blog/archive/2011/02/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: entries from February 2011</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="02.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10 <!-- XML FEED -->
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20  <p>Entries from February 2011.</p>
  21
  22
  23 <div class="entry">
  24  <div class="title">
  25  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
  26  </div>
  27  <div class="date">
  28   2011-02-07 10:35
  29  </div>
  30
  31  <div class="body">
  32
  33 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
  34 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
  35 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
  36 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
  37 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
  38 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
  39 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
  40 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
  41 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
  42 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
  43 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
  44 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
  45 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
  46 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
  47
  48 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
  49 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
  50 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
  51 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
  52 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
  53 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
  54 for Oslogrensa.</p>
  55
  56 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
  57 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
  58 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
  59 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
  60 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
  61 etc.</p>
  62
  63 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
  64 kartet tilgjengelig fra
  65 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
  66 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
  67 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
  68 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
  69 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
  70 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
  71 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
  72 gang.<p>
  73
  74 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
  75 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
  76 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
  77 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
  78 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
  79 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
  80 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
  81
  82 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
  83 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
  84 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
  85 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
  86 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
  87 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
  88 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
  89 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
  90
  91 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
  92 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
  93 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
  94 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
  95 Oslogrensa krysser vei.  De ble
  96 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
  97 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
  98 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
  99 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 100 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 101 bedre. :)</p>
 102
 103 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 104 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 105 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 106 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 107 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 108 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 109 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 110 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 111 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 112 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 113 informasjon.</p>
 114
 115  </div>
 116  <div class="tags">
 117
 118
 119
 120   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 121
 122  </div>
 123 </div>
 124  <div class="padding"></div>
 125
 126 <div class="entry">
 127  <div class="title">
 128  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
 129  </div>
 130  <div class="date">
 131   2011-02-13 21:10
 132  </div>
 133
 134  <div class="body">
 135
 136 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 137 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 138 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 139 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 140 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 141 testing.</p>
 142
 143 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 144 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 145 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 146 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 147 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 148 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 149 tittet også på
 150 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 151 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 152
 153 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 154 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 155 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 156 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 157 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 158
 159 <table>
 160 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 161 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 162 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 163 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 164 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 165 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 166 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 167 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 168 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 169 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 170 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 171 </table>
 172
 173 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 174 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 175 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 176 eller via post.</p>
 177
 178 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 179 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 180 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 181 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 182 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 183
 184  </div>
 185  <div class="tags">
 186
 187
 188
 189   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 190
 191  </div>
 192 </div>
 193  <div class="padding"></div>
 194
 195 <div class="entry">
 196  <div class="title">
 197  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
 198  </div>
 199  <div class="date">
 200   2011-02-16 12:00
 201  </div>
 202
 203  <div class="body">
 204
 205 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 206 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 207 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 208 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 209
 210 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 211
 212 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 213 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 214 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 215 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 216 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 217 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 218 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 219 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 220 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 221 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 222
 223 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 224
 225 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 226 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 227 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 228 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 229
 230 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 231
 232 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 233 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 234 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 235 på.</p>
 236
 237 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 238 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 239 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 240 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 241 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 242 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 243 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 244 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 245 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 246 samhandling på tvers av grenser.</p>
 247
 248 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 249 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 250 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 251 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 252 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 253 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 254 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 255 som burde fokuseres mer på.</p>
 256
 257 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 258
 259 <p>De største ulempene er:</p>
 260
 261 <ul>
 262 <li>Mangel på kompetanse</li>
 263 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 264   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 265   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 266 </ul>
 267
 268 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 269 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 270 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 271 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 272 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 273 måte.</p>
 274
 275 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 276
 277 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 278 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 279 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 280 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 281
 282 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 283 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 284
 285 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 286 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 287 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 288 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 289
 290  </div>
 291  <div class="tags">
 292
 293
 294
 295   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 296
 297  </div>
 298 </div>
 299  <div class="padding"></div>
 300
 301  <p style="text-align: right;"><a href="02.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
 302
 303
 304
 305 <div id="sidebar">
 306
 307 <h2>Archive</h2>
 308 <ul>
 309
 310 <li>2011
 311 <ul>
 312
 313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 314
 315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (3)</a></li>
 316
 317 </ul></li>
 318
 319 <li>2010
 320 <ul>
 321
 322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 323
 324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 325
 326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 327
 328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 329
 330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 331
 332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 333
 334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 335
 336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 337
 338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 339
 340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 341
 342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 343
 344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 345
 346 </ul></li>
 347
 348 <li>2009
 349 <ul>
 350
 351 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 352
 353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 354
 355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 356
 357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 358
 359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 360
 361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 362
 363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 364
 365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 366
 367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 368
 369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 370
 371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 372
 373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 374
 375 </ul></li>
 376
 377 <li>2008
 378 <ul>
 379
 380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 381
 382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 383
 384 </ul></li>
 385
 386 </ul>
 387
 388
 389
 390 <h2>Tags</h2>
 391 <ul>
 392
 393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 394
 395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 396
 397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 398
 399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 400
 401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 402
 403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 404
 405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (60)</a></li>
 406
 407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 408
 409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 410
 411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (2)</a></li>
 412
 413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 414
 415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (6)</a></li>
 416
 417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (7)</a></li>
 418
 419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 420
 421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 422
 423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 424
 425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 426
 427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (109)</a></li>
 428
 429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 430
 431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
 432
 433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 434
 435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 436
 437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 438
 439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 440
 441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 442
 443  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 444
 445  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 446
 447  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 448
 449  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 450
 451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
 452
 453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 454
 455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 456
 457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 458
 459 </ul>
 460
 461 </div>
 462 </body>
 463 </html>