Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 22 Apr 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;Bitcoin&lt;/a&gt; er mye i mediene for
tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
&lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=bitcoin&quot;&gt;artikler som omtaler
temaet&lt;/a&gt;, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052&quot;&gt;fått
svar for noen dager siden&lt;/a&gt;.  Jeg bet meg spesielt merke til
følgende formulering fra finansministeren:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
«Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
at transaksjonene er anonyme.»
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
&lt;a href=&quot;http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241&quot;&gt;via Sikkerhetsbloggen
hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet&lt;/a&gt; uttalt følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
«At [bitcoin] i utgangspunktet
&lt;a href=&quot;http://arxiv.org/abs/1107.4524&quot;&gt;&lt;em&gt;ikke&lt;/em&gt; er anonymt&lt;/a&gt;,
kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
adressen
&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;.
Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
lyset.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olseb skriver han at «For
noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
planer om en slik minibank (fra
&lt;a href=&quot;http://www.bitcoinatm.com/&quot;&gt;BitcoinATM&lt;/a&gt;), men jeg finner
inten tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>First Debian Edu / Skolelinux developer gathering in 2013 take place in Trondheim</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu___Skolelinux_developer_gathering_in_2013_take_place_in_Trondheim.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu___Skolelinux_developer_gathering_in_2013_take_place_in_Trondheim.html</guid>
                <pubDate>Tue, 16 Apr 2013 15:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;This years first &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux /
Debian Edu&lt;/a&gt; developer gathering take place the coming weekend in Trondheim.
Details about the gathering can be found
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2013-04-19-21-Trondheim&quot;&gt;on
the FRiSK wiki&lt;/a&gt;.  The dates are 19-21th of April 2013, and online
participation for those unable to make it in person is very welcome,
and I plan to participate online myself as I could not leave Oslo this
weekend.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The focus of the gathering is to work on the web pages and project
infrastructure, and to continue the work on the Wheezy based Debian
Edu release.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;See you on &lt;a href=&quot;irc://irc.debian.org/%23debian-edu&quot;&gt;IRC, #debian-edu on irc.debian.org,&lt;/a&gt; then?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
&lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
fra katalogen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
eksempel at
«&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/&quot;&gt;denne
øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;».  Noe senere begynte
jeg å lese
&lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I følge
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
ut novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med
Creative Commons-lisens.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Isenkram 0.2 finally in the Debian archive</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</guid>
                <pubDate>Wed, 3 Apr 2013 23:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Today the &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/isenkram&quot;&gt;Isenkram
package&lt;/a&gt; finally made it into the archive, after lingering in NEW
for many months.  I uploaded it to the Debian experimental suite
2013-01-27, and today it was accepted into the archive.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Isenkram is a system for suggesting to users what packages to
install to work with a pluggable hardware device.  The suggestion pop
up when the device is plugged in.  For example if a Lego Mindstorm NXT
is inserted, it will suggest to install the program needed to program
the NXT controller.  Give it a go, and report bugs and suggestions to
BTS. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
samme år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
liker...&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
tankekors.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
lovlig vis.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
til dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du finner novellen her:
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thomas Gramstad
&lt;br&gt;thomas@efn.no
&lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;

&lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Change the font, save the world (and save some money in the process)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 26 Mar 2013 15:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Would you like to help the environment and save money at the same
time, without much sacrifice?  A small step could be to change the
font you use when printing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Three years ago,
&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/2010/04/last-year-printer-comparison-website/&quot;&gt;Ars
Technica&lt;/a&gt; reported how the University of Wisconsin-Green Bay
changed their default front from
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Arial&quot;&gt;Arial&lt;/a&gt; to
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Century_Gothic&quot;&gt;Century
Gothic&lt;/a&gt; to save money.  The Century Gothic font uses 30% less toner
than Arial to print the same text.  In other word, you could cut your
toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time
by more than 30%), by simply changing the default font used in your
prints.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;But it is not quite obvious how much one will save by switching.
