1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
9 Dec
2016 14:
20:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Når jeg bruker
<a href=
"https://www.ghostery.com/
">Ghostery
</a
>,
15 <a href=
"https://www.ublock.org/
">uBlock
</a
>,
16 <a href=
"https://github.com/gorhill/uMatrix
">uMatrix
</a
>,
17 <a href=
"https://github.com/andryou/scriptsafe
">ScriptSafe
</a
> og andre
18 nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
19 nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
20 veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
21 informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
22 merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
23 praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
24 spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
</p
>
28 <p
>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
29 personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
30 personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
31 jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
32 nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
33 slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
34 personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
35 data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
36 IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
37 lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
40 <p
>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
41 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/
208772">Deres
42 personvernpolicy
</a
> sier følgende:
</p
>
45 «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
49 <p
>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
50 Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
51 besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
52 uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
53 nettleseren å kontakte
29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
54 dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
55 eier. I tillegg ber nettsidene ikke
56 <a href=
"https://support.google.com/analytics/answer/
2763052?hl=no
">Google
57 Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring
</a
>,
58 dvs. flagget «aip=
1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
59 Google Analytics.
</p
>
61 <p
>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
62 ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
63 gjelder flere).»
</p
>
67 <p
>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
68 hos Datatilsynet fortelle det følgende:
</p
>
71 «Hei, og takk for din e-post.
</p
>
73 <p
>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
74 i saken din, men gi deg råd og veiledning.
</p
>
76 <p
>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
77 personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
78 sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
79 faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
80 i personopplysingsloven §§
18 og
81 19&lt;
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
18</a
>&gt;
82 dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
83 også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
84 personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
85 personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
86 behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
87 personopplysingsloven §
11, jf.
88 8.
&lt;
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
11</a
>&gt;»
91 <!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
93 https://www.google-analytics.com/r/collect?v=
1&_v=j47
&a=
666919305&t=pageview
&_s=
1&dl=http%
3A%
2F%
2Fwww.digi.no%
2F
&ul=nb-no
&de=UTF-
8&dt=Digi.no%
20-%
20IT-bransjens%
20nettavis
&sd=
32-bit
&sr=
1024x768
&vp=
400x300
&je=
0&_u=AEAAAMQAK~
&jid=
592247632&cid=
1641512195.1480086725&tid=UA-
54426-
28&_r=
1&z=
328520576
96 <p
>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
97 Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
98 personvernpolicysider:
<p
>
102 <p
>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
103 på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
104 bakgrunnsinformasjon.
105 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
08/
18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/
7706966/
">Dagbladets
106 personvernpolicy
</a
> forteller følgende:
</p
>
109 <p
>«
3. Automatisk innhentet informasjon
</p
>
111 <p
>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
112 statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
113 innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
114 tjenesten best mulig.»
</p
>
119 <p
>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
120 f.eks.
<a href=
"http://dagbladet.no/
">forsiden
</a
>, så er nettsidene
121 satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
122 både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
123 artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
124 ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
125 med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til
60
126 nettsteder med
149 separate oppkoblinger. I hver av disse
127 oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
129 «
<a href=
"https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/
">en
130 IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
131 tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson
</a
>».
</p
>
133 <p
>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§
18
134 og
19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
135 personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
136 grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
137 tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven §
11 som
138 henviser til §
8.
</p
>
140 <p
>Mitt spørsmål er dermed som følger:
</p
>
144 <p
>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
145 er synlig for andre?»
</p
>
151 <p
>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
152 spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
153 interessert i å se på saken.
</p
>
155 <p
>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
156 ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
157 dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
158 kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
163 <p
>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
164 og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
165 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/
208772">Digi.nos
166 personvernpolicy
</a
> forteller følgende:
</p
>
169 «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
170 tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
171 informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
172 TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
175 <p
>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
176 <a href=
"http://www.digi.no/
">forsiden
</a
>, så er nettsidene satt opp
177 til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
178 IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
179 hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
180 både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
181 forsiden nettleseren om å koble seg opp til
29 nettsteder med
44
182 separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
183 IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
184 «
<a href=
"https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/
">en
185 IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
186 tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson
</a
>».
