blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
  24   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
  27 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
  28 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
  29 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
  30
  31 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  32
  33 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
  34 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
  35 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
  36 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
  37 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
  38 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
  39 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
  40 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
  41 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
  42 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
  43
  44 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  45
  46 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
  47 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
  48 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
  49 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
  50
  51 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  52
  53 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
  54 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
  55 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
  56 på.</p>
  57
  58 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
  59 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
  60 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
  61 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
  62 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
  63 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
  64 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
  65 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
  66 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
  67 samhandling på tvers av grenser.</p>
  68
  69 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
  70 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
  71 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
  72 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
  73 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
  74 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
  75 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
  76 som burde fokuseres mer på.</p>
  77
  78 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  79
  80 <p>De største ulempene er:</p>
  81
  82 <ul>
  83 <li>Mangel på kompetanse</li>
  84 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
  85   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
  86   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
  87 </ul>
  88
  89 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
  90 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
  91 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
  92 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
  93 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
  94 måte.</p>
  95
  96 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  97
  98 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
  99 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 100 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 101 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 102
 103 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 104 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 105
 106 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 107 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 108 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 109 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 110 </div>
 111   <div class="tags">
 112
 113
 114
 115    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 116
 117   </div>
 118  </div>
 119  <div class="padding"></div>
 120
 121  <div class="entry">
 122   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
 123   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
 124   <div class="body">
 125 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 126 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 127 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 128 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 129 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 130 testing.</p>
 131
 132 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 133 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 134 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 135 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 136 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 137 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 138 tittet også på
 139 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 140 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 141
 142 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 143 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 144 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 145 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 146 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 147
 148 <table>
 149 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 150 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 151 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 152 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 153 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 154 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 155 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 156 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 157 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 158 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 159 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 160 </table>
 161
 162 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 163 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 164 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 165 eller via post.</p>
 166
 167 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 168 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 169 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 170 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 171 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 172 </div>
 173   <div class="tags">
 174
 175
 176
 177    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 178
 179   </div>
 180  </div>
 181  <div class="padding"></div>
 182
 183  <div class="entry">
 184   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
 185   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
 186   <div class="body">
 187 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
 188 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
 189 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 190 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
 191 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 192 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 193 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 194 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 195 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 196 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 197 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 198 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 199 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 200 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 201
 202 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 203 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 204 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 205 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 206 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 207 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 208 for Oslogrensa.</p>
 209
 210 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 211 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 212 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 213 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 214 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 215 etc.</p>
 216
 217 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 218 kartet tilgjengelig fra
 219 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 220 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 221 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 222 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 223 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 224 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 225 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 226 gang.<p>
 227
 228 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 229 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 230 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 231 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 232 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 233 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 234 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 235
 236 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 237 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 238 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 239 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 240 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 241 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 242 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 243 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 244
 245 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 246 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 247 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 248 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 249 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 250 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 251 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 252 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 253 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 254 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 255 bedre. :)</p>
 256
 257 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 258 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 259 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 260 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 261 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 262 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 263 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 264 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 265 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 266 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 267 informasjon.</p>
 268 </div>
 269   <div class="tags">
 270
 271
 272
 273    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 274
 275   </div>
 276  </div>
 277  <div class="padding"></div>
 278
 279  <div class="entry">
 280   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 281   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 282   <div class="body">
 283 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 284 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 285 it should be possible to use the information about security issues
 286 available on the Internet, and check our locally
 287 maintained/distributed software against this information.  It should
 288 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 289 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 290 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 291 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 292 out which security holes were present in our free software
 293 collection.</p>
 294
 295 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 296 building block is to be able to name software packages in a unique and
