blog/archive/2012/05/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from May 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="05.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from May 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         11th May 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
  33 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
  34 jeg hadde noen kommentarer til
  35 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
  36 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
  37 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
  38 sitater i
  39 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
  40 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
  41
  42 <p><blockquote>
  43 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
  44
  45 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
  46 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
  47 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
  48 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
  49 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
  50
  51 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
  52 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
  53 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
  54 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
  55 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
  56 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
  57 tillatelse fra det offentlige.</p>
  58
  59 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
  60 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
  61 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
  62 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
  63 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
  64 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
  65 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
  66 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
  67 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
  68 </blockquote></p>
  69
  70       </div>
  71       <div class="tags">
  72
  73
  74         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  75
  76
  77       </div>
  78     </div>
  79     <div class="padding"></div>
  80
  81     <div class="entry">
  82       <div class="title">
  83         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
  84       </div>
  85       <div class="date">
  86         13th May 2012
  87       </div>
  88       <div class="body">
  89         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
  90 publish another interview with the people behind
  91 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
  92 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
  93 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
  94 details get right before release.
  95
  96 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  97
  98 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
  99 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 100 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 101 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 102 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 103 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 104 I will manage the department of technical documentation at a
 105 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 106
 107 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 108 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 109 home since 2006.</p>
 110
 111 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 112 project?</strong></p>
 113
 114 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 115 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 116 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 117 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 118 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 119 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 120
 121 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 122 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 123 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 124 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 125 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 126 to Internet and a local area network was installed in the school
 127 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 128 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 129 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 130 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 131 school server system running under Linux and I found a couple of
 132 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 133 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 134 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 135 the IT management and centralised the services for all schools in
 136 Bielefeld in December of 2006.</p>
 137
 138 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 139 Edu?</strong></p>
 140
 141 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 142 for me as today.</p>
 143
 144 <p>In the past there were advantages like:</p>
 145
 146 <p><ul>
 147
 148 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 149 they had little money to spent for computers and software.</li>
 150
 151 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 152 cost.</li>
 153
 154 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 155 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 156 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 157 infrastructure solution and community for schools, not only a
 158 server</li>
 159
 160 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 161 school.</li>
 162
 163 </ul></p>
 164
 165 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 166 came up in this way:</p>
 167
 168 <p><ul>
 169
 170 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 171 now.</li>
 172
 173 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 174 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 175 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 176
 177 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 178 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 179 interfaces used in the past.</li>
 180
 181 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 182 different needs.</li>
 183
 184 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 185
 186 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 187 world and so the community, which is an very important part I think,
 188 is sharing knowledge and minds.</li>
 189
 190 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 191 solved today by Debian Edu. </li>
 192
 193 </ul></p>
 194
 195 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 196 Edu?</strong></p>
 197
 198 <p><ul>
 199
 200 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 201 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 202 whole municipality areas.</li>
 203
 204 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 205 enough lobbyists which promote free and open software to
 206 politicians.</li>
 207
 208 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 209
 210 </ul></p>
 211
 212 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 213
 214 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 215 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 216 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 217 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 218 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 219 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 220
 221 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 222 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 223 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 224 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 225 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 226
 227 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 228 get schools to use free software?</strong></p>
 229
 230 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 231 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 232 countries and areas all over the world.</p>
 233
 234       </div>
 235       <div class="tags">
 236
 237
 238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 239
 240
 241       </div>
 242     </div>
 243     <div class="padding"></div>
 244
 245     <div class="entry">
 246       <div class="title">
 247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
 248       </div>
 249       <div class="date">
 250         15th May 2012
 251       </div>
 252       <div class="body">
 253         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 254 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
 255 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
 256 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 257 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 258 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 259 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
 260 = uinteressant"</a>.</p>
 261
 262 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
 263 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 264 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 265 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 266 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
 267
 268 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 269 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 270 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 271 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 272 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 273 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 274 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 275 har i dag fokus på Linux.</p>
 276
 277       </div>
 278       <div class="tags">
 279
 280
 281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 282
 283
 284       </div>
 285     </div>
 286     <div class="padding"></div>
 287
 288     <div class="entry">
 289       <div class="title">
 290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a>
 291       </div>
 292       <div class="date">
 293         18th May 2012
 294       </div>
 295       <div class="body">
 296         <p>In january, I
 297 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
 298 the ColorHug</a>, a USB dongle from
 299 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
 300 the color on a computer screen.  The software required is