187 Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
</p
>
189 <p
>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
190 Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
191 informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
192 og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
193 er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
194 stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
195 misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
196 fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
197 vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
198 står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
199 ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
200 kan en se at flagget «aio=
1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
201 Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
202 ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
</p
>
204 <p
>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§
18
205 og
19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
206 personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
207 grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
208 tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven §
11 som
209 henviser til §
8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
210 når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
211 tredjeparter.
</p
>
213 <p
>Mitt spørsmål er dermed som følger:
</p
>
217 <p
>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
218 får kun anonymiserte data»?»
</p
>
224 <p
>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
225 måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
226 Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
227 fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
228 forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
</p
>
232 <p
>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
233 potensielt kan leses ut av tredjepart.
</p
>
235 <p
>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
236 oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
240 <p
>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
241 oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
242 tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
243 Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
244 informasjon og bedre tjenester.
</p
>
246 <p
>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
247 hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
248 er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
249 norsk regelverk.
</p
>
252 <p
>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
253 (aip=
1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
254 mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
255 noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
</p
>
259 <p
>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
260 personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
261 stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
262 å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
263 fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
264 dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
</p
>
266 <p
>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
267 spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
</p
>
271 <p
>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
272 Gjelder endringen også andre nettsteder?
</p
>
274 <p
>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
275 med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
277 <a href=
"https://lovdata.no/forskrift/
2000-
12-
15-
1265/§
2-
6">personopplysningsforskriften
278 §
2-
6</a
>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
279 at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
280 tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
281 får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
282 personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
</p
>
284 <p
>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
285 mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
286 mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
287 for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
</p
>
290 <p
>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
</p
>
293 <p
>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
</p
>
295 <p
>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
296 dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
297 overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
298 tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
299 som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
</p
>
301 <p
>Angående spørsmålet ditt:
302 <br
>Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
303 vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
</p
>
306 <p
>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
307 nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
308 som en kan lese fra
<a href=
"https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-
1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK
</a
> gjelder
309 det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
310 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
">jeg
311 skrev om omfanget av problemet i fjor
</a
>. Det er uansett ikke en
312 praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
313 heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
314 fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
315 avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
316 i går kveld:
</p
>
320 <p
>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
321 tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
322 tråd med personvernpolicy?»
</p
>
326 <p
>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
327 Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
328 dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
329 det kommer.
</p
>
331 <p
>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
332 personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
333 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil
">tok
334 opp med NRK i fjor
</a
>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
335 forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
336 nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
337 lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
338 meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
339 praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
340 noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
341 personopplysninger med tredjeparter?
</p
>
343 <p
>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
344 Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
345 lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
346 IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
347 (
<a href=
"https://github.com/unioslo/ipproxy
">tilgjengelig via
348 github
</a
>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
349 er det mulig for ansvarlige for nettstedet å
<em
>vite
</em
> at Google
350 ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
351 metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
352 det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
353 bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
354 <a href=
"https://panopticlick.eff.org/
">identifisering ved hjelp av
355 nettleserinformasjon
</a
> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
356 løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
357 lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
358 lovgivning.
</p
>
363 <title>Fri programvare-tilbakeblikk for
2015 og
2016</title>
364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</link>
365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</guid>
366 <pubDate>Thu,
1 Dec
2016 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
367 <description><p
>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
368 kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
369 tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
370 involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
371 gjennomgang av de jeg kom på i farten.
</p
>
373 <p
>Den største nyheten for meg fra
2015 var at jeg endelig, etter
2.5
374 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
375 klassiske boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av
376 Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
377 kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
378 skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
379 samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
380 har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
381 nettbokhandler i USA som Lulu
382 (
<a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Norsk
</a
>,
383 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-
22645082.html
">Fransk
</a
>,
384 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-
22402863.html
">Engelsk
</a
>),
385 Amazon og Barnes
& Noble takket være selvpubliseringsløsningen
387 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">ebokutgave
</a
>
388 samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
391 <p
>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
392 lanseringen av, er
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/
">Mimes
393 brønn
</a
>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
394 offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
395 besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
397 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv
">en
398 henvendelse via tjenesten
</a
> til
399 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
65047">spørsmål
400 fra Stortinget til regjeringen
</a
>. I dette og andre tilfeller har
401 NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
402 tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
403 håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
404 fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
405 (oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
406 sikkerhet).