 297 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 298 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 299 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 300 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 301 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 302 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 303 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 304 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 305 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 306 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 307 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 308 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 309 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 310 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 311
 312 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 313 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 314 check out, one could look up
 315 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 316 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 317 The most recent one is
 318 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 319 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 320 list of affected versions is provided.</p>
 321
 322 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 323 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 324 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 325 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 326 with version numbers as specified above and get a list of open
 327 security issues out.</p>
 328
 329 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 330 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 331 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 332 RHEL is providing
 333 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 334 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 335 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 336
 337 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 338 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 339 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 340 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 341 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 342 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 343 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 344 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 345 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 346 established soon.</p>
 347
 348 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 349 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 350 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 351 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 352 for their packages.</p>
 353 </div>
 354   <div class="tags">
 355
 356
 357
 358    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 359
 360   </div>
 361  </div>
 362  <div class="padding"></div>
 363
 364  <div class="entry">
 365   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 366   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 367   <div class="body">
 368 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 369 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 370 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 371 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 372
 373 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 374
 375 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 376 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 377 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 378 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 379 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 380 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 381 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 382 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 383
 384 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 385
 386 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 387 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 388
 389 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 390 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 391 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 392 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 393
 394 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 395
 396 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 397 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 398 elevene skal jobbe.</p>
 399
 400 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 401
 402 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 403 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 404 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 405 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 406 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 407 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 408 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 409 og det er synd.</p>
 410
 411 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 412
 413 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 414 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 415 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 416 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 417 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 418 av maskinvaren.</p>
 419
 420 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 421 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 422
 423 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 424 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 425 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 426 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 427 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 428 </div>
 429   <div class="tags">
 430
 431
 432
 433    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 434
 435   </div>
 436  </div>
 437  <div class="padding"></div>
 438
 439  <div class="entry">
 440   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 441   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 442   <div class="body">
 443 <p>In the
 444 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 445 package in Debian, there is a script to report useful information
 446 about the running hardware for use when people report missing
 447 information.  One part of this script that I find very useful when
 448 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 449 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 450 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 451 the output, make sure discover-data is installed and run
 452 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 453 one of my machines like this:</p>
 454
 455 <pre>
 456 loaded modules:
 457 10de:03eb i2c_nforce2
 458 10de:03f1 ohci_hcd
 459 10de:03f2 ehci_hcd
 460 10de:03f0 snd_hda_intel
 461 10de:03ec pata_amd
 462 10de:03f6 sata_nv
 463 1022:1103 k8temp
 464 109e:036e bttv
 465 109e:0878 snd_bt87x
 466 11ab:4364 sky2
 467 </pre>
 468
 469 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 470 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 471
 472 <pre>
 473 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 474     echo loaded pci modules:
 475     (
 476         cd /sys/bus/pci/devices/
 477         for address in * ; do
 478             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 479                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 480                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 481                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 482                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 483                     echo "$id $module"
 484                 fi
 485             fi
 486         done
 487     )
 488     echo
 489 fi
 490 </pre>
 491
 492 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 493 mappings:</p>
 494
 495 <pre>
 496 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 497     echo loaded usb modules:
 498     (
 499         cd /sys/bus/usb/devices/
 500         for address in * ; do
 501             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 502                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 503                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 504                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 505                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 506                     if [ "$id" ] ; then
 507                         echo "$id $module"
 508                     fi
 509                 fi
 510             fi
 511         done
 512     )
 513     echo
 514 fi
 515 </pre>
 516
 517 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 518 well.</p>
 519 </div>
 520   <div class="tags">
 521
 522
 523
 524    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 525
 526   </div>
 527  </div>
 528  <div class="padding"></div>
 529
 530  <div class="entry">
 531   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 532   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 533   <div class="body">
 534 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 535 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 536 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 537 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 538 Florø.</p>
 539
 540 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 541
 542 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 543 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 544 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 545 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 546 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 547 Universitetet i Oslo.</p>
 548
 549 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 550
 551 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 552 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 553 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 554 Skulelinux for alvor.</p>
 555
 556 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 557 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 558 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 559 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 560 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 561 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 562 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 563 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 564 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 565 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 566 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 567 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 568 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 569 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 570 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 571
 572 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 573 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 574 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 575
 576 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 577
 578 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 579
 580 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 581 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 582 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 583 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 584 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 585 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 586
 587 <ul>
 588
 589 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 590 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 591 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 592 og det er lett å utvide med fleire.
 593
 594 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 595 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 596 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 597 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 598 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 599 krav til kraftigare tenar heller.
