blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
  24       <div class="date">11th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  26 ute på høring, og
  27 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  28 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  29 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  30 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  31 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  32 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  33 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  34 kan ha valg over Internet.</p>
  35
  36 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  37 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  38 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  39 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  40 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  41 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  42
  43 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  44 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  45 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  46
  47 <blockquote>
  48 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  49 stemmegivning</strong></p>
  50
  51 <p>Petter Reinholdtsen
  52 <br>Leder i foreningen NUUG
  53 <br>2006-09-30</p>
  54
  55 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  56 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  57 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  58 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  59 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  60
  61 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  62 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  63 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  64 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  65 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  66
  67 <ul>
  68
  69 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  70 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  71 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  72 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  73 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  74 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  75 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  76 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  77
  78 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  79 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  80 gang.</li>
  81
  82 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  83 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  84 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  85 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  86 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  87 måte.</li>
  88
  89 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  90 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  91
  92 </ul>
  93
  94 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  95 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
  96
  97 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  98 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  99 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 100 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 101 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 102 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 103 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 104 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 105 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 106 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 107 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 108 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 109 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 110 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 111 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 112 kontrolleres på nytt.</p>
 113
 114 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 115 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 116 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 117 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 118 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 119 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 120 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 121 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 122 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 123 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 124 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 125 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 126 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 127 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 128 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 129 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 130 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 131 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 132 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 133 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 134 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 135 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 136
 137 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 138
 139 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 140 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 141 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 142 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 143 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 144 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 145 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 146 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 147 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 148 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 149 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 150 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 151
 152 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 153 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 154 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 155 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 156 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 157
 158 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 159
 160 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 161 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 162 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 163 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 164 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 165 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 166 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 167 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 168 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 169 USA.</p>
 170
 171 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 172 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 173 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 174 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 175 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 176 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 177 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 178 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 179 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 180 problemene.</p>
 181
 182 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 183
 184 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 185 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 186 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 187 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 188 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 189 fri programvare.</p>
 190
 191 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 192 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 193 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 194 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 195 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 196 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 197 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 198 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 199 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 200 et fri programvaresystem.</p>
 201
 202 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 203 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 204 bør vurderes nøye.</p>
 205
 206 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 207 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 208 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 209 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 210 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 211 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 212 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 213 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 214 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 215 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 216 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 217 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 218 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 219 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 220 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 221
 222 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 223 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 224 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 225 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 226 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 227 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 228
 229 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 230 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 231 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 232 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 233
 234 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 235 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 236 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 237 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 238 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 239 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 240 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 241 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 242 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 243 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 244 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 245 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 246 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 247 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 248
 249 <p><strong>Referanser</strong></p>
 250
 251 <ul>
 252
 253 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 254 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 255 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 256 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 257
 258 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 259 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 260
 261 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 262 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 263
 264 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 265 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 266
