blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
  11                 <link>Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
  16 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
  17 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
  18 removed.  Some times the location register is not updated when a
  19 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
  20 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
  21
  22 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
  23 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
  24 code blocks as defined in the
  25 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
  26 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
  27 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
  28 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
  29 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
  30 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
  31 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
  32 but this was the first time I found a tool to read these bar
  33 codes.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
  36 machines in our computing center.  If both racks and computers are
  37 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
  38 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
  39 If we do this regularly for the entire room, we will find all
  40 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
  41
  42 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
  43 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
  44 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
  45 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
  46 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
  47 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
  48 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
  49 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
  50 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
  51 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
  52
  53 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
  54 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
  55 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
  56 </description>
  57         </item>
  58
  59         <item>
  60                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
  61                 <link>Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</link>
  62                 <guid isPermaLink="true">Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</guid>
  63                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
  64                 <description>
  65 &lt;p&gt;I regi av
  66 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
  67 startet på
  68 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
  69 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
  70 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
  71 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
  72 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
  73 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
  74 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
  75 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
  76 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
  77 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
  78 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
  79 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
  80 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
  81 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, sa hentes det
  82 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
  83 </description>
  84         </item>
  85
  86         <item>
  87                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
  88                 <link>Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
  89                 <guid isPermaLink="true">Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
  90                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
  91                 <description>
  92 &lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
  93 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
  94 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
  95 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
  96 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
  97 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
  98 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
  99 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
 100 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
 101 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
 102 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
 103 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
 104 </description>
 105         </item>
 106
 107         <item>
 108                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
 109                 <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
 110                 <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
 111                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
 112                 <description>
 113 &lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
 114 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
 115 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
 116 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
 117 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
 118 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
 119 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
 120 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
 121 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
 122 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
 123 </description>
 124         </item>
 125
 126         <item>
 127                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
 128                 <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
 129                 <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
 130                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
 131                 <description>
 132 &lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
 133 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
 134 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
 135 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
 136 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
 137 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
 138 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
 139 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
 142 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
 143 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
 144 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
 145 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
 146 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
 147
 148 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
 149 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 150 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 153 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 154 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 155 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 156 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
 157
 158 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 159 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 160 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 161 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 162 arbeidet.&lt;/p&gt;
 163 </description>
 164         </item>
 165
 166         <item>
 167                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
 168                 <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
 169                 <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
 170                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
 171                 <description>
 172 &lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 173 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
 174 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 175 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 176 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 177 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 178 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 179 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 180 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 181 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 182 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 183 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 184 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
 185 </description>
 186         </item>
 187
 188         <item>
 189                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
 190                 <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
 191                 <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
 192                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
 193                 <description>
 194 &lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 195 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 196 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 197 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 198 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 199 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 200 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 201 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 202
 203 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
 204 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
 205 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
 206 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 207 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 208 forteller videre at noen jobber med å skrive
 209 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
 210 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
 211 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 212 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 213 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
 214 </description>
 215         </item>
 216
 217         <item>
 218                 <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
 219                 <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
 220                 <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
 221                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
 222                 <description>
 223 &lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 224 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
 225 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
 226 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
 227 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
 228 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
 229 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
 230
 231 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 232 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 233 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
 234 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 235 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 236 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 239 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
 240 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
 241 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
 242 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 243 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 244 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 245 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
 246
 247 &lt;blockquote&gt;
 248 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 249
 250 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 251 som følger:&lt;/p&gt;
 252 &lt;ul&gt;
 253 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 254 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 255 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 256 tid.&lt;/li&gt;
 257 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 258 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 259 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 260 å delta.&lt;/li&gt;
 261 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 262 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 263 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
 264 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 265 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
 266 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
 267 &lt;/ul&gt;
 268 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 269 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 270 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
 271 &lt;/blockquote&gt;
 272
 273 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
 274 </description>
 275         </item>
 276
 277         <item>
 278                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
 279                 <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
 280                 <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
 281                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
 282                 <description>
 283 &lt;p&gt;Kom over
 284 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
 285 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
 286 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 287 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 288 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
 289 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
 290 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 291 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
 292
 293 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
 294 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
 295 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
 296 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 297 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 298 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
 299 og
 300 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
 301 oppløsning.&lt;/p&gt;
 302 </description>
 303         </item>
 304
 305         <item>
 306                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
 307                 <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
 308                 <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
 309                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
 310                 <description>
 311 &lt;p&gt;I går publiserte
 312 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
 313 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
 314 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
 315 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 316 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 317 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 318 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
 319
 320 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 321 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 322 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 323 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
 324 </description>
 325         </item>
 326
 327         </channel>
 328 </rss>