 600
 601 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 602 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 603 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 604 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 605
 606 </ul>
 607
 608 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 609 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 610 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 611 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 612 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 613
 614 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 615
 616 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 617 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 618 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 619 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 620 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 621
 622 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 623
 624 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 625 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 626 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 627 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 628 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 629
 630 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 631 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 632
 633 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 634 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 635 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 636 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 637 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 638 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 639 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 640
 641 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 642 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 643 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 644 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 645 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 646 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 647 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 648 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 649 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 650 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 651 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 652 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 653 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 654 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 655 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 656 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 657 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 658 </div>
 659   <div class="tags">
 660
 661
 662
 663    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 664
 665   </div>
 666  </div>
 667  <div class="padding"></div>
 668
 669  <div class="entry">
 670   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 671   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 672   <div class="body">
 673 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 674 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 675 med tittelen
 676 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 677 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 678 oppsummering:</p>
 679
 680 <blockquote>
 681 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 682 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 683 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 684 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 685 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 686 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 687 NFC. For example is
 688 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 689 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 690 access cards. Another example is
 691 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 692 passports</a> which uses a standard which is included in
 693 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 694 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 695 </blockquote>
 696
 697 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 698 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 699 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 700 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 701 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 702 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 703 </div>
 704   <div class="tags">
 705
 706
 707
 708    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 709
 710   </div>
 711  </div>
 712  <div class="padding"></div>
 713
 714  <div class="entry">
 715   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 716   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 717   <div class="body">
 718 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 719 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 720 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 721 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 722
 723 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 724
 725 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 726 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 727 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 728 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 729 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 730 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 731 på skolen.</p>
 732
 733 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 734
 735 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 736 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 737 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 738 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 739 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 740 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 741
 742 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 743
 744 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 745 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 746 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 747 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 748 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 749 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 750 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 751 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 752 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 753 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 754 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 755 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 756
 757 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 758
 759 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 760 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 761 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 762 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 763 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 764 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 765 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 766 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 767 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 768 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 769 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 770 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 771
 772 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 773
 774 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 775 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 776 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 777 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 778 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 779 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 780 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 781 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 782 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 783 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 784 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 785 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 786
 787 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 788 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 789
 790 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 791 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 792 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 793 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 794 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 795 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 796 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 797 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 798 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 799 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 800 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 801 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 802 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 803 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 804 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 805 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 806
 807 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 808 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 809 </div>
 810   <div class="tags">
 811
 812
 813
 814    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 815
 816   </div>
 817  </div>
 818  <div class="padding"></div>
 819
 820  <div class="entry">
 821   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 822   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 823   <div class="body">
 824 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 825 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 826 følge med på hvor de beveger seg.
 827 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 828 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 829 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 830 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 831 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 832 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 833 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 834 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 835 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 836 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 837
 838 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 839 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 840 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 841
 842 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 843 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 844 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 845 at Ruter sitt
 846 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 847 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 848 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 849 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 850 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 851 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 852 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 853 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 854 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 855 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 856
 857 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 858 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 859 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 860 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 861 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 862 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 863 avstand.</p>
 864
 865 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 866 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 867 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 868 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 869 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 870 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 871 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 872 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 873 </div>
 874   <div class="tags">
 875
 876
 877
 878    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 879
 880   </div>
 881  </div>
 882  <div class="padding"></div>
 883
 884  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 885
 886 <div id="sidebar">
 887
 888
 889
 890
 891
 892 <h2>Archive</h2>
 893 <ul>
 894
 895 <li>2011
 896 <ul>
 897
 898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 899
 900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (3)</a></li>
 901
 902 </ul></li>
 903
 904 <li>2010
 905 <ul>
 906
 907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 908
 909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 910
 911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 912
 913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 914
 915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 916
 917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 918
 919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 920
 921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 922
 923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 924
 925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 926
 927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 930
 931 </ul></li>
 932
 933 <li>2009
 934 <ul>
 935
 936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 937
 938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 939
 940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 941
 942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 943
 944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 945
 946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 947
 948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 949
 950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 951
 952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 953
 954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 955
 956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 957
 958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 959
 960 </ul></li>
 961
 962 <li>2008
 963 <ul>
 964
 965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 966
 967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 968
 969 </ul></li>
 970
 971 </ul>
 972
 973
 974
 975 <h2>Tags</h2>
 976 <ul>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (60)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (2)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (6)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (7)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1007
1008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1009
1010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1011
1012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (109)</a></li>
1013
1014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
1015
1016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
1017
1018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
1019
1020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1021
1022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1023
1024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1025
1026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1027
1028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1029
1030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1031
1032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1033
1034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1035
1036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1037
1038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1039
1040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1041
1042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1043
1044 </ul>
1045
1046 </div>
1047
1048 <p style="text-align: right">
1049 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
1050 </p>
1051 </body>
1052 </html>