 301 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
 302 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
 303 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 304 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 305 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 306 should go in the mail on monday. :)</p>
 307
 308 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 309 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 310 drivers. :)</p>
 311
 312       </div>
 313       <div class="tags">
 314
 315
 316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 317
 318
 319       </div>
 320     </div>
 321     <div class="padding"></div>
 322
 323     <div class="entry">
 324       <div class="title">
 325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
 326       </div>
 327       <div class="date">
 328         20th May 2012
 329       </div>
 330       <div class="body">
 331         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 332 musiker og mannen bak
 333 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 334 i Rosegarden</a>
 335 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 336 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 337 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 338 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 339 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 340 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 341
 342 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 343
 344 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 345 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 346 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 347 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 348 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 349 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 350 musikkundervisning.</p>
 351
 352 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 353 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 354
 355 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 356 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 357 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 358 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 359 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 360 dette operativsystemet.</p>
 361
 362 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 363
 364 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 365 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 366 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 367 Skolelinuxprosjektet.</p>
 368
 369 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 370
 371 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 372 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 373 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 374 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 375 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 376
 377 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 378
 379 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 380 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 381 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 382
 383 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 384 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 385 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 386 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 387 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 388 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 389 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 390 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 391 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 392 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 393 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 394 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 395
 396 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 397 fullført en ønsket oppgave.</p>
 398
 399 <p>Eksempel:</p>
 400
 401 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 402 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 403 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 404 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 405 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 406 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 407
 408 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 409 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 410 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 411
 412 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 413 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 414 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 415
 416 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 417 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 418 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 419 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 420 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 421 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 422 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 423 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 424
 425 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 426
 427 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 428 k3b, openttd og libreoffice.
 429
 430 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 431 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 432
 433 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 434 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 435 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 436 alternativer.
 437
 438       </div>
 439       <div class="tags">
 440
 441
 442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 443
 444
 445       </div>
 446     </div>
 447     <div class="padding"></div>
 448
 449     <div class="entry">
 450       <div class="title">
 451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
 452       </div>
 453       <div class="date">
 454         21st May 2012
 455       </div>
 456       <div class="body">
 457         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 458 standardkatalog v3.1 blitt
 459 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
 460 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
 461 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
 462 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 463 er
 464 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
 465 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 466 med sin blinde kone blant annet
 467 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
 468 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
 469
 470 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
 471 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 472 grunnlag:</p>
 473
 474 <p><blockquote>
 475 <p>Bruk av fri programvare
 476
 477 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 478 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
 479 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 480 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 481 universelt utformet."</p>
 482
 483 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 484 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 485 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 486 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 487 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 488 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
 489
 490 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 491 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 492 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 493 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 494 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 495 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 496 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 497 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 498 programvareleverandør/produsent.</p>
 499
 500 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 501 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 502 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
 503
 504 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 505 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 506 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 507 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 508 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 509 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 510 hjelpemiddelprogramvare.</p>
 511
 512 </blockquote></p>
 513
 514 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 515 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 516 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 517 fungerer fint også for blinde.</p>
 518
 519 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 520 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
 521 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
 522 utmerket for blinde.</p>
 523
 524       </div>
 525       <div class="tags">
 526
 527
 528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 529
 530
 531       </div>
 532     </div>
 533     <div class="padding"></div>
 534
 535     <div class="entry">
 536       <div class="title">
 537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
 538       </div>
 539       <div class="date">
 540         26th May 2012
 541       </div>
 542       <div class="body">
 543         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 544 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 545 government.  I just sent him an email to let him know that his
 546 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 547 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
 548
 549 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
 550 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
 551 comment:</p>
 552
 553 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
 554 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
 555 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
 556 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
 557 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
 558 </blockquote></p>
 559
 560 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 561 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 562 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 563 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 564 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 565 existing document need to be converted from one of the MS Office