 267 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 268 elektroniske valgsystemer må være
 269 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 270
 271 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 272 elektronisk stemmegivingssystem
 273 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 274
 275 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 276 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 277
 278 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 279 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 280 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 281 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 282
 283 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 284 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 285
 286 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 287 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 288 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 289 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 290
 291 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 292 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 293 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 294
 295 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 296
 297 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 298
 299 </ul>
 300 </blockquote>
 301
 302 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 303 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 304 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 305 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 306 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 307 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 308 </div>
 309       <div class="tags">
 310
 311
 312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 313
 314
 315       </div>
 316     </div>
 317     <div class="padding"></div>
 318
 319     <div class="entry">
 320       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 321       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 322       <div class="body"><p>As I
 323 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 324 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 325 years ago, and today I finally found time to create a public
 326 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 327 repository for the project</a>.</p>
 328
 329 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 330 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 331 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 332 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 333
 334 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 335 PostScript formats at
 336 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 337 Science Songbook</a>.</p>
 338 </div>
 339       <div class="tags">
 340
 341
 342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 343
 344
 345       </div>
 346     </div>
 347     <div class="padding"></div>
 348
 349     <div class="entry">
 350       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 351       <div class="date">24th August 2012</div>
 352       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 353 Piratparti er
 354 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 355 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 356 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 357 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 358 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 359 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 360
 361 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 362 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 363 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 364 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 365 har laget og publisert
 366 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 367 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 368 i.</p>
 369
 370 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 371 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 372 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 373 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 374 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 375 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 376 haster med å få gjort.</p>
 377
 378 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 379 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 380 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 381 andre til å signere er det
 382 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 383 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 384 bare å sette igang!</p>
 385 </div>
 386       <div class="tags">
 387
 388
 389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 390
 391
 392       </div>
 393     </div>
 394     <div class="padding"></div>
 395
 396     <div class="entry">
 397       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 398       <div class="date">23rd August 2012</div>
 399       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 400 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 401 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 402 revisit the great site
 403 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 404 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 405 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 406 </div>
 407       <div class="tags">
 408
 409
 410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 411
 412
 413       </div>
 414     </div>
 415     <div class="padding"></div>
 416
 417     <div class="entry">
 418       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
 419       <div class="date">17th August 2012</div>
 420       <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
 421 <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
 422 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
 423 to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
 424 I can give to my parents and others that are reluctant to read an
 425 English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
 426 expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
 427 translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
 428 to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
 429 to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
 430 summer I
 431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 432 for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
 433 valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
 434
 435 <p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
 436 the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
 437 titles and index entries are also counted).  All parts from the
 438 beginning up to and including chapter four is translated.  So is
 439 chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
 440 progress:</p>
 441
 442 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 443
 444 <p>The number of strings to translate increase as I insert the index
 445 entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
 446 I initially started with.  There are still quite a few index entries
 447 missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
 448 currently focus on completing the index entries, to get a complete
 449 english version of the docbook source.</p>
 450
 451 <p>There is still need for translators and people with docbook
 452 knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
 453 with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
 454 translation and proof reading.  And I would like the figures to be
 455 redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
 456 around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
 457 me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
 458 project files currently available from <a
 459 href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 460
 461 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 462 the updated
 463 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 464 and
 465 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 466 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 467 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 468 saw no point in linking to that version.</p>
 469 </div>
 470       <div class="tags">
 471
 472
 473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 474
 475
 476       </div>
 477     </div>
 478     <div class="padding"></div>
 479
 480     <div class="entry">
 481       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a></div>
 482       <div class="date">16th August 2012</div>
 483       <div class="body"><p>I dag fyller
 484 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 485 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 486 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 487 </div>
 488       <div class="tags">
 489
 490
 491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 492
 493
 494       </div>
 495     </div>
 496     <div class="padding"></div>
 497
 498     <div class="entry">
 499       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
 500       <div class="date">15th August 2012</div>
 501       <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 502 et flott oppslag om bruken av
 503 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 504 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 505 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 506 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 507 vært vellykket.</p>
 508
 509 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 510 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 511 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 512 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 513
 514 <blockquote>
 515 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 516   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 517   Fedreheim."
 518 </blockquote>
 519
 520 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 521 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 522 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 523
 524 <blockquote>
 525
 526 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 527 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 528 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 529 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 530 i nord."
 531
 532 </blockquote>
 533
 534 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 535
 536 <blockquote>
 537 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 538   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 539   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 540   grønn IT, miljøvennlig IT."
 541 </blockquote>
 542
 543 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 544 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 545 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 546 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 547 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 548 via
 549 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 550
 551 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 552 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 553 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 554 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 555 </div>
 556       <div class="tags">
 557
 558
 559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 560
 561
 562       </div>
 563     </div>
 564     <div class="padding"></div>
 565
 566     <div class="entry">