</p
>
408 <p
>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
409 Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
410 nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
411 slutten av
2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
412 skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
413 å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
414 motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
415 pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
416 <a href=
"http://www.xiph.org
">Xiph.org-stiftelsen
</a
> (dvs. Ogg,
417 Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
418 til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
419 forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
420 litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
421 håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
422 hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
423 også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
425 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi
">Sonic Pi
</A
>,
426 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/openalpr
">OpenALPR
</A
> og
427 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler
">Coz
</A
>.
430 <p
>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
431 <a href=
"https://www.freedombox.org/
">FreedomBox
</a
>, som tar sikte på
432 å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
433 kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
434 dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
435 Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
436 prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
437 Freedombox
"reproduserbare
" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
438 pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
439 kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
440 ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
441 Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
442 pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
</p
>
444 <p
>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
445 vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i
2015 og
2016. Der
446 har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
447 annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
448 Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
449 oversettelse av
<a href=
"http://debian-handbook.info/
">Håndbok for
450 Debian-administratorer
</a
> til bokmål, og flyttet
451 <a href=
"https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/
">oversetterarbeidet
452 av Skolelinux-håndboken
</a
> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
453 er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
454 gjøre dem tilgjengelig på papir.
</p
>
456 <p
>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
457 FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
458 men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
459 retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av
2016, og jeg
460 bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
461 stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
462 mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
464 <p
>Den åpne TV-kanalen
465 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> har fått en god del
466 av min oppmerksomhet. Den var i starten av
2015 tilgjengelig på
467 RiksTV kanal
50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
468 har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
469 Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
470 mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
471 NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
472 multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
473 plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
474 Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
475 dette håper vi skal være klart i starten av
2017.
</p
>
477 <p
>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
478 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/
">forsøkt å
479 få klarhet i hva som er juridisk status for H
.264 i Norge
</a
>. Det er
480 fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
481 kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
482 ved å kringkaste på web med H
.264. Har spurt ulike aktører for å
483 forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
486 <p
>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
487 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
8ftM5fdKgZk
">dokumentarprosjekt
488 om fri programvare i Norge
</a
>. Han fikk intervjuet en god del av de
489 mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
490 severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
491 dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
492 samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
493 Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
494 plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
495 NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
496 besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
497 mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
498 vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
499 og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
500 Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
501 Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
502 døgnet, hele uka.
</p
>
504 <p
>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
505 navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
506 masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
507 likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
508 Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
509 vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
</p
>
511 <p
>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
512 på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
513 DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
514 i popcorn-time.no i mars
2016, med påstand om at nettstedet bidro til
515 opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
516 og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
517 laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
518 involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
519 vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
520 omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
521 avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
522 dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
523 som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
524 er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
525 og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
526 har fått prøvd saken.
</p
>
528 <p
>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
529 jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
530 er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
531 som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
532 blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
533 20 år fra
50 til
70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
534 musikk for
60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
535 utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
536 Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
537 Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
538 for autorativ database over verk tar form.
</p
>
540 <p
>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
541 og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
542 ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
543 kontakt i starten av
2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
544 hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
545 bidro med glede, og resultatet er
<a
546 href=
"https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%
2C+Tor+%C3%
98yvind
&type=author
">publisert
547 i fulltekst som
"Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
548 av pumpeprisens drivkrefter
" på BIBSYS Brage
</a
>.
</p
>
550 <p
>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
551 rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
552 Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
553 fri programvare og få det inn i Debian.
</p
>
555 <p
>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
556 har vært mulig takket være at jeg får dekket
20% av arbeidstiden min
557 på Universitetet i Oslo fra
558 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> for å jobbe
559 med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
560 til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
561 dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
567 <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?
</title>
568 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</link>
569 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</guid>
570 <pubDate>Tue,
29 Nov
2016 09:
05:
00 +
0100</pubDate>
571 <description><p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
">For
572 fire og et halvt år siden
</a
> lot jeg meg overraske over at Ruters
573 billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
574 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
575 Professional
</a
>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
576 beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
577 systemet. Støtten fra Microsoft
578 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">tok
579 slutt
2010-
07-
13 i følge Wikipedia og Microsoft selv
</a
>.
</p
>
581 <p
>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
582 hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
583 2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
584 med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
585 krasjmeldingen på skjermen.
