blog/data/2011-02-16-skolelinux-ruben.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2011-02-16 12:00
   4
   5 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
   6 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
   7 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
   8 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
   9
  10 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  11
  12 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
  13 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
  14 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
  15 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
  16 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
  17 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
  18 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
  19 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
  20 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
  21 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
  22
  23 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  24
  25 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
  26 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
  27 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
  28 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
  29
  30 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  31
  32 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
  33 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
  34 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
  35 på.</p>
  36
  37 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
  38 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
  39 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
  40 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
  41 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
  42 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
  43 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
  44 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
  45 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
  46 samhandling på tvers av grenser.</p>
  47
  48 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
  49 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
  50 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
  51 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
  52 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
  53 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
  54 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
  55 som burde fokuseres mer på.</p>
  56
  57 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  58
  59 <p>De største ulempene er:</p>
  60
  61 <ul>
  62 <li>Mangel på kompetanse</li>
  63 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
  64   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
  65   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
  66 </ul>
  67
  68 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
  69 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
  70 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
  71 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
  72 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
  73 måte.</p>
  74
  75 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  76
  77 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
  78 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
  79 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
  80 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
  81
  82 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  83 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  84
  85 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
  86 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
  87 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
  88 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>