blog/data/2012-03-28-skolelinux-roy-arne-myhre.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-03-28 15:15
   4
   5 <p>I serien med intervjuer av folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
   7 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
   8 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
   9
  10 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  11
  12 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
  13 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
  14 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
  15 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
  16
  17 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
  18 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
  19 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
  20 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
  21 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
  22 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
  23 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
  24 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
  25
  26 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
  27 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  28
  29 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
  30 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
  31 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
  32 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
  33 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
  34 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
  35 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
  36 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
  37 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
  38 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
  39 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
  40 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
  41 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
  42 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
  43 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
  44 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
  45 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
  46 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
  47 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
  48 logistikkproblemer.</p>
  49
  50 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  51
  52 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
  53 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
  54 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
  55 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
  56 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
  57 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
  58 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
  59 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
  60 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
  61 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
  62 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
  63 samarbeid med andre.
  64
  65 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
  66 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
  67 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
  68
  69 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  70
  71 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
  72 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
  73 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
  74 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
  75 dette for enhver pris.</p>
  76
  77 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
  78 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
  79 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
  80 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
  81 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
  82 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
  83 sliter med uansett OS.</p>
  84
  85 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
  86 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
  87 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
  88 skrivere og annen daglig drift.</p>
  89
  90 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
  91 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
  92 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
  93 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
  94 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
  95 mer som krydder å regne.</p>
  96
  97 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
  98 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
  99 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
 100 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
 101 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
 102 en jungel å bevege seg i.</p>
 103
 104 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
 105 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
 106 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
 107 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
 108 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
 109 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
 110 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
 111 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
 112 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
 113 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
 114
 115 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 116
 117 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
 118 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
 119 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
 120 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
 121 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
 122 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
 123 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
 124 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
 125 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
 126 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
 127 Bill G sine produkter.
 128
 129 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 130 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 131
 132 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
 133 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
 134 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
 135 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
 136 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
 137 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
 138 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
 139 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
 140 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>