587 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
589 <p
>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
590 automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
</p
>
592 <p
>Jeg ser jo fra
593 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app
">en
594 innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
595 brønn
</a
> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
596 sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
597 logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
598 sikkerheten i Ruters datasystemer.
600 <p
>Det er nå tre og et halvt år siden
601 <a href=
"http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-
118460b.html
">Ruter
602 fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
603 forsinket
</a
>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
604 virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
607 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
608 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
609 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
611 <p
>Oppdatering
2016-
12-
01: Saken har fått omtale på
612 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-
2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/
365613">digi.no
</a
>
614 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
12/
01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/
">NRK
615 Beta
</a
>.
</p
>
620 <title>Quicker Debian installations using eatmydata
</title>
621 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html
</link>
622 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html
</guid>
623 <pubDate>Fri,
25 Nov
2016 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
624 <description><p
>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
625 installation system, observing how using
626 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html
">eatmydata
627 could speed up the installation
</a
> quite a bit. My testing measured
628 speedup around
20-
40 percent for Debian Edu, where we install around
629 1000 packages from within the installer. The eatmydata package
630 provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
631 risky in the general case, as files that should be stored on disk will
632 stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
633 machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
634 the machine crashes during installation the process is normally
635 restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
636 up the process make perfect sense.
638 <p
>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
639 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata
">eatmydata
</a
>,
640 but did not have time to push it any further. But a few months ago I
641 picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
642 Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
643 speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
644 eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
645 enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
646 quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
647 following untested kernel argument should do the trick:
</p
>
649 <blockquote
><pre
>
650 preseed/early_command=
"anna-install eatmydata-udeb
"
651 </pre
></blockquote
>
653 <p
>This should ask d-i to install the package inside the d-i
654 environment early in the installation sequence. Having it installed
655 in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
656 after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
657 system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
658 speed up the installation process. There is a proposal to
659 <a href=
"https://bugs.debian.org/
841153">extend the idea a bit further
660 by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf
</a
>, but I have not
661 tested its impact.
</p
>
667 <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
</title>
668 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</link>
669 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</guid>
670 <pubDate>Thu,
24 Nov
2016 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
671 <description><p
>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
672 Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
673 der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
674 elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
675 vet er at selv om de kommersielle alternativene
676 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google Translate
</a
> og
677 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing Translator
</a
> ikke kan
678 bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
679 utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
680 Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
681 den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
682 en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
683 nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
684 Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
685 er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
686 f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
687 Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
688 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium.org
</a
> og fyll inn
689 teksten din i webskjemaet der.
691 <p
>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
692 teknologien kan du enten installere pakken
693 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">apertium-nno-nob
</a
>
694 på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
696 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">API-dokumentasjonen
</a
>
697 for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
698 denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
703 <p
>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
704 Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
705 det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
706 elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
707 veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
708 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google *Translate
</a
> og
709 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing *Translator
</a
> ikkje
710 kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
711 utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
712 *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
713 den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
714 ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
715 nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
716 Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
717 til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
718 t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
719 *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
720 fall
<a href=
"https://www.apertium.org/
">*Apertium.org
</a
> og fyll inn
721 teksta di i *webskjemaet der.
723 <p
>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
724 teknologien kan du anten installera pakken
725 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">*apertium-*nno-*nob
</a
>
726 på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
727 *api.*apertium.org. Sjå
728 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">*API-dokumentasjonen
</a
>
729 for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
730 for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
736 <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
</title>
737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</link>
738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</guid>
739 <pubDate>Tue,
22 Nov
2016 20:
10:
00 +
0100</pubDate>
740 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
741 Aanerud om at
<a href=
"http://magasinetpegasus.no
">magasinet
742 Pegasus
</a
> skulle ta i bruk
743 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
744 Commons
</a
>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
745 direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
746 <a href=
" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">boken
748 (
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>)
749 og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
750 dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
751 norske oversettelsen av
<a href=
"http://www.free-culture.cc/
">
752 Lawrence Lessigs bok Free Culture
</a
> som jeg ga ut i fjor høst hadde
753 fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
</p
>
755 <p
>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
756 <a href=
"http://www.gathering.org/
">The Gathering
</a
>, og jeg er veldig
757 glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
758 bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
759 villig til å la seg intervjue til bloggen min.