The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year
on ink and toner cartridges, according to
&lt;a href=&quot;http://www.twincities.com/ci_14833097&quot;&gt;a report from
TwinCities.com&lt;/a&gt;, and expected to save between $5,000 and $10,000
per year by asking staff and students to use a different font.  Not
all PDFs and documents are created internally, and those from external
sources will most likely still use a different font.  Also, the
Century Gothic font is slightly wider than Arial, and thus might use
more sheets of paper to print the same text, so the total saving
depend on the documents printed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;But it is definitely something to consider, if you want to reduce
the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world,
and save some money in the process.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2013-04-10: If you want to know how much ink/toner could be
saved when switching between fonts, Inkfarm got a
&lt;a href=&quot;http://www.inkfarm.com/What-the-Font&quot;&gt;service to calculate the
difference between font pairs&lt;/a&gt;.  They also
&lt;a href=&quot;http://www.inkfarm.com/Recommended-Ink-Saving-Fonts---&quot;&gt;recommend
which fonts to use&lt;/a&gt; to save ink.  Check it out. :) While updating
this blog post, I also came across a blog post from InkCloners,
&lt;a href=&quot;http://inkcloners.com/blog/ink-cartridges/change-fonts-to-save-ink-costs/&quot;&gt;listing
the fonts they recommend&lt;/a&gt;, with Centory Gothic at the top.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</guid>
                <pubDate>Sun, 24 Mar 2013 17:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago, during a discussion in
&lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;EFN&lt;/a&gt; about interesting books to read
about copyright and the data retention directive, a suggestion to read
the 1968 short story Kodémus by
&lt;a href=&quot;http://web2.gyldendal.no/toraage/&quot;&gt;Tore Åge Bringsværd&lt;/a&gt;
came up.  The text was only available in old paper books, and thus not
easily available for current and future generations.  Some of the
people participating in the discussion contacted the author, and
reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the
short story using a &lt;a href=&quot;http://www.creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
Commons&lt;/a&gt; license.  The text was quickly scanned and OCR-ed, and we
were ready to start on the editing and typesetting.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As I already had some experience formatting text in my project to
provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence
Lessig, I chipped in and set up a
&lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt; processing framework to
generate PDF, HTML and EPUB version of the short story.  The tools to
transform DocBook to different formats are already in my Linux
distribution of choice, &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;, so
all I had to do was to use the
&lt;a href=&quot;http://dblatex.sourceforge.net/&quot;&gt;dblatex&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://docbook.sourceforge.net/release/xsl/current/epub/README&quot;&gt;dbtoepub&lt;/a&gt;
and &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/xmlto/&quot;&gt;xmlto&lt;/a&gt; tools to do the
conversion.  After a few days, we decided to replace dblatex with
xsltproc/fop (aka
&lt;a href=&quot;http://wiki.docbook.org/DocBookXslStylesheets&quot;&gt;docbook-xsl&lt;/a&gt;),
to get the copyright information to show up in the PDF and to get a
nicer &amp;lt;variablelist&amp;gt; typesetting, but that is just a minor
technical detail.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There were a few challenges, of course.  We want to typeset the
short story to look like the original, and that require fairly good
control over the layout.  The original short story have three
parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and
the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text
that started on a new line in the middle of the paragraph.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I initially solved the first challenge by using a paragraph with a
single star in it, ie &amp;lt;para&amp;gt;*&amp;lt;/para&amp;gt;, but it made sure a
placeholder indicated where the scene shifted.  This did not look too
good without the centring.  The next approach was to create a new
preprocessor directive &amp;lt;?newscene?&amp;gt;, mapping to &quot;&amp;lt;hr/&amp;gt;&quot;
for HTML and &quot;&amp;lt;fo:block text-align=&quot;center&quot;&amp;gt;&amp;lt;fo:leader
leader-pattern=&quot;rule&quot; rule-thickness=&quot;0.5pt&quot;/&amp;gt;&amp;lt;/fo:block&amp;gt;&quot;
for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had
switched at this time).  The HTML XSL file looked like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;newscene&#39;)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;hr/&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;And the FO/PDF XSL file looked like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;newscene&#39;)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;fo:block text-align=&quot;center&quot;&amp;gt;
      &amp;lt;fo:leader leader-pattern=&quot;rule&quot; rule-thickness=&quot;0.5pt&quot;/&amp;gt;