 567       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
 568       <div class="date">10th August 2012</div>
 569       <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
 570 the language used at the top, and the processing pipeline will use
 571 this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
 572 also', 'index' etc.  And for most languages used with docbook, I guess
 573 this work just fine.  For example a German user can start the document
 574 with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the
 575 correct content with any of the docbook processors.  This is not the
 576 case for the language
 577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
 578 am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
 579
 580 <p>For a while, I was confused about which language code to use,
 581 because I was unable to find any language code that would work across
 582 all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
 583 dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
 584 of them do not handle it at all.</p>
 585
 586 <p>A bit of background information is probably needed to understand
 587 this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
 588 variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
 589 two letter language codes associated with these languages, Norwegian
 590 is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
 591 Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
 592 many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
 593 is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
 594 In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
 595 alias for 'nb'.</p>
 596
 597 <p>Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
 598 understand 'nn'.  There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
 599 <a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
 600 (BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
 601 language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
 602 recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The xmlto tool only recognise
 603 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The end result that there is no language
 604 code I can use to get the docbook file working with all of these tools
 605 at the same time. :(</p>
 606
 607 <p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will
 608 take time before that will work with all the free software docbook
 609 processors. :(</p>
 610
 611 <p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
 612 </div>
 613       <div class="tags">
 614
 615
 616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 617
 618
 619       </div>
 620     </div>
 621     <div class="padding"></div>
 622
 623     <div class="entry">
 624       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
 625       <div class="date">31st July 2012</div>
 626       <div class="body"><p>I tried to send this text to the
 627 <a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
 628 mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
 629 from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
 630 bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
 631 try to post my message here and hope my blog readers can help me
 632 out.</p>
 633
 634 <p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
 635 learning curve at the moment.</p>
 636
 637 <p>To give you some background, I am working on a Norwegian
 638 translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
 639 docbook to handle the process.  The files to build the book are
 640 available from
 641 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
 642 The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
 643 index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
 644 software docbook processors.  My build platform is Debian GNU/Linux
 645 Squeeze.</p>
 646
 647 <p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
 648 tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
 649 formats.  I am currently focusing on the PDF version, and have a few
 650 problems.</p>
 651
 652 <ul>
 653
 654 <li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to,
 655    as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See
 656    <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
 657    xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
 658    index references spanning several pages (See
 659    <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
 660    I am unable to get the norwegian template texts (See
 661    <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
 662
 663 <li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
 664    <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
 665    #683163</a>).</li>
 666
 667 <li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
 668    show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
 669    footnote and text body, see
 670    <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
 671    fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
 672    refs listed are not right).</li>
 673
 674 <li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
 675
 676 <li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
 677    index problems the xmlto + fop processing.</li>
 678
 679 </ul>
 680
 681 <p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
 682 of this book?  Are some of the bugs found above solved in new or
 683 experimental versions of some docbook tool chain?</p>
 684
 685 <p>What about HTML and EPUB versions?</p>
 686 </div>
 687       <div class="tags">
 688
 689
 690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 691
 692
 693       </div>
 694     </div>
 695     <div class="padding"></div>
 696
 697     <div class="entry">
 698       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
 699       <div class="date">25th July 2012</div>
 700       <div class="body"><p>DIFI har
 701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 702 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 703 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 704 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 705 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 706 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 707 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 708 frie og åpne standarder.</p>
 709
 710 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 711 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 712 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 713 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 714 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 715 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 716 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 717 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 718
 719 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 720 kommentaren er oppdatert) i følge
 721 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 722 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 723 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 724 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 725 selv, men ser at
 726 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 727 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 728 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 729 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 730 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 731 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 732 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 733 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 734 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 735 </div>
 736       <div class="tags">
 737
 738
 739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 740
 741
 742       </div>
 743     </div>
 744     <div class="padding"></div>
 745
 746     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 747     <div id="sidebar">
 748
 749
 750
 751 <h2>Archive</h2>
 752 <ul>
 753
 754 <li>2012
 755 <ul>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 758
 759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 760
 761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 762
 763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 764
 765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 766
 767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 768
 769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 770
 771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 772
 773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
 774
 775 </ul></li>
 776
 777 <li>2011
 778 <ul>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 781
 782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 783
 784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 785
 786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 787
 788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 789
 790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 791
 792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 793
 794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 795
 796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 797
 798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 799
 800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 801
 802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 803
 804 </ul></li>
 805
 806 <li>2010
 807 <ul>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 810
 811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 812
 813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 818
 819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 820
 821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 822
 823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 824
 825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 826
 827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 828
 829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 830
 831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 832
 833 </ul></li>
 834
 835 <li>2009
 836 <ul>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 841
 842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 843
 844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 845
 846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 847
 848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 849
 850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 851
 852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 853
 854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 855
 856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 857
 858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 859
 860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 861
 862 </ul></li>
 863
 864 <li>2008
 865 <ul>
 866
 867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 868
 869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 870
 871 </ul></li>
 872
 873 </ul>
 874
 875
 876
 877 <h2>Tags</h2>
 878 <ul>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 959
 960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 961
 962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 963
 964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 965
 966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
 967
 968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 971
 972 </ul>
 973
 974
 975     </div>
 976     <p style="text-align: right">
 977  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 978 </p>
 979
 980   </body>
 981 </html>