</p
>
763 <p
><strong
>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
764 gang?
</strong
></p
>
766 <p
>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
767 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
768 fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
769 kan vel si at boken er veldig relevant!
</p
>
771 <p
>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
772 Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
773 så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
774 egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
775 filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
776 filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
</p
>
778 <p
><strong
>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
</strong
></p
>
780 <p
>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
781 Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
782 RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
783 med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
784 boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
785 gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
786 teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
787 «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
788 går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
789 og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
790 Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
791 advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
792 ferd med å ende opp i.
</p
>
794 <p
><strong
>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
795 med?
</strong
></p
>
797 <p
>The Gathering sin moderforening er
798 <a href=
"http://www.kandu.no/
">KANDU
</a
>, som er et stolt medlem av
<a
799 href=
"http://n4f.no/
">Hyperion
</a
>. Hyperion har et mandat igjennom
800 sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
801 medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
802 av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
803 å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
804 retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
805 til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
806 sine rettigheter dekket.
</p
>
808 <p
>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
809 nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
810 sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
811 hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
</p
>
813 <p
><strong
>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
814 Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
815 policy?
</strong
></p
>
817 <p
>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
818 Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
819 hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
820 trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
821 en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
822 mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
</p
>
824 <p
>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
825 et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
826 kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
827 en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
828 og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
829 det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
</p
>
831 <p
>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
832 Creative Commons.
</p
>
834 <p
><strong
>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
835 kultur?
</strong
></p
>
837 <p
>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
838 om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
839 utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
840 med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
841 og materielle interesser.
</p
>
843 <p
>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
844 sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
845 spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i
2015 som var
846 veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
847 bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
</p
>
849 <p
>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
850 Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
851 NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
852 betaler for innholdet deres.
</p
>
854 <p
><strong
>Kommer du til å anbefale boken til noen du
855 kjenner?
</strong
></p
>
857 <p
>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
858 til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
859 tanker om fri kultur.
</p
>
861 <p
><strong
>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
862 vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
863 Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
864 du mener boken er relevant for den norske debatten?
</strong
></p
>
866 <p
>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
867 ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
868 eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
869 software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
870 Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
871 mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
872 «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
</p
>
876 <p
>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
877 ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
878 bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
879 åndsverksvern.
</p
>
884 <title>Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian
</title>
885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html
</link>
886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html
</guid>
887 <pubDate>Sun,
13 Nov
2016 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
888 <description><p
><a href=
"http://coz-profiler.org/
">The Coz profiler
</a
>, a nice
889 profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
890 multi-threaded program, finally
891 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler
">made it into
892 Debian unstable yesterday
</A
>. Lluís Vilanova and I have spent many
894 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html
">I
895 blogged about the coz tool
</a
> in August working with upstream to make
896 it suitable for Debian. There are still issues with clang
897 compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
898 JavaScript libraries.
</p
>
900 <p
>To test it, install
'coz-profiler
' using apt and run it like this:
</p
>
902 <p
><blockquote
>
903 <tt
>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info
</tt
>
904 </blockquote
></p
>
906 <p
>This will produce a profile.coz file in the current working
907 directory with the profiling information. This is then given to a
908 JavaScript application provided in the package and available from
909 <a href=
"http://plasma-umass.github.io/coz/
">a project web page
</a
>.
910 To start the local copy, invoke it in a browser like this:
</p
>
912 <p
><blockquote
>
913 <tt
>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm
</tt
>
914 </blockquote
></p
>
916 <p
>See the project home page and the
917 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger
">USENIX
918 ;login: article on Coz
</a
> for more information on how it is
924 <title>How to talk with your loved ones in private
</title>
925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html
</link>
926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html
</guid>
927 <pubDate>Mon,
7 Nov
2016 10:
25:
00 +
0100</pubDate>
928 <description><p
>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
929 idea about what options are being used to communicate with end to end
930 encryption with friends and family. I explicitly asked people not to
931 list options only used in a work setting. The background is the
932 uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
933 a blog post from Sander Venima about
934 <a href=
"https://sandervenema.ch/
2016/
11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/
">why
935 he do not recommend Signal anymore
</a
> (with
936 <a href=
"https://news.ycombinator.com/item?id=
12883410">feedback from
937 the Signal author available from ycombinator
</a
>). I wanted an
938 overview of the options being used, and hope to include those options
939 in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to
940 look into the individual proposed systems. They range from text
941 sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
942 VOIP and video conferencing. For those considering which system to
943 use, it is also useful to have a look at
944 <a href=
"https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard
">the EFF Secure
945 messaging scorecard
</a
> which is slightly out of date but still
946 provide valuable information.