    &amp;lt;/fo:block&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finally, I came across the &amp;lt;bridgehead&amp;gt; tag, which seem to be
a good fit for the task at hand, and I replaced &amp;lt;?newscene?&amp;gt;
with &amp;lt;bridgehead&amp;gt;*&amp;lt;/bridgehead&amp;gt;.  It isn&#39;t centred, but we
can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn&#39;t
enough.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I did not find a good DocBook compliant way to solve the
linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor
directive &amp;lt;?linebreak?&amp;gt;, mapping to &amp;lt;br/&amp;gt; in HTML, and
&amp;lt;fo:block/&amp;gt; in FO/PDF.  I suspect there are better ways to do
this, and welcome ideas and patches on github.  The HTML XSL file now
look like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;linebreak)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;br/&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;And the FO/PDF XSL file looked like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;
  xmlns:fo=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Format&quot;&amp;gt;
  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;linebreak)&quot;&amp;gt;
    &amp;lt;fo:block/&amp;gt;
  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers
per publication format, while keeping all of them in some conditional
structure in the DocBook source.  No idea how to do this, so we ended
up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon
page.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to check out the finished result, check out the
&lt;a href=&quot;https://github.com/sickel/kodemus&quot;&gt;source repository at
github&lt;/a&gt;
(&lt;a href=&quot;https://github.com/EFN/kodemus&quot;&gt;future/new/official
repository&lt;/a&gt;).  We expect it to be ready and announced in a few
days.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
                <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I
&lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
høring&lt;/a&gt; om
&lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
(DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
dokument
&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
«Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
tre PDFer tilsendt fra FAD,
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;, 
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux 6 got a video review from Pcwizz</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_6_got_a_video_review_from_Pcwizz.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_6_got_a_video_review_from_Pcwizz.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 Mar 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via
&lt;a href=&quot;https://twitter.com/pcwizz/status/313044373262716930&quot;&gt;twitter&lt;/a&gt;
I just discovered that &lt;a href=&quot;http://pcwizz.net/&quot;&gt;Pcwizz&lt;/a&gt; have
done a &lt;a href=&quot;http://www.youtube.com/watch?v=wPzTZ61Pcuc&quot;&gt;video
review&lt;/a&gt; on Youtube of &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux
/ Debian Edu&lt;/a&gt; version 6.  He installed the standalone profile and
the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of
a few programs and his view of our distribution.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There is also some really nice quotes (transcribed by me, might
have heard wrong).  While looking thought the Graphics menu:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&quot;Basically everything you ever need in a school environment.&quot;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;And as a general evaluation of the entire distribution:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&quot;So, yeah, a bit bloated.  It kept all the Debian stuff in there, just
to keep it nice and GNU.  So, I do not want to go on about it, but
lets give it 7 out of 10.  I am not going to use it.  That is because
I am not deploying a school network.  There may be some mythical
feature to help you deploy Skolelinux on a school network.&quot;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE
installation option.  It make it possible to install only the main
server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be
considered the mythical feature he talk about. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;While looking through the menus, there is also this funny comment
about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem:

&lt;blockquote&gt;
&quot;[The K menu] have a special Debian section for software that no-one
is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you
actually don&#39;t need in the education distribution, but have just been
included because it isn&#39;t stripped out for some reason.&quot;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and
Gnome/KDE desktop menu entries into
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/Proposals/DebianMenuUsingDesktopEntries&quot;&gt;one
consistent menu system&lt;/a&gt; instead of two incomplete and partly
inconsistent menu systems.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The entire video is available below for those accepting iframe
embedding:&lt;/p&gt;

&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;http://www.youtube.com/embed/wPzTZ61Pcuc&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>