 566 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 567 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 568 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 569 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 570 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 571 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 572 of wasted effort.</p>
 573
 574 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 575 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 576 minutes converting to ODF. :)</p>
 577
 578 <p>See
 579 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
 580 and
 581 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
 582 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
 583 </blockquote></p>
 584
 585       </div>
 586       <div class="tags">
 587
 588
 589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 590
 591
 592       </div>
 593     </div>
 594     <div class="padding"></div>
 595
 596     <div class="entry">
 597       <div class="title">
 598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
 599       </div>
 600       <div class="date">
 601         27th May 2012
 602       </div>
 603       <div class="body">
 604         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
 605 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 606 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 607 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 608 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 609 since then, helping to make sure the
 610 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 611 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 612
 613 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 614
 615 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 616 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 617 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 618 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 619 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 620 our computer network.</p>
 621
 622 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 623 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 624 (4 months).</p>
 625
 626 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 627 project?</strong></p>
 628
 629 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 630 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 631 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 632 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 633 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 634 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 635 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 636 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 637 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 638 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 639 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 640 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 641 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 642 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 643
 644 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 645 Edu?</strong></p>
 646
 647 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 648 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 649 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 650 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 651 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 652 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 653 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 654 administration costs tend towards zero.</p>
 655
 656 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 657 Edu?</strong></p>
 658
 659 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 660 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 661 budget might buy new hardware with components that are not yet
 662 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 663 office packages or desktop environments.  These schools have the
 664 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 665 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 666 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 667 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 668 within the new setting of the version to come. During this process,
 669 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 670 i.e. harder to understand for novices.</p>
 671
 672 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 673
 674 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 675 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 676 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 677
 678 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 679 get schools to use free software?</strong></p>
 680
 681 <p><ol>
 682
 683 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 684 people really "own" their hardware, to make them understand the
 685 difference between proprietary software products, and free software
 686 developing.</li>
 687
 688 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 689 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 690 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 691 privilege is left to private schools which have consequently a large
 692 share among German Skolelinux schools.</li>
 693
 694 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 695 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 696 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 697
 698 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 699 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 700 general concept should get expanded to free educational content to be
 701 shared world wide (school books e.g.).</li>
 702
 703 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 704 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 705 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 706
 707 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 708
 709 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 710 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 711 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 712 keep sending documents in ODF formats.</li>
 713
 714 </ol></p>
 715
 716       </div>
 717       <div class="tags">
 718
 719
 720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 721
 722
 723       </div>
 724     </div>
 725     <div class="padding"></div>
 726
 727     <div class="entry">
 728       <div class="title">
 729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
 730       </div>
 731       <div class="date">
 732         28th May 2012
 733       </div>
 734       <div class="body">
 735         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
 736 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
 737 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
 738 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 739 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 740 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 741 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 742 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 743 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 744 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 745 API-dokumentasjon.</p>
 746
 747 <p>Utrolig nok er det i følge
 748 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
 749 Næringsliv</a> og
 750 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
 751 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 752 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 753 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 754 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 755 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
 756 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 757 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 758 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
 759
 760 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 761 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 762 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 763 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 764 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 765 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 766 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
 767
 768 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
 769
 770 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
 771
 772 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 773 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 774 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 775 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 776 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 777 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
 778 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
 779 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
 780 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
 781
 782 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
 783
 784 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
 785
 786 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 787 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 788 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 789 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 790 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 791 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
 792
 793 <p><pre>
 794 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
 795 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
 796 &lt;STASJON&gt;
 797 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
 798 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
 799 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
 800 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
 801 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
 802 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
 803 &lt;/STASJON&gt;
 804 &lt;STASJON&gt;
 805 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
 806 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
 807 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
 808 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
 809 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
 810 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
 811 &lt;/STASJON&gt;
 812 [...]