</p
>
948 <p
>So, on to the list. There were some used by many, some used by a
949 few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
950 claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random
951 given the biased self selected set of participants. First the ones
952 used by many:
</p
>
956 <li
><a href=
"https://whispersystems.org/
">Signal
</a
></li
>
957 <li
>Email w/
<a href=
"http://openpgp.org/
">OpenPGP
</a
> (Enigmail, GPGSuite,etc)
</li
>
958 <li
><a href=
"https://www.whatsapp.com/
">Whatsapp
</a
></li
>
959 <li
>IRC w/
<a href=
"https://otr.cypherpunks.ca/
">OTR
</a
></li
>
960 <li
>XMPP w/
<a href=
"https://otr.cypherpunks.ca/
">OTR
</a
></li
>
964 <p
>Then the ones used by a few.
</p
>
968 <li
><a href=
"https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page
">Mumble
</a
></li
>
969 <li
>iMessage (included in iOS from Apple)
</li
>
970 <li
><a href=
"https://telegram.org/
">Telegram
</a
></li
>
971 <li
><a href=
"https://jitsi.org/
">Jitsi
</a
></li
>
972 <li
><a href=
"https://keybase.io/download
">Keybase file
</a
></li
>
976 <p
>Then the ones used by even fewer people
</p
>
980 <li
><a href=
"https://ring.cx/
">Ring
</a
></li
>
981 <li
><a href=
"https://bitmessage.org/
">Bitmessage
</a
></li
>
982 <li
><a href=
"https://wire.com/
">Wire
</a
></li
>
983 <li
>VoIP w/
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP
">ZRTP
</a
> or controlled
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol
">SRTP
</a
> (e.g using
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple
">CSipSimple
</a
>,
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone
">Linphone
</a
>)
</li
>
984 <li
><a href=
"https://matrix.org/
">Matrix
</a
></li
>
985 <li
><a href=
"https://kontalk.org/
">Kontalk
</a
></li
>
986 <li
><a href=
"https://
0bin.net/
">0bin
</a
> (encrypted pastebin)
</li
>
987 <li
><a href=
"https://appear.in
">Appear.in
</a
></li
>
988 <li
><a href=
"https://riot.im/
">riot
</a
></li
>
989 <li
><a href=
"https://www.wickr.com/
">Wickr Me
</a
></li
>
993 <p
>And finally the ones mentioned by not marked as used by
994 anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
995 forgot to flag it as used?
</p
>
999 <li
>Email w/Certificates
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME
">S/MIME
</a
></li
>
1000 <li
><a href=
"https://www.crypho.com/
">Crypho
</a
></li
>
1001 <li
><a href=
"https://cryptpad.fr/
">CryptPad
</a
></li
>
1002 <li
><a href=
"https://github.com/ricochet-im/ricochet
">ricochet
</a
></li
>
1006 <p
>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
1007 have been divided and conquered by those interested in keeping
1008 encrypted and secure communication away from the masses. The
1009 finishing remarks
<a href=
"https://vimeo.com/
97505679">from Aral Balkan
1010 in his talk
"Free is a lie
"</a
> about the usability of free software
1011 really come into effect when you want to communicate in private with
1012 your friends and family. We can not expect them to allow the
1013 usability of communication tool to block their ability to talk to
1014 their loved ones.
</p
>
1016 <p
>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not
1017 have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
1018 you wanted to. In my personal experience, about
1 in
20 I talk to
1019 have a IRC client with OTR. For private communication to really be
1020 available, most people to talk to must have the option in their
1021 currently used client. I can not simply ask my family to install an
1022 IRC client. I need to guide them through a technical multi-step
1023 process of adding extensions to the client to get them going. This is
1024 a non-starter for most.
