Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Gnash enteres Google Summer of Code 2011</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</guid>
                <pubDate>Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is still
the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
A few days ago the project
&lt;a href=&quot;http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html&quot;&gt;announced&lt;/a&gt;
that it will participate&lt; in Google Summer of Code.  I hope many
students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
into Gnash.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
likegodt
&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
lommen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
noe galt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
i disse dager.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
  personvernet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
  snakkes om konsekvensen.

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
                <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Here is a small update for my English readers.  Most of my blog
posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
update in English.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The kids still keep me too busy to get much free software work
done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
of the British service
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; up and running,
and it has been running for a month now.  The entire project has been
organised by me and two others.  Around Christmas we gathered sponsors
to fund the development work.  In January I drafted a contract with
&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; on what to develop,
and in February the development took place.  Most of it involved
converting the source to use GPS coordinates instead of British
easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
running in any country by now.  The Norwegian
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is using
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; as the map
source and the source for administrative borders in Norway, and
support for this had to be added/fixed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
polishing the system before we announced it March 7th.  The system is
running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
problem reports in a few weeks.  Soon we hope to announce the Android
and iPhone versions making it even easier to report problems with the
public infrastructure.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Perhaps something to consider for those of you in countries without
such service?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
                <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I 2005 fortalte
&lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
2005 enn i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
samfunnet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
   - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
   advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
  om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
  Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
  og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
  dag.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
  svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
  situasjon.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
  å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
  forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
  demokratiet.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
i dag.  Ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
offentlige rom.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
klientsiden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
&lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
&lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
det!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
&quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
osv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
skvettbillig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
&lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
                <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
Jeg la inn to kommentarer på
&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
sikrer at en får den “offisielle” versjonen
(dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
&quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
                <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
saker er allerede løst, og responstiden til
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
så vidt jeg kan se
&lt;a href=http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
til dem!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
                <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
ses kanskje der?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
etc.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
Linux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>