blog/archive/2014/12/12.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from December 2014</title>
   5                 <description>Entries from December 2014</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
  13                 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
  15 hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
  16
  17 &lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
  18 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
  19 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
  20 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
  21 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
  22 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
  23 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
  24 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
  25 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
  26 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
  27 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
  28 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
  29 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
  30 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
  31 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
  32 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
  33 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
  36 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
  37 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  40 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
  41 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
  42 løpet av elevens deltagelse.»
  43 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  44
  45 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
  46 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
  47 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
  48 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
  49 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
  50 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
  51
  52 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
  53 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
  54 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
  55 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
  56 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
  57 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
  58
  59 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
  60 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
  61 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
  62 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
  63 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
  64 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
  65 </description>
  66         </item>
  67
  68         <item>
  69                 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
  70                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
  71                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
  72                 <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
  73                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden
  74 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket&quot;&gt;annonserte
  75 Nasjonalbiblioteket gladnyheten&lt;/a&gt; om at de i sine arkiver hadde
  76 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
  77 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
  78 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
  79 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
  80 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
  81 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.&lt;/p&gt;
  82
  83 &lt;p&gt;Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
  84 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
  85 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
  86 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;, som jeg holder på
  87 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;å
  88 oversette til norsk&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
  89
  90 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  91 &lt;p&gt;Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
  92   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
  93   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
  94   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
  95   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.&lt;/p&gt;
  96
  97 &lt;p&gt;Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
  98   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
  99   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 100   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 101   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 102   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 103   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 104   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 105   til filmselskapet.&lt;/p&gt;
 106 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 107
 108 &lt;p&gt;Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 109 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 110 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 111 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 112 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 113 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 114 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 115 vernetiden på
 116 &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2&quot;&gt;Lovdata&lt;/a&gt;
 117 og &lt;/a&gt;Wikipedia&lt;/A&gt;.  Her er et relevant &lt;a
 118 href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid&quot;&gt;utsnitt fra
 119 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 120
 121 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 122   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 123   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 124   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 125   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 126   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 127   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 128   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 129   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 130   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 131   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 132   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 133   tilgjengeliggjøring.
 134 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 135
 136 &lt;p&gt;I følge nettstedet
 137 &lt;a href=&quot;http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75&quot;&gt;The
 138 Encyclopedia of Disney Animated Shorts&lt;/a&gt; er følgende personer gitt
 139 æren for denne kortfilmen:&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;dl&gt;
 142
 143 &lt;dt&gt;Regissør&lt;/dt&gt;
 144 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney&quot;&gt;Walt Disney&lt;/a&gt;           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037&lt;/dd&gt;
 145
 146 &lt;dt&gt;Animasjon
 147 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks&quot;&gt;Ub Iwerks&lt;/a&gt;             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 148 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton&quot;&gt;Rollin &quot;Ham&quot; Hamilton&lt;/a&gt; (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 149 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising&quot;&gt;Hugh Harman&lt;/a&gt;           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053&lt;/dd&gt;
 150
 151 &lt;dt&gt;Kamera
 152 &lt;dd&gt;Mike Marcus (?-?)&lt;/dd&gt;
 153
 154 &lt;/dl&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 157 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 158 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 159 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 160 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.&lt;/p&gt;
 161
 162 &lt;p&gt;Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 163 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 164 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 165 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 166 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 167 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 168 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 171 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 172 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 173 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 174 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.&lt;/p&gt;
 175 </description>
 176         </item>
 177
 178         </channel>
 179 </rss>