821 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 822 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 823 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 824
 825 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 826 get schools to use free software?</strong></p>
 827
 828 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 829 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 830 countries and areas all over the world.</p>
 831 </div>
 832       <div class="tags">
 833
 834
 835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 836
 837
 838       </div>
 839     </div>
 840     <div class="padding"></div>
 841
 842     <div class="entry">
 843       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a></div>
 844       <div class="date">11th May 2012</div>
 845       <div class="body"><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
 846 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
 847 jeg hadde noen kommentarer til
 848 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
 849 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
 850 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 851 sitater i
 852 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
 853 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
 854
 855 <p><blockquote>
 856 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
 857
 858 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 859 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 860 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 861 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 862 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
 863
 864 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 865 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 866 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 867 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 868 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 869 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 870 tillatelse fra det offentlige.</p>
 871
 872 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 873 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 874 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 875 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 876 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 877 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 878 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 879 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 880 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
 881 </blockquote></p>
 882 </div>
 883       <div class="tags">
 884
 885
 886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 887
 888
 889       </div>
 890     </div>
 891     <div class="padding"></div>
 892
 893     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 894     <div id="sidebar">
 895
 896
 897
 898 <h2>Archive</h2>
 899 <ul>
 900
 901 <li>2012
 902 <ul>
 903
 904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 905
 906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 907
 908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (10)</a></li>
 913
 914 </ul></li>
 915
 916 <li>2011
 917 <ul>
 918
 919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 920
 921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 922
 923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 924
 925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 926
 927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 930
 931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 932
 933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 934
 935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 936
 937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 938
 939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 940
 941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 942
 943 </ul></li>
 944
 945 <li>2010
 946 <ul>
 947
 948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 949
 950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 951
 952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 953
 954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 955
 956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 957
 958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 959
 960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 961
 962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 963
 964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 965
 966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 967
 968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 969
 970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 971
 972 </ul></li>
 973
 974 <li>2009
 975 <ul>
 976
 977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 978
 979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 980
 981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 982
 983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 984
 985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 986
 987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 988
 989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 990
 991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 992
 993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 994
 995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 996
 997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 998
 999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1000
1001 </ul></li>
1002
1003 <li>2008
1004 <ul>
1005
1006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1007
1008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1009
1010 </ul></li>
1011
1012 </ul>
1013
1014
1015
1016 <h2>Tags</h2>
1017 <ul>
1018
1019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1020
1021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1022
1023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1024
1025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1026
1027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1028
1029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1030
1031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
1032
1033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
1034
1035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
1036
1037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
1038
1039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
1040
1041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1042
1043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
1044
1045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
1046
1047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1048
1049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1050
1051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1052
1053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
1054
1055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (166)</a></li>
1056
1057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
1058
1059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1060
1061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
1062
1063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
1064
1065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
1066
1067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1068
1069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1070
1071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1072
1073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1074
1075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1076
1077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
1078
1079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1080
1081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1082
1083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
1084
1085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1086
1087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
1088
1089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1090
1091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1092
1093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
1094
1095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1096
1097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
1098
1099 </ul>
1100
1101
1102     </div>
1103     <p style="text-align: right">
1104  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1105 </p>
1106
1107   </body>
1108 </html>