</p
>
1026 <p
>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
1027 exchange instant messages and share files with my loved ones, without
1028 being forced to share with people I do not know. I do not want to
1029 share the content of the conversations, and I do not want to share who
1030 I communicate with or the fact that I communicate with someone.
1031 Without all these factors in place, my private life is being more or
1032 less invaded.
</p
>
1037 <title>My own self balancing Lego Segway
</title>
1038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html
</link>
1039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html
</guid>
1040 <pubDate>Fri,
4 Nov
2016 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
1041 <description><p
>A while back I received a Gyro sensor for the NXT
1042 <a href=
"mindstorms.lego.com
">Mindstorms
</a
> controller as a birthday
1043 present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to
1044 build a Segway like balancing lego robot. I had already built
1045 <a href=
"http://www.nxtprograms.com/NXT2/segway/
">a simple balancing
1046 robot
</a
> with the kids, using the light/color sensor included in the
1047 NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It
1048 could balance for a while, but was very sensitive to the light
1049 condition in the room and the reflective properties of the surface and
1050 would fall over after a short while. I wanted something more robust,
1052 <a href=
"https://www.hitechnic.com/cgi-bin/commerce.cgi?preadd=action
&key=NGY1044
">the
1053 gyro sensor from HiTechnic
</a
> I believed would solve it on my
1054 wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my
1055 loved ones. :)
</p
>
1057 <p
>Unfortunately I have not had time to sit down and play with it
1058 since then. But that changed some days ago, when I was searching for
1059 lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for
1061 <a href=
"http://www.hitechnic.com/blog/gyro-sensor/htway/
">the
1062 HTWay
</a
>, a segway like balancing robot. Build instructions and
1063 <a href=
"https://www.hitechnic.com/upload/
786-HTWayC.nxc
">source
1064 code
</a
> was included, so it was just a question of putting it all
1065 together. And thanks to the great work of many Debian developers, the
1066 compiler needed to build the source for the NXT is already included in
1067 Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot
1068 do not look very impressive in its simplicity:
</p
>
1070 <p align=
"center
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
04-lego-htway-robot.jpeg
"></p
>
1072 <p
>Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the
1073 design from HiTechnic, I had to comment out the last task
1074 (taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program
1075 working without that sensor present. Now it balances just fine until
1076 the battery status run low:
</p
>
1078 <p align=
"center
"><video width=
"70%
" controls=
"true
">
1079 <source src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
04-lego-htway-balancing.ogv
" type=
"video/ogg
">
1080 </video
></p
>
1082 <p
>Now we would like to teach it how to follow a line and take remote
1083 control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.
</p
>
1085 <p
>If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools
1086 they need to work with LEGO in Debian and all our derivative
1087 distributions like Ubuntu, check out
1088 <a href=
"http://wiki.debian.org/LegoDesigners
">the LEGO designers
1089 project page
</a
> and join the Debian LEGO team. Personally I own a
1090 RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the
1091 Debian tools needed to program the systems I own work as they
1097 <title>Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
</title>
1098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</link>
1099 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</guid>
1100 <pubDate>Thu,
3 Nov
2016 09:
55:
00 +
0100</pubDate>
1101 <description><p
>Jeg ble så imponert over
1102 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-
1.13209079">dagens
1103 gladnyhet på NRK
</a
>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
1104 bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
1105 Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
1106 forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
1110 <p
>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
1111 <a href=
"http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/
">klager
1112 inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår
</a
>. Jeg
1113 har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
1114 gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
1115 jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
1116 inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
1117 organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
1118 med. Jeg ønsker et alternativ som
<em
>ikke
</em
> sender informasjon til
1119 skyen, men derimot bruker
1120 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
1121 fritt og åpent standardisert
</a
> protokoll (eller i det minste en
1122 dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
1123 bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
1124 Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
1125 personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
1126 alternativ så langt.
</p
>
1128 <p
>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
1129 Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
1130 f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
1131 informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
1132 gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
1133 sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
1134 Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
1135 en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
1136 sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
1137 personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
1138 veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
1139 National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
1140 som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.
</p
>
1142 <p
>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
1143 dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
1144 aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?
</p
>
1148 <p
>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
1149 nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
1150 har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
1151 og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
1152 ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
1153 endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
1154 produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
1155 innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
1156 dele sine personopplysninger med leverandøren.
</p
>
projects / homepage.git / blob