 813 &lt;STASJON&gt;
 814 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
 815 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
 816 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
 817 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
 818 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
 819 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
 820 &lt;/STASJON&gt;
 821 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
 822 </pre></p>
 823
 824 <p><b>GetBanStatus</b></p>
 825
 826 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
 827
 828 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 829 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 830 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 831 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 832 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 833 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
 834 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 835 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
 836
 837 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
 838
 839 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
 840
 841 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 842 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
 843 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
 844 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 845 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 846 det skal hentes ut informasjon.</p>
 847
 848 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 849 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 850 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
 851
 852 <p><table>
 853 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
 854 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
 855 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
 856 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
 857 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
 858 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
 859 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
 860 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
 861 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
 862 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
 863 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
 864 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
 865 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
 866 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
 867 </table></p>
 868
 869 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 870 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 871 disel.</p>
 872
 873 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
 874
 875 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
 876
 877 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 878 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
 879 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 880 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
 881
 882 <p><b>AllePriser</b></p>
 883
 884 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
 885
 886 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 887 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 888 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 889 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
 890 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
 891
 892       </div>
 893       <div class="tags">
 894
 895
 896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 897
 898
 899       </div>
 900     </div>
 901     <div class="padding"></div>
 902
 903     <div class="entry">
 904       <div class="title">
 905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
 906       </div>
 907       <div class="date">
 908         30th May 2012
 909       </div>
 910       <div class="body">
 911         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 912 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
 913 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 914 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 915 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 916 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 917 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 918 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 919 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 920 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 921 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
 922 et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra
 923 nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering.  Hvis du
 924 vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på
 925 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
 926
 927 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 928 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 929 bensinprisene i Norge
 930 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
 931 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 932 bensinstasjoner.</p>
 933
 934 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 935 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 936 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 937 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 938 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 939 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 940 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 941 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 942 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
 943
 944       </div>
 945       <div class="tags">
 946
 947
 948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
 949
 950
 951       </div>
 952     </div>
 953     <div class="padding"></div>
 954
 955     <p style="text-align: right;"><a href="05.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 956     <div id="sidebar">
 957
 958
 959
 960 <h2>Archive</h2>
 961 <ul>
 962
 963 <li>2012
 964 <ul>
 965
 966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 967
 968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 969
 970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 971
 972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 973
 974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (10)</a></li>
 975
 976 </ul></li>
 977
 978 <li>2011
 979 <ul>
 980
 981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 982
 983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 984
 985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 986
 987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 988
 989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 990
 991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 992
 993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 994
 995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 996
 997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 998
 999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
1000
1001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
1002
1003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
1004
1005 </ul></li>
1006
1007 <li>2010
1008 <ul>
1009
1010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1011
1012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1013
1014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1015
1016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1017
1018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1019
1020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1021
1022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1023
1024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1025
1026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1027
1028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1029
1030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1031
1032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1033
1034 </ul></li>
1035
1036 <li>2009
1037 <ul>
1038
1039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1040
1041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1042
1043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1044
1045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1046
1047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1048
1049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1050
1051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1052
1053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1054
1055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1056
1057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1058
1059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1060
1061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1062
1063 </ul></li>
1064
1065 <li>2008
1066 <ul>
1067
1068 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1069
1070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1071
1072 </ul></li>
1073
1074 </ul>
1075
1076
1077
1078 <h2>Tags</h2>
1079 <ul>
1080
1081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1082
1083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1084
1085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1086
1087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1088
1089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1090
1091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1092
1093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
1094
1095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
1096
1097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
1098
1099  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
1100
1101  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
1102
1103  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1104
1105  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
1106
1107  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
1108
1109  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1110
1111  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1112
1113  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1114
1115  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
1116
1117  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (166)</a></li>
1118
1119  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
1120
1121  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1122
1123  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
1124
1125  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
1126
1127  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
1128
1129  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1130
1131  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1132
1133  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1134
1135  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1136
1137  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1138
1139  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
1140
1141  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1142
1143  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1144
1145  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
1146
1147  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1148
1149  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
1150
1151  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1152
1153  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1154
1155  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
1156
1157  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1158
1159  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
1160
1161 </ul>
1162
1163
1164     </div>
1165     <p style="text-align: right">
1166  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1167 </p>
1168
1169   </body>
1170 </html>