blog/data/2012-03-12-skolelinux-kaare-nordby.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-03-12 21:10
   4
   5 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
   7 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
   8 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
   9 styremedlem i foreningen
  10 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
  11 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
  12 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
  13 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
  14 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
  15 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
  16 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
  17 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
  18 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
  19 veien.</p>
  20
  21 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  22
  23 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
  24 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
  25 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
  26 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
  27 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
  28 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
  29 slutten.</p>
  30
  31 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  32
  33 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
  34 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
  35 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
  36 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
  37 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
  38 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
  39 admin-siden).</p>
  40
  41 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  42
  43 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
  44 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
  45 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
  46 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
  47 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
  48 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
  49
  50 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  51
  52 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
  53 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
  54 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
  55 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
  56 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
  57 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
  58 sette slike krav til leverandørene.</p>
  59
  60 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  61
  62 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
  63 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
  64 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
  65 alle programarkivene som finnes.</p>
  66
  67 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  68 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  69
  70 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
  71 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
  72 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
  73 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
  74 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
  75 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
  76 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
  77 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
  78 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
  79 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
  80 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
  81 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
  82 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
  83 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
  84 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
  85 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
  86 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
  87 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>